Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor reagerer hunden slik?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha skrevet i "hva skjer om hunden biter" begynte jeg å tenke litt på forrige hunden.. Hvis han var løs i leiligheten f.eks, og noen lekeslss med meg gikk han på og tok tak i armen til den andre personen.. Hvorfor i alle dager? Han ville ikke leke, men jeg tviler på den "beskyttelses"greia. Han voktet oss (meg og han) litt for fremmede menn, men ikke noe annet.

Guest lijenta
Skrevet

kan ikke gi deg noe godt svar men kan fortelle deg om engang jeg var sammen med en som hadde vorsteh og jeg hadde flat. skulle vi gi verandre en klem eller noe så kom det fort en hund mellom beina våre og en som la labbene oppå armen til en av oss. San ble dem stående til vi sa i fra eller var ferdig. Lurer på om det var noe dempende dem ville er kke sikker

Skrevet

Kan det være en slags refleks? Selv om de vet at de to personene som f.eks gir hverandre en klem ikke kommer til å fly på hverandre med det første, så har de det liksom i seg at når noen tar på mor, så holder man seg i beredskap.

Mennesker som lekesloss er vel litt forvirrende for de fleste hunder, de tenker liksom ikke på at de gjerne lekesloss selv dagen lang...

Skrevet
Kan det være en slags refleks? Selv om de vet at de to personene som f.eks gir hverandre en klem ikke kommer til å fly på hverandre med det første, så har de det liksom i seg at når noen tar på mor, så holder man seg i beredskap.

Mennesker som lekesloss er vel litt forvirrende for de fleste hunder, de tenker liksom ikke på at de gjerne lekesloss selv dagen lang...

Ja, ikke vet jeg.. Han var ikke av den beskyttende typen sånn ellers, men jeg synes det er litt merkelig at dersom han følte seg stresset i stiuasjonen, at han gikk PÅ istedet for å trekke seg unna?

Skrevet

Jeg har en hund som gjør dette; tar "holde-grep" på armen. Hun er ikke trent til det, men det ligger visstnok til rasen/typen. Det er en form for markering, som betyr noe a la "nå roer du deg ned". Hun biter ikke hardt, og det er ikke vondt, men jeg kjenner munnen hennes rundt armen min, for å si det sånn. Har hørt det kan være hund-menneske-varianten av hund-hund-varianten av å ta munnen og holde over snuten på en annen hund.

Til nylig har vi oversett, det har blitt pittelitt bedre, men siden det er selvforsterkende, har vi nå begynt å straffe det, ved å si "nei". Det er ikke noe mer tull enn det, og hun slutter. Hun henger ikke fast heller, hun bare hopper opp mot armen, er såvidt borti før hun "faller" ned igjen.

Tulla er en sjalu hund, så hun kunne gjøre dette i situasjoner som ikke var så bra at hun gjorde det i. Fx når jeg og typen klemte, eller tilsvarende. Hvis jeg løftet opp en annen hund, eller et barn, gjorde hun det. Nå har hun sluttet med det akkurat i disse situasjonene, men når hun blir giret, gjør hun som jeg skrev over. Det kan være hvis jeg og typen lekeslåss, eller jeg plutselig raser ned trappen fra tv-rommet i en reklamepause for å hente meg mat.. Altså situasjoner som har vært veldig rolige, som plutselig blir ganske voldsomme og fulle av aktivitet. Hun kunne også finne på å bjeffe i disse situasjonene, men hun har som sagt blitt veldig mye bedre nå. :ahappy: Nå er det bare sånne "tulle-bitt" igjen, som når jeg raser ned trappen eller lignende. De andre tingene vennet vi henne på å tåle, noen ting tåler hun til en viss grad før hun reagerer (men vi slutter før hun reagerer på fx lekeslåssing, og belønner med ros og oppmerksomhet). Ellers sier vi bare enkelt nei i et litt halv-skarpt tonefall. Hun er ikke sur eller aggressiv, hun liker bare ikke sånn "støy" og føler behov for å ta kontroll, fordi hun ikke tror vi har kontroll. Det siste her er altså min teori.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Litt sent å skrive svar nå kanskje, men det at hunden går i mellom dere er et dempende signal. Hunden går fysisk i mellom hunder eller folk for å forhindre at disse kommer i konflikt med hverandre. Hunden er en konfliktløser.

Noen tenker at denne splittingen har med sjalusi å gjøre, det er høyst usannsynlig. Og det blir feil å kjefte på hunden for å gjøre dette, det samme med alle andre dempede signaler hunden gir. For dette er språket dens, og hvis den gjentatte ganger blir kjeftet på for å bruke disse dempede signalene, vil den blir redd for å bruke dem, og hunden blir uten språk. Språk er veldig viktig - nettopp for å unngå konflikter i f.eks møte med andre hunder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...