Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor reagerer hunden slik?


Aya

Recommended Posts

Etter å ha skrevet i "hva skjer om hunden biter" begynte jeg å tenke litt på forrige hunden.. Hvis han var løs i leiligheten f.eks, og noen lekeslss med meg gikk han på og tok tak i armen til den andre personen.. Hvorfor i alle dager? Han ville ikke leke, men jeg tviler på den "beskyttelses"greia. Han voktet oss (meg og han) litt for fremmede menn, men ikke noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

kan ikke gi deg noe godt svar men kan fortelle deg om engang jeg var sammen med en som hadde vorsteh og jeg hadde flat. skulle vi gi verandre en klem eller noe så kom det fort en hund mellom beina våre og en som la labbene oppå armen til en av oss. San ble dem stående til vi sa i fra eller var ferdig. Lurer på om det var noe dempende dem ville er kke sikker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være en slags refleks? Selv om de vet at de to personene som f.eks gir hverandre en klem ikke kommer til å fly på hverandre med det første, så har de det liksom i seg at når noen tar på mor, så holder man seg i beredskap.

Mennesker som lekesloss er vel litt forvirrende for de fleste hunder, de tenker liksom ikke på at de gjerne lekesloss selv dagen lang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være en slags refleks? Selv om de vet at de to personene som f.eks gir hverandre en klem ikke kommer til å fly på hverandre med det første, så har de det liksom i seg at når noen tar på mor, så holder man seg i beredskap.

Mennesker som lekesloss er vel litt forvirrende for de fleste hunder, de tenker liksom ikke på at de gjerne lekesloss selv dagen lang...

Ja, ikke vet jeg.. Han var ikke av den beskyttende typen sånn ellers, men jeg synes det er litt merkelig at dersom han følte seg stresset i stiuasjonen, at han gikk PÅ istedet for å trekke seg unna?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som gjør dette; tar "holde-grep" på armen. Hun er ikke trent til det, men det ligger visstnok til rasen/typen. Det er en form for markering, som betyr noe a la "nå roer du deg ned". Hun biter ikke hardt, og det er ikke vondt, men jeg kjenner munnen hennes rundt armen min, for å si det sånn. Har hørt det kan være hund-menneske-varianten av hund-hund-varianten av å ta munnen og holde over snuten på en annen hund.

Til nylig har vi oversett, det har blitt pittelitt bedre, men siden det er selvforsterkende, har vi nå begynt å straffe det, ved å si "nei". Det er ikke noe mer tull enn det, og hun slutter. Hun henger ikke fast heller, hun bare hopper opp mot armen, er såvidt borti før hun "faller" ned igjen.

Tulla er en sjalu hund, så hun kunne gjøre dette i situasjoner som ikke var så bra at hun gjorde det i. Fx når jeg og typen klemte, eller tilsvarende. Hvis jeg løftet opp en annen hund, eller et barn, gjorde hun det. Nå har hun sluttet med det akkurat i disse situasjonene, men når hun blir giret, gjør hun som jeg skrev over. Det kan være hvis jeg og typen lekeslåss, eller jeg plutselig raser ned trappen fra tv-rommet i en reklamepause for å hente meg mat.. Altså situasjoner som har vært veldig rolige, som plutselig blir ganske voldsomme og fulle av aktivitet. Hun kunne også finne på å bjeffe i disse situasjonene, men hun har som sagt blitt veldig mye bedre nå. :ahappy: Nå er det bare sånne "tulle-bitt" igjen, som når jeg raser ned trappen eller lignende. De andre tingene vennet vi henne på å tåle, noen ting tåler hun til en viss grad før hun reagerer (men vi slutter før hun reagerer på fx lekeslåssing, og belønner med ros og oppmerksomhet). Ellers sier vi bare enkelt nei i et litt halv-skarpt tonefall. Hun er ikke sur eller aggressiv, hun liker bare ikke sånn "støy" og føler behov for å ta kontroll, fordi hun ikke tror vi har kontroll. Det siste her er altså min teori.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Litt sent å skrive svar nå kanskje, men det at hunden går i mellom dere er et dempende signal. Hunden går fysisk i mellom hunder eller folk for å forhindre at disse kommer i konflikt med hverandre. Hunden er en konfliktløser.

Noen tenker at denne splittingen har med sjalusi å gjøre, det er høyst usannsynlig. Og det blir feil å kjefte på hunden for å gjøre dette, det samme med alle andre dempede signaler hunden gir. For dette er språket dens, og hvis den gjentatte ganger blir kjeftet på for å bruke disse dempede signalene, vil den blir redd for å bruke dem, og hunden blir uten språk. Språk er veldig viktig - nettopp for å unngå konflikter i f.eks møte med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...