Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Litt om den Dansk Svenske Gårdshunden

Dansk svensk gårdshund var helt vanlig i Danmark og Sverige inntil for få år siden, spesielt på gårdene. Rasen ble brukt til blant annet å holde rotter og mus vekk fra fjør og hus, den var en god vakthund, holdt reven fra hønsegården og var barnas glade leke kamerat. Denne lille og hardføre rasen sto i fare for å forsvinne i takt med industrialiseringen. Men i 1985 oppstod det et samarbeid mellom Dansk Kennel Klubb og Svensk Kennel Klubb for å prøve å bevare rasen. Etter dette fikk den sitt eget navn: Dansk/Svensk Gårdshund.

Gårdshunden er lynrask, den har et velutviklet jaktinstinkt og en god nese, og er en dyktig rottejeger. Man kan gjerne ha flere gårdshunder sammen, de slåss ikke! Den er ikke en streifehund, da den tidligere gikk fritt rundt på gårdene uten å stikke av. Men den har et sterkt utviklet territorialsans.

Gårdshunden er livlig og fortjener mye oppmerksomhet og engasjement. Den er med på det meste, alt fra lange turer, sykkelturer, lydighet, agility, og så mye mer. Hunden er veldig lærenem og lydig, og lærer lett forskjellige kunster. Det er en veldig spretten rase, stødig på beina og svært sjapp. Den er barnekjær og i det heltatt en hund som fortjener en plass i en aktiv familie.

...Dette er en aktiv rase som egner seg til lydighet, agility, spor, søk, med mer!

Dansk Svensk Gårdshund - Rasestandard

Gruppe: 2

FCI rasenr: 000 (ikke godkjent)

DKK/SKK: 28.05.1998

NKK dato: 06.10.2003

Opprinnelsesland/hjemland: Danmark/Sverige

Helhetsinntrykk: Liten, kompakt, nesten kvadratisk. Eksteriørt sent ferdigutviklet

Viktige proporsjoner: Rektangulært i forhold 9:10

Adferd/ temperament: Våken, intelligent, livlig.

Hode: Trekantet, forholdsvis lite.

Skalle: Temmelig bredt, svakt velvet.

Stopp: Godt markert.

Nesebrusk: Sort hos hunder med sorte flekker. Forøvrig kan fargen harmonere med pelsfargen.

Snuteparti: Godt utfylt, avsmalnende uten å være snipete. Noe kortere enn avstanden fra stopp til nakkeknøl. Neseryggen bør være rett.

Kjeve/tenner: Kraftig kjeve. Saksebitt, jevne velutviklede tenner.

Øyne: Mørke på hunder med sorte flekker. Noe lysere tillatt hos hunder med gule eller sjokoladebrune flekker. Middelsstore, svakt rundede og verken

dyptliggende eller utstående. Uttrykket våkent og mildt.

Ører: Rosenører eller øret tippet forover så minst halvparten av øret tipper. I begge tilfeller skal øret være bøyd i høyde med eller bare noe over skallelinjen.

Hals: Middels lang, kraftig, lett buet nakkelinje. Den skal ikke være elegant. Ikke løs halshud.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Rette og parallelle. Frontens forholdsvis bred i forhold til brystkassens bredde.

Skulder: Normalt tilbakelagt skulderblad.

Overarm: Normalt vinklet mot skulderbladet.

Mellomhånd: Sterk og spenstig.

Poter: Små, ovale og nesten samlet.

Kropp:

Lend: Kort, svakt hvelvet.

Bryst: Dypt, romslig, godt velvede ribben. Ofte ikke helt utviklet før etter 3 års alder.

Underlinje/buk: Ikke hardt opptrukket.

Hale: Ikke for høyt ansatt. Kort kupert* eller medfødt stubbhale. Ukupert hale skal ikke bæres hardt opprullet eller flatt inn over ryggen.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Velvinklet i kne- og haseledd. Parallelle og med god muskulatur.

Knær: Velvinklete.

Haser: Velvinklete.

Poter: Som forpoter. Sporer bør fjernes.

Bevegelser: Livlige og frie.

Pels:

Hårlag: Hård, kort og glatt.

Farge: Hvitt skal dominere med en eller flerfargede flekker i forskjellige kompinasjoner.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hanner 34-37 cm, +/- 2 cm

Tisper 32-35 cm, +/- 2 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil: hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

*) I hennhold til norsk lov er halekupering forbudt.

Bilde av valp(er):

DSC02408.JPG

DSC02345.JPG

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...
  • 2 months later...
  • 4 months later...
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...