Gå til innhold
Hundesonen.no

Harzer Fuchs


Guest Vicky
 Share

Recommended Posts

Dette er ikke en hunderase jeg har selv, men som jeg en gang kommer til å skaffe meg. Informasjonen er fra Plawer`s redningshund webside.

Harzer Fuchs

I mange land finnes spesialister på fire poter, som hjelper gjeterne med å hyrde storfe. Uten disse hundene ville det være neppe mulig for gjeterne å mestre arbeidet. Også i Tyskland finnes disse hundene.

De gammeltyske gjeterhundene er arbeidshunder. Opprinnelsen ligger i gamle raser som ble allerede i middelalderen brukt for å beskytte hjordene. De forskjellige typene av gjeterhunder er ikke ensartete raser: Alt etter bøndenes og gjeternes behov ble de mest ytedyktige hundene formeret.

Gjennom mange århundre, forskjellige typer av hunder med hvert sitt særegent egenskap ble til. Flere av disse typene ble bevart til den dagen i dag, men noen av dem er allerede utdødd. Kulturlandskapet har forandret seg. I dag finnes det ikke så mange hjorder som må hyrdes.

De gammeltyske gjeterhundene er ikke offisielt godkjent som rase. Det finnes riktignok en standard, men den er ikke offisielt akseptert. Dette er heller ikke ønsket; på denne måten er hundene uinteressant for utstillingsavling, formering med økonomisk bakgrunn, og for dem som driver hundesport med ærgjerrig besettelse. Ved avling legger man stor vekt på bruksegenskapene, derimot spiller utseendet ingen rolle. Hunden skal

• tåle hvilket som helst vær

• være robust og motstandsdyktig overfor sykdommer

• gripe etter storfeet uten å skade dyrene og uten selv å bli skadet

• arbeide selvstendig, han må nøyaktig vite hvordan jobben sin må gjøres..

Harzer Fuchs” er en betegnelse for en type av gjeterhundene som opprinnelig kommer fra Harz (et fjellområde i Tyskland). Utseendet minner om en rev (tysk: Fuchs): Pelsen er rød eller rødbrun. Hunden er mellomstor (ca. 50cm høy), med vanntett hår og robust helse. Den er flink, fort og utholdende, med enormt temperament. I Harzen drev hundene sammen med gjeterne kyr og geiter til fjellbeitene. Mange familier eide noen stykker storfe som ble drevet sammen om morgenen til oppstigingen til beitene. Hundene har vært uredde og modige, de har arbeidet f.eks. med stuter for å hindre dem å angripe gjeterne.

Senere, særlig i DDR-tiden, arbeidet hundene med de store saueflokkene. Sannsynligvis ville „Harzer Fuchs” ha utdødd uten den langvarige tradisjonen og uten den store anseelsen sauegjeterne hadde i befolkningen. Men i dag ser det truende ut: Det finnes færre og færre gjetere, feet lever i stallen eller på inngjerdet beitemarker, og derfor trenges gjeterhundene ikke i dag.

Det hender at private eiere av „Harzer Fuchs” har gode erfaringer med denne hunden. Men man må vite at det er forutsetninger for å omgåes med den: Den er en lærevillig arbeidshund, som må få en konsekvent utdanning, mye aktivitet, bevegelse og avveksling. Det er ikke nok med bare en, to ganger agility pr. uke. Mange av gjeterhundene er velegnet som redningshund; som redningshund ville hunden ikke bare står overfor en kroppslig men også en mental utfordring. Den skal anvende det han har lært, og dessuten alltid tenke over hvordan den kan gjøre jobben sin på best mulig måte. Hver gang den leter etter savnede personer er situasjonen annerledes, og den må klare seg med ulike forutsetninger med hensyn til terreng, forstyrrende faktorer mm

luna04122806a2sr.jpgkolja050505957a8og.jpg

fuchsfamilie20044xy.jpg

luna040904a14kx.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja den var flott. Ligner på en shæfer uten tegninger. Vicky, hvor mange hunder skal du egentlig ha i fremtiden?? Syns stadig vekk at du kommenterer at den rasen skal du ha. Da blir det mange hunder tilslutt hehe.

denne hunden må jeg nok vente en stund med før jeg får... det blir etter dobbermann... Harzer Fuchs finnes kun i Tyskland så jeg blir nødt til å importere...

Å! De er kjempeflotte! Elsker den rasen - har de godt gemytt?

Ja, de har et herlig gjemytt :P men de kan ikke brukes som familiehund da..... de er veldig krevende.. trenger mer enn en BC

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...