Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med hunden..


Wicked Sister

Recommended Posts

Skrevet

Dette er noe jeg har lurt litt på!

Når du flyttet ut tok du hunden din med deg? Eller lot du den bli hjemme med foreldrene dine?

For de som ikke har flyttet ut enda: Kommer du til å ta med deg hunden din?

Også foreldrene: Kommer du til og la ungen din ta med hunden? :ahappy:

Hvorfor / Hvorfor ikke? :ahappy:

Skrevet

Når jeg flyttet hjemmefra tok jeg ikke med meg hunden min, en Boston Terrier. Jeg ville selvsagt, men satte hunden før meg selv og lot den bli igjen hjemme der den slapp å være innesperret alene hele dagen da jeg var på skole.

Var mange kvelder jeg savnet henne så fælt at jeg dro "hjem" å hentet henne og hadde henne over natten, men klarte ikke å være egoist og ta henne vekk fra det hjemme hun hadde hatt i alle år.

Guest Just me!!
Skrevet

Jeg vet ikke helt. Det kommer ann på om jeg og Archie begynner på noe..

Skrevet

Jeg kommer nok til å ta med hunden (og de andre dyrene mine) når jeg flytter ut, av den enkle grunn at de er mine og de er mitt ansvar.

Guest Christine
Skrevet

Kommer til å ta med meg den ene hunden og kanskje begge. Får se det an, han ene er jo tross alt familiehund og hele familien sin, så spørs om de vil gi slipp på han :ahappy:

Skrevet

Vanilla kommer jeg nok til å ta med meg, i hvertfall om jeg får stor nok plass å bo på og nok tid..

Men så klart, får jeg ikke nok tid får hun bli hjemme...

Skrevet

Jeg kommer også å ha med meg hunden når jeg flytter .. men er en stund til det enna da:P

Jeg betalte den , så da skal jeg ha den med meg :ahappy: hehe,,

Å det er jeg som går tur med den .. Så, den skal være med meg :ahappy:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har ikke tatt med meg hunden min. Og det er flere grunner til det. For det første er hun en familiehund. Ja, det var jeg som kjøpte henne og jeg som oppdro, trente og gikk tur med henne og alt som hører med da jeg bodde hjemme. Alt dette hadde vi klare avtaler på da jeg (endelig) fikk kjøpe hund som 13 åring. men allikevel har hun i hovedsak vært en familiehund, og det er det hun egner seg best til. Foreldrene mine vil heller ikke gi slipp på henne, og da jeg ønsker å bruke hunden mye mer aktivt enn det hunden klarer eller ønsker har jeg kommet fram til at det er hos foreldrene mine hun har det best. Samt at hun er vandt til å kunne gå ut og inn som hun vil og går løs på en stor tomt eller bare ligger alene ute og koser seg. Fra det til å bli flytta til en trang leilighet i byen i en alder av 9 år - da syns jeg det er bedre at hun får være der hun stortrives. Pluss at det har vært noen år nå som jeg ikke har hatt mulighet til å ha hund pga bosituasjon og studier med mye turer så har hun etter hvert knytta seg mer til foreldrene mine og mindre til meg (hun var veldig knytta til meg da jeg bodde hjemme og lå å stura i lange tide i starten da jeg flytta for å gå på folkehøgskole). Alt dette gjør at jeg har funnet ut at hun har det bedre med å bli boende hos foreldrene mine. Og når de også ønsker det er jo det det beste for alle parter. Kanskje unntatt meg som sitter her uten hund og smådesperat går tur alene :ahappy:

Skrevet

Tinka kommer nok til å bli hjemme, av flere grunner....

Jeg veit ikke helt hva jeg skal etter vgs enda, men det er veldig sannsynlig at jeg drar til utlandet en tur, og da er det upraktisk å ha med seg henne. Dessuten er hun tross alt familiens hund, og jeg tror det ville være et stort savn for mamma og pappa om jeg tar henne med. Jeg kommer nok heller til å kjøpe meg valp etter et år eller to. Jeg vil dessuten slippe den ekstra byrden med å finne meg et sted hvor jeg kan få ha med hund, i alle fall i første omgang.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Tinka kommer nok til å bli hjemme, av flere grunner....

Jeg veit ikke helt hva jeg skal etter vgs enda, men det er veldig sannsynlig at jeg drar til utlandet en tur, og da er det upraktisk å ha med seg henne. Dessuten er hun tross alt familiens hund, og jeg tror det ville være et stort savn for mamma og pappa om jeg tar henne med. Jeg kommer nok heller til å kjøpe meg valp etter et år eller to. Jeg vil dessuten slippe den ekstra byrden med å finne meg et sted hvor jeg kan få ha med hund, i alle fall i første omgang.

Hehe den byrden tar du gladelig etter noen år uten hund :ahappy:. Noen som har noe sted å leie ut i Tromsø hvor jeg kan ha hund?

Skrevet

Jeg fikk "min" første egne hund som 15 åring. En Bichon gutt. Når jeg flyttet hjemmefra som 20-åring hadde jeg veldig lyst til å ta han med, men foreldre mine nektet. Jeg flyttet sammen med ei venninne som hadde ei Bichon jente som også ble igjen hos foreldrene, så vi "passet" ofte hundene.

Jeg skjønte fort at det var smart at hunden var hjemme. 20 år og alene med hund hadde passet meg dårlig. Det var på den tiden jeg "levde livets glade dager", så hunden hadde det helt klart best der den var... :ahappy:

Når jeg noen år etter flyttet ut av Oslo sentrum og fikk samboer kjøpte jeg hund, og siden har det vært hund hos meg, og kommer antakelig til å være det for alltid.

Skrevet

Mine hunder er mine hunder, så de blir hos meg - både de jeg hadde den gangen jeg var ung og flyttet hjemmefra, og de jeg har nå som mine søte små får låne når jeg er i humør til det :ahappy:

Hehe den byrden tar du gladelig etter noen år uten hund :ahappy:. Noen som har noe sted å leie ut i Tromsø hvor jeg kan ha hund?

Tja.. Kan høre med ei venninne av meg om hun veit av noe? Hun bor "oppi" der.. hehe

Skrevet

Tja. Jeg flyttet ut da jeg var 16, og fikk med meg GS tispa vår.. Var i himmelen- min første egne hund. Dessverre trivdes hun ikke, hun var så sinnsvakt knyttet til mamma, så hun ville ikke spise, og trivdes generelt sett ikke. Det ble ganske mange tårer da jeg måtte innse at hunden ikke ville være hos meg..:S Alle de andre hundene mine har jeg fått etter jeg flyttet ut, og jeg synes det er totalt uproblematisk å være 20 år, leve livets glade dager og ha hund. Men alle er forskjellige, og jeg har vært veldig heldig med sted å bo og foreldre som gjerne VIL passe om det er noe (ikke at de har gjort det enda, hundene er liksom bare med meg de:p)

Skrevet

Nei, Luna blir nok ikke med meg når jeg flytter... Det er vel først og fremst fordi hun er hele familiens hund og alle er veldig knyttet til henne. Hun er mamma og pappas hund på papirene og det var de som betalte for henne.

Skrevet

Ja også var det meg da.

Jeg er veldig usikker, jeg har spurt mamma og pappa flere ganger om hva de synes, men de sender ut veldig vekslende signaler! Kanskje aller mest fordi jeg har en lillesøster som er like knyttet til Maja som meg! Dessuten vet jeg ikke om jeg har lyst til å ta med meg Maja inn i en trang leilighet i byen, hvor hun ikke kan bli sluppet rett ut i hagen..

Jeg vet ikke egentlig :ahappy:

Skrevet

Jeg arver/bor i generasjons bolig så vi forblir her endel år til, men om jeg skulle bestemme meg for å dra vekk så blir selvfølgelig hunden min med meg, det er jeg som skaffet meg hund og ikke familien, man skal ikke skaffe hund til en familie, om man kjøper hund skal det være til seg selv.

Skrevet
Kommer til å ta med meg den ene hunden og kanskje begge. Får se det an, han ene er jo tross alt familiehund og hele familien sin, så spørs om de vil gi slipp på han :ahappy:

Begge?? Fortell!

Ane tok med seg Solo, da hun flyttet. Fibi ble igjen her. Ane og jeg eier Solo sammen, men de to har et helt spesiellt forhold, så det var igrunnen Solo som valgte Ane!

Guest Christine
Skrevet
Begge?? Fortell!

Ane tok med seg Solo, da hun flyttet. Fibi ble igjen her. Ane og jeg eier Solo sammen, men de to har et helt spesiellt forhold, så det var igrunnen Solo som valgte Ane!

Hehe, nummer to er riktig nok ike født enda, men ventes i slutten av April nå. Mer sier jeg ikke :ahappy:

Skrevet

Vi hadde ikke hund da jeg flyttet hjemmenfra.

Men jeg skaffet fort min etterlengtet hund.

Og har hatt hund siden.

Den ene familiehunden overtok jeg etterhvert.

om jeg hadde latt evt barn ta med familiehunde beror på barnet, om det er i stand til å ta vare på hunden økonomisk, tidsmessig og mentalt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...