Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med hunden..


Wicked Sister

Recommended Posts

Dette er noe jeg har lurt litt på!

Når du flyttet ut tok du hunden din med deg? Eller lot du den bli hjemme med foreldrene dine?

For de som ikke har flyttet ut enda: Kommer du til å ta med deg hunden din?

Også foreldrene: Kommer du til og la ungen din ta med hunden? :ahappy:

Hvorfor / Hvorfor ikke? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg flyttet hjemmefra tok jeg ikke med meg hunden min, en Boston Terrier. Jeg ville selvsagt, men satte hunden før meg selv og lot den bli igjen hjemme der den slapp å være innesperret alene hele dagen da jeg var på skole.

Var mange kvelder jeg savnet henne så fælt at jeg dro "hjem" å hentet henne og hadde henne over natten, men klarte ikke å være egoist og ta henne vekk fra det hjemme hun hadde hatt i alle år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Kommer til å ta med meg den ene hunden og kanskje begge. Får se det an, han ene er jo tross alt familiehund og hele familien sin, så spørs om de vil gi slipp på han :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer også å ha med meg hunden når jeg flytter .. men er en stund til det enna da:P

Jeg betalte den , så da skal jeg ha den med meg :ahappy: hehe,,

Å det er jeg som går tur med den .. Så, den skal være med meg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har ikke tatt med meg hunden min. Og det er flere grunner til det. For det første er hun en familiehund. Ja, det var jeg som kjøpte henne og jeg som oppdro, trente og gikk tur med henne og alt som hører med da jeg bodde hjemme. Alt dette hadde vi klare avtaler på da jeg (endelig) fikk kjøpe hund som 13 åring. men allikevel har hun i hovedsak vært en familiehund, og det er det hun egner seg best til. Foreldrene mine vil heller ikke gi slipp på henne, og da jeg ønsker å bruke hunden mye mer aktivt enn det hunden klarer eller ønsker har jeg kommet fram til at det er hos foreldrene mine hun har det best. Samt at hun er vandt til å kunne gå ut og inn som hun vil og går løs på en stor tomt eller bare ligger alene ute og koser seg. Fra det til å bli flytta til en trang leilighet i byen i en alder av 9 år - da syns jeg det er bedre at hun får være der hun stortrives. Pluss at det har vært noen år nå som jeg ikke har hatt mulighet til å ha hund pga bosituasjon og studier med mye turer så har hun etter hvert knytta seg mer til foreldrene mine og mindre til meg (hun var veldig knytta til meg da jeg bodde hjemme og lå å stura i lange tide i starten da jeg flytta for å gå på folkehøgskole). Alt dette gjør at jeg har funnet ut at hun har det bedre med å bli boende hos foreldrene mine. Og når de også ønsker det er jo det det beste for alle parter. Kanskje unntatt meg som sitter her uten hund og smådesperat går tur alene :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka kommer nok til å bli hjemme, av flere grunner....

Jeg veit ikke helt hva jeg skal etter vgs enda, men det er veldig sannsynlig at jeg drar til utlandet en tur, og da er det upraktisk å ha med seg henne. Dessuten er hun tross alt familiens hund, og jeg tror det ville være et stort savn for mamma og pappa om jeg tar henne med. Jeg kommer nok heller til å kjøpe meg valp etter et år eller to. Jeg vil dessuten slippe den ekstra byrden med å finne meg et sted hvor jeg kan få ha med hund, i alle fall i første omgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Tinka kommer nok til å bli hjemme, av flere grunner....

Jeg veit ikke helt hva jeg skal etter vgs enda, men det er veldig sannsynlig at jeg drar til utlandet en tur, og da er det upraktisk å ha med seg henne. Dessuten er hun tross alt familiens hund, og jeg tror det ville være et stort savn for mamma og pappa om jeg tar henne med. Jeg kommer nok heller til å kjøpe meg valp etter et år eller to. Jeg vil dessuten slippe den ekstra byrden med å finne meg et sted hvor jeg kan få ha med hund, i alle fall i første omgang.

Hehe den byrden tar du gladelig etter noen år uten hund :ahappy:. Noen som har noe sted å leie ut i Tromsø hvor jeg kan ha hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk "min" første egne hund som 15 åring. En Bichon gutt. Når jeg flyttet hjemmefra som 20-åring hadde jeg veldig lyst til å ta han med, men foreldre mine nektet. Jeg flyttet sammen med ei venninne som hadde ei Bichon jente som også ble igjen hos foreldrene, så vi "passet" ofte hundene.

Jeg skjønte fort at det var smart at hunden var hjemme. 20 år og alene med hund hadde passet meg dårlig. Det var på den tiden jeg "levde livets glade dager", så hunden hadde det helt klart best der den var... :ahappy:

Når jeg noen år etter flyttet ut av Oslo sentrum og fikk samboer kjøpte jeg hund, og siden har det vært hund hos meg, og kommer antakelig til å være det for alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er mine hunder, så de blir hos meg - både de jeg hadde den gangen jeg var ung og flyttet hjemmefra, og de jeg har nå som mine søte små får låne når jeg er i humør til det :ahappy:

Hehe den byrden tar du gladelig etter noen år uten hund :ahappy:. Noen som har noe sted å leie ut i Tromsø hvor jeg kan ha hund?

Tja.. Kan høre med ei venninne av meg om hun veit av noe? Hun bor "oppi" der.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg flyttet ut da jeg var 16, og fikk med meg GS tispa vår.. Var i himmelen- min første egne hund. Dessverre trivdes hun ikke, hun var så sinnsvakt knyttet til mamma, så hun ville ikke spise, og trivdes generelt sett ikke. Det ble ganske mange tårer da jeg måtte innse at hunden ikke ville være hos meg..:S Alle de andre hundene mine har jeg fått etter jeg flyttet ut, og jeg synes det er totalt uproblematisk å være 20 år, leve livets glade dager og ha hund. Men alle er forskjellige, og jeg har vært veldig heldig med sted å bo og foreldre som gjerne VIL passe om det er noe (ikke at de har gjort det enda, hundene er liksom bare med meg de:p)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja også var det meg da.

Jeg er veldig usikker, jeg har spurt mamma og pappa flere ganger om hva de synes, men de sender ut veldig vekslende signaler! Kanskje aller mest fordi jeg har en lillesøster som er like knyttet til Maja som meg! Dessuten vet jeg ikke om jeg har lyst til å ta med meg Maja inn i en trang leilighet i byen, hvor hun ikke kan bli sluppet rett ut i hagen..

Jeg vet ikke egentlig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg arver/bor i generasjons bolig så vi forblir her endel år til, men om jeg skulle bestemme meg for å dra vekk så blir selvfølgelig hunden min med meg, det er jeg som skaffet meg hund og ikke familien, man skal ikke skaffe hund til en familie, om man kjøper hund skal det være til seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer til å ta med meg den ene hunden og kanskje begge. Får se det an, han ene er jo tross alt familiehund og hele familien sin, så spørs om de vil gi slipp på han :ahappy:

Begge?? Fortell!

Ane tok med seg Solo, da hun flyttet. Fibi ble igjen her. Ane og jeg eier Solo sammen, men de to har et helt spesiellt forhold, så det var igrunnen Solo som valgte Ane!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Begge?? Fortell!

Ane tok med seg Solo, da hun flyttet. Fibi ble igjen her. Ane og jeg eier Solo sammen, men de to har et helt spesiellt forhold, så det var igrunnen Solo som valgte Ane!

Hehe, nummer to er riktig nok ike født enda, men ventes i slutten av April nå. Mer sier jeg ikke :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde ikke hund da jeg flyttet hjemmenfra.

Men jeg skaffet fort min etterlengtet hund.

Og har hatt hund siden.

Den ene familiehunden overtok jeg etterhvert.

om jeg hadde latt evt barn ta med familiehunde beror på barnet, om det er i stand til å ta vare på hunden økonomisk, tidsmessig og mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...