Gå til innhold
Hundesonen.no

Platyyngel


softis

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var ikke sikker på hvor jeg skulle legge denne tråden, så det er bare å flytte den.

Jeg har fått platy bebiser som har levd i ca. en uke nå og begynt å få pittelitt svart på halen.

Jeg har dem nå i en 3 liters isboks med: grus, en krukke til å gjemme seg i, en liten plante og et bunnfilter i. Jeg skifter vann hver dag.

Karet mitt er på ca. 52 liter ig heg gar 6 platyer der og 2 ancistrus sp.

I 3 literen er det nå 6 bebiser, og jeg vet at det er igjen noen få i akvariet som jeg ikke har fått tak i enda.

Men til spørsmålet: Synes dere jeg skal fortsette å ha dem i 3 literen? Hvor lenge i så fall? Eller skal jeg bare slippe dem ut i karet? Er litt redd de skal bli spist opp.

Har også et mini lite fødekar til å ha i karet, men jeg bruker det ikke. Kan det være en mulighet?

Håper på svar på mitt dumme spørsmål :icon_redface:

Skrevet

En grei regel er at så lenge bebisene er større enn munnen på de store så blir de ikke spist :) Men har ikke hørt at Platyer spiser bebisene sine, men jeg vet ikke, har liten erfaring med de. En venninne av meg har fått endel bebiser på sine og de blir ikke spist.

Jeg syns vel at du skal ha de tilbake i karet, tror de har det bedre der! :)

Grattis med yngel forresten! :icon_redface:

Skrevet

Faren er tilstede for at de voksne som ikke er foreldrene kan spise yngelen - platyer er ikke kjent for å være voktende og pleiende foreldre.

Hvis det var min yngel og jeg ville ha til å vokse opp tror jeg faktisk at jeg ville ha de i et annet kar noen uker til.

Skrevet

Jeg flyttet dem over jeg, og nå har alle det bra tror jeg :)

De har overlevd og er blitt mye større enn munnene til platyene. Beklager bryet, men jeg måtte ha litt hjelp til å bestemme meg hvor jeg skulle ha dem :) Bare si i fra om noen vil ha platybebiser!

  • 1 year later...
Guest Christine
Skrevet
Hvordan farge har de? Jeg er innteresert :ahappy:

Hvis du sjekker når tråden ble opprettet så ser du at det er over et år siden, ergo så tviler jeg på at de er særlig til bebiser nå..

Skrevet
Hvis du sjekker når tråden ble opprettet så ser du at det er over et år siden, ergo så tviler jeg på at de er særlig til bebiser nå..

åh, unskyld.. Jeg er ikke så flink til og sjekke sånt jeg..

Åhh, nå ble jeg flau gitt :ahappy:

Guest Christine
Skrevet
åh, unskyld.. Jeg er ikke så flink til og sjekke sånt jeg..

Åhh, nå ble jeg flau gitt :ahappy:

Ikke noe å være flau over- det hender titt og ofte :ahappy:

Nå vet du iallefall hvorfor du ikke får svar :barfy: (softis er nemmelig ikke her inne så lenge av gangen)

Skrevet
Ikke noe å være flau over- det hender titt og ofte :ahappy:

Nå vet du iallefall hvorfor du ikke får svar :barfy: (softis er nemmelig ikke her inne så lenge av gangen)

Oja okei :ahappy: Jeg er litt treig av og til :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...