Gå til innhold
Hundesonen.no

Fibi finner poster!


ida

Recommended Posts

Skrevet

Pga manglende turfølge, begynte jeg for et par år siden å gå turorientering her i Østmarka for å ha litt å drive med mens bikkja fikk mosjon. Noen av postene ligger kronglete til, så i fjor ga jeg relativt tidlig opp etter å ha hatt noen turer på flere timer uten å finne mer enn et par poster. (Det er lagt opp flere ruter med fem poster pr "runde"). I år har det gått som en lek å finne postene og jeg syns jo at jeg var blitt veldig flink til å lese kart og terreng, helt til jeg kom på at det er faktisk en hund som går foran meg i løypa som stort sett kommer til posten først.

I dag fikk jeg virkelig en bekreftelse på at hun vet hva vi driver med. Post 19 lå i en bortgjemt flik av en myr og Fibi skulle på død og liv i enden av den myra. Jeg mente at vi var på ville veier og dro en motvillig bikkje med meg gjennom kratt og granbusker (de stikker :closedeyes: ). Etter hvert fikk jeg ikke med meg Fibi lenger og det ble så tett og kronglete å komme videre. Tilbake på myra, lot jeg Fibi lede vei og med snuta i mosen gikk hun rett på posten. :D Da kapitulerte jeg og ba pent om unnskyldning for at jeg hadde tvilt på hennes evner som orienteringshund og ba henne finne neste post. Dermed la jeg instruks på leken og sa "Finn neste post". Det tok oss sju minutter og hun gikk rett på! Hadde jeg gått etter kart og små stier, hadde jeg sikkert rota rundt en time til!

Sannsynligvis har vel noen gått der tidligere på dagen og hun følger deres spor, men hun har jo på en eller annen måte skjønt at det er det hun skal gjøre, da! Eller har dere noen idè om hva som foregår? Dessuten gir hun meg en pekepinn om at tiden er inne for å legge ut spor (blodspor?) en stund før søket, for jeg tror bikkja er overmoden! Flink bisk! Gode råd om sporøvelser mottas med takk!

Skrevet

FLINK Fibi! Det er akkurat sånn tante sier at du skal jobbe. Keep up the good work

Skrevet

Hvis hun går orienteringsløper-spor, så kan du vel bare gå bruksspor med henne da? Så slipper du å ha blod tilgjengelig, liksom.. hehe :D

Skrevet
Hvis hun går orienteringsløper-spor, så kan du vel bare gå bruksspor med henne da? Så slipper du å ha blod tilgjengelig, liksom.. hehe :D

Jeg kan ingenting om dette. Vi har bare lekt oss til nå. Kan du geleide meg gjennom trinn 1?

Skrevet
Jeg kan ingenting om dette. Vi har bare lekt oss til nå. Kan du geleide meg gjennom trinn 1?

Eh.. Det kan jeg sikkert, men jeg veit ikke om det er så lurt å høre på meg altså, jeg klarte å røre det til noe veldig når jeg prøvde å gå spor på egenhånd med mine hunder her om dagen (helt klart en førerfeil, bare for å ha sagt det) hehe - Det er bare å lese hvordan man IKKE skal gjøre det her liksom..

Men, hvis du alt veit at hun går spor, så tror jeg at jeg bare ville gått ut et spor, ikke mer enn 30-40 meter (for du veit jo at hun sporer alt?), sånn nogenlunde rett frem, latt det ligge en halvtimes tid, så kan du enten bare gå og "tilfeldigvis" krysse sporet ditt helt i starten for å se om hun tar det opp, eller sette henne på sporstarten og si "søk" eller noe.. Legg en favorittleke i slutten av sporet og lag julekveld når hun finner det?

Er ikke sikker på om det funker, men du får liksom ikke ødelagt noe om det ikke gjør det heller, tror jeg? hehe :) Lurt å ha på sele når hun skal gå spor da, og passe på at hun bare får gå frem når hun faktisk går spor (og ikke tar ting på overvær som visse andre frøkner jeg kjenner har det med å gjøre <_< ) Hvis ikke så er det vel en del folk her som er flinkere på spor enn det jeg er som kan forklare bedre.. Siri f.eks (hun er min private sporekspert *flir*) eller Teddy? :)

Skrevet

OK. Ingvild (Aya) har tatt meg i skole og sagt at Fibi sikkert har gått på overvær når jeg tror hun har spora. Jeg har nemlig bindt bikkja, tråkka spor og sendt bikkja ut ved sporstart. Nå er det jo fint vær og greit å ta en pause mens sporet "setter seg" (heter det det)? Akkurat nå dro Ingvild (nei, ikke Aya, datteren min) ut for å treffe en venninne. Jeg ba henne ringe om en stund for å si hvor hun/de har gått, slik at Fibi kan finne dem! Det kan jo bli spennende. Er det greit, tro? Vil jo ikke ødlegge noe, heller. Nå skal jeg lese om 2nes sportur!

Edit: Herlig 2ne! Kan ikke skjønne hvordan jeg kunne kjenne meg igjen i denne historien :) !

Skrevet

Forskjellen på å gå spor og gå på overvær er jo hvor nesa er hen.. Så om hun har gått med nesa på bakken, tror jeg nok hun har spora.. Har hun gått med den og været, så har hun nok gått på overvær :) Og om man vil at de skal spore og ikke gå på overvær, skal man egentlig stoppe når hunden tar nesa opp fra bakken, og ikke gå videre før den er nede igjen (det sier ihvertfall de som kan det.. hehe)

Jeg håper jeg aldri kjenner meg igjen i den historien egentlig.. hehe - Kan ikke huske at jeg røra så mye med Zarten den gangen, men hvem veit? Han var vel ikke akkurat verdens beste sporhund han heller :)

EDIT: Hvordan gikk sporinga, forresten? Fant hun ut hvor Ingvild hadde gått? Du ødelegger vel ikke stort, hun kan vel egentlig ikke gå spor fra før (eller, alle hunder kan visst gå spor (hvisker at det hadde ikke huskyen min hørt noe om), men om hun ikke kunne hva du ville at hun skulle gå av spor før, liksom) så får du vel egentlig ikke ødelagt noe? Bare vranglært litt.. Som f.eks når tankeløse damer kaller både godbitsøk og sporsøk for "søk" *flirer*

Skrevet

Ingvild hadde gått hjemmefra, via en venninne og ned i skogen, der de ventet sånn halvveis på "vår" runde. Ca en kilometer hjemmefra til sammen. kanskje. Hadde det ikke vært for den teite katta og den gutten på rollerblades, så ville hun helt sikkert ha jobbet bra hele veien. :) Men da vi kom ned i skogen og utpå stien, gikk nesa i bakken og bikkja i "jobbemodus". Så hadde hun ikke funnet ut at det var best å skjerpe seg, ville vel de stakkars ungene vært i skogen enda. :rolleyes: Sporet var bortimot en time kaldt! (Men det er jo en fare for at ungene hadde tråkket litt fram og tilbake mens de ventet. :) ) Bilder på "arbeidende hund - tråd.

Skrevet

Vel, det er jo tydelig at hun jobber og bruker nesa si da :) Så da blir det jo opp til deg hvor mye "alvor" du vil legge bak det, og hvor nøye du vil hun skal være? I bruksspor skal de plukke pinner vi har lagt ut langs sporet også, men da må du lære henne å markere på pinnene dine først, liksom :) Så kan du jo utvide det så mye du bare orker, med vinkler og lengde og tid sporet har ligget og sånne ting.. Det er litt moro, sant?

Skrevet

Det er veldig, veldig morsomt! Vinkler tråkkes og varierte objekter finnes og leveres så pent, atte. Det jeg må begynne med, er å legge sporet, drikke kaffe og så ta med bikkja! Har liksom hoppet over kaffen, jeg. Dessuten skal jeg slutte å tråkke spor, den dagen jeg begynner med blodspor for å ikke forvirre bikkja. Lover det, Ingvild. Jeg bør vel gå ned til tjue meters spor, eller sånn ca. igjen også, kanskje..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...