Overvektige barn

[Marthe]

Nå må jeg bare først og fremst si at barn ikke skal være tynne, men etter og fått noen skrekk eksempler på mail, så forstår jeg ikke hvordan foreldrene kan se på dette her.

Denne jenten er 5 år:

http://www.youtube.com/watch?v=RvWnMSJOYLc

Her er hun 7 år:

http://www.youtube.com/watch?v=UVXKWGkeX4Y...ted&search=

Greit nok dette er ekstreme tilfeller... Men er det bare meg som synes at foreldre bør tenke mer på hva de gir barna sine? Jeg er ikke ofte på Mc Donalds, men når jeg sitter der ser jeg alltid unger som er flere kilo for tunge( dette ser man forsovet overalt).

Nabo ungen min går i 3 klasse (7-8 år?) og veier 50 kg. Det vil si noen kilo mindre enn ei (normal tynn) jente på 14-17 år ca. Bør foreldrene gjøre noe i slike tilfeller?

Som sakt barn skal ikke være tynne, de skal ha litt og ta og vokse i. Jeg er heller ikke for å sette barn på slankekur, men det går an å gjøre noe før det blir alt for gale, eller?

[Guest Jonna]

Personlig er jeg litt forsiktig med å bedømme for fort. Jeg har selv hatt ett famillie medlem som var meget overvektig i sine yngre dager og følt blikkene fra folk når jeg var ute med henne som barn.

Årsaken til overvekten der var sykdom og medisinering som gjor henne slapp, økte vannmengden i kroppen og øte matlysten. En virkelig dårlig kombinasjon

Uansett hvor mye matmengden ble kontrollert og hva som ble spist så var hun som barn overvektig. Heldigvis har medisineringen utviklet seg og i dag er hun normal.

Selvsagt er ikke alle dem overvektige barna syke og jeg tror nok mye av overvekten skyldes foreldre og deres matvaner, ikke minst aktivtet. Jeg syns det er synd at "søndagsturen" er blitt borte og andre aktiviteter som foreldrene var med på før.

[tuppetroll]

Nå må jeg bare først og fremst si at barn ikke skal være tynne, men etter og fått noen skrekk eksempler på mail, så forstår jeg ikke hvordan foreldrene kan se på dette her.

Denne jenten er 5 år:

http://www.youtube.com/watch?v=RvWnMSJOYLc

Her er hun 7 år:

http://www.youtube.com/watch?v=UVXKWGkeX4Y...ted&search=

Greit nok dette er ekstreme tilfeller... Men er det bare meg som synes at foreldre bør tenke mer på hva de gir barna sine? Jeg er ikke ofte på Mc Donalds, men når jeg sitter der ser jeg alltid unger som er flere kilo for tunge( dette ser man forsovet overalt).

Nabo ungen min går i 3 klasse (7-8 år?) og veier 50 kg. Det vil si noen kilo mindre enn ei (normal tynn) jente på 14-17 år ca. Bør foreldrene gjøre noe i slike tilfeller?

Som sakt barn skal ikke være tynne, de skal ha litt og ta og vokse i. Jeg er heller ikke for å sette barn på slankekur, men det går an å gjøre noe før det blir alt for gale, eller?

Ja og nei.

Filmene du viser til er ekstremtilfeller. Jeg velger å tro at en 7åring på 222 kilo ikke vil forekomme av et par mcdonalds besøk. Jeg synes det er skummelt at man har så mye fokus på vekt på barn, jeg tror det delvis er en del av den økende sexualiseringen av samfunnet. Det er ikke abnormalt å ha litt valpefett som barn. Du er tydelig påvirket av det medieskapte bildet av hvordan ungdom skal se ut også - jeg kan med trygghet si at det er veldig mange jenter, som ikke kan karakteriseres som tykke, som veier over 50 kilo - i 14-17 års alderen. Det har like mye med beinstamme, høyde, former å gjøre som det har med fett.

Men, ja, jeg er bekymret for at man har for dårlige spisevaner i Norge. Da jeg var liten hadde vi middag hver dag, og det var veldig sjelden vi ikke hadde poteter og grønnsaker. Veldig mange på min alder spiser ikke grønnsaker, liker ikke fisk, drikker ikke melk osv. Og selv om de ikke nødvendigvis er overvektige er jeg spent på å se hvaslags effekt det vil få på kroppen deres når de blir eldre.

Jeg synes man bør passe seg for å sette barn på slankekur. Det kan føre til mange problemer senere i livet, og gjøre alvorlige skader på selvtillitsnivå og tanker om egen kropp. Derimot synes jeg at man jevnt over bør ha et fokus på sunn mat. McDonalds er greit en gang i blant det, men unger som vokser opp på pizza, taco og pølser vil naturligvis lettere legge på seg enn barn som spiser grønnsaker og variert mat jevnt over. Så - nei til slanking, ja til fokus på kosthold og fysisk aktivitet.

[Marianne]

Så - nei til slanking, ja til fokus på kosthold og fysisk aktivitet.

Veldig enig med du!

Barn SKAL IKKE slankes! Har du et overvektig barn, ja da endrer du dine egen matvaner og vil samtidig endre barnets... "Værre" er det ikke..

[Guest Jonna]

Veldig enig med du!

Barn SKAL IKKE slankes! Har du et overvektig barn, ja da endrer du dine egen matvaner og vil samtidig endre barnets... "Værre" er det ikke..

Helt enig! Det er stor forsjell på å slanke ett barn og ha kontroll på hva dem spiser (er det bra for dem, er det store mengder, kan noe økes evt noe være mindre av eks: grønnsaker vs poteter, kjøtt vs fisk o.l.)

Det viktigste er å legge opp ett sundt kosthold som barne ikke føler det er noe "feil" med. Alle barn skal ha mat hvid dem er sulten, men istedet for mariakjeks så er ett eple eller oppkuttet kålrot bedre.

[Marianne]

Alfaomega er vel å kutte ut alt sukkeret! Det er sukker i alt neste, til og med kokt skinke er det sukker i....

[BareLinn]

Jeg syns det er fælt å se at foreldrene tillatter no sånt mot sine egne barn

Klart det er mye overvekt..Men det er ikke barna sin feil..

Barn skal ha litt å vokse i, men foreldrene må ta på seg ansvaret ved å stoppe dem når dem SER det går for langt...Og i dette tilfelle er det rart ingen har gjort noe!

Man skal selvfølgelig ikke nekta barna, mat heller..

Men som dere andre sier.. Et eple,istedet for Marie kjeks..

Og litt aktivitet hadde vel heller ikke skadet...

Er selv lita & rund så dømmer ingen

Kan ligge mye bak som en ikke vet om..

[Nirm]

Det å være sunn og vekt behøver ikke å være likhetstegn mellom. Det er bedre å være noen kilo for tung, og være i god form og spise sunt, enn å være tynn og dårlig form. Og nei. Det er faktisk ikke så enkelt at om man spiser sundt og er aktiv, så blir man normalt tynn. Det er fysiologiske forskjeller mellom mennesker som gjør at noen kan spise hva de vil uten å tenke så mye over det, mens andre må tenke mat mesteparten av døgnet for å klare å holde vekta si. Det er ikke "bare å kutte ut sukkeret", eller "bare ditt" eller "bare datt", eller "bare øke aktiviteten" (døgnet har begrenset med timer, også for de som sliter med å holde vekta...). Dessuten bør man jo skille litt mellom helseskadelig overvekt, og de som bare veier noen kilo for mye også. Og som Jeanette påpeker, så er det ikke alltid at det er kostholdets skyld at noen er overvektige.

Det er vel ikke bare barn som ikke skal slankes? Voksne skal vel egnetlig ikke det heller? For de aller fleste av de som slanker seg, går faktisk opp igjen. En varig livsstilendring er jo det som skal til, der man fokuserer på sundt kosthold og økt aktivitet. Det hjelper lite å være kjempeflink og gjøre alle de rette tingene og gå ned til ønsket vekt, når man er tilbake til samme, gamle uvaner noen månder etterpå...

Jeg undres litt hvor barnevernet er i den jentas tilfelle. Tysken min er litt rusten nå, men jeg oppfattet slik at hun var blitt så tung pga kostholdet, og ikke sykdommer. Og dersom det stemmer, så burde vel det å "la" ungen sin ende opp på den vekta bli karakterisert som barnemisshandling egentlig.

Men en del av de ekstreme tilfellene man ser i dag, så er det ofte at foreldrene ikke ligger innenfor normalvektområdet selv. Barn er vel mye mer inaktive i dag, enn de var for 20-30 år siden (da de fleste av oss hverken hadde snørr-og-førti TV-kanaler, hauger med DVDer og datamaskin...). Kostholdet er anerledes. Mye hel- og halvfabrikat til middag. Mye usunn mat. Og mye dårlige spisevaner. Og summen blir vel en god del barn og unge som havner i kategorien for helseskadelig overvekt.

Som flere påpeker, så har media skapt et bilde av hva som er normalt og ikke normalt. Men likevel så virker det som om det å ha fokus på kosthold og vekt på barn og unge er et så tabu at det i enkelte tilfeller går for langt. Når barn havner i faresonen i å bli sykelig overvektig innen de kommer på videregående, så bør det offentlige gripe inn på en eller annen måte.

[Guest Snusmumrikk]

De filmene du sikter til er jo de ekstreme da. Og de nevner vel i ene filmen at hun kan ha en gendefekt. Men når moren lar henne spise 7000 kcal daglig gjennom junckfood, cola og sjokolade så vil jeg si det er vel så mye moren sin feil. Siste filmen sa de også at hun neppe vil oppleve din neste bursdag hvis hun fortsetter samme utviklingen. Sånt er virkelig synd å se, men det er jo ikke normalen. Dette er ikke normalen blandt overvektige barn heller, dette er ekstremt, og det blir kanskje litt feil å diskutere.

Men at overvekt er et problem for en del barn er jeg ikke i tvil om. Og som oftest skylles det vel dårlig kosthold fra foreldrenes side og lite aktivitet. Men man skal være forsiktig med å dømme alle etter det, for overvekt kan ha mange direkte og indirekte årsaker. Det er jo bare noen uker siden barnevernet her i norge plasserte en jente hos fosterfamilie fordi hun var overvektig og moren ikke klarte å følge henne opp skikkelig. Er det en grei måte å løse problemet på? Moren gikk til slutt med på det fordi de fant en fin fosterfamilie og de kan besøke hverandre så ofte de vil, men hadde ikke moren gått med på det hadde barnevernet gått rettens vei (sto i vg eller dagbladet).

[Jeampi]

Jeg synes det er skummelt det du skriver at "Jeg er ikke ofte på Mc Donalds, men når jeg sitter der ser jeg alltid unger som er flere kilo for tunge"

Dette er fordomsfullt! For alt man vet kan disse ungene spise normalt med grønnsaker og grovt brød hver dag, men den ene gangen de kanskje har lyst å spise på Mc Donals så får de stygge blikk og tanker som "Herlighet, ser de ikke hva de putter i ungene!?"

For å si det slik så er det MINST like farlig for tynne barn å spise på Mc Donals. Hvorfor får aldri de stygge blikk? Hvorfor er det ingen som reagerer når et tynt barn spiser sjokolader og Chips, mens men én gang et overvektig barn spiser godteri så kommer fordommene og tankene om at de sikkert spiser snop hver dag.

Tynne barn som gjerne har en høy forbrenning og spiser Mc Donals mat er det like farlig for som overvektige barn, for selv om man gjerne ikke ser fettet på utsiden av de naturlig tynne, så er blodkarene deres like mye dekket med fett som overvektige hvis de spiser det samme. Det som er farlig er det at siden man ikke ser det, så tar man det heller ikke alvorlig..

Har selv mange kilo for mye, og jeg spiser MEGET sjeldent på Mc Donals, men den ene gangen i året jeg gjør det så hater jeg det virkelig for jeg føler at fordommene kommer med en gang...

[Guest Jonna]

Anngående den å være meget tynn. Det er ikke lett det heller på selvtilliten. Jeg var selv en av dem, på grensen, til sykelig tynn... Jeg husker enkelte måltid som noen helt forferdelig pga jeg nesten ble tvangsmatet! En periode gruet jeg meg til måltidene pga jeg ble mer eller mindre tvunget til å spise opp, tok jeg en potet for mye så måtte jeg spise den..

Jeg fikk noen navn på skolen også pga jeg var tynn... bla skjelette... For å gi ett inntrykk. Jeg var 15kg i førsteklasse, husker ikke hvor høy jeg var, men jeg var nest høyest i klassen.

Edit: jeg "vokste" det av meg og er i dag normal stor

[Jeampi]

Det å være for tynn er selvfølgelig vanskelig det også. Bestevenninnen min var sykt tynn på ungdomsskolen og hun slet virkelig med selvtilitten. Selv om alle guttene siklet etter henne så var hun ikke fornøyd med sin egen kropp og hadde sykt lav selvtilitt. Så det å være for tynn er like vanskelig som å være overvektig, det tviler jeg ikke et sekund på!

[Guest Snusmumrikk]

Jeg synes det er skummelt det du skriver at "Jeg er ikke ofte på Mc Donalds, men når jeg sitter der ser jeg alltid unger som er flere kilo for tunge"

Dette er fordomsfullt! For alt man vet kan disse ungene spise normalt med grønnsaker og grovt brød hver dag, men den ene gangen de kanskje har lyst å spise på Mc Donals så får de stygge blikk og tanker som "Herlighet, ser de ikke hva de putter i ungene!?"

For å si det slik så er det MINST like farlig for tynne barn å spise på Mc Donals. Hvorfor får aldri de stygge blikk? Hvorfor er det ingen som reagerer når et tynt barn spiser sjokolader og Chips, mens men én gang et overvektig barn spiser godteri så kommer fordommene og tankene om at de sikkert spiser snop hver dag.

Tynne barn som gjerne har en høy forbrenning og spiser Mc Donals mat er det like farlig for som overvektige barn, for selv om man gjerne ikke ser fettet på utsiden av de naturlig tynne, så er blodkarene deres like mye dekket med fett som overvektige hvis de spiser det samme. Det som er farlig er det at siden man ikke ser det, så tar man det heller ikke alvorlig..

Har selv mange kilo for mye, og jeg spiser MEGET sjeldent på Mc Donals, men den ene gangen i året jeg gjør det så hater jeg det virkelig for jeg føler at fordommene kommer med en gang...

Det har du helt rett i. Det skal også nevnes at overvektige personer i god form har en bedre helse og mindre sansynlighet for en del kostholdsrelaterte sykdommer enn tynne personer som ikke beveger seg. Mange tynne tenker at de ikke trenger å trene og bevege seg fordi de er tynne allikevel (takk til dagens utseendefokus), men de har akkurat det samme behovet for å være fysisk aktive som folk med noen kilo ekstra. Det viktigste er å spise ganske sundt og bevege seg daglig og være aktiv og glad. Folk har også forskjellig forbrenning, og noen har lettere for å legge på seg enn andre. Men, som sakt, er de litt fysisk aktive hver dag kan de fortsatt ha en bedre helse enn tynne inaktive. Vekt er overhode ikke alt.

[Wicked Sister]

Jeg synes det er vanskelig å være tenåring, det er et VELDIG stort slankepress !

Og jeg mener at selvom et barn er overvektig skal foreldrene ikke snakke om dete mye ovenfor barna, men være tydelige på at det ikke er bra å spise FOR mye godteri. Men ofte hvis barnet er overvektig sier dette ofte noe om livsstilen til FORELDRENE også. Det er noen foreldre særlig mammaer som er har høy forbrenning, derfor spiser de hva de vil - og barna henger med. Hvis det skal ha noe effekt synes jeg at HELE familien bør endre livsstilen sin!

Så må jeg bare legge til at det ikke alltid er like kult å være tynn heller...Det er ikke alltid like gøy å høre at manhar bein som pipestilker. Og puppene er alt for små haha...

[Rottis jentå]

Jeg kjenner godt Marthe og hun er ikke opptatt av slanking! Jeg var selv meget "stor" når jeg var liten, både lege og helsesøster rådet min mor til å gi meg vanngrøt i stedet for morsmelk. Nå er jeg godt og vel 17 og veier 58kg, det høres kanskje ikke mye ut, men jeg lover deg, jeg har nok å vokse i! Noe slikt er det vel med Marthe også vil jeg tro.....

Foreldre MÅ kunne si stopp til sine egne barn, alvorlig talt! Jeg vil påstå at de som lar sine barn bli overvektige ikke er noen gode foreldre (mener ikke å såre noen eller noe, men dette mener jeg...)

Norge som land må gå inn med et bedre sunnhets bilde, ikke nødvendigvis med syltynne jenter/gutter men med normale folk som er sunne og friske. Medisiner som noen sier er selfølgelig en årsak, men du kan jo gjøre noe med det også da. Medisinene jeg tok for min sykdom sa legen at ville virke sånn men jeg gikk ikke opp et gram på de 4 årene jeg gikk på de tabelettene. Jeg trente ikke hele dagen som noen sikkert tror, men var ute mye i normal aktivitet med hund og hest. Jeg vil tro noen bruker medisinene som unskylding for at de går opp i vekt, det blir heilt feil!

Foreldre må ta ansvar for maten som så mangt annet når barna er små og ikke vet bedre selv, en femåring vil selfølgelig heller ha pizza og brus til middag en fisk og poteter, men det er ikke dermed sagt at de kan få det. Et slikt foreldre hold vil ikke bare gjøre barna usunne og overvektige, men også ekstremt bortskjemte, noen må jo bare si stopp, så hvorfor ikke her!?!?

[Aya]

Jeg tror det som er viktig er å sette fokus på sunn mat- riktig mat- og aktivisering. Ta med ungene ut på søndagstur, sopptur eller blåbærtur, dra og bad eller dra på fisketur. Lær barna å bli glade i fysisk aktivitet og friluftsliv.. Se om de kunne tenke seg å drive med hest, være i speideren eller spille fotball.. Pass på ditt eget kosthold som forelder, her må man gå foran med et godt eksempel.. Godteri og kos hører med når det er helg eller noe spesielt.. Men man må IKKE fokusere på vekten, en kraftig person kan være myye sunnere innvendig enn selv de slankeste..

EDIT: En ting til, som er viktig.. Lær ungene (og lær deg selv) å LAGE sunn mat.. Jeg kjenner altfor mange som aldri har lært dette, det eneste de kan når de flytter ut er å koke pasta og lage grandiosa.. Dette er ikke gode matvaner!

[Guest Vicky]

Får helt vondt av de barna

Det er ikke til å legge under en stol at Norge går litt i "USA-retningen". Vi spiser usunnere, har usunnere livs-stil, osv. Det jeg mener man må fokusere på er riktig kosthold, fysisk trening og at barnet føler det mestrer.

Har lest om flere kommunale tilbud hvor de har tilbudt trening og veiledning angående kosthold, men med en gang tiltaket blir fjernet går barna opp i vekt igjen. Det burde finnes en oppfølgning for barn med overvektsproblemer, som ikke tar slutt med en gang de går ned i vekt. Overvekt er i mange tilfeller like alvorlig som f.eks Anorexia. Men når man ser overvektige mennesker har mennesker lett for å tenke at personen spiser fordi den er lite smart, osv. I de fleste tilfeller handler det om MYE mer enn mat. Det handler om hele selvbildet.

Jeg husker det var en jente som alltid var overvektig og oppblåst. Hun ble satt på slankekurer fra hun var liten, og ingen ting hjalp. Men når hun til slutt ble sendt til legen fant de ganske fort ut at hun var allergisk mot mange typer mat. Og med en gang hun sluttet å spise denne maten gikk hun ned 10 kilo!

Det er mye man må se på når man dømmer et mennesle. Miljø, kosthold, fysisk trening, forholdene hjemme, oppvekst, genetikk og arv, osv.. Det er mange faktorer, og mange tilfeller handler det lite om mat...

Norge er en av de landene som topper listene over land med flest deprimerte mennesker, og bruk av antidepressiva. Kanskje skal man også tenke litt på det?

[Shilamon]

Nå skal det sies at norsk skole er på vei i riktig retning iallefall, er det ikke en times aktivitet på timeplanen hver dag nå i tillegg til gymtimer på grunnskolen?

Selv har besitter jeg "heldige" gener vil noen si, jeg har muskelgener eller hva man skal kalle det. Jeg får iallefall lett muskler og har derfor aldri vært spesielt spe eller tynn. Jeg har på en måte alltid vært kraftig og i god form. Som liten løp jeg mye hit og dit, syklet aktivt og var en aktiv rytter med ridning og stallarbeid 4 ganger i uken. Da får man muskler når man har annleggene for det...

Men selv om jeg var i knall form så var det flere som sendte stygge blikk enkelte kalte meg feit. Synd for dem, devar tynne men usunne...

Jeg og typen er forresten et godt eksempel på at utvendig og innvendig kropp ikke alltid er likestilt. Han er en pipestilk som heller nedpå med cola, pizza og godteri. Grønnsaker røre han ikke og frukt kan til nød gå. Selv prøver jeg å spise sunt, er lite glad i cola og for mye godteri blir jeg kvalm av.

Nå er han i militæret og har med det lagt på seg 10 kg muskler, alikevel veier han bare så vidt mer enn meg og det tross at han er nesten 20 cm høyere.

Til vanlig har han aktiv jobb, men ellers trener han lite. Jeg sykler og er mye ute med bikkja.

Vet ikke om det ga noen logikk, men var ment som et eksempel på hvordan en tynn person dytter i seg alt av usunt (han har levd et halvt år på grandis...) og en kraftig person spiser sunt og trener, mens verden utenfor sikkert vil se styggest på meg om jeg sluker en burger på macern...

Gener har mye å si, men det er absolutt en jobb å gjøre for å endre livstilen til mange nordmenn.

Kanskje kosthold og treningslære skal komme inn tidligere i skolen? Og idrettstjernene (utenom hopperne kanskje) burde bli idealet? Dette er folk som trener masse, spiser sunt og bruker kroppen sin på en mer fornuftig måte en de radmagre festrebellene i hollywood.... Mange idrettsfolk har også veldig sunne verdier for unge da de også begrenser konsum av alkohol ol siden det har dårlig virkning på presentasjonen. Media bør skape nye sunne forbilder, og da er kanskje idrettstjernene de letteste å bruke?

[Emilie]

Det at foreldre lar ungene sine bli overvektige, mener jeg er en alvorlig omsorgssvikt. Og da snakker jeg om små barn som ikke kan styre sine egne matvaner. Når foreldre fôrer ungene opp på hurtigmat er det ikke lett å forandre matvaner og livsstil når man er gammel nok til å styre det selv, dersom de dårlige vanene allerede er så godt innarbeidet.

[Djervekvinnen]

Folk snakker mye om mat, noe som er en viktig del, men en ting som er vesentlig er aktivitet. Tenk på hva unger gjør i disse tider. Det er mye PC sitting, tv spill, dvd titting osv osv. Barn sitter mye inne og er passive. Da jeg var barn (og det er faktisk ikke så lenge siden) så hadde vi ikke data, vi hadde ikke playstation eller dvd. En sjelden gang var det film titting, og tv var avslått på dagtid. Var jeg hos naboen for å spille nintendo fikk jeg alltid beskjed om at en time er nok, så måtte vi ut. Jeg syklet overalt hvis jeg skulle noen steder. Buss var sjeldent jeg tok.

Jeg ble med foreldrene mine på søndagstur i marka og plukket tyttebær eller gikk langs fjæra.

Barn er ikke så mye ute og springer eller klatrer i trær. Det er foreldres ansvar om barna er i aktivitet. Vaner legges i tidlig alder. De "moderne" folk har ikke tid til så mye. Det er jobb jobb jobb og så slappe av når de er hjemme. Nei, foreldre må få barna ut i skog og mark. La de utfolde seg, prøve ut friidretter og ta de med på tur i helgene.

Ja mat er også viktig, men jeg føler selv vi er en lat generasjon iforhold til før.

[Mirai]

Jeg syns det er synd at det er så tabu å snakke om overvektige unger. Med en gang kommer argumentene om sykdommer som gjør dem overvektige, gener og slike ting. Ja, selvfølgelig, det finnes disse barna også, men vil det da si at flesteparten av barn lider av en sykdom som gjør at de blir overvektige/får ekstra mye valpefett?

Jeg var i svømmehallen for et par uker siden, og flertallet av barna (det var skolesvømming) var veldig kraftige eller rett og slett overvektige. Da det kom tre gutter som så ut sånn guttunger gjorde da jeg var mind (for ca7-8 år siden), tenkte jeg "gud så tynne de er". Men egentlig var de jo ikke det, de var jo ganske så normale i kroppen..

Er veldig enig med Djervekvinnen om at det nå finnes en generasjon, eller 1,5 generasjon, med mange barn/unge som har dårlige spisevaner og er i mindre fysisk aktivitet. Jeg husker jeg var ute nesten hele dagen, for inne var det jo kjedelig å være! Godteri var det faktisk kun i helgene og brus fikk jeg så sjelden at jeg ikke likte det pga. den sterke kullsyren. Det var heller ikke akseptert å sitte mange timer forran tv'en eller maskina. Jeg fikk bare lov å spille PlayStation i en halvtime av gangen før jeg måtte ta pause og gjøre noe annet.

Det er jo bare å se på min egen bror, som er 7-8 år yngre enn meg, det er store forskjeller på hva han og hans kamerater gjør i forhold til hva jeg dreiv med på hans alder. LEKINGEN har blitt borte, og mange barn/unge syns det er kjedelig og stress å trene eller være i aktivitet.

[ida]

Å det er så lett å sitte på sin høye hest og komme med gode råd, innimellom.... Her i huset bor det en tolvåring som var skinnmager til hun begynte på skolen. Ut og inn av sykehus med astma og lungebetennelser, dårlig appetitt og veldig kresen. (Kastet opp diverse "vanlige" matvarer fra hun begynte med fast føde, uten at det hadde noe med allergi å gjøre. Så roet astmaen seg litt, med det resultat at appetitten ble bedre og næringen "satte" seg. De siste sju årene har vekten ligget innenfor normalen, men helt oppunder den øverste streken i kurven. (Alle som har barn har en slik måle og veie- kurve på helsestasjonen.) Nå nærmer hun seg puberteten og jeg er ganske redd for hvordan selvbilde hennes skal bli, når populariteten begynner å måles i antall kilo og buksestørrelse! I egne øyne er hun jo tjukk! Sikkert i andres også. Jeg gjør det jeg kan for å erstatte godteri med frukt, ta henne med på tur (daglig), etc., men det er ikke bare å trykke på noen knapper så får hun barbi-fasong. Minst like viktig er det å hjelpe henne til å være stolt av den hun er og fornøyd med den kroppen hun har! Jeg er egentlig ikke så redd for anorexia, men for å få en trist tenåring som blir sett ned på av omverdenen og dermed tyr til trøstespising! Nei, jenter. Tenk dere om før dere ser ned på andre fordi de ikke ser ut som dere selv. Det hjelper ingen!

[Guest 2ne]

Vel.. Jeg er faktisk mer redd for spiseforstyrrelser som anorexia og bulemi jeg, enn jeg er for noen kilo for mye..

Det er mulig folk var mye mer aktive før - JEG var ikke.. Nei, vi hadde ikke data og playstation eller døgnåpen Disney, men jeg hadde bøker (det er jo lov det, for sånt foregår jo ikke på en skjerm ) Og joda, jeg var mye ute og gikk turer og sånne ting, men jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjorde mer av det enn mine barn gjør, faktisk..

Det er og lett og si at folk burde bruke mindre halvfabrikata - ærlig talt, jeg orka ikke annet når jeg var i full jobb, jeg. Med det stresset det er med å få unger ferdig til skole og rekke å komme seg tidsnok på jobb sjøl, så etter jobb skal man skyndte seg hjem og gjerne handle før man henter barn på skole eller barnehage, stresse hjem og lage mat mens man hjelper de søte små med lekser - og aller helst være pedagogisk blid og hyggelig og forklarende - mens man veit at man har minst 3 maskiner med tøy som burde vært vaska og hengt opp iløpet av kvelden, pluss alt annet husarbeid som har det med å hope seg opp selv om man tror man er flink og tar litt etter litt, også skal man tilbringe litt tid med de barna man alt ser for lite til i hverdagen (gjerne mens det diskuteres hvor lite folk oppdrar ungene sine sjøl nå i forhold til de "gode gamle dager") og høre hvordan DE har det, før man putter de i seng..

Min mamma var forøvrig hjemmeværende til lillebror begynte på skolen hun, og når hun da begynte å jobbe, så jobbet hun 2-4 timer hver dag.. Dagens mammaer jobber stort sett 80-100 % stilling, pappaer jobber 80-100 % stilling.. Det vil si at når jeg hadde min mamma hjemme fra jeg kom hjem fra skolen i ett-to tiden, så var mine barn plassert på SFO eller i barnehage til jeg kom hjem fra jobb i fire-halv fem tiden..

Det er ikke bare EN forskjell på "før" og "nå", det er mange - og det blir for enkelt å si at dagens ungdom har vektproblemer "bare" fordi de beveger mindre på seg og spiser søplemat, og derfor bør bevege seg mer og spise sunnere.. Det er ikke meningen at alle skal se like ut heller, og tjukke unger fantes det selv da jeg var ung faktisk, det er ikke noe moderne fenomen det - fokusen det er på vekt derimot, har vel aldri vært så stor som den er nå, det er slanking og sunn mat og kostholdseksperter i absolutt alle medier.. Og det er helt klart ikke sunt i det hele tatt, å nesten bare bedømme folk ut fra hvor tunge de er i forhold til vekta..

[molly]

Veldig bra innlegg av 2ne.

MEN, hele befolkningen er tyngre i dag enn den var for 20 år siden, og jeg tror det henger sammen med inaktivitet (+ kanskje lettere tilgjengelig junkfood og andre kalloribomber) og ikke minst tidsklemma som 2ne beskriver.

(Jeg leste faktisk om brus i går jeg, det var sinnsykt hvor mye mer brus hver nordmann drikker pr år i dag, enn for noen år siden. )

Tidligere (da snakker jeg om når jeg var barn, for 25 år siden ca... ) var det vanlig at en familie kun hadde en bil = mer bevegelse.

Vi barna var alltid ute å lekte: gjemsel, boksen går, døball, fotball, skøyter, sykkel osv. Ballplassen i borettslaget var full av unger støtt, i dag (jeg bor like i nærheten av der jeg vokste opp) er det knapt nok barn å se der...

De fleste barn drev med en eller annen form for fritidsaktivitet: fotball, ski, turning eller korps (idrettslagene sliter i dag med rekrutteringen til de fleste idretter untatt fotball, i tillegg er det mye færre idrettslag)

Jeg husker og at jeg hver søndag ble pisket ut på søndagstur med familien. Ut i skogen og opp i trærne, det fantes ikke dårlig vær, og ingen unnskyldning var god nok til å få slippe.

Gymtimene på skolen var "blodig alvor" med tøffe tester, doble timer og flere ganger i uken.

Jeg har ALDRI blitt kjørt til eller fra skolen, i dag blir elever som bor like i nærheten ofte både kjørt og hentet.

osv, osv...

[Aya]

Jeg synes og jeg ser en forskjell bare fra jeg var barn, og DET er ikke mange år siden det:p For ti år siden var jeg ti år, og vi hadde klare regler for at vi var ute og lekte, både sommer og vinter, iallefall to timer for hver halvtime vi var inne og lekte. Vi hadde boksen går, gjemsel, klatret i trær, syklet turer, hoppet tau (phu, det er tungt) og strikk, hadde dødball, svømte.. Osv, osv. Begge mine foreldre jobbet fulltid (100%), men vi hadde faktisk alltid hjemmelaget middag- det gikk fint så lenge vi barna tok vår del av oppvask, rydding osv.. (Kanskje jeg har superforeldre? *ler*). Vi ble aldri kjørt til hverken skole eller fritidsaktiviteter. Jeg ser tydelig forskjellen, for jeg har en lillesøster som er 10 nå, og selv om hun blir oppdratt likt som jeg ble, og har de samme reglene- så er det veldig mange av hennes venner som ikke vil leke ute.. De vil spille playstation eller se på tv.. Og da må det jo ha skjedd en forandring et sted?