Gå til innhold
Hundesonen.no

Azawakh i Afrika


bardmand

Recommended Posts

Dette var en interessant trad. Det er ikke ofte jeg ser at Azawakh rasen diskuteres. Jeg ser jo at denne traaden er avsluttet for en tid tilbake siden, men jeg vil gjerne komme med noen kommentarer.

I familien min har vi hatt to nydelige Azawakh tisper, begge importer fra N'shat-ehad i Tyskland. Livet med disse hundene har vist meg at mytene om Azawakh kanskje ikke alltid like godt reflekterer sannheten. Naar man snakker om Azawakh, snakker man gjerne om aggressjon i samme aandedrag. Man snakker om en utilnaermelig og vaktsom rase, som har primitive trekk. En komplisert hund, naermest vill.

Min erfaring med disse hundene er nok noe mer nyansert. Det er riktig at en Azawakh ofte kan vaere vaktsom, men dette gjelder ikke alle og det kan selvfolgelig variere i grad. Vaar siste tispe Namji, har aldri vaert sint paa noe eller noen, hun er heller ikke redd, og slett ikke utilnarmelig. Hun er en sosial og hyggelig hund baade i mote med andre hunder og mennesker. Til sammnlikning var vaar foerste tispe, Ecki, mer territorial, det vil si at hun passet paa oss, saerlig hjemme og bilen. Dette innebaerte at fremmede ikke kunne gaa alene inn i vaart hus uten folge med noen i familien, gjester kunne heller ikke gaa bort til Ecki sin plass, og ingen kunne naerme seg bilen. Dette betyr ikke at Ecki snerret til fremmede paa gaten, eller at hun var utilnaermelig paa noen maate. Ecki kunne gjerne hilse paa gjester, og la seg bli klappet, men bare hvis hun selv tok initativet til det. I bysammenheng var det uproblematisk aa ha med Ecki. Jeg opplevde aldri Ecki som en komplisert hund, i familien visste vi alltid hvilke forhaandsregler som matte taes, og slik fungerte Ecki godt i baade hunde- og menneske samfunnet. Ecki var en sjarmerende hund som under sine premisser ervervet seg mange venner i lopet av sitt liv.

Lydighet har ogsaa blitt droeftet i denne traaden, knyttet til problemstillingen om aa ha slike hunder los.

Jeg kan bare sammenlikne med saluki, da jeg er oppvokst med det. En Azawakh har paa ingen maate den samme trangen til aa teste grenser, ei heller den samme "fjernheten" en saluki kan ha. En Azawakh er mye mer lojal, en Azawakh kommer naar du roper. Azawakher vil heller ikke oppsoke mennesker naar de er loese, og i allefall ikke for aa saa vise aggressiv atferd.

Selvfoelgelig er Azawakh en spesiell rase, og som en av dere har skrevet,- forbeholdt spesiellt interesserte. Jeg sier meg absolutt enig i dette. Selv skal jeg faa min foerste helt egne Azawakh til sommeren, da Namji skal ha sitt foerste kull. Jeg gleder meg helt vannvittig! Jeg ser det som et privilegium aa kunne dele livet med et saa lojalt, stolt og elskverdig vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende! :D Har du en hjemmeside om hunden(e) dine?

Azawakh er en utrolig flott og spennende rase! En eller annen gang skal jeg ha en slik. ;) Hvordan er det (med tanke på kostnader (blir det veldig dyrt?), papirarbeid, vaksinasjoner osv) å importere en fra tyskland?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Å importere fra Tyskland er litt komplisert, med tanke på at du må ha tillatelse fra mattilsynet hvis du skal importere hunden før den er seks månder. Begge våre tisper er importert fra Tyskland, og det gikk jo fint:).

Nå er det jo slik at norges første azawakh kull er planlagt til sommeren. Jeg skal ha en valp da, og gleder meg enormt! Dersom du tenker på azawakh valp, eller å importere en azawakh, kan det jo være en ide å ta kontakt med Nils Juel Blix ved Kennel El-Adini. Du kan se på www.eladini.no. Det ligger ikke noe særlig med bilder der ennå, men pappa (Nils) kan helt sikkert sende deg noen.

Mvh

Ines

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...