Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor reagerer hunden slik?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha skrevet i "hva skjer om hunden biter" begynte jeg å tenke litt på forrige hunden.. Hvis han var løs i leiligheten f.eks, og noen lekeslss med meg gikk han på og tok tak i armen til den andre personen.. Hvorfor i alle dager? Han ville ikke leke, men jeg tviler på den "beskyttelses"greia. Han voktet oss (meg og han) litt for fremmede menn, men ikke noe annet.

Guest lijenta
Skrevet

kan ikke gi deg noe godt svar men kan fortelle deg om engang jeg var sammen med en som hadde vorsteh og jeg hadde flat. skulle vi gi verandre en klem eller noe så kom det fort en hund mellom beina våre og en som la labbene oppå armen til en av oss. San ble dem stående til vi sa i fra eller var ferdig. Lurer på om det var noe dempende dem ville er kke sikker

Skrevet

Kan det være en slags refleks? Selv om de vet at de to personene som f.eks gir hverandre en klem ikke kommer til å fly på hverandre med det første, så har de det liksom i seg at når noen tar på mor, så holder man seg i beredskap.

Mennesker som lekesloss er vel litt forvirrende for de fleste hunder, de tenker liksom ikke på at de gjerne lekesloss selv dagen lang...

Skrevet
Kan det være en slags refleks? Selv om de vet at de to personene som f.eks gir hverandre en klem ikke kommer til å fly på hverandre med det første, så har de det liksom i seg at når noen tar på mor, så holder man seg i beredskap.

Mennesker som lekesloss er vel litt forvirrende for de fleste hunder, de tenker liksom ikke på at de gjerne lekesloss selv dagen lang...

Ja, ikke vet jeg.. Han var ikke av den beskyttende typen sånn ellers, men jeg synes det er litt merkelig at dersom han følte seg stresset i stiuasjonen, at han gikk PÅ istedet for å trekke seg unna?

Skrevet

Jeg har en hund som gjør dette; tar "holde-grep" på armen. Hun er ikke trent til det, men det ligger visstnok til rasen/typen. Det er en form for markering, som betyr noe a la "nå roer du deg ned". Hun biter ikke hardt, og det er ikke vondt, men jeg kjenner munnen hennes rundt armen min, for å si det sånn. Har hørt det kan være hund-menneske-varianten av hund-hund-varianten av å ta munnen og holde over snuten på en annen hund.

Til nylig har vi oversett, det har blitt pittelitt bedre, men siden det er selvforsterkende, har vi nå begynt å straffe det, ved å si "nei". Det er ikke noe mer tull enn det, og hun slutter. Hun henger ikke fast heller, hun bare hopper opp mot armen, er såvidt borti før hun "faller" ned igjen.

Tulla er en sjalu hund, så hun kunne gjøre dette i situasjoner som ikke var så bra at hun gjorde det i. Fx når jeg og typen klemte, eller tilsvarende. Hvis jeg løftet opp en annen hund, eller et barn, gjorde hun det. Nå har hun sluttet med det akkurat i disse situasjonene, men når hun blir giret, gjør hun som jeg skrev over. Det kan være hvis jeg og typen lekeslåss, eller jeg plutselig raser ned trappen fra tv-rommet i en reklamepause for å hente meg mat.. Altså situasjoner som har vært veldig rolige, som plutselig blir ganske voldsomme og fulle av aktivitet. Hun kunne også finne på å bjeffe i disse situasjonene, men hun har som sagt blitt veldig mye bedre nå. :ahappy: Nå er det bare sånne "tulle-bitt" igjen, som når jeg raser ned trappen eller lignende. De andre tingene vennet vi henne på å tåle, noen ting tåler hun til en viss grad før hun reagerer (men vi slutter før hun reagerer på fx lekeslåssing, og belønner med ros og oppmerksomhet). Ellers sier vi bare enkelt nei i et litt halv-skarpt tonefall. Hun er ikke sur eller aggressiv, hun liker bare ikke sånn "støy" og føler behov for å ta kontroll, fordi hun ikke tror vi har kontroll. Det siste her er altså min teori.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Litt sent å skrive svar nå kanskje, men det at hunden går i mellom dere er et dempende signal. Hunden går fysisk i mellom hunder eller folk for å forhindre at disse kommer i konflikt med hverandre. Hunden er en konfliktløser.

Noen tenker at denne splittingen har med sjalusi å gjøre, det er høyst usannsynlig. Og det blir feil å kjefte på hunden for å gjøre dette, det samme med alle andre dempede signaler hunden gir. For dette er språket dens, og hvis den gjentatte ganger blir kjeftet på for å bruke disse dempede signalene, vil den blir redd for å bruke dem, og hunden blir uten språk. Språk er veldig viktig - nettopp for å unngå konflikter i f.eks møte med andre hunder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...