Gå til innhold
Hundesonen.no

Duetrening


Artemis

Recommended Posts

Ja, i dag har jeg vært pliktoppfyllende fuglehundeier og trent på duer, selv om hunden aldri skal brukes til jakt :whistle:

Bl.a. tok de i dag en due som de snurret/veivet rundt i hånden mens hodet slang til alle kanter, før de la den ned på gresset. Dette for at den skulle være veldig omtåket, og bruke lang tid på å orientere seg før den lettet. Jeg synes at det så ganske brutalt ut for den stakkers duen, og lurer egentlig på om dette er vanlig praksis?! Det så jo nesten ut som om den skulle brekke nakken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, i dag har jeg vært pliktoppfyllende fuglehundeier og trent på duer, selv om hunden aldri skal brukes til jakt :)

Bl.a. tok de i dag en due som de snurret/veivet rundt i hånden mens hodet slang til alle kanter, før de la den ned på gresset. Dette for at den skulle være veldig omtåket, og bruke lang tid på å orientere seg før den lettet. Jeg synes at det så ganske brutalt ut for den stakkers duen, og lurer egentlig på om dette er vanlig praksis?! Det så jo nesten ut som om den skulle brekke nakken!

Tror ikke det er "vanlig praksis" nei, dvs jeg håper iallefall det..

De jeg har hørt om som driver seriøst bruker "utløsermaskiner". Altså, de setter duen inni ett bur som åpnes med ett tastetrykk fra en fjernkontroll :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På det ene kurset jeg var på, med duer, gjorde de det ikke sånn. Der ble det brukt utløsermaskin. Hele opplegget var forøvrig ulovlig, eller i alle fall helt på kanten, siden treningsplassen var inngjerdet. Joda, duene kunne jo fly, men de var prisgitt utløsermekanismen. De ble også plassert i små bur, hvorpå hundene skulle ta stand når de nærmet seg. Duene bodde i et skur/en brakke like ved innhegningen, og de kom jo flyvende tilbake når de var blitt kastet opp i luften. Men det er muligens mer i duers natur å gjøre det, enn utifra duers fornuft.

Det jeg så, som kan minne om det du beskriver, var da instruktøren skulle demonstrere at hans egen hund tålte duer, ved å holde duen i føttene (slik at den kunne flakse med vingene), og tok duen over hele kroppen på hunden mens den satt i ro. Under magen, ved munnen, oppå hodet osv. Ganske imponerende, men jeg lurer på hvordan han hadde lært inn dette.. :) (Men duen ble ikke så omtåket, for den ble jo ikke ristet, men dog håndtert på u-due-lig vis..) :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er en del folk som gjør dette/bruker denne metoden. En bedre og mer human måte er å legge hode til duen under vingen, da ligger den rolig en stund, før den flyr avgårde.

Due trening er veldig omstridt da det er mange meninger om duenes vel og ve.

Støkkmaskin ( utkaster ) er vel ikke verdens mest humane løsning den heller .....

Så sant jeg kan så holder jeg meg unna due trening og trener heller på rapphøns, qvale og fasan - de har litt mer frihet og mer naturlig situasjon for hunden ( vær obs på at fasan løper mye, så den bør unge hunder holde seg litt unna før de behersker det ).

Det som er viktig med due trening er å finne en dyktig instruktør, som også behandler duene sine pent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

jeg var på duetrening i helgen. På lørdag var du rolig i hånden til "duemannen" og han holdt hodet under vingen slik monica beskrev. Idag var de i maskiner og ble "skutt" ut ved tastertrykk.

For meg (og hunden) var dette en veldig nyttig trening og erfaring, da jeg har en veldig uerfaren unghund som er vant med å jakte på egenhånd uten menneskelig innflytelse. Duene var overraskende rolig og jeg og bikkja fikk lært mye:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...