Gå til innhold
Hundesonen.no

Så kom diagnosen...


Recommended Posts

Sterk grad hofteleddsdysplasi.

Lidelsen angår begge hofteledd og røntgenbildene viser at det har oppstått: Store forkalkninger i venstre ledd. Markerte forkalkninger i høyre ledd.

Oscar har altså fått grad E!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ï brevet står det også:

Hunder med denne diagnosen vil som oftest få problemer med bakparten på et eller annet tidspunkt, selv om unntakene finnes. Har en hund med sterk HD vært symtomfri de første 2-3 årene av sitt liv er dette et godt tegn. Slike hunder vil ofte leve et tilnermet normalt liv under forutsettning at de får fornuftig mosjon og fornuftig foring.

Dette høres jo bra ut for Oscar`s del da...

Han er jo 2 år og har vært symptomfri. :)

Utrolig leit å høre:( Hva skjer med agilitykarrieren da?

Det blir ikke noe mer agility på han da. Blir nok bare lydighet og spor på han i fremtiden.

Veldig synd, for han elsker jo agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo og en E hund, og hun fungerer veldig bra så lenge treningen tilrettelegges for henne, sånn sett skal vi være glad for at vi har små hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg har jo og en E hund, og hun fungerer veldig bra så lenge treningen tilrettelegges for henne, sånn sett skal vi være glad for at vi har små hunder!

Nåja.... jeg kjenner faktisk to hunder jeg som fikk diagnose HD grad E i svært godt voksen alder, den ene var 11 - den andre var 8 eller 9. Den ene en schæfer, den andre en golden. Begge disse gikk agility til diagnosen ble stillet og de var ALRDRI plaget. De ble ikke bevisst HD-røntget. Golden ble røntget fordi de mistenkte forstoppelse etter inntak av noe som ikke var spiselig. Schæferen grunnet mistanke om prostatakreft. At HD ble oppdaget var tilfeldig.

Begge levde lykkelig videre med sine diagnoser uten å være plaget av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff! Det er ikke kjekt å få en slik beskjed, spesielt ikke når det kommer som et sjokk. Får bare satse på at han fortsetter å holde seg så frisk som han er.

Har selv en hund som skal røntges i løpet av de neste ukene, og når 2 av 3 røngtede søsken har fått konstatert HD D, så gruer vi oss litt selv om han er aldri så symptomfri...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja.... jeg kjenner faktisk to hunder jeg som fikk diagnose HD grad E i svært godt voksen alder, den ene var 11 - den andre var 8 eller 9. Den ene en schæfer, den andre en golden. Begge disse gikk agility til diagnosen ble stillet og de var ALRDRI plaget. De ble ikke bevisst HD-røntget. Golden ble røntget fordi de mistenkte forstoppelse etter inntak av noe som ikke var spiselig. Schæferen grunnet mistanke om prostatakreft. At HD ble oppdaget var tilfeldig.

Begge levde lykkelig videre med sine diagnoser uten å være plaget av det.

-Og nettopp derfor er det at grad har lite å si for hvor plaget hunden er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren min har en berner med HD grad D og hun har vært ganske plaget. Men så begynte de med akupunktur et par ganger i året og hunden fungerer alldeles strålende uten smerter (Asker dyreklinikk )Det er verdt å sjekke det nærmere om det skulle bli ille for Oscar.

Fordelen til Oscar er jo at han er liten og lett - en diger hund vil nok kjenne belastningen mye mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det kom nok som et sjokk ja.. stakkars dere..Cavalier er slett ikke en hd rase for å si det så, men vi kan ikke være trygge.. har hd hund selv, operasjonen i februar ble velykket, og haner friskmeldt ,etter uker på tredemølle og massasje men jeg vet hvordan det føles..

Oppdretter er vel informert? Vi må passe på rasen vår!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det kom nok som et sjokk ja.. stakkars dere..Cavalier er slett ikke en hd rase for å si det så, men vi kan ikke være trygge.. har hd hund selv, operasjonen i februar ble velykket, og haner friskmeldt ,etter uker på tredemølle og massasje men jeg vet hvordan det føles..

Oppdretter er vel informert? Vi må passe på rasen vår!

Ja, oppdretter er selvfølgelig informert. Jeg snakket med henne samme kveld som han ble røntget også, før jeg visste hvilken grad det var. Hun ble selvfølgelig sjokkert.

Han har også en ener på patella luxasjon på høyre kne og oppdretter fortalte at pappan har fått påvist en liten bilyd på hjertet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...