Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken allergivennlig rase har minst krevende pels?


janne&kenny

Recommended Posts

Jeg planlegger en hund til. Jeg har lenge hatt lyst på storpuddel, men jeg er redd det blir for mye pelsstell... Jeg har nå en blanding av puddel og cairn terrier, og har hatt mellompuddel. Stor hund = mye pels. Men hvilke allergivennlige raser har minst pelsstell? Jeg er ikke så veldig glad i pelsstell, men så lenge jeg har allergi, vil jeg ikke prøve å ha en hund som mister pels og risikere å måtte kvitte meg med hunden. Noen forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar
Jeg planlegger en hund til. Jeg har lenge hatt lyst på storpuddel, men jeg er redd det blir for mye pelsstell... Jeg har nå en blanding av puddel og cairn terrier, og har hatt mellompuddel. Stor hund = mye pels. Men hvilke allergivennlige raser har minst pelsstell? Jeg er ikke så veldig glad i pelsstell, men så lenge jeg har allergi, vil jeg ikke prøve å ha en hund som mister pels og risikere å måtte kvitte meg med hunden. Noen forslag?

Nå vet ikke jeg hva slags allergier du har, men nakenhund er jo som regel et alternativ for oss pelsdyrallergikere. Det finnes meg bekjent tre typer nakenhund, meksikansk, kinesisk eller peruviansk. De kommer i ulike i størrelser og varianter (med/uten prikker/behåring o.l.). Av disse tre er vel kineseren den minst "urtypiske", men også den som desverre er blitt avlet høyt og lavt på. Meksikaneren og peruvianeren er nok mer "urhund", med sine utfordringer og særegenheter.

Hva med Bedlington Terrier. Ikke for stor og heller ikke så liten, pelsstellet virker på meg som overkommelig (hvertfall ifht storpudddel). Wheaten og Kerry Blue terrier kan også være noe å tenke på.

Ellers så kan du jo alltids gå ned en størrelse eller to, og velge deg en mellom/dverg puddel? Eller Bichon frisé, Bichon havanais, Coton de tulear. Jeg kjenner ikke så godt nok til de mindre terrier typene som trenger napping. De jeg har hilst på har likevel mistet pels og jeg har desverre ikke tålt de så godt.

En ting er pelsen, en annen ting er gemytt og raseegenskaper, noe som er vel så viktig. Alle disse "allergivennlige" rasene deler "riktig" type pels, men raseegenskapene er derimot veldig ulike. Skriv en liste over + og - kvaliteter og så sammelingn med de ulike rasene, det er ganske stor forskjell på en vaktsom Kerry Blue og en dvergpuddel.. :)

God leting! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer det ikke litt an på hvordan du klipper denne pelsen? Hvis du har en stor-puddel, og du ikke har tenkt å stille ut, så kan du jo klippe den kort, og da blir jo pelsstellet mindre enn om du skulle hatt utstillingsklipp. Det samme gjelder jo mange andre også, fx bichon frisè (som jeg helt personlig mener er penere kortklippet enn med utstillingsklipp). Men uansett hvordan du vrir og vender på det, og klipper, så kommer jo en kortklippet bichon frisè til å ha mindre pelsstell enn en kortklippet stor-puddel.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LivB har egentlig sagt det samme som jeg tenkte da jeg leste startinnlegget.

Hvis det er storpuddeltemperamentet du er interessert i, er det vanskelig å finne en allergivennlig rase med lignende gemytt, men som ikke krever mye pelsstell. Som LivB er jeg også litt mer skeptisk til napperasene når det gjelder allergi, men det kommer jo selvfølgelig an på hvordan din allergi arter seg. Det virker som om jo mer allergivennlig pelsen er, jo mer stell krever den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund regnes også som allergivennlige, men de har absolutt ikke noe enklere pels enn en puddel vil jeg tro.

Men hvorfor ikke klippe ned hunden om alt annet passer deg med rasen? Tror jeg ville vurdert hund etter det som en under pelsen sånn sett... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. Det er det under pelsen jeg har tenkt på og jeg synest puddelen passer meg veldig bra. Men jeg kjenner jo bare til puddelen av de alllergivennlige. Jeg skulle ha dvergschnauzer, men vet ikke om den kanskje er for sta etter min smak... Nakenhund har jeg heller ikke lyst på. Jeg har litt lyst på westie men kjenner ikke rasen. Har også tenkt på weathen terrier. Jeg TROR at terrierne har letter pels å børste, men tror de kan miste pels hvis de bilr klippt og ikke nappt.

Jeg tenkte jeg skulle klippe puddelen ned, men det er mye pelsstell uansett, og jeg har litt lyst å prøve å gå på utstilling, men tror ikke jeg orker utstillings pels på en puddel.

allergien har bare slått ut en gang i fjoset. Jeg vet jeg har allergi fordi jeg har reagrete mer når jeg var liten og blei testa. Jeg håper jeg vokser fra det...

Så lenge muligheten er finnes vil jeg unngå å ha rase som mister pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. Det er det under pelsen jeg har tenkt på og jeg synest puddelen passer meg veldig bra. Men jeg kjenner jo bare til puddelen av de alllergivennlige. Jeg skulle ha dvergschnauzer, men vet ikke om den kanskje er for sta etter min smak... Nakenhund har jeg heller ikke lyst på. Jeg har litt lyst på westie men kjenner ikke rasen. Har også tenkt på weathen terrier. Jeg TROR at terrierne har letter pels å børste, men tror de kan miste pels hvis de bilr klippt og ikke nappt.

Jeg tenkte jeg skulle klippe puddelen ned, men det er mye pelsstell uansett, og jeg har litt lyst å prøve å gå på utstilling, men tror ikke jeg orker utstillings pels på en puddel.

allergien har bare slått ut en gang i fjoset. Jeg vet jeg har allergi fordi jeg har reagrete mer når jeg var liten og blei testa. Jeg håper jeg vokser fra det...

Så lenge muligheten er finnes vil jeg unngå å ha rase som mister pels.

Dette blir kanskje litt OT, men det kan godt være at du har vokst av deg allergien. Det går jo an å teste med en vanlig pelset hund (feks en Border collie). For å se om du reagerer?

Har du prøvd Petal Cleanse? Jeg vet om flere som har allergi, men ikke reagerer på hunden sin når de vasker den med dette stoffet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir kanskje litt OT, men det kan godt være at du har vokst av deg allergien. Det går jo an å teste med en vanlig pelset hund (feks en Border collie). For å se om du reagerer?

Har du prøvd Petal Cleanse? Jeg vet om flere som har allergi, men ikke reagerer på hunden sin når de vasker den med dette stoffet :)

Jeg er så redd for at det ikke skal fungere. og da må jeg jo kvitte meg med hunden. Men jeg vil teste meg igjen. Men jeg vet ikke når jeg får tid..

Ellers så synest jeg det også er veldig deilig å slippe å støvsuge hår hver dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet du at det er pels du reagerer på? Du sier du reagerte da du var liten, og var i fjøset, men det kan jo ha vært alt mulig annet rart! Støv, høy, pollen, osv osv..

Jeg reagerte også da jeg var i fjøset da jeg var liten, men jeg hadde allergi for høy. Det dreit jeg milelangt i da jeg ble interessert i hest, og plutselig var allergien vokst av meg! :)

Hvis du skal prøve andre hunder, som i å snuse på de/stikke hodet nedi pelsen for å se om du reagerer (ikke kjøpe en altså), så vil jeg anbefale deg å prøve på flere hunder, for det er ikke alle som reagerer på alle typer hunder. Er det ikke nettopp bc mange reagerer/ikke reagerer på? Det er i alle fall noe spesielt med disse collie-hundene.

Du er vel kanskje også på besøk hos folk som har hund, eller på treninger? Hva om du klapper og koser med en ikke-allergi-vennlig rase (en pr gang) og ser om du reagerer? Jeg vet jo ikke hvordan du reagerer heller, om du holder på å dø eller om du bare nyser, klør i øynene, renner av øynene osv. Så du Kristoffer Schau da han gned en kattunge i øynene? Sier ikke du skal gjøre nøyaktig likt, men der har du liksom et "bra eksperiment".. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var deg ville jeg avtalt med en oppdretter av puddel eller andre raser du har lyst på å få komme hjem til oppdretter å se om du reagerer. Dersom det går ganske bra, kan du avtale å få låne en hund med deg hjem, kanskje en ukes tid, slik at du kan teste allergien ordentlig. Dersom du ikke reagerer etter en uke skal det mye til at du plutselig en dag reagerer kraftig. Jeg vet at noen har tatt pels fra en hund og klistret under armen en natt for å se om de har reagert. Kanskje det kunne gått an?

Jeg tenker at hvis du ikke reagerer på hunden du har nå overhode, er sannsynligheten for at du ikke er så sensibel ovenfor hunder som du tror stor. Og som du kanskje har sett på TV finnes det visst ingen allergitester som kan påvise sikkert at man er/ikke er allergisk mot diverse. Den eneste måten å teste dette ut på er å gjøre forsøk lik de jeg nevner ovenfor. Allergitester med blodprøver og slikt kan være veldig misvisende.

Kjenner også til flere som er allergisk mot storfe, katt, ilder osv, men som ikke reagerer på hund. Så at du reagerer i et fjøs må ikke, som Borghild sier, nødvendigvis være et tegn på allergi mot hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville testet mer som de andre her sier... Hvis du ikke er så allergisk som du tror så får du kanskje flere hunderaser å velge mellom? Min mor er f.eks. allergisk for gordon setter, men ikke for irsk setter(!) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke nettopp bc mange reagerer/ikke reagerer på?

Noe av det lignende har jeg også hørt, bare flat! En flatoppdretter jeg kjenner hadde en allergisk svigersønn, denne svigersønnen reagerte på bare noen av hundene i flokken, de andre hundene merket han ikke noe på. Hvis den hunden han ikke reagerte på hadde en valp, ville han mest sannsynlig ikke reagere på den heller og omvent! Snåle greier... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt missforståelser ute nå.. Jeg har testa meg hos legen når jeg var liten. i forfjor så slo allergien ut når jeg jobba i et fjos. Jeg kan ha vokst av allergien. En natt bajas sov i senga mi, var jeg litt hoven på øynene dagen etter på, men det kan også være andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men hvis storpuddel er rasen du ønsker deg som har de egenskapene, så hvorfor ikke klippe den ned? Selvfølgelig er det jo fortsatt en del pelsstell, den må klippes og børstes regelmessig som andre raser, men da blir det jo betraktelig mindre pelsstell. Eller har du planer om utstilling kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var deg så ville jeg sett på alle rasene som finnes, for så å velge ut den du vil ha også prøve å låne en for en stund og se hvordan det går.

Ofte reagerer man jo også på spytt osv, og ikke pelsen.

Jeg har sheltier, og jeg har voldsom hundeallergi, går helt fint :) selvom de slipper hår osv.

Viktigst med tanke på allergi og hunderaser som slipper pels er å bade de ofte og være påpasselig med pelsstellet, da blir det mindre flaksende hår overalt.(Og dermed mindre hudavfall, som allergikere ofte reagerer på) og renslighet ellers, vask hender ofte, ingen hund i ansiktet og på soverommet osv.

Verdt å huske på er at langhårsraser oftest er best, da hudavfall vil bli liggende inntil huden på hunden, pga den lange pelsen, og dermed ikke kommer like mye i kontakt med deg som eier.

Personlig har jeg valgt bort alle de rasene som sies å være allergivennlig nettopp pga mengden pelsstell. Bestemora mi hadde og en Bichon, og den reagerte jeg sterkt på, så selvom den sies å være allergivennlig kan du fortsatt reagere å måtte gi fra deg hunden desverre. Dermed er slikt lurt å sjekke ut før man kjøper en valp uansett om det er en rase som slipper pels eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :whistle: Det finnes utallig mange flotte raser og hvordan vet jeg hvilken hund som passer til meg??? Blir jo gal! Jeg har lyst på såå mange! Jeg har lyst på en krevende stor rase, men ikke så krevende som BC liksom. Jeg liker veldig godt boxeren, men den er kanskje for krevende, og HVIS jeg bestemmer meg for en krevende rase så må jeg vente enda lengre med å få meg en hund til. Da er jeg litt små redd for at bajas blir for gammal. Jeg må sansynlighvis vente minst 3 år da. Men hvis jeg finner en hund som jeg liker som er mindre krevende trenger jeg kanskje ikke vente så lenge. Men uansett kjøper jeg meg ikke en ny hund før jeg er helt klar for det! Men jeg tenker dagen lang.. Hvilken hund passer meg.... Hvordan skal man bli kjent med hundens gemytt uten å lese i massevis av bøker? Hjelp takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstillinger, hundeklubber (treninger/samlinger), og andre steder mange hunder samles, er jo et fint sted å begynne. Oppsøk disse, og spør om å få hilse på hunden. Førsteinntrykket sier jo litt, hvordan de er med fremmede mennesker, ute blant folk osv. Selvsagt varierer dette med individer, så hils på flere av hver rase hvis mulig. Du får jo ikke mulighet til å prøve den hjemme, men kanskje du kan passe en en gang, eller gå tur med noen? Spør og grav hos eierne, de vil nok helt sikkert legge ut om sin lille yndling! :twitch: Spør hvordan deres hund er i forhold til hvordan de mener rasen er, snakk med oppdrettere, les på hjemmesider til opdrettere og også "privathunder". Raseleksika stemmer ikke alltid med det man møter i virkeligheten, men de gir jo ofte en pekepinn da. :whistle: Har ikke lest så mye i raseleksikonet her på sonen, men kanskje det også kan være til hjelp? Der står det vel ofte sånne "standard-ting", i tillegg til personlige erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har lest i leksikon her.. Men det er ikke så veldig mange raser.. Jeg ringte til ei som hadde boxer til salgs bare for å høre hvordan det var. Hun mente at en boxer trenger ikke mer enn en time med tur hver dag.. Ikke vet jeg. Den mentale biten med trening av triks og lydighet er jeg ikke så bekymret over, det er jo kjempe kjekt, men det å gå mer enn 1 times tur hver dag.. Tenk om jeg ikke klarer det. Jeg er veldig flink til å tenke at jeg ikke klarer det, men hunden jeg har nå klarer jeg veldig bra, og kan egentlig gi enda mer :whistle: men han er godt fornøyd ;) Jeg har også skrevet mail til Jane som har de hvite Boxerene og håper på svar :twitch: Det som jeg liker med bokseren er at de er så full av energi når de er ute og de ser ut til å være rolige i band og inne... En ting som bekymrer meg litt er at hvis bajas er 6 år når valpen kommer i hus, om det kan være et problem. Men hun som hadde bajas før, hadde to BCer i tillegg så han er jo oppvokst sammen med andre hunder...

Noen andre hunderaser som kunne passt meg?

Ikke for krevende men heller ikke for lite krevende!

Helst mellom /stor...

Familie hund

Rolig inne

Tåle endel herjing... (tilfelle jeg skulle få barn en gang ;) )

Ikke for mye pels stell

og helst ikke en som bjeffer for mye, men det er jo ikke det største problemet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper ikke du vurderer boxer kun for det du sier om at de er fulle av energi ute og rolige inne...

Jeg har ei venninne med en (hvit, faktisk) boxer som er full av energi ja! Både ute og inne. Tror det kommer veldig an på eieren om man får det til, og det gjelder vel de fleste hunder med stort energilager :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren passer til dine kriterier, men du ønsker kanskje noe som er hakket mer krevende?

Har du tenkt på springer spaniel? Eller Portugisisk Vannhund, den er vel også noe allergivennlig?

Ellers kunne kanskje en dalmatiner være noe?

Boxeren er også en fin, energisk og leken hund, men jeg regner med at du er klar over at du hverken kan stille eller bør avle på de hvite om det er det du ønsker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med rolig inne og aktiv ute kan en valp i stor grad læres opp til. Noen er mer tilbøyelig til det ene eller det andre, men sånn generelt sett tror jeg det kommer mye an på hva du tillater at skal skje. Tulla er fx rolig inne, og det var forrige hunden også. Han lærte jeg at han ikke fikk lov å leke inne, så da slapp man det. Tulla får lov å leke inne, men jeg hadde jo kunnet lære henne at inne skulle man være rolig hvis jeg ville det. (Leke, som i leke med andre hunder, leke med lekene sine er selvsagt lov.) Det samme gjelder med mosjonsmengde også. Ja, noen hunder trenger generelt mer enn andre, men man kan lære de opp til at det ikke skjer noe hver dag, og at i stedet for to timers trasketur langs fortauet, tar vi heller en treningsøkt inne.

Ang springer så er ikke de så energiske som boxer, nei. Boxere tviler jeg på at man kan tømme for energi, hehe, men det tror jeg er mulig med en springer. De er nok mer bedagelige enn boxere, selv om de har nok av energi for de fleste. Boxere er nok mer "glade og ville" enn springere, selv om de er glade de også, så er det på en helt annen måte. Boxere hopper og spretter og ha knapt kontroll på sine sprell (joda, har møtt boxere med kroppsbeherskelse også)..

Springere er vel ikke akkurat de vanskeligste hundene, og jeg tviler på at de er noe vanskeligere enn labradorer.. Kanskje springere er en slags labrador light? De er ikke fullt så matglade, glade (generelt), vimsete, hoppete, intense som labbiser. Jeg oppfatter springere som litt "mindre" enn labrador, på godt og vondt. Labradorer er virkelig med med hele seg når de gjør noe, og går alltid helhjertet inn for ting. (Tenker ikke på disse feite hundene som ikke orker noe, men labbiser som er sunne og i den fasongen de skal være.)

Men springere er vel ikke kjent for å være allergivennlige, da.. men det er ikke labbiser heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper ikke du vurderer boxer kun for det du sier om at de er fulle av energi ute og rolige inne...

Jeg har ei venninne med en (hvit, faktisk) boxer som er full av energi ja! Både ute og inne. Tror det kommer veldig an på eieren om man får det til, og det gjelder vel de fleste hunder med stort energilager :whistle:

Jeg vurderer nok boxeren mest fordi den er veldig god familie hund. Jeg har jo ikke barn enda men det kommer nok før hunden dør. Jeg liker også at den er så energisk og livlig. + utseendet er jo flott!

Labradoren passer til dine kriterier, men du ønsker kanskje noe som er hakket mer krevende?

Har du tenkt på springer spaniel? Eller Portugisisk Vannhund, den er vel også noe allergivennlig?

Ellers kunne kanskje en dalmatiner være noe?

Boxeren er også en fin, energisk og leken hund, men jeg regner med at du er klar over at du hverken kan stille eller bør avle på de hvite om det er det du ønsker?

Kanskje Labradoren hadde vert noe, men jeg hadde tenkt meg en hund med litt mer futt i.. Men jeg kjenner jo ikke til Labradoren da. Jeg synest boxeren virker som en kjempe flott rase, men er litt bekymret for at den kanskje trenger mer fysisk trening enn det jeg forestiller meg. Jeg er litt redd for at jeg ikke skal klare det liksom, men tror jeg ser på boxeren enda mer ekstrem enn det den egentlig er.

Jeg har ikke tenkt å ha en hvit bokser. Det er ikke så viktig, men det viktige er at den skal være frisk. Men hvorfor bør jeg ikke avle hvis jeg ville hatt en hvit? Bare lurer...

Dette med rolig inne og aktiv ute kan en valp i stor grad læres opp til. Noen er mer tilbøyelig til det ene eller det andre, men sånn generelt sett tror jeg det kommer mye an på hva du tillater at skal skje. Tulla er fx rolig inne, og det var forrige hunden også. Han lærte jeg at han ikke fikk lov å leke inne, så da slapp man det. Tulla får lov å leke inne, men jeg hadde jo kunnet lære henne at inne skulle man være rolig hvis jeg ville det. (Leke, som i leke med andre hunder, leke med lekene sine er selvsagt lov.) Det samme gjelder med mosjonsmengde også. Ja, noen hunder trenger generelt mer enn andre, men man kan lære de opp til at det ikke skjer noe hver dag, og at i stedet for to timers trasketur langs fortauet, tar vi heller en treningsøkt inne.

Ang springer så er ikke de så energiske som boxer, nei. Boxere tviler jeg på at man kan tømme for energi, hehe, men det tror jeg er mulig med en springer. De er nok mer bedagelige enn boxere, selv om de har nok av energi for de fleste. Boxere er nok mer "glade og ville" enn springere, selv om de er glade de også, så er det på en helt annen måte. Boxere hopper og spretter og ha knapt kontroll på sine sprell (joda, har møtt boxere med kroppsbeherskelse også)..

Springere er vel ikke akkurat de vanskeligste hundene, og jeg tviler på at de er noe vanskeligere enn labradorer.. Kanskje springere er en slags labrador light? De er ikke fullt så matglade, glade (generelt), vimsete, hoppete, intense som labbiser. Jeg oppfatter springere som litt "mindre" enn labrador, på godt og vondt. Labradorer er virkelig med med hele seg når de gjør noe, og går alltid helhjertet inn for ting. (Tenker ikke på disse feite hundene som ikke orker noe, men labbiser som er sunne og i den fasongen de skal være.)

Men springere er vel ikke kjent for å være allergivennlige, da.. men det er ikke labbiser heller..

Kanskje springere hadde vert noe.. Jeg kan lese litt om den, men jeg trodde den måtte bli brukt til jakt...? Begge hundene mine har hatt av og på knapp... men jeg har jo hatt puddel da.. de er jo ikke så energiske...

Dere må ikke missforstå! Jeg vil ikke ta vann over hodet! Kom med forslag så blir jeg gla!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje springere hadde vert noe.. Jeg kan lese litt om den, men jeg trodde den måtte bli brukt til jakt...? Begge hundene mine har hatt av og på knapp... men jeg har jo hatt puddel da.. de er jo ikke så energiske...

Jeg kan jo si litt om springer da jeg har en selv :whistle:

Først og fremst MÅ den ikke brukes til jakt. Det er to typer av springere, en som er mer utstillingsavlet og en working (det vil si jaktspringer). Jeg har tradisjonell type (utstillingsavlet), og han er definivt ingen jakthund. Selvfølgelig, han jager innimellom opp fugler, men det tror jeg mange raser gjør uavhengig av om de er avlet for jakt.

Ellers er springeren en herlig hund. Min er utrolig rolig inne, og mer aktiv ute. Han er mer energisk og surrete enn andre springere jeg har møtt, men sånt avhenger jo også på individ. De fleste springerne jeg vet om er generelt bedagelige, men er lette å få til å jobbe med liv og lyst dersom du ønsker det. Jeg vil virkelig anbefale springer, det er veldig greie og morsomme hunder. De er også veldig allsidige, og kan brukes til MYE. Pelsstell er det jo litt av, men det er ikke så altfor krevende. Lettere enn med en puddel ville jeg tro! Jeg klipper ikke min selv lenger, men vi har en fast frisør som tar seg av det. Min har mye pels, varierer litt på pelsmengde hos springer.

Ønsker deg i hvert fall lykke til med valget, og ville anbefale deg å vurdere springer! :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...