Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bestemte dere dere for å starte?


turbogutten

Recommended Posts

Skrevet

Morn:P Jeg lurer altså på hva som fikk dere til å starte å konkurere lydighet.. Bestemte dere dere bare for et stevne og sa at DET stevnet skal jeg melde meg på også gjorde dere det eller var det noen andre som meldte dere på eller hur? hehe har lyst til å starte klasse 1 med Turbo men får meg ikke til å melde på konkurranse hehe

Skrevet

Jeg har ikke startet noe enda, men håper det blir etterhvert. Da vil jeg tro at jeg melder oss på til start når jeg føler at øvelsene sitter godt også med konkurranselignende forstyrrelser rundt og at hunden kan gå et helt program uten belønning.

Skrevet

Jeg har trent ganske lenge egentlig, det er bare det at jeg til tider har trent veldig lite målretta. Men en dag bestemte jeg meg bare for at en gang må være den første i ringen også, så jeg meldte meg på et lite og uoffisielt stevne. Dessverre tapte alt av øvelser seg innen stevnedagen (kanskje fordi jeg fikk "panikk" og begynte å trene for mye og feil?), men jeg valgte allikevel å gå fordi jeg hadde sagt til meg selv at jeg skulle gå da.

Altså: Jeg følte at vi hadde sånn noenlunde kontroll på øvelsene, bestemte meg for et stevne, meldte på og gikk det til tross for at lydigheten hadde tapt seg.

Skrevet

Okei jeg føler på en måte at siden turbo er over 1 år at jeg snart burde starte samtidig som jeg tenker at han har jo mange år igjen og det er vel bedre at han kan øvelsene 100%.. eller? hehe

Skrevet

Det må du nesten føle på selv... Tispa mi er 3,5 år og vi har fremdeles et stykke igjen før vi kan gå en såpass god klasse en at vi får opprykk, rett og slett fordi det alltid er noe å pirke på på øvelsene hennes + at hun har begynt å bryte dem og stikker av.

Det er dumt å starte bare fordi man føler man må. Man må ha lyst til det, i alle fall i utgangspunktet (kanskje ikke akkurat rett før man skal inn i ringen, hehe). Hva om du for eksempel ser deg ut et stevne til høsten eller noe? Og så kan du trene ganske konkurranserettet fram til da. Tren med ham løs på områder med mange forstyrrelser, og strekk ut øvelsene så han kan gå 2-4 øvelser uten belønning. Og pass på å tren jevnt på alle øvelsene sånn at de letteste og mest grunnleggende øvelsene ikke plutselig faller ut.

Skrevet

Jeg var bestemt på å starte i lydighet (med mål om landslag) med en border som skulle hete Amira allerede 2 år før jeg fik lov til å få border. Jeg startet når hun kunne alle klasse 1 øvelsene godt.

Skrevet

Jeg ville starte før hun fylte 1 år, og stevnet jeg valgte var det eneste som var før hun fylte, og gav oss nok tid til å trene på kombinert med at det ikke ville være noen kjenninger der :ahappy:

Skrevet

Jeg startet klasse 1 med min hund rett før han fylte to år (dette er nå tre år siden). Vet egentlig ikke hvorfor vi kastet oss ut i det, men var vel kanskje fordi vi var litt i gang i og med at vi tok bronsemerke rett før.

Dessverre er dette første og siste gangen vi har startet, selv om det egentlig gikk ganske bra med tanke på at noen av øvelsene ikke satt helt og at jeg/vi var veldig nervøse. Tabben var vel egentlig at vi meldte oss på et altfor stort stevne til at det var første konkurransen vår (Oslo Hundeshow), i tillegg til at voffen var litt for pubertal til å konsentrere seg ordentlig. Jeg ble litt skremt av at det var så mange deltakere, og så mange som var bedre enn oss, hehe.

Har tenkt tanken på å ta det opp igjen, men nå begynner jeg å tenke at han er for gammel. Hva mener folk her om dette? Han er nå 5 år. Konsentrasjonen hans er jo bedre, men jeg er likevel usikker på om det egentlig er noen vits å ta det opp igjen. Må nok i så fall ta et kurs for å friske opp kunnskapene litt. Synspunkter? :ahappy:

Skrevet

Jeg bare meldte meg på. Tenkte vel egentlig ikke så mye over det :icon_redface: Hehe

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Tror ikke egentlig jeg tenkte så mye over saken jeg. Jeg hadde tatt bronsemerket med god poengsum og hadde alle lp1 øvelsene inne. Også skulle oppdrettern til hunden min fra sverige til bernerspesialen på geilo og spurte om vi kom. Og da måtte vi jo ha noe der å gjøre, så det var bare å hive seg uti det. Og det gikk jo bra det. Nå gikk jeg bare et par konkurranser til før jeg gikk over til å trene agility isteden med henne. Men det var da en ganske vellykka debut.

Ikke start fordi du føler du må uansett hvorfor. Start fordi du har lyst og føler at dere er klare for det. De flerst er nok ganske nærvøse før debuten, men man må jo ha lyst også. Men det er veldig arti, så føler du deg klar for det anbefaller jeg å bare hive seg uti det.

Skrevet

Da jeg fikk min første hund, skulle jeg bare ha en tur og familiehund. Så endte jeg opp på både et AG kurs og et bronsjemerkekurs i LP. Sistnevnte endte vi på 178 av 180 poeng på bronsjemerkeprøva, og det gav litt mersmak til å fortsette der også.

Meldte oss på vårt første stevne. Og fikk skrekken i oss om å konkurrere i den sporten etter det pga en lite hyggelig dommer, og gav vel mer eller mindre opp å konkurrere der. Men trente og trente og trente, og syntes det var moro å trene. Etter 2 år fant jeg plutselig på å melde meg på igjen. Og det gikk noe bedre denne gangen mhp dommeren. Med resterende hunder har jeg planlagt å konkurrere i LP.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...