Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bestemte dere dere for å starte?


turbogutten

Recommended Posts

Morn:P Jeg lurer altså på hva som fikk dere til å starte å konkurere lydighet.. Bestemte dere dere bare for et stevne og sa at DET stevnet skal jeg melde meg på også gjorde dere det eller var det noen andre som meldte dere på eller hur? hehe har lyst til å starte klasse 1 med Turbo men får meg ikke til å melde på konkurranse hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke startet noe enda, men håper det blir etterhvert. Da vil jeg tro at jeg melder oss på til start når jeg føler at øvelsene sitter godt også med konkurranselignende forstyrrelser rundt og at hunden kan gå et helt program uten belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trent ganske lenge egentlig, det er bare det at jeg til tider har trent veldig lite målretta. Men en dag bestemte jeg meg bare for at en gang må være den første i ringen også, så jeg meldte meg på et lite og uoffisielt stevne. Dessverre tapte alt av øvelser seg innen stevnedagen (kanskje fordi jeg fikk "panikk" og begynte å trene for mye og feil?), men jeg valgte allikevel å gå fordi jeg hadde sagt til meg selv at jeg skulle gå da.

Altså: Jeg følte at vi hadde sånn noenlunde kontroll på øvelsene, bestemte meg for et stevne, meldte på og gikk det til tross for at lydigheten hadde tapt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må du nesten føle på selv... Tispa mi er 3,5 år og vi har fremdeles et stykke igjen før vi kan gå en såpass god klasse en at vi får opprykk, rett og slett fordi det alltid er noe å pirke på på øvelsene hennes + at hun har begynt å bryte dem og stikker av.

Det er dumt å starte bare fordi man føler man må. Man må ha lyst til det, i alle fall i utgangspunktet (kanskje ikke akkurat rett før man skal inn i ringen, hehe). Hva om du for eksempel ser deg ut et stevne til høsten eller noe? Og så kan du trene ganske konkurranserettet fram til da. Tren med ham løs på områder med mange forstyrrelser, og strekk ut øvelsene så han kan gå 2-4 øvelser uten belønning. Og pass på å tren jevnt på alle øvelsene sånn at de letteste og mest grunnleggende øvelsene ikke plutselig faller ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet klasse 1 med min hund rett før han fylte to år (dette er nå tre år siden). Vet egentlig ikke hvorfor vi kastet oss ut i det, men var vel kanskje fordi vi var litt i gang i og med at vi tok bronsemerke rett før.

Dessverre er dette første og siste gangen vi har startet, selv om det egentlig gikk ganske bra med tanke på at noen av øvelsene ikke satt helt og at jeg/vi var veldig nervøse. Tabben var vel egentlig at vi meldte oss på et altfor stort stevne til at det var første konkurransen vår (Oslo Hundeshow), i tillegg til at voffen var litt for pubertal til å konsentrere seg ordentlig. Jeg ble litt skremt av at det var så mange deltakere, og så mange som var bedre enn oss, hehe.

Har tenkt tanken på å ta det opp igjen, men nå begynner jeg å tenke at han er for gammel. Hva mener folk her om dette? Han er nå 5 år. Konsentrasjonen hans er jo bedre, men jeg er likevel usikker på om det egentlig er noen vits å ta det opp igjen. Må nok i så fall ta et kurs for å friske opp kunnskapene litt. Synspunkter? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Tror ikke egentlig jeg tenkte så mye over saken jeg. Jeg hadde tatt bronsemerket med god poengsum og hadde alle lp1 øvelsene inne. Også skulle oppdrettern til hunden min fra sverige til bernerspesialen på geilo og spurte om vi kom. Og da måtte vi jo ha noe der å gjøre, så det var bare å hive seg uti det. Og det gikk jo bra det. Nå gikk jeg bare et par konkurranser til før jeg gikk over til å trene agility isteden med henne. Men det var da en ganske vellykka debut.

Ikke start fordi du føler du må uansett hvorfor. Start fordi du har lyst og føler at dere er klare for det. De flerst er nok ganske nærvøse før debuten, men man må jo ha lyst også. Men det er veldig arti, så føler du deg klar for det anbefaller jeg å bare hive seg uti det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk min første hund, skulle jeg bare ha en tur og familiehund. Så endte jeg opp på både et AG kurs og et bronsjemerkekurs i LP. Sistnevnte endte vi på 178 av 180 poeng på bronsjemerkeprøva, og det gav litt mersmak til å fortsette der også.

Meldte oss på vårt første stevne. Og fikk skrekken i oss om å konkurrere i den sporten etter det pga en lite hyggelig dommer, og gav vel mer eller mindre opp å konkurrere der. Men trente og trente og trente, og syntes det var moro å trene. Etter 2 år fant jeg plutselig på å melde meg på igjen. Og det gikk noe bedre denne gangen mhp dommeren. Med resterende hunder har jeg planlagt å konkurrere i LP.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...