Menneskeliggjøring av hund....

[ida]

Jo men altså. Det er vel slik da, at alle vi som ikke har stæsj og bling bling til hundene våre, denger dem litt sånn i ny og ne?

[Guest Vicky]

Jo men altså. Det er vel slik da, at alle vi som ikke har stæsj og bling bling til hundene våre, denger dem litt sånn i ny og ne?

Ikkesant

[Aya]

Jo men altså. Det er vel slik da, at alle vi som ikke har stæsj og bling bling til hundene våre, denger dem litt sånn i ny og ne?

Jeg styler og stæsjer (vel, iallefall i tankene.. er ikke noe poeng å style det lille gjørmetrynet, hun er pen nok som hun er ), og duller til tusen.. I dag lå hun faktisk i senga hele morgenen, med hodet på puten (må ha pute!), dyne, og i armkroken til mamsen. Litt kløing bak øret, og et fornøyd gjesp til svar. Det går mye i lys babystemme og, hehe.. Men hunden har grenser, og vi har klare regler for hvordan man oppfører seg. Det ER ikke lov til å knaske på hverken sauer eller fingre, selv om man har rosa halsbånd liksom... Problemet er jo at dere ikke ANER hvordan eieren faktisk oppdrar hunden selv om noen går forbi med en liten tispe med rosa halsbånd, og eieren snakker med lys babystemme om hvordan duttedutten har det i dag.. Kanskje kommer de rett fra brukstrening? Ikke sku hunden på hårene.. ehm, kjolen?

[Guest Vicky]

Jeg styler og stæsjer (vel, iallefall i tankene.. er ikke noe poeng å style det lille gjørmetrynet, hun er pen nok som hun er ), og duller til tusen.. I dag lå hun faktisk i senga hele morgenen, med hodet på puten (må ha pute!), dyne, og i armkroken til mamsen. Litt kløing bak øret, og et fornøyd gjesp til svar. Det går mye i lys babystemme og, hehe.. Men hunden har grenser, og vi har klare regler for hvordan man oppfører seg. Det ER ikke lov til å knaske på hverken sauer eller fingre, selv om man har rosa halsbånd liksom... Problemet er jo at dere ikke ANER hvordan eieren faktisk oppdrar hunden selv om noen går forbi med en liten tispe med rosa halsbånd, og eieren snakker med lys babystemme om hvordan duttedutten har det i dag.. Kanskje kommer de rett fra brukstrening? Ikke sku hunden på hårene.. ehm, kjolen?

Mine blir jo også dullet med, men jeg jeg syns ikke akkurat det er menneskeligjøring. Sitter i armkroken i sofaen, sover i senga, osv. Det jeg tenkte på var de mest ekstreme "veskehund-tilfellene". Men da er det vel heller snakk om at hunden blir mer behandlet som et smykke enn et menneske. Hehe. Menneskelig-gjøring av hunden er vel i mine øyne å tilegne hunden menneskelige egenskaper og behov

[Shilamon]

Det ble kanskje litt feil å trekke en rett linje mellom dulling og menneskeliggjøring. Poenget er når det bare blir dulledull og baby. Jeg har inntrykk av at flertallet her inne er aktive hundefolk som bruker hundene til agility og lydighet. Da sier det seg selv at hundene har flere dimensjoner i bruken sin.

"å ta" bikkja er forøvrig heller ikke på linje med å banke eller filleriste den, men diskusjonen rundt det er en helt annen og den har vært oppe før.

Selv er jeg en av de som ikke helt så bruksverdien av en liten hund, men etter litt farstid her inne har jeg jo innsett at små hunder kan være noen fantastiske racere på agilitybanen og i lydighetsringen. Det er ikke størrelse som avgjør babyfisieringen, det er eierenes bruk av hundene.

Kjenner til både små og store hunder som blir behandlet som den savnede barnet, og da mener jeg det blir feil. Og ingen kan overbevise meg om at kjoler og sko er nødvendig...

Babyblått eller kakigrønt dekken er vel opp til eieren, så lenge det er behaglig for hunden tror jeg det er det eneste den bryr seg om. Det er ikke det jeg er imot heller. bruk hva farger man vil, men hundene bør alikevel behandles som det de er. Noe alt for mange i post- hollywood mote glemmer.

Og hva skjer med alle de søte små bebissene når 14-åringen går lei og ikke lenger det er mote å ha liten søt, påkledd bebbis på armen?

[Aussieglis]

Huff.. Jeg har en "veskehund" på 3kg. Hun har en hel eske med leker, hun har flere halsbånd og flere seler. Og faktisk noen gensere, men de er blitt for små. Jeg prater babyspråk til henne og duller litt her og litt der. Jeg tilegner vel henne litt menneskelige egenskaper her og der også.. Både titt og ofte, men iallefall ikke med vilje. Derimot er hun ingen tinkerbell wannabe overhodet, har begynt å gå spor nå og syns det er superstas og hun gneldrer overhodet ikke selv om hun er skikkelig gneldrehund-mix. Hun løper i søla så den står alle veier og sporer etter elg som gal i skogen.

Jeg er kanskje heldig som bor så langt nord, men jeg har iallefall aldri sett en hund full av klær som kjoler osv. bortsett fra på bilder rundt omkring på nettet. Syns det høres helt snålt ut. Jeg hadde aldri turt å ta hunden min ut døra hvis den hadde hatt på seg kjole...

[Huldra]

De fleste virker enige om at utstyr kan se bra/tøft/blingbling ut, så lenge det er nyttig. Syns Crizpo skrev det veldig bra.

nå skal det sies at blingblin halsbåndene ble brukt som et eksempel på alt "dillet" som finnes der ute. For all del vil man ha det på hunden er jo det helt greit.

Derimot blir jeg fasinerende provosert over folk som duller og daller med hunden sin. "lille pjuskelusk".

For all del å kose og dulle litt med hunden gjør vi vel alle, men når det bare blir koseprat, babyspråk og dulling mener jeg grensen går for langt. Alle trenger grenser og rammer. Hunder er hunder, uansett hvor mye vi menneskeligjør dem i våre øyne er de fortsatt hunder med et helt annet språk og en helt annen måte å resonnere seg frem i livet på.

Litt OT er det vel, men: ingen snakker om å "ta" bikkja i hytt og pine. Men som sagt alle trenger grenser og det blir helt fjernt og aldri skulle irettesette bikkja når den gjør noe galt. Kanskje kommer jeg fra en litt annen "verden" enn mange andre her inne, men det er nå en gang slik.

Å "ta" bikkja kontra ikke røre den ble brukt som et eksempel for dullefaktoren som regjerer en del hundehold...

Jeg må ha en utrolig høy dullefaktor, siden jeg aldri har "tatt" bikkja mi. Det har vært mange ganger hvor jeg har vært på nippet til å gjøre det (men enten har det vært for seint allerede, eller så har det blitt for seint innen den tid jeg har funnet ut at jeg skulle "ta" henne, og på hvilken måte, eller så har jeg bare begynt å le i stedet). Men jeg vil likevel påstå at hunden min har grenser. Hun får høre et nei om det trengs, men ofte holder det med et kremt + et blikk på henne. Jeg vil likevel ikke si jeg duller med hunden min.

Og ang barn, nå har jeg ingen selv, men jeg har jobbet endel med barn, og de har jeg også vært på nippet til å "ta" noen ganger, men har ikke gjort det selvsagt. <_< Får jeg derimot egne barn en gang, så betyr ikke det at jeg har bestemt meg for aldri å "ta godt tak i armen og lede nokså bestemt vekk" fra ett eller annet, for eksempel. Og for meg så ligger faktisk, ganske utrolig egentlig, grensen for å gjøre akkurat det mye lavere enn grensen for å ta Tulla i nakkeskinnet for å straffe henne. Så noe menneskeliggjøring av hund skal jeg ikke ha på meg, haha.. Nei, dette ble litt OT.

Poenget er at jeg syns ikke jeg duller med hunden min, selv om jeg aldri har "tatt" henne. Hun får være hund, jeg krever grenser, og jeg gir henne aktivisering. Jeg føler meg heller ikke direkte presset til å "ta" henne, bare fordi noen mener jeg duller hvis jeg ikke gjør det.

[Guest Vicky]

Jeg skjønner ikke helt hvordan det å ikke ta hunden henger sammen med det å dulle?

[Havana]

Jeg duller og pludrer som bare det, men ikke i tide og utide. Prøver å bruke hele stemmeregisteret alt ettersom hva som kreves i situasjonen. Å "banke" hundene gjør jeg aldri, men jeg kan være veldig bestemt. Står det en hund på salongbordet og forsyner seg med boller, så blir den ikke stående der så veldig lenge, for å si det sånn.

Når det gjelder å sammenligne hunder med barn, så er jeg av den oppfatningen at begge deler skal oppdras med kjærlighet, rettferdighet, belønning og grensesettning, og jeg mener at det er mulig å gjennomføre det uten bruk av fysisk avstraffelse. (Har riktignok ikke barn selv.)

Bling og stæsj til hunder er det lite av her i huset. Jeg syns egentlig at rasen er litt i "nusseligste" laget i utgangspunktet (har valgt den pga andre egenskaper), og derfor er ikke behovet for å dresse dem opp i festlige kreasjoner så veldig sterkt. Vi holder oss til regntøy og varmedekken (cubansk rase). Er forøvrig overrasket over at det er så mange med større hunder som sier til meg at jeg er heldig som har små hunder, siden det er så mye fint å få kjøpt til dem...

Ellers syns jeg at folk må få kle på hundene det de vil, så lenge det ikke plager hunden på noe vis. Men jeg er heller ikke sånn overvettes begeistret over det det gjør med imaget til små hunder og småhundeiere generelt.

Selv er jeg en av de som ikke helt så bruksverdien av en liten hund, men etter litt farstid her inne har jeg jo innsett at små hunder kan være noen fantastiske racere på agilitybanen og i lydighetsringen. Det er ikke størrelse som avgjør babyfisieringen, det er eierenes bruk av hundene.

Blir så glad når jeg leser sånt og ser at det faktisk synker inn enkelte steder etterhvert

[Guest Vicky]

Blir så glad når jeg leser sånt og ser at det faktisk synker inn enkelte steder etterhvert

Er så enig! Det gleder meg virkelig å høre.

[Shilamon]

Jeg skjønner ikke helt hvordan det å ikke ta hunden henger sammen med det å dulle?

kan ikke snakke for andre enn meg selv, men tror jeg har vært litt dårlig til å formulere meg.

Jeg mener ikke at man duller med hunden fordi man ikke tar den, selv om jeg kanskje har formulert meg på en måte som gjør at det høres slik ut.

Det jeg prøvde å mene var at mange av dagens hundeeiere er fullstendig i mot det at man kan ta i hunden sin for å si at "hei!, nå er det nok". For meg blir dette feil, men det blir heller en annen debatt. Spørsmålet mitt i denne sammenhengen var om denne anti- ta i hunden tanken kommer som et resultat av menneskeligjøring av hundene våre?

kom ting klarere frem da?

Duller jeg også (om noen skulle tro noe annet), Rex trenger masse kos:D

Men jeg sier også nei og irrettesetter dyret når det skulle være behov for det.

[Aussieglis]

Å "ta" hunden for meg blir å ta tak i hunden, holde den fast å se den i øynene mens man sier nei, ta i nakkeskinn osv. Det er det jeg forbinder med å "ta" en hund.

Og jeg er også en av disse som mener at en hund absolutt ikke trengs å taes i. De aller fleste hunder som har det de skal ha med seg i hodet og kropp når de kommer til verden trenger man overhodet ikke å bruke fysisk makt for å "ta" eller lære den grenser. Det er min mening..

Og nei, jeg tror ikke denne motstanden av å "ta" hunder kommer av menneskeligjøring av hundene våre. Jeg tror det kommer av at stadig flere faktisk oppdager at det finnes andre måter å trene og oppdra hunder på, og det er mer "allmenn kunnskap" at det ikke bare er èn måte å trene hund på, dvs. straffe vekk det man ikke liker og rose litt ellers og gi noen godbiter her og der. Flere forstår og syns kanskje ikke sånn trening passer til seg selv som person, og går derfor bort ifra det. Som meg. Jeg får bare ikke til, jeg har det ikke i meg i det hele tatt - og det er umulig for meg å kunne bruke sånne metoder på riktig måte - for timingen blir jo helt borti granskauen siden jeg nøler så og hater å gjøre det.

Jeg vokste opp og lærte at når hunden knurra, glefste etter oss, bjeffa.. Da skulle vi ta han. Ta han bestemt i nakkeskinnet, se han i øynene og si NEI. Bamse ble avlivet to år gammel da han beit en nabounge i leggen så det gikk hull.

[Guest Vicky]

kan ikke snakke for andre enn meg selv, men tror jeg har vært litt dårlig til å formulere meg.

Jeg mener ikke at man duller med hunden fordi man ikke tar den, selv om jeg kanskje har formulert meg på en måte som gjør at det høres slik ut.

Det jeg prøvde å mene var at mange av dagens hundeeiere er fullstendig i mot det at man kan ta i hunden sin for å si at "hei!, nå er det nok". For meg blir dette feil, men det blir heller en annen debatt. Spørsmålet mitt i denne sammenhengen var om denne anti- ta i hunden tanken kommer som et resultat av menneskeligjøring av hundene våre?

kom ting klarere frem da?

Duller jeg også (om noen skulle tro noe annet), Rex trenger masse kos:D

Men jeg sier også nei og irrettesetter dyret når det skulle være behov for det.

Det var nok ikke dine innlegg jeg siktet til, egentlig. Jeg er heller ikke imot korreksjon, når det gjøres riktig! Desverre er det få som klarer å time straffen rett, og da er det heller ingen vits. Da er det ofte lettere med positive metoder som ikke gir bivirkninger ved feil bruk. Men det er som du sier en helt annen diskusjon.

Men det er et godt spørsmål du kommer med altså. Jeg mener at man kan kan dulle med en hund uansett om kan bruker korrigering, eller om man kun trener positivt. Begge metodene gir dårlige resultater ved feil trening, og mennesker kan tilegne hundene sine menneskelige egenskaper uansett metode. F.eks når Ola Nordmann sier at hunden bjeffer på andre hunder er fordi hunden er slem, da tilegner han hunden menneskelige egenskaper.

Å "ta" hunden for meg blir å ta tak i hunden, holde den fast å se den i øynene mens man sier nei, ta i nakkeskinn osv. Det er det jeg forbinder med å "ta" en hund.

For meg er det dyremisshandling, ikke korrigering.

Og jeg er også en av disse som mener at en hund absolutt ikke trengs å taes i. De aller fleste hunder som har det de skal ha med seg i hodet og kropp når de kommer til verden trenger man overhodet ikke å bruke fysisk makt for å "ta" eller lære den grenser. Det er min mening..

Dette er jo en annen diskusjon, men svarer likevel. Det er enklere å si når man sitter med en liten hund. Det blir vanskeligere hvis man har en gedigen hund som vokter, osv. En liten hund er enklere å ta ut av situasjonen, og det er ofte ikke krise hvis den river tak i "tante olga`s strømper" liksom. Gjør en schæfer det samme kan det bli en litt kjip situasjon. Men for all del, alle hunder kan trenes positivt. Men det er ikke alt som er like hensiktsmessig eller effektivt for akkurat den hunden.

Og nei, jeg tror ikke denne motstanden av å "ta" hunder kommer av menneskeligjøring av hundene våre. Jeg tror det kommer av at stadig flere faktisk oppdager at det finnes andre måter å trene og oppdra hunder på, og det er mer "allmenn kunnskap" at det ikke bare er èn måte å trene hund på, dvs. straffe vekk det man ikke liker og rose litt ellers og gi noen godbiter her og der. Flere forstår og syns kanskje ikke sånn trening passer til seg selv som person, og går derfor bort ifra det. Som meg. Jeg får bare ikke til, jeg har det ikke i meg i det hele tatt - og det er umulig for meg å kunne bruke sånne metoder på riktig måte - for timingen blir jo helt borti granskauen siden jeg nøler så og hater å gjøre det.

Jepp. Forskjellige mennesker og forskjellige hunder.

Jeg vokste opp og lærte at når hunden knurra, glefste etter oss, bjeffa.. Da skulle vi ta han. Ta han bestemt i nakkeskinnet, se han i øynene og si NEI. Bamse ble avlivet to år gammel da han beit en nabounge i leggen så det gikk hull.

Som sagt, det er ikke rett bruk av korrigering. En korrigering skal være så rask at den som gjør det ikke rekker styre med å se hunden i øynene. Blir korrigeringen så lang gir den sjelden effekt, men en haug av bivirkninger.

[Aussieglis]

Joda, men så lenge en korrigering skal funke så må den være nokså hard det lille sekundet - og det blir for meg og "mine" helt feil.

[Aya]

Joda, men så lenge en korrigering skal funke så må den være nokså hard det lille sekundet - og det blir for meg og "mine" helt feil.

Den trenger virkelig ikke være hard altså, det er veldig individbasert.. Men den må være hard nok for individet, for at det skal fungere. På gutta mine var det et skarpt nei.

[Huldra]

For meg er også det å "ta" en hund det samme som å ta den i nakkeskinnet og "riste litt", pluss mer selvsagt. Dyremishandling vil jeg ikke si det er, spesielt ikke hvis det er kontigent på atferden. Hunden kan jo faktisk lære noe av det, og den får som oftest ikke såå vondt av å bli tatt litt hardt i nakkeskinnet. Jeg sier ikke dermed at jeg er for denne måten å gjøre det på. Andre måter ville kanskje vært et klyp i øret, et napp eller rykk i halsbåndet (gjerne strup), direkte banke bikkja, tvinge den til å legge seg på bakken både med magen opp eller ned.. ++

Vicky; kan du komme med eksempler på hvordan en hund kan "tas" uten at det er dyremishandling?

Jeg tror som Anniken sier, at det at vi ikke tar hunden kommer av at vi nå vet om andre måter å gjøre ting på, i tillegg til at vi vet det er veldig vanskelig å time denne korrigeringen riktig, slik at effekten blir dårlig. Hadde vi hatt perfekt timing, er selvsagt straffe-metoder veldig effektivt, men i mine øyne er det likevel etisk betenkelig, siden det som oftest ikke er nødvendig, fordi belønnings-metoder fungerer minst like bra. Som oftest.

Og igjen, som Anniken sier; jeg tror også de fleste hunder som er født med det "de skal" i hodet sitt, og blir oppdratt på en belønningsbasert måte, trenger ikke "tas" for å skjønne ting. Det å si "nei" er i mine øyne ikke det samme som å "ta" en hund. Å "ta" er fysisk for meg, men kan hende trådstarter er av annen oppfatning. Forøvrig har jeg kun brølt nei til hunden min et par ganger, og ja, det er effektivt, men ikke noe jeg føler for å gjøre på daglig basis, og har heller ikke noe behov for det. Mulig det også er effektivt fordi jeg ikke gjør det på daglig basis? Hun ble ganske sjokkert over at jeg kunne lage så mye lyd i hennes retning, virket det som.. Men for all del, hund på kjøkkenbenken er ikke trivelig, og jeg går da ikke bort til henne og duller med henne når hun gjør det. <_< Det håper jeg inderlig folk skjønner.

[Guest Vicky]

Den trenger virkelig ikke være hard altså, det er veldig individbasert.. Men den må være hard nok for individet, for at det skal fungere. På gutta mine var det et skarpt nei.

Det er helt riktig som Aya sier. Dette er veldig individuellt, og den trenger ikke nødvendigvis å være hard.

For meg er også det å "ta" en hund det samme som å ta den i nakkeskinnet og "riste litt", pluss mer selvsagt. Dyremishandling vil jeg ikke si det er, spesielt ikke hvis det er kontigent på atferden. Hunden kan jo faktisk lære noe av det, og den får som oftest ikke såå vondt av å bli tatt litt hardt i nakkeskinnet. Jeg sier ikke dermed at jeg er for denne måten å gjøre det på. Andre måter ville kanskje vært et klyp i øret, et napp eller rykk i halsbåndet (gjerne strup), direkte banke bikkja, tvinge den til å legge seg på bakken både med magen opp eller ned.. ++

Å ta en hund i nakkeskinnet og riste er dyremisshandling, ikke korreksjon. Det skal som sagt være så kort at du rekker ikke å styre med å riste eller stirre i øyne. Jeg vil vel heller si at det å riste og stirre i øyne blir å psyke på/ut hunden, og det er ikke godt for noe. Nei, den får ikke nødvendigvis vondt i nakkeskinnet, og det er greit å gripe tak. Det er det her med å surre med å riste og stirre i øyne jeg ikke kan forstå hvorfor folket styrer med?

Vicky; kan du komme med eksempler på hvordan en hund kan "tas" uten at det er dyremishandling?

Et raskt napp i øret holder i massevis for de fleste. Eller et kraftig nei. Men dette er igjen ikke noe man kan si eksakt over et diskusjonsforum. Hunder er forskjellige. Og som jeg sier, det som egner seg på en kan være lite hensiktsmessig på en annen.

Jeg tror som Anniken sier, at det at vi ikke tar hunden kommer av at vi nå vet om andre måter å gjøre ting på, i tillegg til at vi vet det er veldig vanskelig å time denne korrigeringen riktig, slik at effekten blir dårlig. Hadde vi hatt perfekt timing, er selvsagt straffe-metoder veldig effektivt, men i mine øyne er det likevel etisk betenkelig, siden det som oftest ikke er nødvendig, fordi belønnings-metoder fungerer minst like bra. Som oftest.

Det er vel og bra at folket oppdager positive metoder. Kjempeflott! Men det å si at korrigering er å riste og stirre hunden i øynene blir helt på jordet spør du meg. Jeg har sterk tvil om at noen i verden klarer å time korrigering med å styre med å stirre i øyne og riste. Helt unødvendig.

Og igjen, som Anniken sier; jeg tror også de fleste hunder som er født med det "de skal" i hodet sitt, og blir oppdratt på en belønningsbasert måte, trenger ikke "tas" for å skjønne ting.

Selvfølgelig trengs det ikke. Forskjellige spilleregler. Men det er litt vanskeligere å trene en stor voktende hund til å ikke "rive i stykker tante Olga`s strømper". Akkurat der og da er det den største forsterkeren. Og en liten hund kan du løfte ut av situasjonen. Blir litt vanskeligere med en schæfer som griper tak og rister strømpene og tante Olga ut av godstolen.

Det å si "nei" er i mine øyne ikke det samme som å "ta" en hund. Å "ta" er fysisk for meg, men kan hende trådstarter er av annen oppfatning. Forøvrig har jeg kun brølt nei til hunden min et par ganger, og ja, det er effektivt, men ikke noe jeg føler for å gjøre på daglig basis, og har heller ikke noe behov for det. Mulig det også er effektivt fordi jeg ikke gjør det på daglig basis?

De som bruker korreksjon korrigerer vel svært sjelden på daglig basis. En korrigering og adferden er vekk for alltid(og det trenger ikke engang å foregå i trening!). Og jeg syns det er fabelaktig at folket har oppdaget positive metoder. Kjempe bra! Men det jeg sier er at å korrigere en hund er ikke å riste eller stirre den i øynene. Det er mye missforståelser ute å går, både om positiv trening og om trening hvor korreksjon en sjelden gang er inne i bildet. (de fleste korrigerer ikke i trening, men kun i sånne situasjoner hvor dyret har planer om å spise juleribba eller tante Olga`s strømper).

Hun ble ganske sjokkert over at jeg kunne lage så mye lyd i hennes retning, virket det som.. Men for all del, hund på kjøkkenbenken er ikke trivelig, og jeg går da ikke bort til henne og duller med henne når hun gjør det. <_< Det håper jeg inderlig folk skjønner.

Absolutt

[Aussieglis]

Jeg må le litt av tante Olga jeg da. Hehehe.

Men njanjo, hadde jeg hatt en større hund på rundt 20kg som hadde klatret og plaget tante Olga og strømpene hennes (lol, jeg tror jeg ramler av stolen! TANTE OLGA faktisk! hahaha) så hadde jeg nok reagert på samme måte som jeg ville ha reagert på hvis Emma hadde yppa med strømpene og tante Olga. Emma kan jeg ta i en hånd og løfte vekk, det er det eneste. En hund på 20kg vil jeg nok ha lempet vekk, og antagelig gitt et mindre fornøyd blikk og et bestemt NEI.

Jeg mener at å ta en hund i nakkeskinnet kan være like "hard" korrigering av en hund som å nappe en annen i øret. It's the same shit for meg iallefall. Noen hunder vil nok bare se rart på deg etter du har gitt dem en brøler og kanskje et napp i øret, mens andre kan krype og underkaste seg helt. Tror ikke Astrid er den som skal sitte å definere korrigering/dyremishandling. Tror det kommer veldig an på de forskjellige individene.

Og btw, jeg kan ikke si at jeg "tar" Emma når hun blir korrigert med et nei og et blikk i hennes retning. Men tar jeg henne i time-out, så TAR jeg henne på en måte... Men time-out er igjen en metode å "korrigere" på som sitter ganske dypt hos de fleste hunder, og en timeout kan nok være minst like surt som et klyp i øret...

Nå spekulerer jeg bare litt høyt her, tror jeg, aner ikke hva poenget mitt var lengre ;p

[QUEST]

Som Shilamon så utmerket får frem, har man "behov" for å plage hunden(e) med ballkjoler, bikini, capser, parfyme og annet unødvendig dill-dall, så er det ikke hund man skal ha, men barbiedukke! En hund er ett dyr og det får man prøve å huske og respektere!

Det er mulig at andre har annen erfaring, men personlig har jeg aldri vært borti en hund som liker å bli påkledt.

Tanketomme fjols finnes det over alt ,men kan de ikke være snille og holde seg til å spjåke ut seg selv!

[Guest Vicky]

Dette er jo veldig ot i forhold til tråden, men la gå.

Jeg må le litt av tante Olga jeg da. Hehehe.

Godt at noen ser humoren! Hehe

Men njanjo, hadde jeg hatt en større hund på rundt 20kg som hadde klatret og plaget tante Olga og strømpene hennes (lol, jeg tror jeg ramler av stolen! TANTE OLGA faktisk! hahaha) så hadde jeg nok reagert på samme måte som jeg ville ha reagert på hvis Emma hadde yppa med strømpene og tante Olga. Emma kan jeg ta i en hånd og løfte vekk, det er det eneste. En hund på 20kg vil jeg nok ha lempet vekk, og antagelig gitt et mindre fornøyd blikk og et bestemt NEI.

En hund på 20 kilo er jo ikke tungt. Bittelille jeg klarer fint å løfte en hund på 20-25 kilo. Det er når det begynner å gå over 40 kilo voktende hund det kan bli litt mer vanskelig...

Jeg mener at å ta en hund i nakkeskinnet kan være like "hard" korrigering av en hund som å nappe en annen i øret. It's the same shit for meg iallefall. Noen hunder vil nok bare se rart på deg etter du har gitt dem en brøler og kanskje et napp i øret, mens andre kan krype og underkaste seg helt. Tror ikke Astrid er den som skal sitte å definere korrigering/dyremishandling. Tror det kommer veldig an på de forskjellige individene.

Jeg sier bare hvordan det blir for meg. Det å bruke lang tid på å riste og stirre i øyne blir ikke det samme som et rask napp som man blir ferdig med med en gang. Det er da det fort baller på seg med en haug av bivirkninger, og effekten er sjelden stor med tanke på timingen. Det er ingen vits i å påføre lengre ubehag enn det som faktisk er nødvendig. I det Ola Nordmann stiller seg opp for å stirre hunden inn i øynene, eller skal til å sette igang med ristingen har Fido stort sett glemt hele greia, og hva skal effekten være da?

Og btw, jeg kan ikke si at jeg "tar" Emma når hun blir korrigert med et nei og et blikk i hennes retning. Men tar jeg henne i time-out, så TAR jeg henne på en måte... Men time-out er igjen en metode å "korrigere" på som sitter ganske dypt hos de fleste hunder, og en timeout kan nok være minst like surt som et klyp i øret...

Det finnes så utrolig mange definisjoner av korrigering. Noen ser på det som hard straff med pigghalsbånd og risting og stirring, mens andre ser på det som en rask korreksjon som times rett, og andre ser på korrigering som kun endring av adferd(uansett om positiv straff eller negativ straff er inne i bildet).

Nå spekulerer jeg bare litt høyt her, tror jeg, aner ikke hva poenget mitt var lengre ;p

Hehe, det går bare bra!

Min lille konklusjon: Klarer man ikke å time straffen rett kan man like greit la være. Fallhøyden er stor om man korrigerer feil. Positive metoder har mye mindre bivirkninger, og derfor mye greiere å bruke om man ikke klarer/ønsker å korrigere rett. Bruk den metoden som passer din hund og deg. Hunder er forskjellige, eiere er forskjellige og det finnes forskjellige løsninger!

[Shilamon]

Mistenker sterkt at vi kommer fra litt forskjellig "leire" her inne, men det er jo bare positivt for da kan vi diskutere med hverandre. Men da min topic var om menneskeliggjøring, ikke straff, så har jeg laget en egen topic om det... så kan vi fortsette diskusjonen der?

[Havana]

Tilbake til startinnlegget.

Takk og lov for at det er mest trekk og jakthunder rundt meg, så slipper jeg disse overdollete dyrene som jeg mener nærmer seg dyremishandling. En hund er intet barn og ingen dukke, den trenger ikke og ønsker ikke klær. Den har det bedre i en verden der den kan lære seg ansvar for egne handlinger, ikke alltid bli reddet ut av enhver litt ubehagelig situasjon.

Selv om jeg bor i Oslo og treffer massevis av hunder av alle slags raser hver dag, så går det lenge mellom hver gang jeg treffer en overdollet hund. Det er godt mulig at disse hundene stort sett ferdes på andre steder enn meg, men jeg tror egentlig at dette problemet med overdollete veskehunder er noe overdrevet. Ja, det finnes en liten gruppe som kler opp hundene, bærer dem rundt og snakker babyspråk med dem, men disse folka er faktisk en minoritet. Det er andre som kjøper et unødvendig plagg innimellom også, men de gjør det ofte med et glimt i øyet, det er ikke noe hunden går rundt med hver dag, og i de tilfellene er ikke det som er avgjørende for hvordan de behandler hunden ellers.

[molly]

Mistenker sterkt at vi kommer fra litt forskjellig "leire" her inne, men det er jo bare positivt for da kan vi diskutere med hverandre. Men da min topic var om menneskeliggjøring, ikke straff, så har jeg laget en egen topic om det... så kan vi fortsette diskusjonen der?

Da kan du vel kanskje fortelle hva du mener er menneskeliggjøringen her da....?

Jeg for min del, mener at menneskeliggjøring handler om å tilegne hunden menneskelige tanker og følelser, og synes ikke det å stasje opp hunden har så mye med menneskeliggjøring å gjøre...

Må og si som Havana, det er lenge mellom hver gang jeg treffer noen av disse oppdressa hundene. Selv om visse butikker er fulle av "utstyr" er vel kanskje ikke problemet så stort...? Kanskje mange som har en stilig caps eller en rutete kjole mest "for moro"? Som jeg har skjerf med "mammadalt" på, liksom...

[Shilamon]

I menneskeliggjøring av hund tenker jeg både på det å tilegne hunden masse menneskelige føleleser og egensker og det med å dresse opp hundene i masse rart, samt behandle dem som et barn. Ikke en hund.

[Huldra]

*klippet vekk*

Å ta en hund i nakkeskinnet og riste er dyremisshandling, ikke korreksjon. Det skal som sagt være så kort at du rekker ikke å styre med å riste eller stirre i øyne. Jeg vil vel heller si at det å riste og stirre i øyne blir å psyke på/ut hunden, og det er ikke godt for noe. Nei, den får ikke nødvendigvis vondt i nakkeskinnet, og det er greit å gripe tak. Det er det her med å surre med å riste og stirre i øyne jeg ikke kan forstå hvorfor folket styrer med?

Et raskt napp i øret holder i massevis for de fleste. Eller et kraftig nei. Men dette er igjen ikke noe man kan si eksakt over et diskusjonsforum. Hunder er forskjellige. Og som jeg sier, det som egner seg på en kan være lite hensiktsmessig på en annen.

*klippet vekk*

Selvfølgelig trengs det ikke. Forskjellige spilleregler. Men det er litt vanskeligere å trene en stor voktende hund til å ikke "rive i stykker tante Olga`s strømper". Akkurat der og da er det den største forsterkeren. Og en liten hund kan du løfte ut av situasjonen. Blir litt vanskeligere med en schæfer som griper tak og rister strømpene og tante Olga ut av godstolen.

De som bruker korreksjon korrigerer vel svært sjelden på daglig basis. En korrigering og adferden er vekk for alltid(og det trenger ikke engang å foregå i trening!). Og jeg syns det er fabelaktig at folket har oppdaget positive metoder. Kjempe bra! Men det jeg sier er at å korrigere en hund er ikke å riste eller stirre den i øynene. Det er mye missforståelser ute å går, både om positiv trening og om trening hvor korreksjon en sjelden gang er inne i bildet. (de fleste korrigerer ikke i trening, men kun i sånne situasjoner hvor dyret har planer om å spise juleribba eller tante Olga`s strømper).

*klippet vekk*

ØYY! Når bvegynte vi å snakke om korrigering?? Jeg snakker om å "ta" hunden, ikke korrigering. Er veldig enig med deg i at det å korrigere en hund må være kort og kontant, og at det å ta en hund i nakkeskinnet og riste, ikke er beste måten å gjøre det på!

For å definere hva jeg legger i forskjellen her: korrigering skjer når man vil at hunden skal gjøre noe annet, rett og slett positiv straff, som har til hensikt å lære hunden en annen atferd (straffe vekk atferd selvsagt), som oftest under trening. Å "ta" hunden handler mer om å vise hvem som er sjefen, hverdagsoppdragelse, hvis hunden har gjort noe "galt" og skal få "høre det", osv. Bare hevn rett og slett. Og det fungerer sjelden som straff pr definisjon.

Det jeg derfor reagerer på med trådstarter (siden jeg definerer ting som jeg gjør), er at det å "ta" hunden blir totalt uten mening for meg. Det å "korrigere" en hund ser jeg på som mer "legitimt", og handler mer om (lydighets)trening enn om oppdragelse, lederskap osv.

Jeg skjønner jo at vi har diskutert på ulik grunn her, så misforståelser har nok oppstått. Er generelt enig med det du skriver ellers.

EDIT: jeg vil likevel ikke kalle det dyremishandling å ta en hund i nakkeskinnet å riste, selv om jeg ikke synes noe om metoden selv.