Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bestemte dere dere for å starte?


turbogutten

Recommended Posts

Skrevet

Morn:P Jeg lurer altså på hva som fikk dere til å starte å konkurere lydighet.. Bestemte dere dere bare for et stevne og sa at DET stevnet skal jeg melde meg på også gjorde dere det eller var det noen andre som meldte dere på eller hur? hehe har lyst til å starte klasse 1 med Turbo men får meg ikke til å melde på konkurranse hehe

Skrevet

Jeg har ikke startet noe enda, men håper det blir etterhvert. Da vil jeg tro at jeg melder oss på til start når jeg føler at øvelsene sitter godt også med konkurranselignende forstyrrelser rundt og at hunden kan gå et helt program uten belønning.

Skrevet

Jeg har trent ganske lenge egentlig, det er bare det at jeg til tider har trent veldig lite målretta. Men en dag bestemte jeg meg bare for at en gang må være den første i ringen også, så jeg meldte meg på et lite og uoffisielt stevne. Dessverre tapte alt av øvelser seg innen stevnedagen (kanskje fordi jeg fikk "panikk" og begynte å trene for mye og feil?), men jeg valgte allikevel å gå fordi jeg hadde sagt til meg selv at jeg skulle gå da.

Altså: Jeg følte at vi hadde sånn noenlunde kontroll på øvelsene, bestemte meg for et stevne, meldte på og gikk det til tross for at lydigheten hadde tapt seg.

Skrevet

Okei jeg føler på en måte at siden turbo er over 1 år at jeg snart burde starte samtidig som jeg tenker at han har jo mange år igjen og det er vel bedre at han kan øvelsene 100%.. eller? hehe

Skrevet

Det må du nesten føle på selv... Tispa mi er 3,5 år og vi har fremdeles et stykke igjen før vi kan gå en såpass god klasse en at vi får opprykk, rett og slett fordi det alltid er noe å pirke på på øvelsene hennes + at hun har begynt å bryte dem og stikker av.

Det er dumt å starte bare fordi man føler man må. Man må ha lyst til det, i alle fall i utgangspunktet (kanskje ikke akkurat rett før man skal inn i ringen, hehe). Hva om du for eksempel ser deg ut et stevne til høsten eller noe? Og så kan du trene ganske konkurranserettet fram til da. Tren med ham løs på områder med mange forstyrrelser, og strekk ut øvelsene så han kan gå 2-4 øvelser uten belønning. Og pass på å tren jevnt på alle øvelsene sånn at de letteste og mest grunnleggende øvelsene ikke plutselig faller ut.

Skrevet

Jeg var bestemt på å starte i lydighet (med mål om landslag) med en border som skulle hete Amira allerede 2 år før jeg fik lov til å få border. Jeg startet når hun kunne alle klasse 1 øvelsene godt.

Skrevet

Jeg ville starte før hun fylte 1 år, og stevnet jeg valgte var det eneste som var før hun fylte, og gav oss nok tid til å trene på kombinert med at det ikke ville være noen kjenninger der :ahappy:

Skrevet

Jeg startet klasse 1 med min hund rett før han fylte to år (dette er nå tre år siden). Vet egentlig ikke hvorfor vi kastet oss ut i det, men var vel kanskje fordi vi var litt i gang i og med at vi tok bronsemerke rett før.

Dessverre er dette første og siste gangen vi har startet, selv om det egentlig gikk ganske bra med tanke på at noen av øvelsene ikke satt helt og at jeg/vi var veldig nervøse. Tabben var vel egentlig at vi meldte oss på et altfor stort stevne til at det var første konkurransen vår (Oslo Hundeshow), i tillegg til at voffen var litt for pubertal til å konsentrere seg ordentlig. Jeg ble litt skremt av at det var så mange deltakere, og så mange som var bedre enn oss, hehe.

Har tenkt tanken på å ta det opp igjen, men nå begynner jeg å tenke at han er for gammel. Hva mener folk her om dette? Han er nå 5 år. Konsentrasjonen hans er jo bedre, men jeg er likevel usikker på om det egentlig er noen vits å ta det opp igjen. Må nok i så fall ta et kurs for å friske opp kunnskapene litt. Synspunkter? :ahappy:

Skrevet

Jeg bare meldte meg på. Tenkte vel egentlig ikke så mye over det :icon_redface: Hehe

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Tror ikke egentlig jeg tenkte så mye over saken jeg. Jeg hadde tatt bronsemerket med god poengsum og hadde alle lp1 øvelsene inne. Også skulle oppdrettern til hunden min fra sverige til bernerspesialen på geilo og spurte om vi kom. Og da måtte vi jo ha noe der å gjøre, så det var bare å hive seg uti det. Og det gikk jo bra det. Nå gikk jeg bare et par konkurranser til før jeg gikk over til å trene agility isteden med henne. Men det var da en ganske vellykka debut.

Ikke start fordi du føler du må uansett hvorfor. Start fordi du har lyst og føler at dere er klare for det. De flerst er nok ganske nærvøse før debuten, men man må jo ha lyst også. Men det er veldig arti, så føler du deg klar for det anbefaller jeg å bare hive seg uti det.

Skrevet

Da jeg fikk min første hund, skulle jeg bare ha en tur og familiehund. Så endte jeg opp på både et AG kurs og et bronsjemerkekurs i LP. Sistnevnte endte vi på 178 av 180 poeng på bronsjemerkeprøva, og det gav litt mersmak til å fortsette der også.

Meldte oss på vårt første stevne. Og fikk skrekken i oss om å konkurrere i den sporten etter det pga en lite hyggelig dommer, og gav vel mer eller mindre opp å konkurrere der. Men trente og trente og trente, og syntes det var moro å trene. Etter 2 år fant jeg plutselig på å melde meg på igjen. Og det gikk noe bedre denne gangen mhp dommeren. Med resterende hunder har jeg planlagt å konkurrere i LP.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...