Gå til innhold
Hundesonen.no

Fotograf yrket


Marthe

Recommended Posts

Jeg har et prosjekt om fotograf yrket. Jeg har skrevet en del, men sitter litt fast nå. Det jeg må ha med er:

* Utdanningsmuligheter, hva inngår i studiet, hvor finnes det, lengde på studiet.

* Hva inngår i yrket, hva jobber man med osv.

* Jobbmuligheter.

Er det noen som har linker hvor det står noe om dette? Eller har annen hjelp å gi? :D

Er takknemlig for all hjelp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Jeg har et prosjekt om fotograf yrket. Jeg har skrevet en del, men sitter litt fast nå. Det jeg må ha med er:

* Utdanningsmuligheter, hva inngår i studiet, hvor finnes det, lengde på studiet.

* Hva inngår i yrket, hva jobber man med osv.

* Jobbmuligheter.

Er det noen som har linker hvor det står noe om dette? Eller har annen hjelp å gi? :D

Er takknemlig for all hjelp :D

Jeg sikter mot yrket som fotograf, så jeg kan jo si det jeg vet :D

*Det finnes noen fotoskoler i landet, men ikke alle gir like høy kompetanse. Det som er vanligst er å gå som lærling over to år, hvor man mottar et svennebrev som gjør at man kan jobbe for en fotograf, eller starte for seg selv som portrettfotograf, brudefotograf, barnebilder, osv..

Men for å få lærlingplass må man jobbe ganske mye. Referanser og en solid prestasjonsmappe er viktig. Det er kjekt å ha jobbet hos en fotograf før man prøver å finne lærlingplass. Det er mange som vil, og fotografene kan velge i hva de vil. Mange av lærlingene er ofte godt voksne og gift med barn og hele pakka. Man skal brenne for yrket for å komme gjennom massen av dem som vil. Det er ikke uvanlig at fotografene mottar haugesvis med telefoner fra desperate mennesker som ønsker lærlingplass. Det første halve året tar man som oftest ikke mye i et kamera. Det er svært få fotografer som tar inn lærlinger siden dette krever en del tid av fotografen. Mange ønsker å jobbe for seg selv, eller føler de ikke får gitt lærlingen nok tid med jobb ved siden av.

Ellers er mulighetene store i utlandet. Nå for tiden er det veldig mange som reiser til England og Australia. Der kan man finne rimelige skoler, med rimelige steder å bo. Samtidig kan man få en nokså høy kompetanse. I England finnes europa sin eneste rene natur-foto skole. Det er mange nisjer, og det viktigste er å finne sin nisje. Den kan ta tid å finne, derfor er et godt alternativ å velge å gå et eller to år på foto-folkehøgskole. Der har man profesjonelle fotografer som er til hjelp.

*Du skal gjennom en del ting. Komposisjonsprinsipper, digital og filmbasert, lys-setting, osv.. Det er en god del ting. På eksamen skal du gjennom alle tingene. Er usikker på om det er muntlig eller skriftlig eksamen.

*Jobbmulighetene varierer. Har du en god utdannelse og gode resultater å vise til kan det gå bra. Men når jeg sier gode resultater mener jeg ikke 1 eller 5 gode bilder liksom. Det kan ta en stund før man får jobb. (vet om en som ventet på jobb i 2 år). Det mange da gjør er å jobbe frilans i aviser, osv..

Det står litt om foto-yrket på Fotopia

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sikter mot yrket som fotograf, så jeg kan jo si det jeg vet :)

*Det finnes noen fotoskoler i landet, men ikke alle gir like høy kompetanse. Det som er vanligst er å gå som lærling over to år, hvor man mottar et svennebrev som gjør at man kan jobbe for en fotograf, eller starte for seg selv som portrettfotograf, brudefotograf, barnebilder, osv..

Men for å få lærlingplass må man jobbe ganske mye. Referanser og en solid prestasjonsmappe er viktig. Det er kjekt å ha jobbet hos en fotograf før man prøver å finne lærlingplass. Det er mange som vil, og fotografene kan velge i hva de vil. Mange av lærlingene er ofte godt voksne og gift med barn og hele pakka. Man skal brenne for yrket for å komme gjennom massen av dem som vil. Det er ikke uvanlig at fotografene mottar haugesvis med telefoner fra desperate mennesker som ønsker lærlingplass. Det første halve året tar man som oftest ikke mye i et kamera. Det er svært få fotografer som tar inn lærlinger siden dette krever en del tid av fotografen. Mange ønsker å jobbe for seg selv, eller føler de ikke får gitt lærlingen nok tid med jobb ved siden av.

Ellers er mulighetene store i utlandet. Nå for tiden er det veldig mange som reiser til England og Australia. Der kan man finne rimelige skoler, med rimelige steder å bo. Samtidig kan man få en nokså høy kompetanse. I England finnes europa sin eneste rene natur-foto skole. Det er mange nisjer, og det viktigste er å finne sin nisje. Den kan ta tid å finne, derfor er et godt alternativ å velge å gå et eller to år på foto-folkehøgskole. Der har man profesjonelle fotografer som er til hjelp.

*Du skal gjennom en del ting. Komposisjonsprinsipper, digital og filmbasert, lys-setting, osv.. Det er en god del ting. På eksamen skal du gjennom alle tingene. Er usikker på om det er muntlig eller skriftlig eksamen.

*Jobbmulighetene varierer. Har du en god utdannelse og gode resultater å vise til kan det gå bra. Men når jeg sier gode resultater mener jeg ikke 1 eller 5 gode bilder liksom. Det kan ta en stund før man får jobb. (vet om en som ventet på jobb i 2 år). Det mange da gjør er å jobbe frilans i aviser, osv..

Det står litt om foto-yrket på Fotopia

Takk for hjelpen ;)

Hvis det er noen andre som har noe, så trenger jeg mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et prosjekt om fotograf yrket. Jeg har skrevet en del, men sitter litt fast nå. Det jeg må ha med er:

* Utdanningsmuligheter, hva inngår i studiet, hvor finnes det, lengde på studiet.

* Hva inngår i yrket, hva jobber man med osv.

* Jobbmuligheter.

Det mest vanlige er vel å gå Medier og Kommunikasjon for å senere gå en fagskole eller lignende, eller få seg læreplass. Man kan også begynne rett etter ungdomsskolen og så gå en fotoskole, men det koster jo en del penger.. Jeg syns det er dårlig og alt for lite fokus på MK-linja, foto er nedprioritert på linjene og fotografene jeg har snakket med bekrefter dette.. De merker at kunnskapsnivået ikke er så høyt (det er selvfølgelig variasjoner på skolene, men sånn jevnt over er det ikke så bra).

Så som sagt finnes det mange veier å gå, enten det er videregående skole først og noe annet etterpå, eller rett på en fotoskole. Mange av skolene er ganske dyre.

Det finnes mange forskjellige retninger innen fotografyrket. Pressefotograf, arkitekturfotograf, noen fotografer tar bilder av f. eks dyr i Afrika.. Det er vel egentlig bare kreativiteten og stå på-viljen som setter grenser for å bestemme hva slags retning man tar og hva man kan jobbe med!

Men det skal nevnes at det er vanskelig å lykkes som en god fotograf, du må være tøff og du skal kunne ta gode bilder. Gjøre kundene fornøyde, hvertfall om du jobber for et studio. Kreativitet er et viktig stikkord.

Retusjering og slikt er det vanlig at andre enn fotografene tar seg av, bildene sendes som regel avgårde til noen andre.

Ellers er jeg ikke enig med Vicky i at det er så vanskelig å få seg læreplass som hun får det til å virke som. Men ja, det krever at man står på og jobber litt for plassen. Man kan ikke sitte på rumpa og forvente at andre skaffer deg plassen. Ring studio og hør om de er interessert i å ta inn en lærling, det trenger ikke være verre. Så får man ta intervju og bilder videre derfra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Det mest vanlige er vel å gå Medier og Kommunikasjon for å senere gå en fagskole eller lignende, eller få seg læreplass. Man kan også begynne rett etter ungdomsskolen og så gå en fotoskole, men det koster jo en del penger.. Jeg syns det er dårlig og alt for lite fokus på MK-linja, foto er nedprioritert på linjene og fotografene jeg har snakket med bekrefter dette.. De merker at kunnskapsnivået ikke er så høyt (det er selvfølgelig variasjoner på skolene, men sånn jevnt over er det ikke så bra).

Så som sagt finnes det mange veier å gå, enten det er videregående skole først og noe annet etterpå, eller rett på en fotoskole. Mange av skolene er ganske dyre.

Den er jeg enig i.

Ellers er jeg ikke enig med Vicky i at det er så vanskelig å få seg læreplass som hun får det til å virke som. Men ja, det krever at man står på og jobber litt for plassen. Man kan ikke sitte på rumpa og forvente at andre skaffer deg plassen. Ring studio og hør om de er interessert i å ta inn en lærling, det trenger ikke være verre. Så får man ta intervju og bilder videre derfra :P

Her i området er det nokså vanskelig. Når det er 10 stk som vil og det bare finnes en plass blir det gjerne litt vanskeligere. Og jeg kjenner faktisk fotografer som selv sier de har fått 30 oppringninger iløped av en dag. Ofte finnes det ikke engang plasser i det hele tatt, så mange blir ventende. Men det varierer nok fra sted til sted. Vil man så er det bare å stå på, for vil man nok går det som oftest :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...