Gå til innhold
Hundesonen.no

Apporttrening...


Artemis

Recommended Posts

Vi er i gang med apporttrening. Har ikke noe særlig erfaring med dette, men prøver da så godt jeg kan. Vi trener apport med en dummy, men lurer litt på hvordan jeg kan gjøre det mer attraktivt for ham å returnere den til meg? (Han får godbiter, men det er gøyere å ta den med seg...)

Han sitter pent og venter til jeg kaster dummyen og gir kommando, løper og henter den, men vil helst ha den for seg selv... :icon_confused: Han har ikke fått slippe unna med det, og har måttet gi den til meg hver gang, men prøver seg likevel... Han er ivrig etter å hente den i hvert fall :whistle:

Nå har han etter hvert blitt flinkere å komme til meg, men de gangene han gjør det så slipper han apporten ned på bakken i stedet for å gi den til meg. Dvs. vi har to problemer: Enten vil han ikke komme og tviholder på dummyen, ellers så kommer han og slipper dummyen for raskt.

Noen råd til hva jeg kan gjøre? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort ned kravene :icon_confused:

(min forklaring i korte trekk)

Ikke begynn å kast enda. Vis han dummyen, ros når han snuser. Deretter når han åpner munnen mot den, så når han holder den osv osv. Når han kan holde øver du på "slipp" kommandoen. Først roser du når han slipper i hendene dine, og etterhvert roser du kun når han slipper ved å høre kommandoen for det.

Når han kan dette kan du slippe dummyen på bakken. Han vil antagelig da løfte den opp og da er det ros med en gang! Gradvis øker du kravene sånn at han må løfte den og legge den i hånda di.

Så kan du begynne å slippe den lenger og lenger unna. Altså kaste den lenger og lenger :whistle:

Dette er metoden jeg har brukt på min Irsk Setter og på Phoebe :whistle: Funket fint på oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort ned kravene :icon_confused:

(min forklaring i korte trekk)

Ikke begynn å kast enda. Vis han dummyen, ros når han snuser. Deretter når han åpner munnen mot den, så når han holder den osv osv. Når han kan holde øver du på "slipp" kommandoen. Først roser du når han slipper i hendene dine, og etterhvert roser du kun når han slipper ved å høre kommandoen for det.

Når han kan dette kan du slippe dummyen på bakken. Han vil antagelig da løfte den opp og da er det ros med en gang! Gradvis øker du kravene sånn at han må løfte den og legge den i hånda di.

Så kan du begynne å slippe den lenger og lenger unna. Altså kaste den lenger og lenger :P

Dette er metoden jeg har brukt på min Irsk Setter og på Phoebe :whistle: Funket fint på oss!

Det der med å snuse kunne jeg bare glemme. Han grep den med én gang, var veldig ivrig :whistle: Men ettersom vi begynte i dag så forventer jeg ikke at alt skal sitte heller :P Skal øve mer på slipp kommandoen, men det går foreløpig veldig fint. Er når han skal komme inn at han vil benytte sjansen til å stikke av med dummyen. Skal dele det mer opp. Trening gjør mester antar jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der med å snuse kunne jeg bare glemme. Han grep den med én gang, var veldig ivrig :icon_confused: Men ettersom vi begynte i dag så forventer jeg ikke at alt skal sitte heller :whistle: Skal øve mer på slipp kommandoen, men det går foreløpig veldig fint. Er når han skal komme inn at han vil benytte sjansen til å stikke av med dummyen. Skal dele det mer opp. Trening gjør mester antar jeg...

Jepp :whistle: Anbefaler deg å øve mest rundt deg i begynnelsen. Altså ikke kaste så mye. Det gjorde jeg feil med Phoebe, jeg kastet for langt for tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp :icon_confused: Anbefaler deg å øve mest rundt deg i begynnelsen. Altså ikke kaste så mye. Det gjorde jeg feil med Phoebe, jeg kastet for langt for tidlig.

Oki, I'll keep that in mind. Har bare holdt på inne ennå, så har ikke blitt i helt lange kastene ennå :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville trent på holde og bære først. La han sitte på plass med bukken i munnen og når han klarer dette, så kan dere gå lineføring med bukken i munnen.

Deretter kan bukken legges på bakken ( ha hunden ved siden av deg ) og plukke den opp.

Så øker du avstanden og legger bukken lengre og lengre vekk. Helt tilslutt kaster du bukken.

I korte trekk fortalt hvordan jeg har trent inn apport på min hund.

Husk å ta et skritt av gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...