Gå til innhold
Hundesonen.no

Azawakh i Afrika


bardmand

Recommended Posts

Dette var en interessant trad. Det er ikke ofte jeg ser at Azawakh rasen diskuteres. Jeg ser jo at denne traaden er avsluttet for en tid tilbake siden, men jeg vil gjerne komme med noen kommentarer.

I familien min har vi hatt to nydelige Azawakh tisper, begge importer fra N'shat-ehad i Tyskland. Livet med disse hundene har vist meg at mytene om Azawakh kanskje ikke alltid like godt reflekterer sannheten. Naar man snakker om Azawakh, snakker man gjerne om aggressjon i samme aandedrag. Man snakker om en utilnaermelig og vaktsom rase, som har primitive trekk. En komplisert hund, naermest vill.

Min erfaring med disse hundene er nok noe mer nyansert. Det er riktig at en Azawakh ofte kan vaere vaktsom, men dette gjelder ikke alle og det kan selvfolgelig variere i grad. Vaar siste tispe Namji, har aldri vaert sint paa noe eller noen, hun er heller ikke redd, og slett ikke utilnarmelig. Hun er en sosial og hyggelig hund baade i mote med andre hunder og mennesker. Til sammnlikning var vaar foerste tispe, Ecki, mer territorial, det vil si at hun passet paa oss, saerlig hjemme og bilen. Dette innebaerte at fremmede ikke kunne gaa alene inn i vaart hus uten folge med noen i familien, gjester kunne heller ikke gaa bort til Ecki sin plass, og ingen kunne naerme seg bilen. Dette betyr ikke at Ecki snerret til fremmede paa gaten, eller at hun var utilnaermelig paa noen maate. Ecki kunne gjerne hilse paa gjester, og la seg bli klappet, men bare hvis hun selv tok initativet til det. I bysammenheng var det uproblematisk aa ha med Ecki. Jeg opplevde aldri Ecki som en komplisert hund, i familien visste vi alltid hvilke forhaandsregler som matte taes, og slik fungerte Ecki godt i baade hunde- og menneske samfunnet. Ecki var en sjarmerende hund som under sine premisser ervervet seg mange venner i lopet av sitt liv.

Lydighet har ogsaa blitt droeftet i denne traaden, knyttet til problemstillingen om aa ha slike hunder los.

Jeg kan bare sammenlikne med saluki, da jeg er oppvokst med det. En Azawakh har paa ingen maate den samme trangen til aa teste grenser, ei heller den samme "fjernheten" en saluki kan ha. En Azawakh er mye mer lojal, en Azawakh kommer naar du roper. Azawakher vil heller ikke oppsoke mennesker naar de er loese, og i allefall ikke for aa saa vise aggressiv atferd.

Selvfoelgelig er Azawakh en spesiell rase, og som en av dere har skrevet,- forbeholdt spesiellt interesserte. Jeg sier meg absolutt enig i dette. Selv skal jeg faa min foerste helt egne Azawakh til sommeren, da Namji skal ha sitt foerste kull. Jeg gleder meg helt vannvittig! Jeg ser det som et privilegium aa kunne dele livet med et saa lojalt, stolt og elskverdig vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende! :D Har du en hjemmeside om hunden(e) dine?

Azawakh er en utrolig flott og spennende rase! En eller annen gang skal jeg ha en slik. ;) Hvordan er det (med tanke på kostnader (blir det veldig dyrt?), papirarbeid, vaksinasjoner osv) å importere en fra tyskland?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Å importere fra Tyskland er litt komplisert, med tanke på at du må ha tillatelse fra mattilsynet hvis du skal importere hunden før den er seks månder. Begge våre tisper er importert fra Tyskland, og det gikk jo fint:).

Nå er det jo slik at norges første azawakh kull er planlagt til sommeren. Jeg skal ha en valp da, og gleder meg enormt! Dersom du tenker på azawakh valp, eller å importere en azawakh, kan det jo være en ide å ta kontakt med Nils Juel Blix ved Kennel El-Adini. Du kan se på www.eladini.no. Det ligger ikke noe særlig med bilder der ennå, men pappa (Nils) kan helt sikkert sende deg noen.

Mvh

Ines

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...