Gå til innhold
Hundesonen.no

"humping" på benet mitt


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Mike er nå 13 måneder gammel, og han har kun en gang "humpet" litt på en bamse når han var 9 uker gammel, men i går kveld, så kravlet han oppå meg og begynte å humpe på benet mitt, hvordan skal jeg reagere på det? jeg tok han ned og sa pent nei til han, men han prøvde seg gjentatte ganger.

Hvorfor gjør han dette, vet han begynner å bli kjønnsmoden, men lurer også på om han ville "sjekke om han kom opp på rangstigen"

Skal jeg la han "holde på" eller ta han ned å si nei/fy?

Skrevet

Det med rangstige har jeg liten tro på. Jeg ville gitt helt tydelige signaler på at det der er ikke akseptabel oppførsel. Pippin hadde også noen sånne raptuser, men det ga seg ganske raskt når jeg sa bestemt nei.

Skrevet

Det kommer rett og slett an på hunden... hva årsaken er, altså. Det kan være stress eller en overslagshandling, det kan være en (ny) uvane som han har slumpet til å komme på (for å skape en reaksjon, få oppmerksomhet, for eks?), eller det kan være en måte å "prøve seg frem på". Sier "prøve seg frem", fordi det å "prøve seg" blir ofte oppfattet av folk som rangklatring.

Når du ser på hva HUNDER gjør med hverandre, så kommer det an på både den som prøver å ri - og på den hunden som blir forsøkt ridd på.

Gamlehannen min overså en soft coated wheaten-wannabe som prøvde seg, han bare gikk - og overså jyplingen totalt. Han lot det ikke skje, men gadd ikke si fra heller, istedet ble jyplingen til en ekstrem dyrker av gamlehannen.

Tispen min kan iblant overså den yngre hannhunden min når han definitivt prøver seg på henne, ikke som tispe, men for å se hvor langt han kommer - det er gjerne hodet hennes han gjør det på, når hun legger seg ned. Noen ganger har hun sagt fra, andre ganger blåser hun i det og bare overser det eller rister ham av. Jeg skjønner ikke HELT hvorfor hun gjør hva NÅR, men det er interessant å se.

Minsten sjøl er derimot mye mer nazi - opp på hans rygg/nakke kommer INGEN, punktum, og han er meget kontant når han sier fra. Og det er visst også like greit. Men nå strutter han av selvtillit og "kom ikke her" og synes han skal ha respekt av alt og alle, så det er nok en litt annen type hund.

Jeg gidder ikke sånt, minsten prøvde litt på meg (faktisk mest for å få respons fra eldstetispen, som ikke tolererer i det hele tatt at han viser denslags respektløshet overfor meg!, da rykker hun øyeblikkelig ut og tar ham over nakken!).

Men jeg fant ut at den gyldne middelvei var rett og slett å "feie ham vekk" - være litt kontant, gi dem en solid dytt så de slipper taket og føyses vekk, men uten å være sint. Jeg sier "slutt å tull", og gir ikke mer oppmerksomhet enn det - og så flytter jeg meg heller for å unngå at situasjonen oppstår igjen, og sier heller et "stopp" hvis jeg så det på minsten at han hadde tenkt å prøve på ny. Og så gir jeg det så liten oppmerksomhet som mulig, og prøver å virke suveren og heller lattermild. Gjør man mye utav det, tror jeg at hunden kan "tro" at "her er det noe, derfor blir hun så sinna", litt forenklet ifølge Eva Bodfäldt m.fl.

Hunder prøver seg frem på hva som er tillatt hele tiden... de er tilpasningsdyktige, og ser etter "what's in it for me", og vil nok gjerne se hvor de kan havne. Ikke les det som en "kamp om rang" - men mer om å se hva andre hunder tillater. Derfor ser du jo på hundeflokker, altså flere hunder hos samme eier, hvordan ting kan endre seg når "sjefen" blir gammel - da testes det mer eller mindre umerkelig ut, og ting endrer seg. Ingenting er konstant i en flokk, og særlig de midlere hundene - klatrerne - kan se etter muligheter, litt sånn ut fra prinsippet "hva skjer hvis jeg gjør sånn?". Er min erfaring da :D

Skrevet

Okey, takk for svar Akela. Det var når jeg og samboern satt i sofaen og vi hadde akkurat gått kveldsturen vår han begynte med dette... Tok han ned og sa nei.. han peip litt og kravlet opp på beinet mitt igjen, tok da å flyttet meg og da dreiv han å "jokket i lufta" men etter det så sluttet han. Skjønte ikke helt hvorfor han plutselig skulle begynne å gjøre det bare, siden han aldri har gjort sånt før utenom på enkelte tisper.

Skrevet

Det kan jo ha vært noe så enkelt som en liten "tispeopplevelse" - som bare en lukt - på turen, som har sittet igjen, og så har han slått over i en form for "nå er det tid for å roe ned"-stress eller noe lignende? Eller bare roe noe-greia som gjorde at ting "kortsluttet" litt et øyeblikk for ham?

Det kan jo være noe sånt når det er snakk om den settingen, at det er etter en tur etc. Jeg synes "mystiske ting" kan fortsette å dukke opp på selv hunder som er godt oppe i årene - de utvikler seg, ting skjer, og det blir aldri slutt på å lure på hvorfor de i blant gjør de underligste ting!

  • 2 weeks later...
Skrevet

En bekjent har en hannhund som ikke vil parre tisper i det hele tatt - han viser stor interesse for løpetisper, men prøver aldri å ri. Denne hannhunden startet nederst på rangstigen som valp, og har blitt forhindret av de eldre hannhundene å klatre oppover. Han har dog ønsket veldig å klatre, virker det som. Denne hannhunden og særlig en av de andre han bor med har vært mye i tottene på hverandre, så for å slippe det har eieren grepet inn når den yngste har prøvd å ri på de andre.

Jeg vet jo ikke om det er noen sammenheng, men han har altså ikke fått lov til å ri, og vil nå ikke prøve å parre tisper. Som er rimelig surt, når han har en sjelden stamtavle, ørten titler og ellers gode kvaliteter. Er det noen som vet mer om det kan være noen sammenheng?

Og hvor skal man egentlig la grensene gå? Jeg har hittil vært heldig (?) å ha en flokk som har ordnet opp fredelig og funnet sine plasser. Jeg har hatt inntil tre hannhunder samtidig, og han som var lavest på rang har ikke hatt noe problem med å parre tisper. Men jeg har heller ikke hatt behov for å nekte ham å ri på andre, fordi han i liten grad har gjort det. Så kanskje er denne hannhunden og den jeg forteller om over to ytterpunkter.

Det er dermed interessant å høre hva folk her pleier å gjøre, som i eksempelet som starter denne tråden. Hva om min neste hannhund ikke går like lett inn i flokken som hundene hittil har gjort? Hvor må grensen gå for å finne balansegangen mellom ro i flokken og ikke "kastrere" en potensiell avlshanne? Og er det en sammenheng?

Jupp, jeg har tenkt mye på dette etter at jeg fikk høre om hunden jeg forteller om først. Og kom på det igjen da jeg leste denne tråden. Kan man ødelegge en hannhunds parringsvilje?

Skrevet

Mike prøver å ri på tisper som har løpetid, han prøver også å ri på andre hunder hvis vi har dem i leiligheten.

Når vi fikk han så var han en selvsikker hund som var høyt på rangstigen i kullet sitt, han var størst og tykkest og fikk hvem patte han ville... men dessverre så ble han tatt av en pittbull da han var 4 måneder, og selvtilitten hans sank betraktelig, han var mye redd, stresset så mye at imunforsvaret hans gikk ned og han pådro seg mange sykdommer. Han er blitt tryggere den dag i dag, med mye hjelp og mange timer hos adferdskonsulenter.

jeg tror ikke hans parringsvilje er ødelagt selv om han ikke får lov til å humpe på benene til folk...

Guest lijenta
Skrevet

Dette var for mange år siden jeg hadde en flat som ville ri på alt og han fikk tidlig lære at det får han ikke lov til. Selv om han da ble tatt brått og rimelig hart så hadde han full oversikt over hvilke tisper som sto når i den bydelen vi bodde da med 10000 inbyggere. Jeg vet ikke om han fikk parret seg da men vi bodde en annen plass et år og da var det en tispe som kom og hentet han så jeg regner med at han fikk parret seg sammen med henne.

Skrevet

Det kommer jo helt på hunden, det. Og på måten eieren gjør det på, kanskje?

En "flokk" hunder er ikke det samme som en ulveflokk - sistnevnte sted kan outsideren faktisk velge å forlate flokken, eller den blir drevet ut, mens vi "tvinger" hundene til å bo sammen.

Har man flere hunder og det stadig er bråk, så tror jeg muligens det vil ramme psyken på den mest utsatte - kanskje også parringsviljen, eller rettere sagt: Initiativlysten/hva den tør? For Emma beskriver jo de to ytterpunktene; en fungerende flokk og en som ikke fungerer...

Kjente en oppdretter som alltid hadde både tisper og flere hannhunder. Men hun skilte gjerne gutta endel, fordi det var en rase der det kunne bli litt styr, og de ble ikke tynt - så der parret selv "pysa" seg villig vekk. Kanskje det ikke hadde gått hvis han stadig hadde fått gjennomgå?

Men så er det jo dette med riing som en "klatremåte" og "se hvor langt jeg kan drive ting" kontra dette med riing som stress-symptom og det tredje riing som reinspikka seksuell atferd... tre forskjellige ting, det... Og så er det dette med INNAD - i flokken - og UTAD - altså mot andre hunder man møter. Eller folk!

Jeg liker dårlig "grisete" hannhunder. De to gutta jeg har hatt, har derfor ikke fått lov til å ri, eller til å mase hemningsløst på tisper. Akkurat som minsten idag, nå som jeg har lært, heller ikke får lov til å klatre opp på andre hannhunder i "lek" eller får drive og legge haka på dem der han rekker opp. Denslags "trening" til the real thing kan de spare seg. Og gammern var nå en solid avlshanne, som ikke nølte et sekund - akkurat som minsten, dersom han får lov, er fullstendig klar til alt. Men jeg "kjefter" ikke på dem for det, jeg roper ham inn - akkurat som jeg roper ham inn eller ber ham stoppe med endel annen atferd også.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et tidsskjema fylles vanligvis med utgangspunkt i tiden per hund, og ja, ofte rundes tiden litt opp for å ha litt slingringsmonn. For kvalitetsklasse er det vanlig med ca. 3 minutter per hund, men for valper kan man bruke litt kortere tid, for eksempel 2–2,5 minutter. Konkurranseklasse påvirker ikke nødvendigvis tidsskjemaet direkte, men man bør sørge for at tidspunktene ikke overlapper hvis hundene skal vises i samme ring. Jeg ville satt opp tidsskjemaet slik at første hund starter kl. 09:00, og deretter legger til tiden per hund, runder opp til nærmeste 5-minutters intervall for enkelhet og oversikt. Eksempel: Golden retriever valp 3 hunder → 09:00–09:06, Golden retriever 14 hunder → 09:06–09:48, Labrador valp 2 → 09:48–09:52, og så videre. På denne måten får du et oversiktlig skjema hvor hver gruppe får sin tid, og du unngår at tidene blir for eksakte og uoversiktlige. 
    • Ja — det virker ikke som om pop‑up telt for utstilling er helt borte fra markedet, men utvalget har kanskje blitt mindre hos enkelte butikker, og noen farger/modeller kan være utsolgt akkurat nå. Hos norske nettbutikker kan du fortsatt finne utstillingstelt og pop‑up‑varianter som er ment for hund og konkurranser. For eksempel har petetelt i turkis stående som pop‑up‑modell hos enkelte leverandører, og det finnes også modeller i ulike størrelser og farger til hundeutstillinger. Noen steder har hatt telt som Dark Gray Green Pop‑up Camping Tent For Pets som passer som bærbart ly for hunder, og det er fortsatt mulig å finne pop‑up‑design både som mindre hundetelt og litt større varianter. Det kan være at Hundensbutikk har solgt ut de fargene du nevnte (rosa, lilla, turkis, grå og grønn), men andre butikker som VetZoo, Musti eller Hund i Norge fortsatt har pop‑up‑telt på lager — noen ganger i turkis og andre farger. Mitt tips er å sjekke flere nettbutikker og eventuelt sette deg på venteliste eller kontakte butikkene for å høre om de får inn flere farger og modeller etter hvert. Store utstillingstelt finnes også i større størrelser og mer robuste varianter hvis du trenger det til lange dager ute.
    • kan du finne fine plus‑size jakker, blazere og skjørt/kjoler hos norske og internasjonale butikker som Zizzi, Zalando, Ellos og bonprix, som har et bredt utvalg klær i store størrelser til formelle anledninger
    • Hvis hunden din er sjelden og konkurrerer alene i sin rase, kan den fortsatt få CK (certifikatkvalitet). Når den får CK, kan den også delta i konkurranser om videre titler som cert, CACIB og BIR, selv om den ikke har direkte konkurranse i sin rase. Det betyr at en sjelden hund kan oppnå de samme titlene som mer vanlige raser, men det kan oppleves annerledes. For vanlige raser som golden retriever er konkurransen ofte hardere, fordi flere hunder av høy kvalitet konkurrerer samtidig. Å vinne BIR eller cert i en stor rase kan derfor anses som mer imponerende, siden hunden har slått flere sterke konkurrenter. Men for dommeren kan det også være interessant og utfordrende å vurdere en sjelden rase, spesielt hvis de ikke ser rasen ofte. Til syvende og sist må kvaliteten på hunden vurderes ut fra rasestandarden, uavhengig av hvor mange konkurrenter den har. Så ja, både sjeldne og vanlige raser kan oppnå de samme titlene, men opplevelsen og utfordringen kan føles forskjellig.
    • Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Den er praktisk og lett å feste på hesteryggen eller på utstyr. Den passer til både nybegynnere og erfarne ryttere. Holdere med borrelås gir rask montering og demontering, noe som sparer tid på konkurranser. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Dette settet inkluderer flere fester og holder nummeret godt på plass under aktiv konkurranse. Det er spesielt populært blant ryttere som deltar i utendørs arrangementer med flere hinder. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Denne modellen er lett, slitesterk og tåler fuktighet og vind. Den gir også god synlighet av nummeret under hele konkurransen. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. Det gjør det enkelt for barn og juniorer å delta i konkurranser uten å bruke store og tunge holdere. Alle disse alternativene er laget for å sikre at nummeret sitter stabilt, uansett aktivitet. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra ші для створення картинок internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Magnetiske holdere er spesielt praktiske for ryttere som ønsker å spare tid under påkledning og montering. De kan brukes både på hesteryggen og på klær, og de gir en ren og enkel løsning. Noen ryttere kombinerer borrelås og magnetiske holdere for ekstra sikkerhet. Når du velger holder, bør du tenke på hvor ofte du konkurrerer og i hvilke disipliner. For eksempel kan cross‑country kreve mer slitesterke holdere enn dressur eller sprang. Det er også viktig å se på størrelsen på nummerlappen og at holderen passer til denne. Flere butikker tilbyr ulike farger og materialer, slik at du kan velge det som passer ші для створення картинок best for deg og hesten. Husk at komfort for hesten alltid bør prioriteres — ingen holder skal gnage eller sitte for stramt. Å investere i en god nummerlappholder gjør konkurransedagen enklere og mer oversiktlig. Både nybegynnere og erfarne ryttere kan dra nytte av disse praktiske løsningene. Ved å kombinere riktig holder med riktig nummerlapp, får du både funksjon og et ryddig utseende på konkurransebanen. Det finnes også spesielle holdere tilpasset ulike hesteraser og størrelser, slik at alt sitter perfekt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...