Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige barn


Marthe

Recommended Posts

Nå må jeg bare først og fremst si at barn ikke skal være tynne, men etter og fått noen skrekk eksempler på mail, så forstår jeg ikke hvordan foreldrene kan se på dette her.

Denne jenten er 5 år:

http://www.youtube.com/watch?v=RvWnMSJOYLc

Her er hun 7 år:

http://www.youtube.com/watch?v=UVXKWGkeX4Y...ted&search=

Greit nok dette er ekstreme tilfeller... Men er det bare meg som synes at foreldre bør tenke mer på hva de gir barna sine? Jeg er ikke ofte på Mc Donalds, men når jeg sitter der ser jeg alltid unger som er flere kilo for tunge( dette ser man forsovet overalt).

Nabo ungen min går i 3 klasse (7-8 år?) og veier 50 kg. Det vil si noen kilo mindre enn ei (normal tynn) jente på 14-17 år ca. Bør foreldrene gjøre noe i slike tilfeller?

Som sakt barn skal ikke være tynne, de skal ha litt og ta og vokse i. Jeg er heller ikke for å sette barn på slankekur, men det går an å gjøre noe før det blir alt for gale, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar
Guest Jonna

Personlig er jeg litt forsiktig med å bedømme for fort. Jeg har selv hatt ett famillie medlem som var meget overvektig i sine yngre dager og følt blikkene fra folk når jeg var ute med henne som barn.

Årsaken til overvekten der var sykdom og medisinering som gjor henne slapp, økte vannmengden i kroppen og øte matlysten. En virkelig dårlig kombinasjon :)

Uansett hvor mye matmengden ble kontrollert og hva som ble spist så var hun som barn overvektig. Heldigvis har medisineringen utviklet seg og i dag er hun normal.

Selvsagt er ikke alle dem overvektige barna syke og jeg tror nok mye av overvekten skyldes foreldre og deres matvaner, ikke minst aktivtet. Jeg syns det er synd at "søndagsturen" er blitt borte og andre aktiviteter som foreldrene var med på før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg bare først og fremst si at barn ikke skal være tynne, men etter og fått noen skrekk eksempler på mail, så forstår jeg ikke hvordan foreldrene kan se på dette her.

Denne jenten er 5 år:

http://www.youtube.com/watch?v=RvWnMSJOYLc

Her er hun 7 år:

http://www.youtube.com/watch?v=UVXKWGkeX4Y...ted&search=

Greit nok dette er ekstreme tilfeller... Men er det bare meg som synes at foreldre bør tenke mer på hva de gir barna sine? Jeg er ikke ofte på Mc Donalds, men når jeg sitter der ser jeg alltid unger som er flere kilo for tunge( dette ser man forsovet overalt).

Nabo ungen min går i 3 klasse (7-8 år?) og veier 50 kg. Det vil si noen kilo mindre enn ei (normal tynn) jente på 14-17 år ca. Bør foreldrene gjøre noe i slike tilfeller?

Som sakt barn skal ikke være tynne, de skal ha litt og ta og vokse i. Jeg er heller ikke for å sette barn på slankekur, men det går an å gjøre noe før det blir alt for gale, eller?

Ja og nei.

Filmene du viser til er ekstremtilfeller. Jeg velger å tro at en 7åring på 222 kilo ikke vil forekomme av et par mcdonalds besøk. Jeg synes det er skummelt at man har så mye fokus på vekt på barn, jeg tror det delvis er en del av den økende sexualiseringen av samfunnet. Det er ikke abnormalt å ha litt valpefett som barn. Du er tydelig påvirket av det medieskapte bildet av hvordan ungdom skal se ut også - jeg kan med trygghet si at det er veldig mange jenter, som ikke kan karakteriseres som tykke, som veier over 50 kilo - i 14-17 års alderen. Det har like mye med beinstamme, høyde, former å gjøre som det har med fett.

Men, ja, jeg er bekymret for at man har for dårlige spisevaner i Norge. Da jeg var liten hadde vi middag hver dag, og det var veldig sjelden vi ikke hadde poteter og grønnsaker. Veldig mange på min alder spiser ikke grønnsaker, liker ikke fisk, drikker ikke melk osv. Og selv om de ikke nødvendigvis er overvektige er jeg spent på å se hvaslags effekt det vil få på kroppen deres når de blir eldre.

Jeg synes man bør passe seg for å sette barn på slankekur. Det kan føre til mange problemer senere i livet, og gjøre alvorlige skader på selvtillitsnivå og tanker om egen kropp. Derimot synes jeg at man jevnt over bør ha et fokus på sunn mat. McDonalds er greit en gang i blant det, men unger som vokser opp på pizza, taco og pølser vil naturligvis lettere legge på seg enn barn som spiser grønnsaker og variert mat jevnt over. Så - nei til slanking, ja til fokus på kosthold og fysisk aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så - nei til slanking, ja til fokus på kosthold og fysisk aktivitet.

Veldig enig med du!

Barn SKAL IKKE slankes! Har du et overvektig barn, ja da endrer du dine egen matvaner og vil samtidig endre barnets... "Værre" er det ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Veldig enig med du!

Barn SKAL IKKE slankes! Har du et overvektig barn, ja da endrer du dine egen matvaner og vil samtidig endre barnets... "Værre" er det ikke..

Helt enig! Det er stor forsjell på å slanke ett barn og ha kontroll på hva dem spiser (er det bra for dem, er det store mengder, kan noe økes evt noe være mindre av eks: grønnsaker vs poteter, kjøtt vs fisk o.l.)

Det viktigste er å legge opp ett sundt kosthold som barne ikke føler det er noe "feil" med. Alle barn skal ha mat hvid dem er sulten, men istedet for mariakjeks så er ett eple eller oppkuttet kålrot bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:):P

Jeg syns det er fælt å se at foreldrene tillatter no sånt mot sine egne barn :)

Klart det er mye overvekt..Men det er ikke barna sin feil..

Barn skal ha litt å vokse i, men foreldrene må ta på seg ansvaret ved å stoppe dem når dem SER det går for langt...Og i dette tilfelle er det rart ingen har gjort noe!

Man skal selvfølgelig ikke nekta barna, mat heller..

Men som dere andre sier.. Et eple,istedet for Marie kjeks..

Og litt aktivitet hadde vel heller ikke skadet... :)

Er selv lita & rund så dømmer ingen :P

Kan ligge mye bak som en ikke vet om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å være sunn og vekt behøver ikke å være likhetstegn mellom. Det er bedre å være noen kilo for tung, og være i god form og spise sunt, enn å være tynn og dårlig form. Og nei. Det er faktisk ikke så enkelt at om man spiser sundt og er aktiv, så blir man normalt tynn. Det er fysiologiske forskjeller mellom mennesker som gjør at noen kan spise hva de vil uten å tenke så mye over det, mens andre må tenke mat mesteparten av døgnet for å klare å holde vekta si. Det er ikke "bare å kutte ut sukkeret", eller "bare ditt" eller "bare datt", eller "bare øke aktiviteten" (døgnet har begrenset med timer, også for de som sliter med å holde vekta...). Dessuten bør man jo skille litt mellom helseskadelig overvekt, og de som bare veier noen kilo for mye også. Og som Jeanette påpeker, så er det ikke alltid at det er kostholdets skyld at noen er overvektige.

Det er vel ikke bare barn som ikke skal slankes? Voksne skal vel egnetlig ikke det heller? For de aller fleste av de som slanker seg, går faktisk opp igjen. En varig livsstilendring er jo det som skal til, der man fokuserer på sundt kosthold og økt aktivitet. Det hjelper lite å være kjempeflink og gjøre alle de rette tingene og gå ned til ønsket vekt, når man er tilbake til samme, gamle uvaner noen månder etterpå...

Jeg undres litt hvor barnevernet er i den jentas tilfelle. Tysken min er litt rusten nå, men jeg oppfattet slik at hun var blitt så tung pga kostholdet, og ikke sykdommer. Og dersom det stemmer, så burde vel det å "la" ungen sin ende opp på den vekta bli karakterisert som barnemisshandling egentlig.

Men en del av de ekstreme tilfellene man ser i dag, så er det ofte at foreldrene ikke ligger innenfor normalvektområdet selv. Barn er vel mye mer inaktive i dag, enn de var for 20-30 år siden (da de fleste av oss hverken hadde snørr-og-førti TV-kanaler, hauger med DVDer og datamaskin...). Kostholdet er anerledes. Mye hel- og halvfabrikat til middag. Mye usunn mat. Og mye dårlige spisevaner. Og summen blir vel en god del barn og unge som havner i kategorien for helseskadelig overvekt.

Som flere påpeker, så har media skapt et bilde av hva som er normalt og ikke normalt. Men likevel så virker det som om det å ha fokus på kosthold og vekt på barn og unge er et så tabu at det i enkelte tilfeller går for langt. Når barn havner i faresonen i å bli sykelig overvektig innen de kommer på videregående, så bør det offentlige gripe inn på en eller annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

De filmene du sikter til er jo de ekstreme da. Og de nevner vel i ene filmen at hun kan ha en gendefekt. Men når moren lar henne spise 7000 kcal daglig gjennom junckfood, cola og sjokolade så vil jeg si det er vel så mye moren sin feil. Siste filmen sa de også at hun neppe vil oppleve din neste bursdag hvis hun fortsetter samme utviklingen. Sånt er virkelig synd å se, men det er jo ikke normalen. Dette er ikke normalen blandt overvektige barn heller, dette er ekstremt, og det blir kanskje litt feil å diskutere.

Men at overvekt er et problem for en del barn er jeg ikke i tvil om. Og som oftest skylles det vel dårlig kosthold fra foreldrenes side og lite aktivitet. Men man skal være forsiktig med å dømme alle etter det, for overvekt kan ha mange direkte og indirekte årsaker. Det er jo bare noen uker siden barnevernet her i norge plasserte en jente hos fosterfamilie fordi hun var overvektig og moren ikke klarte å følge henne opp skikkelig. Er det en grei måte å løse problemet på? Moren gikk til slutt med på det fordi de fant en fin fosterfamilie og de kan besøke hverandre så ofte de vil, men hadde ikke moren gått med på det hadde barnevernet gått rettens vei (sto i vg eller dagbladet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er skummelt det du skriver at "Jeg er ikke ofte på Mc Donalds, men når jeg sitter der ser jeg alltid unger som er flere kilo for tunge"

Dette er fordomsfullt! For alt man vet kan disse ungene spise normalt med grønnsaker og grovt brød hver dag, men den ene gangen de kanskje har lyst å spise på Mc Donals så får de stygge blikk og tanker som "Herlighet, ser de ikke hva de putter i ungene!?"

For å si det slik så er det MINST like farlig for tynne barn å spise på Mc Donals. Hvorfor får aldri de stygge blikk? Hvorfor er det ingen som reagerer når et tynt barn spiser sjokolader og Chips, mens men én gang et overvektig barn spiser godteri så kommer fordommene og tankene om at de sikkert spiser snop hver dag.

Tynne barn som gjerne har en høy forbrenning og spiser Mc Donals mat er det like farlig for som overvektige barn, for selv om man gjerne ikke ser fettet på utsiden av de naturlig tynne, så er blodkarene deres like mye dekket med fett som overvektige hvis de spiser det samme. Det som er farlig er det at siden man ikke ser det, så tar man det heller ikke alvorlig..

Har selv mange kilo for mye, og jeg spiser MEGET sjeldent på Mc Donals, men den ene gangen i året jeg gjør det så hater jeg det virkelig for jeg føler at fordommene kommer med en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Anngående den å være meget tynn. Det er ikke lett det heller på selvtilliten. Jeg var selv en av dem, på grensen, til sykelig tynn... Jeg husker enkelte måltid som noen helt forferdelig pga jeg nesten ble tvangsmatet! En periode gruet jeg meg til måltidene pga jeg ble mer eller mindre tvunget til å spise opp, tok jeg en potet for mye så måtte jeg spise den..

Jeg fikk noen navn på skolen også pga jeg var tynn... bla skjelette... For å gi ett inntrykk. Jeg var 15kg i førsteklasse, husker ikke hvor høy jeg var, men jeg var nest høyest i klassen.

Edit: jeg "vokste" det av meg og er i dag normal stor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å være for tynn er selvfølgelig vanskelig det også. Bestevenninnen min var sykt tynn på ungdomsskolen og hun slet virkelig med selvtilitten. Selv om alle guttene siklet etter henne så var hun ikke fornøyd med sin egen kropp og hadde sykt lav selvtilitt. Så det å være for tynn er like vanskelig som å være overvektig, det tviler jeg ikke et sekund på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg synes det er skummelt det du skriver at "Jeg er ikke ofte på Mc Donalds, men når jeg sitter der ser jeg alltid unger som er flere kilo for tunge"

Dette er fordomsfullt! For alt man vet kan disse ungene spise normalt med grønnsaker og grovt brød hver dag, men den ene gangen de kanskje har lyst å spise på Mc Donals så får de stygge blikk og tanker som "Herlighet, ser de ikke hva de putter i ungene!?"

For å si det slik så er det MINST like farlig for tynne barn å spise på Mc Donals. Hvorfor får aldri de stygge blikk? Hvorfor er det ingen som reagerer når et tynt barn spiser sjokolader og Chips, mens men én gang et overvektig barn spiser godteri så kommer fordommene og tankene om at de sikkert spiser snop hver dag.

Tynne barn som gjerne har en høy forbrenning og spiser Mc Donals mat er det like farlig for som overvektige barn, for selv om man gjerne ikke ser fettet på utsiden av de naturlig tynne, så er blodkarene deres like mye dekket med fett som overvektige hvis de spiser det samme. Det som er farlig er det at siden man ikke ser det, så tar man det heller ikke alvorlig..

Har selv mange kilo for mye, og jeg spiser MEGET sjeldent på Mc Donals, men den ene gangen i året jeg gjør det så hater jeg det virkelig for jeg føler at fordommene kommer med en gang...

Det har du helt rett i. Det skal også nevnes at overvektige personer i god form har en bedre helse og mindre sansynlighet for en del kostholdsrelaterte sykdommer enn tynne personer som ikke beveger seg. Mange tynne tenker at de ikke trenger å trene og bevege seg fordi de er tynne allikevel (takk til dagens utseendefokus), men de har akkurat det samme behovet for å være fysisk aktive som folk med noen kilo ekstra. Det viktigste er å spise ganske sundt og bevege seg daglig og være aktiv og glad. Folk har også forskjellig forbrenning, og noen har lettere for å legge på seg enn andre. Men, som sakt, er de litt fysisk aktive hver dag kan de fortsatt ha en bedre helse enn tynne inaktive. Vekt er overhode ikke alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er vanskelig å være tenåring, det er et VELDIG stort slankepress !

Og jeg mener at selvom et barn er overvektig skal foreldrene ikke snakke om dete mye ovenfor barna, men være tydelige på at det ikke er bra å spise FOR mye godteri. Men ofte hvis barnet er overvektig sier dette ofte noe om livsstilen til FORELDRENE også. Det er noen foreldre særlig mammaer som er har høy forbrenning, derfor spiser de hva de vil - og barna henger med. Hvis det skal ha noe effekt synes jeg at HELE familien bør endre livsstilen sin!

Så må jeg bare legge til at det ikke alltid er like kult å være tynn heller...Det er ikke alltid like gøy å høre at manhar bein som pipestilker. Og puppene er alt for små haha... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner godt Marthe og hun er ikke opptatt av slanking! Jeg var selv meget "stor" når jeg var liten, både lege og helsesøster rådet min mor til å gi meg vanngrøt i stedet for morsmelk. Nå er jeg godt og vel 17 og veier 58kg, det høres kanskje ikke mye ut, men jeg lover deg, jeg har nok å vokse i! Noe slikt er det vel med Marthe også vil jeg tro.....

Foreldre MÅ kunne si stopp til sine egne barn, alvorlig talt! Jeg vil påstå at de som lar sine barn bli overvektige ikke er noen gode foreldre (mener ikke å såre noen eller noe, men dette mener jeg...)

Norge som land må gå inn med et bedre sunnhets bilde, ikke nødvendigvis med syltynne jenter/gutter men med normale folk som er sunne og friske. Medisiner som noen sier er selfølgelig en årsak, men du kan jo gjøre noe med det også da. Medisinene jeg tok for min sykdom sa legen at ville virke sånn men jeg gikk ikke opp et gram på de 4 årene jeg gikk på de tabelettene. Jeg trente ikke hele dagen som noen sikkert tror, men var ute mye i normal aktivitet med hund og hest. Jeg vil tro noen bruker medisinene som unskylding for at de går opp i vekt, det blir heilt feil!

Foreldre må ta ansvar for maten som så mangt annet når barna er små og ikke vet bedre selv, en femåring vil selfølgelig heller ha pizza og brus til middag en fisk og poteter, men det er ikke dermed sagt at de kan få det. Et slikt foreldre hold vil ikke bare gjøre barna usunne og overvektige, men også ekstremt bortskjemte, noen må jo bare si stopp, så hvorfor ikke her!?!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det som er viktig er å sette fokus på sunn mat- riktig mat- og aktivisering. Ta med ungene ut på søndagstur, sopptur eller blåbærtur, dra og bad eller dra på fisketur. Lær barna å bli glade i fysisk aktivitet og friluftsliv.. Se om de kunne tenke seg å drive med hest, være i speideren eller spille fotball.. Pass på ditt eget kosthold som forelder, her må man gå foran med et godt eksempel.. Godteri og kos hører med når det er helg eller noe spesielt.. Men man må IKKE fokusere på vekten, en kraftig person kan være myye sunnere innvendig enn selv de slankeste..

EDIT: En ting til, som er viktig.. Lær ungene (og lær deg selv) å LAGE sunn mat.. Jeg kjenner altfor mange som aldri har lært dette, det eneste de kan når de flytter ut er å koke pasta og lage grandiosa.. Dette er ikke gode matvaner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Får helt vondt av de barna :)

Det er ikke til å legge under en stol at Norge går litt i "USA-retningen". Vi spiser usunnere, har usunnere livs-stil, osv. Det jeg mener man må fokusere på er riktig kosthold, fysisk trening og at barnet føler det mestrer.

Har lest om flere kommunale tilbud hvor de har tilbudt trening og veiledning angående kosthold, men med en gang tiltaket blir fjernet går barna opp i vekt igjen. Det burde finnes en oppfølgning for barn med overvektsproblemer, som ikke tar slutt med en gang de går ned i vekt. Overvekt er i mange tilfeller like alvorlig som f.eks Anorexia. Men når man ser overvektige mennesker har mennesker lett for å tenke at personen spiser fordi den er lite smart, osv. I de fleste tilfeller handler det om MYE mer enn mat. Det handler om hele selvbildet.

Jeg husker det var en jente som alltid var overvektig og oppblåst. Hun ble satt på slankekurer fra hun var liten, og ingen ting hjalp. Men når hun til slutt ble sendt til legen fant de ganske fort ut at hun var allergisk mot mange typer mat. Og med en gang hun sluttet å spise denne maten gikk hun ned 10 kilo!

Det er mye man må se på når man dømmer et mennesle. Miljø, kosthold, fysisk trening, forholdene hjemme, oppvekst, genetikk og arv, osv.. Det er mange faktorer, og mange tilfeller handler det lite om mat...

Norge er en av de landene som topper listene over land med flest deprimerte mennesker, og bruk av antidepressiva. Kanskje skal man også tenke litt på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det sies at norsk skole er på vei i riktig retning iallefall, er det ikke en times aktivitet på timeplanen hver dag nå i tillegg til gymtimer på grunnskolen?

Selv har besitter jeg "heldige" gener vil noen si, jeg har muskelgener eller hva man skal kalle det. Jeg får iallefall lett muskler og har derfor aldri vært spesielt spe eller tynn. Jeg har på en måte alltid vært kraftig og i god form. Som liten løp jeg mye hit og dit, syklet aktivt og var en aktiv rytter med ridning og stallarbeid 4 ganger i uken. Da får man muskler når man har annleggene for det...

Men selv om jeg var i knall form så var det flere som sendte stygge blikk enkelte kalte meg feit. Synd for dem, devar tynne men usunne...

Jeg og typen er forresten et godt eksempel på at utvendig og innvendig kropp ikke alltid er likestilt. Han er en pipestilk som heller nedpå med cola, pizza og godteri. Grønnsaker røre han ikke og frukt kan til nød gå. Selv prøver jeg å spise sunt, er lite glad i cola og for mye godteri blir jeg kvalm av.

Nå er han i militæret og har med det lagt på seg 10 kg muskler, alikevel veier han bare så vidt mer enn meg og det tross at han er nesten 20 cm høyere.

Til vanlig har han aktiv jobb, men ellers trener han lite. Jeg sykler og er mye ute med bikkja.

Vet ikke om det ga noen logikk, men var ment som et eksempel på hvordan en tynn person dytter i seg alt av usunt (han har levd et halvt år på grandis...:)) og en kraftig person spiser sunt og trener, mens verden utenfor sikkert vil se styggest på meg om jeg sluker en burger på macern...

Gener har mye å si, men det er absolutt en jobb å gjøre for å endre livstilen til mange nordmenn.

Kanskje kosthold og treningslære skal komme inn tidligere i skolen? Og idrettstjernene (utenom hopperne kanskje) burde bli idealet? Dette er folk som trener masse, spiser sunt og bruker kroppen sin på en mer fornuftig måte en de radmagre festrebellene i hollywood.... Mange idrettsfolk har også veldig sunne verdier for unge da de også begrenser konsum av alkohol ol siden det har dårlig virkning på presentasjonen. Media bør skape nye sunne forbilder, og da er kanskje idrettstjernene de letteste å bruke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at foreldre lar ungene sine bli overvektige, mener jeg er en alvorlig omsorgssvikt. Og da snakker jeg om små barn som ikke kan styre sine egne matvaner. Når foreldre fôrer ungene opp på hurtigmat er det ikke lett å forandre matvaner og livsstil når man er gammel nok til å styre det selv, dersom de dårlige vanene allerede er så godt innarbeidet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk snakker mye om mat, noe som er en viktig del, men en ting som er vesentlig er aktivitet. Tenk på hva unger gjør i disse tider. Det er mye PC sitting, tv spill, dvd titting osv osv. Barn sitter mye inne og er passive. Da jeg var barn (og det er faktisk ikke så lenge siden) så hadde vi ikke data, vi hadde ikke playstation eller dvd. En sjelden gang var det film titting, og tv var avslått på dagtid. Var jeg hos naboen for å spille nintendo fikk jeg alltid beskjed om at en time er nok, så måtte vi ut. Jeg syklet overalt hvis jeg skulle noen steder. Buss var sjeldent jeg tok.

Jeg ble med foreldrene mine på søndagstur i marka og plukket tyttebær eller gikk langs fjæra.

Barn er ikke så mye ute og springer eller klatrer i trær. Det er foreldres ansvar om barna er i aktivitet. Vaner legges i tidlig alder. De "moderne" folk har ikke tid til så mye. Det er jobb jobb jobb og så slappe av når de er hjemme. Nei, foreldre må få barna ut i skog og mark. La de utfolde seg, prøve ut friidretter og ta de med på tur i helgene.

Ja mat er også viktig, men jeg føler selv vi er en lat generasjon iforhold til før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er synd at det er så tabu å snakke om overvektige unger. Med en gang kommer argumentene om sykdommer som gjør dem overvektige, gener og slike ting. Ja, selvfølgelig, det finnes disse barna også, men vil det da si at flesteparten av barn lider av en sykdom som gjør at de blir overvektige/får ekstra mye valpefett?

Jeg var i svømmehallen for et par uker siden, og flertallet av barna (det var skolesvømming) var veldig kraftige eller rett og slett overvektige. Da det kom tre gutter som så ut sånn guttunger gjorde da jeg var mind (for ca7-8 år siden), tenkte jeg "gud så tynne de er". Men egentlig var de jo ikke det, de var jo ganske så normale i kroppen..

Er veldig enig med Djervekvinnen om at det nå finnes en generasjon, eller 1,5 generasjon, med mange barn/unge som har dårlige spisevaner og er i mindre fysisk aktivitet. Jeg husker jeg var ute nesten hele dagen, for inne var det jo kjedelig å være! Godteri var det faktisk kun i helgene og brus fikk jeg så sjelden at jeg ikke likte det pga. den sterke kullsyren. Det var heller ikke akseptert å sitte mange timer forran tv'en eller maskina. Jeg fikk bare lov å spille PlayStation i en halvtime av gangen før jeg måtte ta pause og gjøre noe annet.

Det er jo bare å se på min egen bror, som er 7-8 år yngre enn meg, det er store forskjeller på hva han og hans kamerater gjør i forhold til hva jeg dreiv med på hans alder. LEKINGEN har blitt borte, og mange barn/unge syns det er kjedelig og stress å trene eller være i aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å det er så lett å sitte på sin høye hest og komme med gode råd, innimellom.... Her i huset bor det en tolvåring som var skinnmager til hun begynte på skolen. Ut og inn av sykehus med astma og lungebetennelser, dårlig appetitt og veldig kresen. (Kastet opp diverse "vanlige" matvarer fra hun begynte med fast føde, uten at det hadde noe med allergi å gjøre. Så roet astmaen seg litt, med det resultat at appetitten ble bedre og næringen "satte" seg. De siste sju årene har vekten ligget innenfor normalen, men helt oppunder den øverste streken i kurven. (Alle som har barn har en slik måle og veie- kurve på helsestasjonen.) Nå nærmer hun seg puberteten og jeg er ganske redd for hvordan selvbilde hennes skal bli, når populariteten begynner å måles i antall kilo og buksestørrelse! I egne øyne er hun jo tjukk! Sikkert i andres også. Jeg gjør det jeg kan for å erstatte godteri med frukt, ta henne med på tur (daglig), etc., men det er ikke bare å trykke på noen knapper så får hun barbi-fasong. Minst like viktig er det å hjelpe henne til å være stolt av den hun er og fornøyd med den kroppen hun har! Jeg er egentlig ikke så redd for anorexia, men for å få en trist tenåring som blir sett ned på av omverdenen og dermed tyr til trøstespising! Nei, jenter. Tenk dere om før dere ser ned på andre fordi de ikke ser ut som dere selv. Det hjelper ingen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg er faktisk mer redd for spiseforstyrrelser som anorexia og bulemi jeg, enn jeg er for noen kilo for mye..

Det er mulig folk var mye mer aktive før - JEG var ikke.. Nei, vi hadde ikke data og playstation eller døgnåpen Disney, men jeg hadde bøker (det er jo lov det, for sånt foregår jo ikke på en skjerm :rolleyes: ) Og joda, jeg var mye ute og gikk turer og sånne ting, men jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjorde mer av det enn mine barn gjør, faktisk..

Det er og lett og si at folk burde bruke mindre halvfabrikata - ærlig talt, jeg orka ikke annet når jeg var i full jobb, jeg. Med det stresset det er med å få unger ferdig til skole og rekke å komme seg tidsnok på jobb sjøl, så etter jobb skal man skyndte seg hjem og gjerne handle før man henter barn på skole eller barnehage, stresse hjem og lage mat mens man hjelper de søte små med lekser - og aller helst være pedagogisk blid og hyggelig og forklarende - mens man veit at man har minst 3 maskiner med tøy som burde vært vaska og hengt opp iløpet av kvelden, pluss alt annet husarbeid som har det med å hope seg opp selv om man tror man er flink og tar litt etter litt, også skal man tilbringe litt tid med de barna man alt ser for lite til i hverdagen (gjerne mens det diskuteres hvor lite folk oppdrar ungene sine sjøl nå i forhold til de "gode gamle dager") og høre hvordan DE har det, før man putter de i seng..

Min mamma var forøvrig hjemmeværende til lillebror begynte på skolen hun, og når hun da begynte å jobbe, så jobbet hun 2-4 timer hver dag.. Dagens mammaer jobber stort sett 80-100 % stilling, pappaer jobber 80-100 % stilling.. Det vil si at når jeg hadde min mamma hjemme fra jeg kom hjem fra skolen i ett-to tiden, så var mine barn plassert på SFO eller i barnehage til jeg kom hjem fra jobb i fire-halv fem tiden..

Det er ikke bare EN forskjell på "før" og "nå", det er mange - og det blir for enkelt å si at dagens ungdom har vektproblemer "bare" fordi de beveger mindre på seg og spiser søplemat, og derfor bør bevege seg mer og spise sunnere.. Det er ikke meningen at alle skal se like ut heller, og tjukke unger fantes det selv da jeg var ung faktisk, det er ikke noe moderne fenomen det - fokusen det er på vekt derimot, har vel aldri vært så stor som den er nå, det er slanking og sunn mat og kostholdseksperter i absolutt alle medier.. Og det er helt klart ikke sunt i det hele tatt, å nesten bare bedømme folk ut fra hvor tunge de er i forhold til vekta..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra innlegg av 2ne.

MEN, hele befolkningen er tyngre i dag enn den var for 20 år siden, og jeg tror det henger sammen med inaktivitet (+ kanskje lettere tilgjengelig junkfood og andre kalloribomber) og ikke minst tidsklemma som 2ne beskriver.

(Jeg leste faktisk om brus i går jeg, det var sinnsykt hvor mye mer brus hver nordmann drikker pr år i dag, enn for noen år siden. )

Tidligere (da snakker jeg om når jeg var barn, for 25 år siden ca... :D ) var det vanlig at en familie kun hadde en bil = mer bevegelse.

Vi barna var alltid ute å lekte: gjemsel, boksen går, døball, fotball, skøyter, sykkel osv. Ballplassen i borettslaget var full av unger støtt, i dag (jeg bor like i nærheten av der jeg vokste opp) er det knapt nok barn å se der...

De fleste barn drev med en eller annen form for fritidsaktivitet: fotball, ski, turning eller korps (idrettslagene sliter i dag med rekrutteringen til de fleste idretter untatt fotball, i tillegg er det mye færre idrettslag)

Jeg husker og at jeg hver søndag ble pisket ut på søndagstur med familien. Ut i skogen og opp i trærne, det fantes ikke dårlig vær, og ingen unnskyldning var god nok til å få slippe.

Gymtimene på skolen var "blodig alvor" med tøffe tester, doble timer og flere ganger i uken.

Jeg har ALDRI blitt kjørt til eller fra skolen, i dag blir elever som bor like i nærheten ofte både kjørt og hentet.

osv, osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes og jeg ser en forskjell bare fra jeg var barn, og DET er ikke mange år siden det:p For ti år siden var jeg ti år, og vi hadde klare regler for at vi var ute og lekte, både sommer og vinter, iallefall to timer for hver halvtime vi var inne og lekte. Vi hadde boksen går, gjemsel, klatret i trær, syklet turer, hoppet tau (phu, det er tungt) og strikk, hadde dødball, svømte.. Osv, osv. Begge mine foreldre jobbet fulltid (100%), men vi hadde faktisk alltid hjemmelaget middag- det gikk fint så lenge vi barna tok vår del av oppvask, rydding osv.. (Kanskje jeg har superforeldre? *ler*). Vi ble aldri kjørt til hverken skole eller fritidsaktiviteter. Jeg ser tydelig forskjellen, for jeg har en lillesøster som er 10 nå, og selv om hun blir oppdratt likt som jeg ble, og har de samme reglene- så er det veldig mange av hennes venner som ikke vil leke ute.. De vil spille playstation eller se på tv.. Og da må det jo ha skjedd en forandring et sted?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...