Gå til innhold
Hundesonen.no

Azawakh i Afrika


bardmand

Recommended Posts

Dette var en interessant trad. Det er ikke ofte jeg ser at Azawakh rasen diskuteres. Jeg ser jo at denne traaden er avsluttet for en tid tilbake siden, men jeg vil gjerne komme med noen kommentarer.

I familien min har vi hatt to nydelige Azawakh tisper, begge importer fra N'shat-ehad i Tyskland. Livet med disse hundene har vist meg at mytene om Azawakh kanskje ikke alltid like godt reflekterer sannheten. Naar man snakker om Azawakh, snakker man gjerne om aggressjon i samme aandedrag. Man snakker om en utilnaermelig og vaktsom rase, som har primitive trekk. En komplisert hund, naermest vill.

Min erfaring med disse hundene er nok noe mer nyansert. Det er riktig at en Azawakh ofte kan vaere vaktsom, men dette gjelder ikke alle og det kan selvfolgelig variere i grad. Vaar siste tispe Namji, har aldri vaert sint paa noe eller noen, hun er heller ikke redd, og slett ikke utilnarmelig. Hun er en sosial og hyggelig hund baade i mote med andre hunder og mennesker. Til sammnlikning var vaar foerste tispe, Ecki, mer territorial, det vil si at hun passet paa oss, saerlig hjemme og bilen. Dette innebaerte at fremmede ikke kunne gaa alene inn i vaart hus uten folge med noen i familien, gjester kunne heller ikke gaa bort til Ecki sin plass, og ingen kunne naerme seg bilen. Dette betyr ikke at Ecki snerret til fremmede paa gaten, eller at hun var utilnaermelig paa noen maate. Ecki kunne gjerne hilse paa gjester, og la seg bli klappet, men bare hvis hun selv tok initativet til det. I bysammenheng var det uproblematisk aa ha med Ecki. Jeg opplevde aldri Ecki som en komplisert hund, i familien visste vi alltid hvilke forhaandsregler som matte taes, og slik fungerte Ecki godt i baade hunde- og menneske samfunnet. Ecki var en sjarmerende hund som under sine premisser ervervet seg mange venner i lopet av sitt liv.

Lydighet har ogsaa blitt droeftet i denne traaden, knyttet til problemstillingen om aa ha slike hunder los.

Jeg kan bare sammenlikne med saluki, da jeg er oppvokst med det. En Azawakh har paa ingen maate den samme trangen til aa teste grenser, ei heller den samme "fjernheten" en saluki kan ha. En Azawakh er mye mer lojal, en Azawakh kommer naar du roper. Azawakher vil heller ikke oppsoke mennesker naar de er loese, og i allefall ikke for aa saa vise aggressiv atferd.

Selvfoelgelig er Azawakh en spesiell rase, og som en av dere har skrevet,- forbeholdt spesiellt interesserte. Jeg sier meg absolutt enig i dette. Selv skal jeg faa min foerste helt egne Azawakh til sommeren, da Namji skal ha sitt foerste kull. Jeg gleder meg helt vannvittig! Jeg ser det som et privilegium aa kunne dele livet med et saa lojalt, stolt og elskverdig vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende! :D Har du en hjemmeside om hunden(e) dine?

Azawakh er en utrolig flott og spennende rase! En eller annen gang skal jeg ha en slik. ;) Hvordan er det (med tanke på kostnader (blir det veldig dyrt?), papirarbeid, vaksinasjoner osv) å importere en fra tyskland?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Å importere fra Tyskland er litt komplisert, med tanke på at du må ha tillatelse fra mattilsynet hvis du skal importere hunden før den er seks månder. Begge våre tisper er importert fra Tyskland, og det gikk jo fint:).

Nå er det jo slik at norges første azawakh kull er planlagt til sommeren. Jeg skal ha en valp da, og gleder meg enormt! Dersom du tenker på azawakh valp, eller å importere en azawakh, kan det jo være en ide å ta kontakt med Nils Juel Blix ved Kennel El-Adini. Du kan se på www.eladini.no. Det ligger ikke noe særlig med bilder der ennå, men pappa (Nils) kan helt sikkert sende deg noen.

Mvh

Ines

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...