Gå til innhold
Hundesonen.no

Så kom diagnosen...


Recommended Posts

Sterk grad hofteleddsdysplasi.

Lidelsen angår begge hofteledd og røntgenbildene viser at det har oppstått: Store forkalkninger i venstre ledd. Markerte forkalkninger i høyre ledd.

Oscar har altså fått grad E!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ï brevet står det også:

Hunder med denne diagnosen vil som oftest få problemer med bakparten på et eller annet tidspunkt, selv om unntakene finnes. Har en hund med sterk HD vært symtomfri de første 2-3 årene av sitt liv er dette et godt tegn. Slike hunder vil ofte leve et tilnermet normalt liv under forutsettning at de får fornuftig mosjon og fornuftig foring.

Dette høres jo bra ut for Oscar`s del da...

Han er jo 2 år og har vært symptomfri. :)

Utrolig leit å høre:( Hva skjer med agilitykarrieren da?

Det blir ikke noe mer agility på han da. Blir nok bare lydighet og spor på han i fremtiden.

Veldig synd, for han elsker jo agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo og en E hund, og hun fungerer veldig bra så lenge treningen tilrettelegges for henne, sånn sett skal vi være glad for at vi har små hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg har jo og en E hund, og hun fungerer veldig bra så lenge treningen tilrettelegges for henne, sånn sett skal vi være glad for at vi har små hunder!

Nåja.... jeg kjenner faktisk to hunder jeg som fikk diagnose HD grad E i svært godt voksen alder, den ene var 11 - den andre var 8 eller 9. Den ene en schæfer, den andre en golden. Begge disse gikk agility til diagnosen ble stillet og de var ALRDRI plaget. De ble ikke bevisst HD-røntget. Golden ble røntget fordi de mistenkte forstoppelse etter inntak av noe som ikke var spiselig. Schæferen grunnet mistanke om prostatakreft. At HD ble oppdaget var tilfeldig.

Begge levde lykkelig videre med sine diagnoser uten å være plaget av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff! Det er ikke kjekt å få en slik beskjed, spesielt ikke når det kommer som et sjokk. Får bare satse på at han fortsetter å holde seg så frisk som han er.

Har selv en hund som skal røntges i løpet av de neste ukene, og når 2 av 3 røngtede søsken har fått konstatert HD D, så gruer vi oss litt selv om han er aldri så symptomfri...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja.... jeg kjenner faktisk to hunder jeg som fikk diagnose HD grad E i svært godt voksen alder, den ene var 11 - den andre var 8 eller 9. Den ene en schæfer, den andre en golden. Begge disse gikk agility til diagnosen ble stillet og de var ALRDRI plaget. De ble ikke bevisst HD-røntget. Golden ble røntget fordi de mistenkte forstoppelse etter inntak av noe som ikke var spiselig. Schæferen grunnet mistanke om prostatakreft. At HD ble oppdaget var tilfeldig.

Begge levde lykkelig videre med sine diagnoser uten å være plaget av det.

-Og nettopp derfor er det at grad har lite å si for hvor plaget hunden er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren min har en berner med HD grad D og hun har vært ganske plaget. Men så begynte de med akupunktur et par ganger i året og hunden fungerer alldeles strålende uten smerter (Asker dyreklinikk )Det er verdt å sjekke det nærmere om det skulle bli ille for Oscar.

Fordelen til Oscar er jo at han er liten og lett - en diger hund vil nok kjenne belastningen mye mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det kom nok som et sjokk ja.. stakkars dere..Cavalier er slett ikke en hd rase for å si det så, men vi kan ikke være trygge.. har hd hund selv, operasjonen i februar ble velykket, og haner friskmeldt ,etter uker på tredemølle og massasje men jeg vet hvordan det føles..

Oppdretter er vel informert? Vi må passe på rasen vår!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det kom nok som et sjokk ja.. stakkars dere..Cavalier er slett ikke en hd rase for å si det så, men vi kan ikke være trygge.. har hd hund selv, operasjonen i februar ble velykket, og haner friskmeldt ,etter uker på tredemølle og massasje men jeg vet hvordan det føles..

Oppdretter er vel informert? Vi må passe på rasen vår!

Ja, oppdretter er selvfølgelig informert. Jeg snakket med henne samme kveld som han ble røntget også, før jeg visste hvilken grad det var. Hun ble selvfølgelig sjokkert.

Han har også en ener på patella luxasjon på høyre kne og oppdretter fortalte at pappan har fått påvist en liten bilyd på hjertet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...