Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlsforbud på folk i hundemiljøet?


QUEST

Recommended Posts

Ja, er ikke det på tide? Det snakkes jo vidt og bredt om viktigheten av å avle på godt temperament på hundene, og å utelukke hunder med dårlig temperament fra avlen.. Det er jeg helt enig i men personlig så syns jeg dårlig temperament er utbredt i MYE større grad blandt EIERNE av hundene.. :closedeyes:

For å være litt alvorlig, hvorfor er det så dårlig miljø i hundeverdenen? Det ser ut til å være en ubetinget fordel at man trives med bakvaskelse, drittkasting, nedrakking, misunnelse o.s.v, for å trives i hundemiljøet.. <_<

Det er forresten ikke hakket bedre i kattemiljøet heller, og etter som jeg hører så har de det like "koselig", i hestemiljøet også..

Er det noen som har tanker om hvorfor det er slik?

(for ordens skyld, vil jeg tilføye at jeg har truffet både veldig trivelige og normale folk også, i både hund og kattemiljøet..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det er ikke bare hundemiljøet som er slik, dessverre. En kan jo spørre seg hvorfor. Kanskje er det så enkelt som at vi har forskjellige etiske verdier og holdninger til våre egne "rett og galt"?

Det kan vel være en del av forklaringen men det må ligge mer bak.. For miljøet i de nevnte gruppene er sykt, noen annen betegnelse kan man dessverre ikke bruke. Hva er det med hund, katt og hestefolkene som lokker fram de aller verste sidene i den menneskelige natur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Det kan vel være en del av forklaringen men det må ligge mer bak.. For miljøet i de nevnte gruppene er sykt, noen annen betegnelse kan man dessverre ikke bruke. Hva er det med hund, katt og hestefolkene som lokker fram de aller verste sidene i den menneskelige natur?

Fordi folk er teite??

Problemet er at det i hund-, heste- og kattemiljø er en del mennesker som er ****** opptatt av å være venner med alle og være likt av "de store gutta", og når disse menneskene hører noen si noe negativt om en eller annens hund, hest eller katt, så løper de avgårde og så blir en fjær til fem høns.

A sier til B: "nei, jeg liker ikke den hunden jeg - fordi... bla bla..." B løper til C og sier: "A går å snakker drit om hunden til alle, og sier sånn og sånn og sånn og sånn....... Så blir B tatt inn i varmen hos C (lojalitet belønnes), C blir sur på A, og slarver selvsagt uhemmet til både D,E, F, G og B - B som er opptatt å være poppis hos alle løper selvsagt tilbake til A med all ny info, A blir ergelig på både D, E, F, G og C.

Så velger en valpekjøper av C å bruke en hannhund som A har avlet og så har man det gående........

Det er ett sykt miljø.

Personlig så bryr jeg meg ikke, jeg drar på utstilling med min hund jeg og så driter jeg fullt i hva andre måtte mene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ble jeg svært overrasket da jeg havnet i et rasekattemiljø (altså for en rase, ikke hele kattemiljøet). Der var folk hyggelige med hverandre, tenke seg til! Det er en generelt god tone, og man spør tilogmed andre til råds om sine egne katters kvaliteter og avlspartnere (men det er jo ikke dermed sagt at man hører på alt sammen). At det er uvennskap der også er det jo liten tvil om, men den _synes_ liksom ikke - det er i utgangspunktet veldig lite stygt å snakke om, og der ligger vel kjernen - når det ikke ER noen fjær, så blir det heller ikke fem høns.

Saken er vel at det er overveldende mye skrullinger i disse miljøene, som foretar seg/sier mye rart, og ikke helt sjelden foretar seg ting som ikke er populært (der har man jo begge sidene, de som avler på svart snakker drit om de som avler på hvit, og omvendt), sånn jeg ser det er problemet å finne ut hvem som blir urettmessig anklaget/baksnakket og hvem som faktisk har gjort det blir beskyldt for (når det er noe klanderverdig). Og det er ikke alltid like lett.

Jeg fikk en teori servert om hvorfor disse miljøene tiltrekker seg sånne mennesker, og det var at de var så ubrukelige i resten av livet (vedkommende siktet kanskje til at det er overveldende mange uføretrygdede blant hundeoppdretterne - og ikke alle like rettmessig), at de måtte ha noe å "henge på veggen" - i form av å kunne gå rundt og "være" oppdretter. Jeg skal ikke være så slem og generaliserende at jeg sier meg enig i den teorien, men jeg merker meg likevel at mange av disse skrullingene ikke har hund som hobby - det er livet deres, og de blir mer opprørt over at "stjerna" deres ble slått av konkurrenten, enn at den viser seg å ha en alvorlig arvelig lidelse som ingen oppdager (altså ikkeno å bry seg om). Eller at bestemor dør, eller at naboen blir slått ned, eller.. Så lenge det ikke handler om DERES hund eller DERES rase, så er det helt uviktig.

Og det er jo ikke så veldig vanskelig å skjønne at disse menneskene har et behov for å hevde seg, og ikke evner å gjøre det på en måte som er litt mer "gyldig", om noen forstår. "Folk flest" blir faktisk ikke imponert av noen som klarer å putte to bikkjer i samme rom under løpetida - men det er selvsagt mye lettere å gjøre det enn å bli kirurg eller professor.

Nå håper jeg ingen tolker det dithen at alle oppdrettere er stokk dumme eller trygdesvindlere, det er ikke det jeg mener - men jeg merker meg den tendensen hos en gruppe oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo blitt litt sånn at jeg ikke har lyst til å si hvilket oppdrett Solo og Fibi er fra, fordi jeg aldri vet om folk har skjulte motiver for sin nyskjerrighet. Til å begynne med skravlet jeg jo i vei med alle som viste interesse, uten å tenke på at det er en del mennesker som har en tendens til å vri på det de hører for å mele sin egen kake! <_<

Jeg har alltid vært en helt vanlig hundedame, uten innsikt i eller interesse for oppdrett eller de skrevne og uskrevne reglene for denne "rasen". Hundene mine kommer stort sett rekandes på ei fjøl, mer eller mindre bevisstløst fra min side :icon_redface: .

De siste som kom flytende nedover elva, var altså disse tollerdamene. Det viste seg jo snart at dette var en svært populær rase, med mange fans med ulik kompetanse!

Fibi og hennes kull viste seg å være et resultat av en uheldig kombinasjon, selvom både moren og faren har stabile, flotte og premierte avkom i andre kombinasjoner. Dette kunne jo ikke oppdretter vite på forhånd, men jeg har forstått at nettopp slike hendelser er skikkelig sladrestoff og kan bidra til at hennes renome som oppdretter får seg en skikkelig skrape.

Hun har tilbudt meg å betale evt. avvlivning, obduksjon og gi meg en ny valp. Dette syns jeg er svært raust og tiden vil vise om jeg benytter meg av tilbudet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg fikk en teori servert om hvorfor disse miljøene tiltrekker seg sånne mennesker, og det var at de var så ubrukelige i resten av livet (vedkommende siktet kanskje til at det er overveldende mange uføretrygdede blant hundeoppdretterne - og ikke alle like rettmessig), at de måtte ha noe å "henge på veggen" - i form av å kunne gå rundt og "være" oppdretter.
Mja(u). Er det noen som kan bekrefte at det er flere trygdede blandt "hundeskrullingene" enn blandt "katteskrullingene". Forøvrig synes jeg det er litt "unfair" å generalisere "hundemiljøet" som et homogent miljø - personlig vet jeg om oppdrettere og opptil flere hundeeiere som ikke er trygdebrukere. Og hvorfor skulle ikke trygdebrukere ha andre interesser utenom hund :icon_redface:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mja(u). Er det noen som kan bekrefte at det er flere trygdede blandt "hundeskrullingene" enn blandt "katteskrullingene". Forøvrig synes jeg det er litt "unfair" å generalisere "hundemiljøet" som et homogent miljø - personlig vet jeg om oppdrettere og opptil flere hundeeiere som ikke er trygdebrukere. Og hvorfor skulle ikke trygdebrukere ha andre interesser utenom hund :icon_redface:

Jeg har ingen statistikk på trygdede i kattemiljøet og hundemiljøet. Men det er en tanke at katter "passer seg selv" i større grad enn hunder, og det er nok lettere å være katteoppdretter enn hundeoppdretter og jobbe samtidig. Men nå mente jeg vel ikke at det var årsaken, gjorde jeg vel? Det er også andre som har opplevd nok av skrullinger i kattemiljøet, så kanskje jeg bare har havnet på et heldig sted (ikke mye stygt å snakke om).

Forøvrig (lese før du svarer?):

Nå håper jeg ingen tolker det dithen at alle oppdrettere er stokk dumme eller trygdesvindlere, det er ikke det jeg mener - men jeg merker meg den tendensen hos en gruppe oppdrettere.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:shocked: Det var da veldig til generalisering. Dårlige miljøer finner man overalt, og har da ikke bare noe med hund, katt eller hest og gjøre? Det er mennesker som skaper miljøer, ikke menneskenes interesser. Dette med bakvasking, misunnelse, hersketeknikker, det finnes ikke minst på arbeidsplasser, så det er ikke betinget av menneskers sosiale status som trygdet, f.eks. Ettersom vi alle har et ansvar for miljøene vi vanker i, er en del av, så har vi et ansvar for å skape positiv energi rundt oss, og ikke det motsatte. Vi bør bestrebe oss på å være rause og tolerante mot hverandre, og være saklige i vår uenighet, skille på sak og person (jada, det er vanskelig, men ikke umulig). Har man en lyttende og positiv attitude blir menneskene rundt en avslappet og hyggelig, som regel :rolleyes:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:shocked: Det var da veldig til generalisering. Dårlige miljøer finner man overalt, og har da ikke bare noe med hund, katt eller hest og gjøre? Det er mennesker som skaper miljøer, ikke menneskenes interesser. Dette med bakvasking, misunnelse, hersketeknikker, det finnes ikke minst på arbeidsplasser, så det er ikke betinget av menneskers sosiale status som trygdet, f.eks. Ettersom vi alle har et ansvar for miljøene vi vanker i, er en del av, så har vi et ansvar for å skape positiv energi rundt oss, og ikke det motsatte. Vi bør bestrebe oss på å være rause og tolerante mot hverandre, og være saklige i vår uenighet, skille på sak og person (jada, det er vanskelig, men ikke umulig). Har man en lyttende og positiv attitude blir menneskene rundt en avslappet og hyggelig, som regel :rolleyes:

Et stort antall mennesker mener å kunne observere at dette ER verre i disse miljøene.

Spørsmålet var altså _hvorfor_.

Når et miljø er annerledes enn et annet, har det som regel noe med hva slags folk som tiltrekkes til det (fordi det er menneskene som skaper miljøet, som du påpeker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg sa noe om det, i forhold til å kunne skille sak og person. Jeg har vært i forskjellige hundemiljøer i over 30 år, og som tidligere hesteeier kjenner jeg også godt til dette miljøet, i min del av landet i alle fall.

Kan med hånden på hjertet ikke si jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen av generellt dårlig miljø. Synes jeg har truffet veldig mange trivelige, reale mennesker i begge leire. Uheldige episoder, med baksnakking har det vært, men i liten grad. Ofte har det vel handlet om at følelsene har stått i veien, når uenighet har oppstått, og da er det kort vei til verbal skittkasting. Og så trenger man allierte, og så ruller snøballen...

Ettersom jeg har levd leeenge, så vet jeg at dette er noe man finner i veldig mange miljøer. Dette er altså ikke noe som er eksklusivt i miljøer hvor dyreeiere er medlemmer.

Altså, min erfaring er ulik trådstarters, eller, jeg velger å legge vekt på alt det som er bra, og overse tilløpene til "hets". Eller prøve å stoppe tilløpene i fødselen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går litt for Argyros' teori, jeg - siden det kanskje særlig på endel av de mer "ekstreme" utstillingsrasene, der man ikke bruker dem, ikke har hund fordi man går tur med dem, men fordi man tiltrekkes av et utseende, også får mye "selvhevdelse" iblandet.

På ene gamlerasen var det mange skrullinger, for å si det mildt - og ulempen var at de seriøse, som også hadde rasen, skydde unna - de orket ikke miljøet, som dermed ble verre og verre! I nabolandet var dette helt annerledes, der var det mye jevnere fordelt på familiesituasjon - flere vanlige familier som drev aktivt med rasen, der det "typiske" oppdrettermiljøet her i landet... ikke var det, uten å si noe mer... Derfor skygget du raskt unna, hvis du ikke skulle la deg sluke av intrigene - fordi det var et nokså ubehagelig miljø, der hundens prestasjon i ringen betød ALT. Verden kunne gå under, men fyyy og skam - konkurrenten vant med sin elendige bikkje og det var sikkert fordi hun kjente dommeren!

Men på den andre rasen, som var en mye mer "no nonsense"-hund, så var det også mer normalisert - der var det da også mindre problemer med selve hundene, gemyttmessig, og mindre typeforskjell. Så kanskje det er noe med det at hvis rasen HAR få problemer, blir det mindre gnål?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...