Gå til innhold
Hundesonen.no

Azawakh i Afrika


bardmand

Recommended Posts

Dette var en interessant trad. Det er ikke ofte jeg ser at Azawakh rasen diskuteres. Jeg ser jo at denne traaden er avsluttet for en tid tilbake siden, men jeg vil gjerne komme med noen kommentarer.

I familien min har vi hatt to nydelige Azawakh tisper, begge importer fra N'shat-ehad i Tyskland. Livet med disse hundene har vist meg at mytene om Azawakh kanskje ikke alltid like godt reflekterer sannheten. Naar man snakker om Azawakh, snakker man gjerne om aggressjon i samme aandedrag. Man snakker om en utilnaermelig og vaktsom rase, som har primitive trekk. En komplisert hund, naermest vill.

Min erfaring med disse hundene er nok noe mer nyansert. Det er riktig at en Azawakh ofte kan vaere vaktsom, men dette gjelder ikke alle og det kan selvfolgelig variere i grad. Vaar siste tispe Namji, har aldri vaert sint paa noe eller noen, hun er heller ikke redd, og slett ikke utilnarmelig. Hun er en sosial og hyggelig hund baade i mote med andre hunder og mennesker. Til sammnlikning var vaar foerste tispe, Ecki, mer territorial, det vil si at hun passet paa oss, saerlig hjemme og bilen. Dette innebaerte at fremmede ikke kunne gaa alene inn i vaart hus uten folge med noen i familien, gjester kunne heller ikke gaa bort til Ecki sin plass, og ingen kunne naerme seg bilen. Dette betyr ikke at Ecki snerret til fremmede paa gaten, eller at hun var utilnaermelig paa noen maate. Ecki kunne gjerne hilse paa gjester, og la seg bli klappet, men bare hvis hun selv tok initativet til det. I bysammenheng var det uproblematisk aa ha med Ecki. Jeg opplevde aldri Ecki som en komplisert hund, i familien visste vi alltid hvilke forhaandsregler som matte taes, og slik fungerte Ecki godt i baade hunde- og menneske samfunnet. Ecki var en sjarmerende hund som under sine premisser ervervet seg mange venner i lopet av sitt liv.

Lydighet har ogsaa blitt droeftet i denne traaden, knyttet til problemstillingen om aa ha slike hunder los.

Jeg kan bare sammenlikne med saluki, da jeg er oppvokst med det. En Azawakh har paa ingen maate den samme trangen til aa teste grenser, ei heller den samme "fjernheten" en saluki kan ha. En Azawakh er mye mer lojal, en Azawakh kommer naar du roper. Azawakher vil heller ikke oppsoke mennesker naar de er loese, og i allefall ikke for aa saa vise aggressiv atferd.

Selvfoelgelig er Azawakh en spesiell rase, og som en av dere har skrevet,- forbeholdt spesiellt interesserte. Jeg sier meg absolutt enig i dette. Selv skal jeg faa min foerste helt egne Azawakh til sommeren, da Namji skal ha sitt foerste kull. Jeg gleder meg helt vannvittig! Jeg ser det som et privilegium aa kunne dele livet med et saa lojalt, stolt og elskverdig vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende! :D Har du en hjemmeside om hunden(e) dine?

Azawakh er en utrolig flott og spennende rase! En eller annen gang skal jeg ha en slik. ;) Hvordan er det (med tanke på kostnader (blir det veldig dyrt?), papirarbeid, vaksinasjoner osv) å importere en fra tyskland?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Å importere fra Tyskland er litt komplisert, med tanke på at du må ha tillatelse fra mattilsynet hvis du skal importere hunden før den er seks månder. Begge våre tisper er importert fra Tyskland, og det gikk jo fint:).

Nå er det jo slik at norges første azawakh kull er planlagt til sommeren. Jeg skal ha en valp da, og gleder meg enormt! Dersom du tenker på azawakh valp, eller å importere en azawakh, kan det jo være en ide å ta kontakt med Nils Juel Blix ved Kennel El-Adini. Du kan se på www.eladini.no. Det ligger ikke noe særlig med bilder der ennå, men pappa (Nils) kan helt sikkert sende deg noen.

Mvh

Ines

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...