Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med hunden..


Wicked Sister

Recommended Posts

Dette er noe jeg har lurt litt på!

Når du flyttet ut tok du hunden din med deg? Eller lot du den bli hjemme med foreldrene dine?

For de som ikke har flyttet ut enda: Kommer du til å ta med deg hunden din?

Også foreldrene: Kommer du til og la ungen din ta med hunden? :ahappy:

Hvorfor / Hvorfor ikke? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg flyttet hjemmefra tok jeg ikke med meg hunden min, en Boston Terrier. Jeg ville selvsagt, men satte hunden før meg selv og lot den bli igjen hjemme der den slapp å være innesperret alene hele dagen da jeg var på skole.

Var mange kvelder jeg savnet henne så fælt at jeg dro "hjem" å hentet henne og hadde henne over natten, men klarte ikke å være egoist og ta henne vekk fra det hjemme hun hadde hatt i alle år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Kommer til å ta med meg den ene hunden og kanskje begge. Får se det an, han ene er jo tross alt familiehund og hele familien sin, så spørs om de vil gi slipp på han :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer også å ha med meg hunden når jeg flytter .. men er en stund til det enna da:P

Jeg betalte den , så da skal jeg ha den med meg :ahappy: hehe,,

Å det er jeg som går tur med den .. Så, den skal være med meg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har ikke tatt med meg hunden min. Og det er flere grunner til det. For det første er hun en familiehund. Ja, det var jeg som kjøpte henne og jeg som oppdro, trente og gikk tur med henne og alt som hører med da jeg bodde hjemme. Alt dette hadde vi klare avtaler på da jeg (endelig) fikk kjøpe hund som 13 åring. men allikevel har hun i hovedsak vært en familiehund, og det er det hun egner seg best til. Foreldrene mine vil heller ikke gi slipp på henne, og da jeg ønsker å bruke hunden mye mer aktivt enn det hunden klarer eller ønsker har jeg kommet fram til at det er hos foreldrene mine hun har det best. Samt at hun er vandt til å kunne gå ut og inn som hun vil og går løs på en stor tomt eller bare ligger alene ute og koser seg. Fra det til å bli flytta til en trang leilighet i byen i en alder av 9 år - da syns jeg det er bedre at hun får være der hun stortrives. Pluss at det har vært noen år nå som jeg ikke har hatt mulighet til å ha hund pga bosituasjon og studier med mye turer så har hun etter hvert knytta seg mer til foreldrene mine og mindre til meg (hun var veldig knytta til meg da jeg bodde hjemme og lå å stura i lange tide i starten da jeg flytta for å gå på folkehøgskole). Alt dette gjør at jeg har funnet ut at hun har det bedre med å bli boende hos foreldrene mine. Og når de også ønsker det er jo det det beste for alle parter. Kanskje unntatt meg som sitter her uten hund og smådesperat går tur alene :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka kommer nok til å bli hjemme, av flere grunner....

Jeg veit ikke helt hva jeg skal etter vgs enda, men det er veldig sannsynlig at jeg drar til utlandet en tur, og da er det upraktisk å ha med seg henne. Dessuten er hun tross alt familiens hund, og jeg tror det ville være et stort savn for mamma og pappa om jeg tar henne med. Jeg kommer nok heller til å kjøpe meg valp etter et år eller to. Jeg vil dessuten slippe den ekstra byrden med å finne meg et sted hvor jeg kan få ha med hund, i alle fall i første omgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Tinka kommer nok til å bli hjemme, av flere grunner....

Jeg veit ikke helt hva jeg skal etter vgs enda, men det er veldig sannsynlig at jeg drar til utlandet en tur, og da er det upraktisk å ha med seg henne. Dessuten er hun tross alt familiens hund, og jeg tror det ville være et stort savn for mamma og pappa om jeg tar henne med. Jeg kommer nok heller til å kjøpe meg valp etter et år eller to. Jeg vil dessuten slippe den ekstra byrden med å finne meg et sted hvor jeg kan få ha med hund, i alle fall i første omgang.

Hehe den byrden tar du gladelig etter noen år uten hund :ahappy:. Noen som har noe sted å leie ut i Tromsø hvor jeg kan ha hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk "min" første egne hund som 15 åring. En Bichon gutt. Når jeg flyttet hjemmefra som 20-åring hadde jeg veldig lyst til å ta han med, men foreldre mine nektet. Jeg flyttet sammen med ei venninne som hadde ei Bichon jente som også ble igjen hos foreldrene, så vi "passet" ofte hundene.

Jeg skjønte fort at det var smart at hunden var hjemme. 20 år og alene med hund hadde passet meg dårlig. Det var på den tiden jeg "levde livets glade dager", så hunden hadde det helt klart best der den var... :ahappy:

Når jeg noen år etter flyttet ut av Oslo sentrum og fikk samboer kjøpte jeg hund, og siden har det vært hund hos meg, og kommer antakelig til å være det for alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er mine hunder, så de blir hos meg - både de jeg hadde den gangen jeg var ung og flyttet hjemmefra, og de jeg har nå som mine søte små får låne når jeg er i humør til det :ahappy:

Hehe den byrden tar du gladelig etter noen år uten hund :ahappy:. Noen som har noe sted å leie ut i Tromsø hvor jeg kan ha hund?

Tja.. Kan høre med ei venninne av meg om hun veit av noe? Hun bor "oppi" der.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg flyttet ut da jeg var 16, og fikk med meg GS tispa vår.. Var i himmelen- min første egne hund. Dessverre trivdes hun ikke, hun var så sinnsvakt knyttet til mamma, så hun ville ikke spise, og trivdes generelt sett ikke. Det ble ganske mange tårer da jeg måtte innse at hunden ikke ville være hos meg..:S Alle de andre hundene mine har jeg fått etter jeg flyttet ut, og jeg synes det er totalt uproblematisk å være 20 år, leve livets glade dager og ha hund. Men alle er forskjellige, og jeg har vært veldig heldig med sted å bo og foreldre som gjerne VIL passe om det er noe (ikke at de har gjort det enda, hundene er liksom bare med meg de:p)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja også var det meg da.

Jeg er veldig usikker, jeg har spurt mamma og pappa flere ganger om hva de synes, men de sender ut veldig vekslende signaler! Kanskje aller mest fordi jeg har en lillesøster som er like knyttet til Maja som meg! Dessuten vet jeg ikke om jeg har lyst til å ta med meg Maja inn i en trang leilighet i byen, hvor hun ikke kan bli sluppet rett ut i hagen..

Jeg vet ikke egentlig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg arver/bor i generasjons bolig så vi forblir her endel år til, men om jeg skulle bestemme meg for å dra vekk så blir selvfølgelig hunden min med meg, det er jeg som skaffet meg hund og ikke familien, man skal ikke skaffe hund til en familie, om man kjøper hund skal det være til seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer til å ta med meg den ene hunden og kanskje begge. Får se det an, han ene er jo tross alt familiehund og hele familien sin, så spørs om de vil gi slipp på han :ahappy:

Begge?? Fortell!

Ane tok med seg Solo, da hun flyttet. Fibi ble igjen her. Ane og jeg eier Solo sammen, men de to har et helt spesiellt forhold, så det var igrunnen Solo som valgte Ane!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Begge?? Fortell!

Ane tok med seg Solo, da hun flyttet. Fibi ble igjen her. Ane og jeg eier Solo sammen, men de to har et helt spesiellt forhold, så det var igrunnen Solo som valgte Ane!

Hehe, nummer to er riktig nok ike født enda, men ventes i slutten av April nå. Mer sier jeg ikke :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde ikke hund da jeg flyttet hjemmenfra.

Men jeg skaffet fort min etterlengtet hund.

Og har hatt hund siden.

Den ene familiehunden overtok jeg etterhvert.

om jeg hadde latt evt barn ta med familiehunde beror på barnet, om det er i stand til å ta vare på hunden økonomisk, tidsmessig og mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...