Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bestemte dere dere for å starte?


turbogutten

Recommended Posts

Morn:P Jeg lurer altså på hva som fikk dere til å starte å konkurere lydighet.. Bestemte dere dere bare for et stevne og sa at DET stevnet skal jeg melde meg på også gjorde dere det eller var det noen andre som meldte dere på eller hur? hehe har lyst til å starte klasse 1 med Turbo men får meg ikke til å melde på konkurranse hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke startet noe enda, men håper det blir etterhvert. Da vil jeg tro at jeg melder oss på til start når jeg føler at øvelsene sitter godt også med konkurranselignende forstyrrelser rundt og at hunden kan gå et helt program uten belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trent ganske lenge egentlig, det er bare det at jeg til tider har trent veldig lite målretta. Men en dag bestemte jeg meg bare for at en gang må være den første i ringen også, så jeg meldte meg på et lite og uoffisielt stevne. Dessverre tapte alt av øvelser seg innen stevnedagen (kanskje fordi jeg fikk "panikk" og begynte å trene for mye og feil?), men jeg valgte allikevel å gå fordi jeg hadde sagt til meg selv at jeg skulle gå da.

Altså: Jeg følte at vi hadde sånn noenlunde kontroll på øvelsene, bestemte meg for et stevne, meldte på og gikk det til tross for at lydigheten hadde tapt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må du nesten føle på selv... Tispa mi er 3,5 år og vi har fremdeles et stykke igjen før vi kan gå en såpass god klasse en at vi får opprykk, rett og slett fordi det alltid er noe å pirke på på øvelsene hennes + at hun har begynt å bryte dem og stikker av.

Det er dumt å starte bare fordi man føler man må. Man må ha lyst til det, i alle fall i utgangspunktet (kanskje ikke akkurat rett før man skal inn i ringen, hehe). Hva om du for eksempel ser deg ut et stevne til høsten eller noe? Og så kan du trene ganske konkurranserettet fram til da. Tren med ham løs på områder med mange forstyrrelser, og strekk ut øvelsene så han kan gå 2-4 øvelser uten belønning. Og pass på å tren jevnt på alle øvelsene sånn at de letteste og mest grunnleggende øvelsene ikke plutselig faller ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet klasse 1 med min hund rett før han fylte to år (dette er nå tre år siden). Vet egentlig ikke hvorfor vi kastet oss ut i det, men var vel kanskje fordi vi var litt i gang i og med at vi tok bronsemerke rett før.

Dessverre er dette første og siste gangen vi har startet, selv om det egentlig gikk ganske bra med tanke på at noen av øvelsene ikke satt helt og at jeg/vi var veldig nervøse. Tabben var vel egentlig at vi meldte oss på et altfor stort stevne til at det var første konkurransen vår (Oslo Hundeshow), i tillegg til at voffen var litt for pubertal til å konsentrere seg ordentlig. Jeg ble litt skremt av at det var så mange deltakere, og så mange som var bedre enn oss, hehe.

Har tenkt tanken på å ta det opp igjen, men nå begynner jeg å tenke at han er for gammel. Hva mener folk her om dette? Han er nå 5 år. Konsentrasjonen hans er jo bedre, men jeg er likevel usikker på om det egentlig er noen vits å ta det opp igjen. Må nok i så fall ta et kurs for å friske opp kunnskapene litt. Synspunkter? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Tror ikke egentlig jeg tenkte så mye over saken jeg. Jeg hadde tatt bronsemerket med god poengsum og hadde alle lp1 øvelsene inne. Også skulle oppdrettern til hunden min fra sverige til bernerspesialen på geilo og spurte om vi kom. Og da måtte vi jo ha noe der å gjøre, så det var bare å hive seg uti det. Og det gikk jo bra det. Nå gikk jeg bare et par konkurranser til før jeg gikk over til å trene agility isteden med henne. Men det var da en ganske vellykka debut.

Ikke start fordi du føler du må uansett hvorfor. Start fordi du har lyst og føler at dere er klare for det. De flerst er nok ganske nærvøse før debuten, men man må jo ha lyst også. Men det er veldig arti, så føler du deg klar for det anbefaller jeg å bare hive seg uti det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk min første hund, skulle jeg bare ha en tur og familiehund. Så endte jeg opp på både et AG kurs og et bronsjemerkekurs i LP. Sistnevnte endte vi på 178 av 180 poeng på bronsjemerkeprøva, og det gav litt mersmak til å fortsette der også.

Meldte oss på vårt første stevne. Og fikk skrekken i oss om å konkurrere i den sporten etter det pga en lite hyggelig dommer, og gav vel mer eller mindre opp å konkurrere der. Men trente og trente og trente, og syntes det var moro å trene. Etter 2 år fant jeg plutselig på å melde meg på igjen. Og det gikk noe bedre denne gangen mhp dommeren. Med resterende hunder har jeg planlagt å konkurrere i LP.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...