Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bestemte dere dere for å starte?


turbogutten

Recommended Posts

Morn:P Jeg lurer altså på hva som fikk dere til å starte å konkurere lydighet.. Bestemte dere dere bare for et stevne og sa at DET stevnet skal jeg melde meg på også gjorde dere det eller var det noen andre som meldte dere på eller hur? hehe har lyst til å starte klasse 1 med Turbo men får meg ikke til å melde på konkurranse hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke startet noe enda, men håper det blir etterhvert. Da vil jeg tro at jeg melder oss på til start når jeg føler at øvelsene sitter godt også med konkurranselignende forstyrrelser rundt og at hunden kan gå et helt program uten belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trent ganske lenge egentlig, det er bare det at jeg til tider har trent veldig lite målretta. Men en dag bestemte jeg meg bare for at en gang må være den første i ringen også, så jeg meldte meg på et lite og uoffisielt stevne. Dessverre tapte alt av øvelser seg innen stevnedagen (kanskje fordi jeg fikk "panikk" og begynte å trene for mye og feil?), men jeg valgte allikevel å gå fordi jeg hadde sagt til meg selv at jeg skulle gå da.

Altså: Jeg følte at vi hadde sånn noenlunde kontroll på øvelsene, bestemte meg for et stevne, meldte på og gikk det til tross for at lydigheten hadde tapt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må du nesten føle på selv... Tispa mi er 3,5 år og vi har fremdeles et stykke igjen før vi kan gå en såpass god klasse en at vi får opprykk, rett og slett fordi det alltid er noe å pirke på på øvelsene hennes + at hun har begynt å bryte dem og stikker av.

Det er dumt å starte bare fordi man føler man må. Man må ha lyst til det, i alle fall i utgangspunktet (kanskje ikke akkurat rett før man skal inn i ringen, hehe). Hva om du for eksempel ser deg ut et stevne til høsten eller noe? Og så kan du trene ganske konkurranserettet fram til da. Tren med ham løs på områder med mange forstyrrelser, og strekk ut øvelsene så han kan gå 2-4 øvelser uten belønning. Og pass på å tren jevnt på alle øvelsene sånn at de letteste og mest grunnleggende øvelsene ikke plutselig faller ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet klasse 1 med min hund rett før han fylte to år (dette er nå tre år siden). Vet egentlig ikke hvorfor vi kastet oss ut i det, men var vel kanskje fordi vi var litt i gang i og med at vi tok bronsemerke rett før.

Dessverre er dette første og siste gangen vi har startet, selv om det egentlig gikk ganske bra med tanke på at noen av øvelsene ikke satt helt og at jeg/vi var veldig nervøse. Tabben var vel egentlig at vi meldte oss på et altfor stort stevne til at det var første konkurransen vår (Oslo Hundeshow), i tillegg til at voffen var litt for pubertal til å konsentrere seg ordentlig. Jeg ble litt skremt av at det var så mange deltakere, og så mange som var bedre enn oss, hehe.

Har tenkt tanken på å ta det opp igjen, men nå begynner jeg å tenke at han er for gammel. Hva mener folk her om dette? Han er nå 5 år. Konsentrasjonen hans er jo bedre, men jeg er likevel usikker på om det egentlig er noen vits å ta det opp igjen. Må nok i så fall ta et kurs for å friske opp kunnskapene litt. Synspunkter? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Tror ikke egentlig jeg tenkte så mye over saken jeg. Jeg hadde tatt bronsemerket med god poengsum og hadde alle lp1 øvelsene inne. Også skulle oppdrettern til hunden min fra sverige til bernerspesialen på geilo og spurte om vi kom. Og da måtte vi jo ha noe der å gjøre, så det var bare å hive seg uti det. Og det gikk jo bra det. Nå gikk jeg bare et par konkurranser til før jeg gikk over til å trene agility isteden med henne. Men det var da en ganske vellykka debut.

Ikke start fordi du føler du må uansett hvorfor. Start fordi du har lyst og føler at dere er klare for det. De flerst er nok ganske nærvøse før debuten, men man må jo ha lyst også. Men det er veldig arti, så føler du deg klar for det anbefaller jeg å bare hive seg uti det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk min første hund, skulle jeg bare ha en tur og familiehund. Så endte jeg opp på både et AG kurs og et bronsjemerkekurs i LP. Sistnevnte endte vi på 178 av 180 poeng på bronsjemerkeprøva, og det gav litt mersmak til å fortsette der også.

Meldte oss på vårt første stevne. Og fikk skrekken i oss om å konkurrere i den sporten etter det pga en lite hyggelig dommer, og gav vel mer eller mindre opp å konkurrere der. Men trente og trente og trente, og syntes det var moro å trene. Etter 2 år fant jeg plutselig på å melde meg på igjen. Og det gikk noe bedre denne gangen mhp dommeren. Med resterende hunder har jeg planlagt å konkurrere i LP.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...