Gå til innhold
Hundesonen.no

Fotograf yrket


Marthe

Recommended Posts

Jeg har et prosjekt om fotograf yrket. Jeg har skrevet en del, men sitter litt fast nå. Det jeg må ha med er:

* Utdanningsmuligheter, hva inngår i studiet, hvor finnes det, lengde på studiet.

* Hva inngår i yrket, hva jobber man med osv.

* Jobbmuligheter.

Er det noen som har linker hvor det står noe om dette? Eller har annen hjelp å gi? :D

Er takknemlig for all hjelp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Jeg har et prosjekt om fotograf yrket. Jeg har skrevet en del, men sitter litt fast nå. Det jeg må ha med er:

* Utdanningsmuligheter, hva inngår i studiet, hvor finnes det, lengde på studiet.

* Hva inngår i yrket, hva jobber man med osv.

* Jobbmuligheter.

Er det noen som har linker hvor det står noe om dette? Eller har annen hjelp å gi? :D

Er takknemlig for all hjelp :D

Jeg sikter mot yrket som fotograf, så jeg kan jo si det jeg vet :D

*Det finnes noen fotoskoler i landet, men ikke alle gir like høy kompetanse. Det som er vanligst er å gå som lærling over to år, hvor man mottar et svennebrev som gjør at man kan jobbe for en fotograf, eller starte for seg selv som portrettfotograf, brudefotograf, barnebilder, osv..

Men for å få lærlingplass må man jobbe ganske mye. Referanser og en solid prestasjonsmappe er viktig. Det er kjekt å ha jobbet hos en fotograf før man prøver å finne lærlingplass. Det er mange som vil, og fotografene kan velge i hva de vil. Mange av lærlingene er ofte godt voksne og gift med barn og hele pakka. Man skal brenne for yrket for å komme gjennom massen av dem som vil. Det er ikke uvanlig at fotografene mottar haugesvis med telefoner fra desperate mennesker som ønsker lærlingplass. Det første halve året tar man som oftest ikke mye i et kamera. Det er svært få fotografer som tar inn lærlinger siden dette krever en del tid av fotografen. Mange ønsker å jobbe for seg selv, eller føler de ikke får gitt lærlingen nok tid med jobb ved siden av.

Ellers er mulighetene store i utlandet. Nå for tiden er det veldig mange som reiser til England og Australia. Der kan man finne rimelige skoler, med rimelige steder å bo. Samtidig kan man få en nokså høy kompetanse. I England finnes europa sin eneste rene natur-foto skole. Det er mange nisjer, og det viktigste er å finne sin nisje. Den kan ta tid å finne, derfor er et godt alternativ å velge å gå et eller to år på foto-folkehøgskole. Der har man profesjonelle fotografer som er til hjelp.

*Du skal gjennom en del ting. Komposisjonsprinsipper, digital og filmbasert, lys-setting, osv.. Det er en god del ting. På eksamen skal du gjennom alle tingene. Er usikker på om det er muntlig eller skriftlig eksamen.

*Jobbmulighetene varierer. Har du en god utdannelse og gode resultater å vise til kan det gå bra. Men når jeg sier gode resultater mener jeg ikke 1 eller 5 gode bilder liksom. Det kan ta en stund før man får jobb. (vet om en som ventet på jobb i 2 år). Det mange da gjør er å jobbe frilans i aviser, osv..

Det står litt om foto-yrket på Fotopia

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sikter mot yrket som fotograf, så jeg kan jo si det jeg vet :)

*Det finnes noen fotoskoler i landet, men ikke alle gir like høy kompetanse. Det som er vanligst er å gå som lærling over to år, hvor man mottar et svennebrev som gjør at man kan jobbe for en fotograf, eller starte for seg selv som portrettfotograf, brudefotograf, barnebilder, osv..

Men for å få lærlingplass må man jobbe ganske mye. Referanser og en solid prestasjonsmappe er viktig. Det er kjekt å ha jobbet hos en fotograf før man prøver å finne lærlingplass. Det er mange som vil, og fotografene kan velge i hva de vil. Mange av lærlingene er ofte godt voksne og gift med barn og hele pakka. Man skal brenne for yrket for å komme gjennom massen av dem som vil. Det er ikke uvanlig at fotografene mottar haugesvis med telefoner fra desperate mennesker som ønsker lærlingplass. Det første halve året tar man som oftest ikke mye i et kamera. Det er svært få fotografer som tar inn lærlinger siden dette krever en del tid av fotografen. Mange ønsker å jobbe for seg selv, eller føler de ikke får gitt lærlingen nok tid med jobb ved siden av.

Ellers er mulighetene store i utlandet. Nå for tiden er det veldig mange som reiser til England og Australia. Der kan man finne rimelige skoler, med rimelige steder å bo. Samtidig kan man få en nokså høy kompetanse. I England finnes europa sin eneste rene natur-foto skole. Det er mange nisjer, og det viktigste er å finne sin nisje. Den kan ta tid å finne, derfor er et godt alternativ å velge å gå et eller to år på foto-folkehøgskole. Der har man profesjonelle fotografer som er til hjelp.

*Du skal gjennom en del ting. Komposisjonsprinsipper, digital og filmbasert, lys-setting, osv.. Det er en god del ting. På eksamen skal du gjennom alle tingene. Er usikker på om det er muntlig eller skriftlig eksamen.

*Jobbmulighetene varierer. Har du en god utdannelse og gode resultater å vise til kan det gå bra. Men når jeg sier gode resultater mener jeg ikke 1 eller 5 gode bilder liksom. Det kan ta en stund før man får jobb. (vet om en som ventet på jobb i 2 år). Det mange da gjør er å jobbe frilans i aviser, osv..

Det står litt om foto-yrket på Fotopia

Takk for hjelpen ;)

Hvis det er noen andre som har noe, så trenger jeg mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et prosjekt om fotograf yrket. Jeg har skrevet en del, men sitter litt fast nå. Det jeg må ha med er:

* Utdanningsmuligheter, hva inngår i studiet, hvor finnes det, lengde på studiet.

* Hva inngår i yrket, hva jobber man med osv.

* Jobbmuligheter.

Det mest vanlige er vel å gå Medier og Kommunikasjon for å senere gå en fagskole eller lignende, eller få seg læreplass. Man kan også begynne rett etter ungdomsskolen og så gå en fotoskole, men det koster jo en del penger.. Jeg syns det er dårlig og alt for lite fokus på MK-linja, foto er nedprioritert på linjene og fotografene jeg har snakket med bekrefter dette.. De merker at kunnskapsnivået ikke er så høyt (det er selvfølgelig variasjoner på skolene, men sånn jevnt over er det ikke så bra).

Så som sagt finnes det mange veier å gå, enten det er videregående skole først og noe annet etterpå, eller rett på en fotoskole. Mange av skolene er ganske dyre.

Det finnes mange forskjellige retninger innen fotografyrket. Pressefotograf, arkitekturfotograf, noen fotografer tar bilder av f. eks dyr i Afrika.. Det er vel egentlig bare kreativiteten og stå på-viljen som setter grenser for å bestemme hva slags retning man tar og hva man kan jobbe med!

Men det skal nevnes at det er vanskelig å lykkes som en god fotograf, du må være tøff og du skal kunne ta gode bilder. Gjøre kundene fornøyde, hvertfall om du jobber for et studio. Kreativitet er et viktig stikkord.

Retusjering og slikt er det vanlig at andre enn fotografene tar seg av, bildene sendes som regel avgårde til noen andre.

Ellers er jeg ikke enig med Vicky i at det er så vanskelig å få seg læreplass som hun får det til å virke som. Men ja, det krever at man står på og jobber litt for plassen. Man kan ikke sitte på rumpa og forvente at andre skaffer deg plassen. Ring studio og hør om de er interessert i å ta inn en lærling, det trenger ikke være verre. Så får man ta intervju og bilder videre derfra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Det mest vanlige er vel å gå Medier og Kommunikasjon for å senere gå en fagskole eller lignende, eller få seg læreplass. Man kan også begynne rett etter ungdomsskolen og så gå en fotoskole, men det koster jo en del penger.. Jeg syns det er dårlig og alt for lite fokus på MK-linja, foto er nedprioritert på linjene og fotografene jeg har snakket med bekrefter dette.. De merker at kunnskapsnivået ikke er så høyt (det er selvfølgelig variasjoner på skolene, men sånn jevnt over er det ikke så bra).

Så som sagt finnes det mange veier å gå, enten det er videregående skole først og noe annet etterpå, eller rett på en fotoskole. Mange av skolene er ganske dyre.

Den er jeg enig i.

Ellers er jeg ikke enig med Vicky i at det er så vanskelig å få seg læreplass som hun får det til å virke som. Men ja, det krever at man står på og jobber litt for plassen. Man kan ikke sitte på rumpa og forvente at andre skaffer deg plassen. Ring studio og hør om de er interessert i å ta inn en lærling, det trenger ikke være verre. Så får man ta intervju og bilder videre derfra :P

Her i området er det nokså vanskelig. Når det er 10 stk som vil og det bare finnes en plass blir det gjerne litt vanskeligere. Og jeg kjenner faktisk fotografer som selv sier de har fått 30 oppringninger iløped av en dag. Ofte finnes det ikke engang plasser i det hele tatt, så mange blir ventende. Men det varierer nok fra sted til sted. Vil man så er det bare å stå på, for vil man nok går det som oftest :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...