Avlsforbud på folk i hundemiljøet?

[QUEST]

Ja, er ikke det på tide? Det snakkes jo vidt og bredt om viktigheten av å avle på godt temperament på hundene, og å utelukke hunder med dårlig temperament fra avlen.. Det er jeg helt enig i men personlig så syns jeg dårlig temperament er utbredt i MYE større grad blandt EIERNE av hundene.. :closedeyes:

For å være litt alvorlig, hvorfor er det så dårlig miljø i hundeverdenen? Det ser ut til å være en ubetinget fordel at man trives med bakvaskelse, drittkasting, nedrakking, misunnelse o.s.v, for å trives i hundemiljøet.. <_<

Det er forresten ikke hakket bedre i kattemiljøet heller, og etter som jeg hører så har de det like "koselig", i hestemiljøet også..

Er det noen som har tanker om hvorfor det er slik?

(for ordens skyld, vil jeg tilføye at jeg har truffet både veldig trivelige og normale folk også, i både hund og kattemiljøet..)

[Guest Gråtass]

Du har vel hørt uttrykket om misunnelse og kjønnsdrift?!

[QUEST]

Du har vel hørt uttrykket om misunnelse og kjønnsdrift?!

Ja, jeg har det Skal man dømme etter graden av misunnelse en del fremviser, så må det stå svært labert til med kjønnsdriften..

[Mirai]

Joda, det er ikke bare hundemiljøet som er slik, dessverre. En kan jo spørre seg hvorfor. Kanskje er det så enkelt som at vi har forskjellige etiske verdier og holdninger til våre egne "rett og galt"?

[QUEST]

Joda, det er ikke bare hundemiljøet som er slik, dessverre. En kan jo spørre seg hvorfor. Kanskje er det så enkelt som at vi har forskjellige etiske verdier og holdninger til våre egne "rett og galt"?

Det kan vel være en del av forklaringen men det må ligge mer bak.. For miljøet i de nevnte gruppene er sykt, noen annen betegnelse kan man dessverre ikke bruke. Hva er det med hund, katt og hestefolkene som lokker fram de aller verste sidene i den menneskelige natur?

[Guest Belgerpia]

Det kan vel være en del av forklaringen men det må ligge mer bak.. For miljøet i de nevnte gruppene er sykt, noen annen betegnelse kan man dessverre ikke bruke. Hva er det med hund, katt og hestefolkene som lokker fram de aller verste sidene i den menneskelige natur?

Fordi folk er teite??

Problemet er at det i hund-, heste- og kattemiljø er en del mennesker som er ****** opptatt av å være venner med alle og være likt av "de store gutta", og når disse menneskene hører noen si noe negativt om en eller annens hund, hest eller katt, så løper de avgårde og så blir en fjær til fem høns.

A sier til B: "nei, jeg liker ikke den hunden jeg - fordi... bla bla..." B løper til C og sier: "A går å snakker drit om hunden til alle, og sier sånn og sånn og sånn og sånn....... Så blir B tatt inn i varmen hos C (lojalitet belønnes), C blir sur på A, og slarver selvsagt uhemmet til både D,E, F, G og B - B som er opptatt å være poppis hos alle løper selvsagt tilbake til A med all ny info, A blir ergelig på både D, E, F, G og C.

Så velger en valpekjøper av C å bruke en hannhund som A har avlet og så har man det gående........

Det er ett sykt miljø.

Personlig så bryr jeg meg ikke, jeg drar på utstilling med min hund jeg og så driter jeg fullt i hva andre måtte mene.

[akela]

Jeg tror også det kan være sterke konflikter i for eksempel filatelistmiljøet. Det er ikke HVA mennesker driver med som er problemet, det er AT de er mennesker.

[Argyr]

Personlig ble jeg svært overrasket da jeg havnet i et rasekattemiljø (altså for en rase, ikke hele kattemiljøet). Der var folk hyggelige med hverandre, tenke seg til! Det er en generelt god tone, og man spør tilogmed andre til råds om sine egne katters kvaliteter og avlspartnere (men det er jo ikke dermed sagt at man hører på alt sammen). At det er uvennskap der også er det jo liten tvil om, men den _synes_ liksom ikke - det er i utgangspunktet veldig lite stygt å snakke om, og der ligger vel kjernen - når det ikke ER noen fjær, så blir det heller ikke fem høns.

Saken er vel at det er overveldende mye skrullinger i disse miljøene, som foretar seg/sier mye rart, og ikke helt sjelden foretar seg ting som ikke er populært (der har man jo begge sidene, de som avler på svart snakker drit om de som avler på hvit, og omvendt), sånn jeg ser det er problemet å finne ut hvem som blir urettmessig anklaget/baksnakket og hvem som faktisk har gjort det blir beskyldt for (når det er noe klanderverdig). Og det er ikke alltid like lett.

Jeg fikk en teori servert om hvorfor disse miljøene tiltrekker seg sånne mennesker, og det var at de var så ubrukelige i resten av livet (vedkommende siktet kanskje til at det er overveldende mange uføretrygdede blant hundeoppdretterne - og ikke alle like rettmessig), at de måtte ha noe å "henge på veggen" - i form av å kunne gå rundt og "være" oppdretter. Jeg skal ikke være så slem og generaliserende at jeg sier meg enig i den teorien, men jeg merker meg likevel at mange av disse skrullingene ikke har hund som hobby - det er livet deres, og de blir mer opprørt over at "stjerna" deres ble slått av konkurrenten, enn at den viser seg å ha en alvorlig arvelig lidelse som ingen oppdager (altså ikkeno å bry seg om). Eller at bestemor dør, eller at naboen blir slått ned, eller.. Så lenge det ikke handler om DERES hund eller DERES rase, så er det helt uviktig.

Og det er jo ikke så veldig vanskelig å skjønne at disse menneskene har et behov for å hevde seg, og ikke evner å gjøre det på en måte som er litt mer "gyldig", om noen forstår. "Folk flest" blir faktisk ikke imponert av noen som klarer å putte to bikkjer i samme rom under løpetida - men det er selvsagt mye lettere å gjøre det enn å bli kirurg eller professor.

Nå håper jeg ingen tolker det dithen at alle oppdrettere er stokk dumme eller trygdesvindlere, det er ikke det jeg mener - men jeg merker meg den tendensen hos en gruppe oppdrettere.

[ida]

Det er jo blitt litt sånn at jeg ikke har lyst til å si hvilket oppdrett Solo og Fibi er fra, fordi jeg aldri vet om folk har skjulte motiver for sin nyskjerrighet. Til å begynne med skravlet jeg jo i vei med alle som viste interesse, uten å tenke på at det er en del mennesker som har en tendens til å vri på det de hører for å mele sin egen kake! <_<

Jeg har alltid vært en helt vanlig hundedame, uten innsikt i eller interesse for oppdrett eller de skrevne og uskrevne reglene for denne "rasen". Hundene mine kommer stort sett rekandes på ei fjøl, mer eller mindre bevisstløst fra min side .

De siste som kom flytende nedover elva, var altså disse tollerdamene. Det viste seg jo snart at dette var en svært populær rase, med mange fans med ulik kompetanse!

Fibi og hennes kull viste seg å være et resultat av en uheldig kombinasjon, selvom både moren og faren har stabile, flotte og premierte avkom i andre kombinasjoner. Dette kunne jo ikke oppdretter vite på forhånd, men jeg har forstått at nettopp slike hendelser er skikkelig sladrestoff og kan bidra til at hennes renome som oppdretter får seg en skikkelig skrape.

Hun har tilbudt meg å betale evt. avvlivning, obduksjon og gi meg en ny valp. Dette syns jeg er svært raust og tiden vil vise om jeg benytter meg av tilbudet!

[QUEST]

Argyros, jeg tror du traff spikeren midt på hodet..

[Guest Per Olav]

Jeg fikk en teori servert om hvorfor disse miljøene tiltrekker seg sånne mennesker, og det var at de var så ubrukelige i resten av livet (vedkommende siktet kanskje til at det er overveldende mange uføretrygdede blant hundeoppdretterne - og ikke alle like rettmessig), at de måtte ha noe å "henge på veggen" - i form av å kunne gå rundt og "være" oppdretter.

Mja(u). Er det noen som kan bekrefte at det er flere trygdede blandt "hundeskrullingene" enn blandt "katteskrullingene". Forøvrig synes jeg det er litt "unfair" å generalisere "hundemiljøet" som et homogent miljø - personlig vet jeg om oppdrettere og opptil flere hundeeiere som ikke er trygdebrukere. Og hvorfor skulle ikke trygdebrukere ha andre interesser utenom hund

[Argyr]

Mja(u). Er det noen som kan bekrefte at det er flere trygdede blandt "hundeskrullingene" enn blandt "katteskrullingene". Forøvrig synes jeg det er litt "unfair" å generalisere "hundemiljøet" som et homogent miljø - personlig vet jeg om oppdrettere og opptil flere hundeeiere som ikke er trygdebrukere. Og hvorfor skulle ikke trygdebrukere ha andre interesser utenom hund

Jeg har ingen statistikk på trygdede i kattemiljøet og hundemiljøet. Men det er en tanke at katter "passer seg selv" i større grad enn hunder, og det er nok lettere å være katteoppdretter enn hundeoppdretter og jobbe samtidig. Men nå mente jeg vel ikke at det var årsaken, gjorde jeg vel? Det er også andre som har opplevd nok av skrullinger i kattemiljøet, så kanskje jeg bare har havnet på et heldig sted (ikke mye stygt å snakke om).

Forøvrig (lese før du svarer?):

Nå håper jeg ingen tolker det dithen at alle oppdrettere er stokk dumme eller trygdesvindlere, det er ikke det jeg mener - men jeg merker meg den tendensen hos en gruppe oppdrettere.

[Guest Per Olav]

Forøvrig (lese før du svarer?):

Høh. Det var en stygg insinuasjon "Hundemiljøet" er ikke bare en gruppe oppdrettere - etter min mening vaffal

[Argyr]

Høh. Det var en stygg insinuasjon

Jeg er vel en sånn hundeskrulling da vet du.

[Pus]

Det var da veldig til generalisering. Dårlige miljøer finner man overalt, og har da ikke bare noe med hund, katt eller hest og gjøre? Det er mennesker som skaper miljøer, ikke menneskenes interesser. Dette med bakvasking, misunnelse, hersketeknikker, det finnes ikke minst på arbeidsplasser, så det er ikke betinget av menneskers sosiale status som trygdet, f.eks. Ettersom vi alle har et ansvar for miljøene vi vanker i, er en del av, så har vi et ansvar for å skape positiv energi rundt oss, og ikke det motsatte. Vi bør bestrebe oss på å være rause og tolerante mot hverandre, og være saklige i vår uenighet, skille på sak og person (jada, det er vanskelig, men ikke umulig). Har man en lyttende og positiv attitude blir menneskene rundt en avslappet og hyggelig, som regel

[Argyr]

Det var da veldig til generalisering. Dårlige miljøer finner man overalt, og har da ikke bare noe med hund, katt eller hest og gjøre? Det er mennesker som skaper miljøer, ikke menneskenes interesser. Dette med bakvasking, misunnelse, hersketeknikker, det finnes ikke minst på arbeidsplasser, så det er ikke betinget av menneskers sosiale status som trygdet, f.eks. Ettersom vi alle har et ansvar for miljøene vi vanker i, er en del av, så har vi et ansvar for å skape positiv energi rundt oss, og ikke det motsatte. Vi bør bestrebe oss på å være rause og tolerante mot hverandre, og være saklige i vår uenighet, skille på sak og person (jada, det er vanskelig, men ikke umulig). Har man en lyttende og positiv attitude blir menneskene rundt en avslappet og hyggelig, som regel

Et stort antall mennesker mener å kunne observere at dette ER verre i disse miljøene.

Spørsmålet var altså _hvorfor_.

Når et miljø er annerledes enn et annet, har det som regel noe med hva slags folk som tiltrekkes til det (fordi det er menneskene som skaper miljøet, som du påpeker).

[Pus]

Tror jeg sa noe om det, i forhold til å kunne skille sak og person. Jeg har vært i forskjellige hundemiljøer i over 30 år, og som tidligere hesteeier kjenner jeg også godt til dette miljøet, i min del av landet i alle fall.

Kan med hånden på hjertet ikke si jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen av generellt dårlig miljø. Synes jeg har truffet veldig mange trivelige, reale mennesker i begge leire. Uheldige episoder, med baksnakking har det vært, men i liten grad. Ofte har det vel handlet om at følelsene har stått i veien, når uenighet har oppstått, og da er det kort vei til verbal skittkasting. Og så trenger man allierte, og så ruller snøballen...

Ettersom jeg har levd leeenge, så vet jeg at dette er noe man finner i veldig mange miljøer. Dette er altså ikke noe som er eksklusivt i miljøer hvor dyreeiere er medlemmer.

Altså, min erfaring er ulik trådstarters, eller, jeg velger å legge vekt på alt det som er bra, og overse tilløpene til "hets". Eller prøve å stoppe tilløpene i fødselen.

[akela]

Jeg går litt for Argyros' teori, jeg - siden det kanskje særlig på endel av de mer "ekstreme" utstillingsrasene, der man ikke bruker dem, ikke har hund fordi man går tur med dem, men fordi man tiltrekkes av et utseende, også får mye "selvhevdelse" iblandet.

På ene gamlerasen var det mange skrullinger, for å si det mildt - og ulempen var at de seriøse, som også hadde rasen, skydde unna - de orket ikke miljøet, som dermed ble verre og verre! I nabolandet var dette helt annerledes, der var det mye jevnere fordelt på familiesituasjon - flere vanlige familier som drev aktivt med rasen, der det "typiske" oppdrettermiljøet her i landet... ikke var det, uten å si noe mer... Derfor skygget du raskt unna, hvis du ikke skulle la deg sluke av intrigene - fordi det var et nokså ubehagelig miljø, der hundens prestasjon i ringen betød ALT. Verden kunne gå under, men fyyy og skam - konkurrenten vant med sin elendige bikkje og det var sikkert fordi hun kjente dommeren!

Men på den andre rasen, som var en mye mer "no nonsense"-hund, så var det også mer normalisert - der var det da også mindre problemer med selve hundene, gemyttmessig, og mindre typeforskjell. Så kanskje det er noe med det at hvis rasen HAR få problemer, blir det mindre gnål?

[Pus]

Jeg må kanskje nevne at jeg ikke kjenner utstillingsmiljøene, så de kan jeg ikke uttale meg om. Bruks-

og lydighet har vært, og er mine miljøer.