Gå til innhold
Hundesonen.no

Fotograf yrket


Marthe

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et prosjekt om fotograf yrket. Jeg har skrevet en del, men sitter litt fast nå. Det jeg må ha med er:

* Utdanningsmuligheter, hva inngår i studiet, hvor finnes det, lengde på studiet.

* Hva inngår i yrket, hva jobber man med osv.

* Jobbmuligheter.

Er det noen som har linker hvor det står noe om dette? Eller har annen hjelp å gi? :D

Er takknemlig for all hjelp :D

Guest Vicky
Skrevet
Jeg har et prosjekt om fotograf yrket. Jeg har skrevet en del, men sitter litt fast nå. Det jeg må ha med er:

* Utdanningsmuligheter, hva inngår i studiet, hvor finnes det, lengde på studiet.

* Hva inngår i yrket, hva jobber man med osv.

* Jobbmuligheter.

Er det noen som har linker hvor det står noe om dette? Eller har annen hjelp å gi? :D

Er takknemlig for all hjelp :D

Jeg sikter mot yrket som fotograf, så jeg kan jo si det jeg vet :D

*Det finnes noen fotoskoler i landet, men ikke alle gir like høy kompetanse. Det som er vanligst er å gå som lærling over to år, hvor man mottar et svennebrev som gjør at man kan jobbe for en fotograf, eller starte for seg selv som portrettfotograf, brudefotograf, barnebilder, osv..

Men for å få lærlingplass må man jobbe ganske mye. Referanser og en solid prestasjonsmappe er viktig. Det er kjekt å ha jobbet hos en fotograf før man prøver å finne lærlingplass. Det er mange som vil, og fotografene kan velge i hva de vil. Mange av lærlingene er ofte godt voksne og gift med barn og hele pakka. Man skal brenne for yrket for å komme gjennom massen av dem som vil. Det er ikke uvanlig at fotografene mottar haugesvis med telefoner fra desperate mennesker som ønsker lærlingplass. Det første halve året tar man som oftest ikke mye i et kamera. Det er svært få fotografer som tar inn lærlinger siden dette krever en del tid av fotografen. Mange ønsker å jobbe for seg selv, eller føler de ikke får gitt lærlingen nok tid med jobb ved siden av.

Ellers er mulighetene store i utlandet. Nå for tiden er det veldig mange som reiser til England og Australia. Der kan man finne rimelige skoler, med rimelige steder å bo. Samtidig kan man få en nokså høy kompetanse. I England finnes europa sin eneste rene natur-foto skole. Det er mange nisjer, og det viktigste er å finne sin nisje. Den kan ta tid å finne, derfor er et godt alternativ å velge å gå et eller to år på foto-folkehøgskole. Der har man profesjonelle fotografer som er til hjelp.

*Du skal gjennom en del ting. Komposisjonsprinsipper, digital og filmbasert, lys-setting, osv.. Det er en god del ting. På eksamen skal du gjennom alle tingene. Er usikker på om det er muntlig eller skriftlig eksamen.

*Jobbmulighetene varierer. Har du en god utdannelse og gode resultater å vise til kan det gå bra. Men når jeg sier gode resultater mener jeg ikke 1 eller 5 gode bilder liksom. Det kan ta en stund før man får jobb. (vet om en som ventet på jobb i 2 år). Det mange da gjør er å jobbe frilans i aviser, osv..

Det står litt om foto-yrket på Fotopia

Skrevet
Jeg sikter mot yrket som fotograf, så jeg kan jo si det jeg vet :)

*Det finnes noen fotoskoler i landet, men ikke alle gir like høy kompetanse. Det som er vanligst er å gå som lærling over to år, hvor man mottar et svennebrev som gjør at man kan jobbe for en fotograf, eller starte for seg selv som portrettfotograf, brudefotograf, barnebilder, osv..

Men for å få lærlingplass må man jobbe ganske mye. Referanser og en solid prestasjonsmappe er viktig. Det er kjekt å ha jobbet hos en fotograf før man prøver å finne lærlingplass. Det er mange som vil, og fotografene kan velge i hva de vil. Mange av lærlingene er ofte godt voksne og gift med barn og hele pakka. Man skal brenne for yrket for å komme gjennom massen av dem som vil. Det er ikke uvanlig at fotografene mottar haugesvis med telefoner fra desperate mennesker som ønsker lærlingplass. Det første halve året tar man som oftest ikke mye i et kamera. Det er svært få fotografer som tar inn lærlinger siden dette krever en del tid av fotografen. Mange ønsker å jobbe for seg selv, eller føler de ikke får gitt lærlingen nok tid med jobb ved siden av.

Ellers er mulighetene store i utlandet. Nå for tiden er det veldig mange som reiser til England og Australia. Der kan man finne rimelige skoler, med rimelige steder å bo. Samtidig kan man få en nokså høy kompetanse. I England finnes europa sin eneste rene natur-foto skole. Det er mange nisjer, og det viktigste er å finne sin nisje. Den kan ta tid å finne, derfor er et godt alternativ å velge å gå et eller to år på foto-folkehøgskole. Der har man profesjonelle fotografer som er til hjelp.

*Du skal gjennom en del ting. Komposisjonsprinsipper, digital og filmbasert, lys-setting, osv.. Det er en god del ting. På eksamen skal du gjennom alle tingene. Er usikker på om det er muntlig eller skriftlig eksamen.

*Jobbmulighetene varierer. Har du en god utdannelse og gode resultater å vise til kan det gå bra. Men når jeg sier gode resultater mener jeg ikke 1 eller 5 gode bilder liksom. Det kan ta en stund før man får jobb. (vet om en som ventet på jobb i 2 år). Det mange da gjør er å jobbe frilans i aviser, osv..

Det står litt om foto-yrket på Fotopia

Takk for hjelpen ;)

Hvis det er noen andre som har noe, så trenger jeg mer :)

Skrevet
Jeg har et prosjekt om fotograf yrket. Jeg har skrevet en del, men sitter litt fast nå. Det jeg må ha med er:

* Utdanningsmuligheter, hva inngår i studiet, hvor finnes det, lengde på studiet.

* Hva inngår i yrket, hva jobber man med osv.

* Jobbmuligheter.

Det mest vanlige er vel å gå Medier og Kommunikasjon for å senere gå en fagskole eller lignende, eller få seg læreplass. Man kan også begynne rett etter ungdomsskolen og så gå en fotoskole, men det koster jo en del penger.. Jeg syns det er dårlig og alt for lite fokus på MK-linja, foto er nedprioritert på linjene og fotografene jeg har snakket med bekrefter dette.. De merker at kunnskapsnivået ikke er så høyt (det er selvfølgelig variasjoner på skolene, men sånn jevnt over er det ikke så bra).

Så som sagt finnes det mange veier å gå, enten det er videregående skole først og noe annet etterpå, eller rett på en fotoskole. Mange av skolene er ganske dyre.

Det finnes mange forskjellige retninger innen fotografyrket. Pressefotograf, arkitekturfotograf, noen fotografer tar bilder av f. eks dyr i Afrika.. Det er vel egentlig bare kreativiteten og stå på-viljen som setter grenser for å bestemme hva slags retning man tar og hva man kan jobbe med!

Men det skal nevnes at det er vanskelig å lykkes som en god fotograf, du må være tøff og du skal kunne ta gode bilder. Gjøre kundene fornøyde, hvertfall om du jobber for et studio. Kreativitet er et viktig stikkord.

Retusjering og slikt er det vanlig at andre enn fotografene tar seg av, bildene sendes som regel avgårde til noen andre.

Ellers er jeg ikke enig med Vicky i at det er så vanskelig å få seg læreplass som hun får det til å virke som. Men ja, det krever at man står på og jobber litt for plassen. Man kan ikke sitte på rumpa og forvente at andre skaffer deg plassen. Ring studio og hør om de er interessert i å ta inn en lærling, det trenger ikke være verre. Så får man ta intervju og bilder videre derfra :)

Guest Vicky
Skrevet
Det mest vanlige er vel å gå Medier og Kommunikasjon for å senere gå en fagskole eller lignende, eller få seg læreplass. Man kan også begynne rett etter ungdomsskolen og så gå en fotoskole, men det koster jo en del penger.. Jeg syns det er dårlig og alt for lite fokus på MK-linja, foto er nedprioritert på linjene og fotografene jeg har snakket med bekrefter dette.. De merker at kunnskapsnivået ikke er så høyt (det er selvfølgelig variasjoner på skolene, men sånn jevnt over er det ikke så bra).

Så som sagt finnes det mange veier å gå, enten det er videregående skole først og noe annet etterpå, eller rett på en fotoskole. Mange av skolene er ganske dyre.

Den er jeg enig i.

Ellers er jeg ikke enig med Vicky i at det er så vanskelig å få seg læreplass som hun får det til å virke som. Men ja, det krever at man står på og jobber litt for plassen. Man kan ikke sitte på rumpa og forvente at andre skaffer deg plassen. Ring studio og hør om de er interessert i å ta inn en lærling, det trenger ikke være verre. Så får man ta intervju og bilder videre derfra :P

Her i området er det nokså vanskelig. Når det er 10 stk som vil og det bare finnes en plass blir det gjerne litt vanskeligere. Og jeg kjenner faktisk fotografer som selv sier de har fått 30 oppringninger iløped av en dag. Ofte finnes det ikke engang plasser i det hele tatt, så mange blir ventende. Men det varierer nok fra sted til sted. Vil man så er det bare å stå på, for vil man nok går det som oftest :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...