Hvordan reagere best ved redsel?

[Djervekvinnen]

Hvordan er den beste måten for hunden å reagere på når hunden blir redd? tenker da på feks. at den er redd en annen hund osv. Er det forskjellig fra hund til hund på hva som er "ok" å gjøre?

Jeg spør fordi min hund "angriper" andre hunder når hun er redd dem. Feks. igår møtte vi en leonberger som var mye større enn ho, og hun ble ganske redd og løp med halen mellom beina unna han når han kom imot henne og hun hylte, og med en gang han stoppet eller snudde seg ifra henne, "angrep" hun han og løp på og bjeffer, viste tenner og glefset på han, med halen mellom beina. Helt merkerlig. Redd, men alikevel går på og beskytte seg med all sitt mot virket det som.... Han var en kasteret hanne og han var veldig rolig og ikke truende. Men tror hun ble redd pga størrelsen. (det er ikke ofte vi har truffet på så store hunder)

Jeg har intrykk av at redde hunder holder seg unna jeg. At de blir redde og sier ifra hvis de kommer for nært, evnt legger seg flate/underkaster seg, og så holder seg unna resten av tiden. Ikke følger etter den de er redd og bjeffer og glefser og bråker..

jeg lurer på om det ligger i rasen. For min hund har alltid vært forsiktig og redd noen ting, men samtidig går hun på og bråker masse. Litt sånn angstblandet fortvilet mot eller hva jeg skal si..

Jeg syns det var en veldig dårlig måte å reagere på igår. Den stakkars hannhunden bare stod der og logret og ville hilse på meg, mens min hund løp rundt han og bjeffet så høyt jeg aldri har hørt før og glefset. Heldigvis var han så stødig og ikke brydde seg, for det kunne sikkert ha blitt slosskamp hvis det var feile hunden som stod der. Og slossing i redsel kan vel ikke være så bra egentlig?

Så hvordan reagerer din hund når den blir redd? tenker da på andre hunder mest. Ting og tang og mennekser er hun sånn at hun heller trekker seg unna hvis hun er usikker. Og det er ikke så ofte at hun er direkte redd heller.

[akela]

Noen hunder reagerer på skumle ting ved å bli passive, underkaste seg, atter andre flykter og går unna, mens de hundene som for eksempel har vært brukt til brukshunder ofte vil velge å prøve å STOPPE trusselen fra å komme bort - selv om det faktisk innebærer at de går MOT faren som truer.

Men din hund reagerer altså på en veldig stor hund, noe som noen usikre og litt mindre hunder (selv om de regnes som store selv...) kan reagere på. Og så var han kastrert, og det har jeg også sett flere tisper som blir usikre av - og så flyr de på dem. Så seinest en liten cockertispe som fløy rett på en stakkars kastrert amstaffblanding, helt "uten grunn", mens det var helt kult med de intakte hannhundene rundt. Kan ha vært en av to eller en kombinasjon.

Og ikke "hørte" han på henne heller, han gikk jo ikke sin vei for godt heller. Men du ser jo også at din først virkelig TØR å si fra når den andre hunden snur seg vekk, og det sier jo at hun er utrygg og litt "angriper bakfra".

Noen litt pysete hunder gjør det, jeg pleide å kalle dem for "ryggbjeffere" - det er slike som følger deg langs hagegjerdet når du går forbi med hunden, og først når du og hunden har passert dem og deres hage slutter, og hunden din "vender ryggen til"... at de virkelig gjør det store utbruddet...

Kanskje tør hun ikke si ordentlig fra før han er blitt litt mindre truende, altså snur seg. Nei, det høres ikke pent ut, men det høres jo også ut som noe hun synes er skummelt og ikke helt klarer å takle alene. Da hadde jeg sørget for å prøve å hilse rolig selv, holde henne hos meg så hun ikke FÅR sagt noe - eller behøver si noe, og at DU tar ansvar for å si hei og roe det. Kan hjelpe med slike tisper, det... det blir liksom for mye for noen.

Kanskje er hun litt "hysteriker", som noen dobermenner kan virke som iblant? At det er mye lyd, mye drama, og at hun ikke helt klarer å stoppe? Lydighet kan hjelpe mye, og at du styrer situasjonene. Jo flere slike positive greier hun får oppleve, og at du "hjelper henne" kan også trygge henne.

Jeg synes faktisk MEST synd på DIN hund i den situasjonen jeg, hun er redd. Hannhunden har hørt det forlengst, og føler seg ikke noe truet - han skjønner hva som er hysteri antagelig. Men han kunne også gått sin vei - jeg har truffet noen svært dannede hunder som bare tar ETT blikk på slike redde tisper og går sin vei, uten å "demonstrere" eller skaffe seg støttegruppe i den andre hundeeieren. Men slike gentlemen er sjeldne...

Det gjelder å roe det så mye som mulig i slike situasjoner, gi hunden din litt rom og overta ansvaret i situasjonen. Da kan det gi såpass læring og erfaring, at det kanskje går seg greiere til. Og at hun blir såpass lydig at du kan kreve at hun kommer bort og setter seg hos deg, for eksempel.

Vi møtte på en hund som eier mente var "dominant og bråkete med andre tisper". Vel, eldstehunden her så den an på avstand, og så slapp jeg henne. Dermed gikk min og snuste i gresset, drev med sitt - mens den andre hunden kom byksende mot henne og bjeffet... til den stoppet, og etterhvert begynte å gå ved siden av min. For min hund bruker samme taktikken sjøl i blant - og kjenner lusa på gangen... hun skjønner når noen er MER usikre enn henne, uansett hvor mye de bruser med fjærene

[Stine Pernille]

Eg må ærlig talt si eg aldri har sett hunden min redd en annen hund! Han finnes ikke redd andre hunder. Husker kun en gang vi møtte en svær ulvehund, eneste han gjorde var å dempe ganske bra og stod helt i ro, vek litt unna og brydde seg ikke mer med det... Men eg har lagt merke til at han føler seg litt "usikker" eller rettere sagt: han liker ikke hunder som blir for voldsomme mot han. Han er høflig og grei med andre hunder i møtesituasjon, men kommer de byksende mot han- kan han høres meget sint ut. Mye knurring og som om han sier at de skal roe seg litt ned.

Derimot med mennesker (som han ikke er redd sånn sett heller) kan han avreagere om han er usikker på personen. Da fyrer han seg skikkelig opp, løper rundt, bjeffer og skal prøve å leke "utryggheten" bort.

Må bare tilføye at eg har da en veldig selvsikker hund som er trygg i seg selv og veldig trygg med meg. Noe eg synes er viktig da han stoler og støtter seg til meg om han kommer opp i en ubehagelig situasjon.

[Jeampi]

Pito angriper større hunder pga hun er livredd dem. En gang kom det en stor labrador mot oss og hun var i bånd så hun hadde ikke mulighet til å verken true ham eller komme seg vekk, og hun hyyylte. Hun var helt tydelig vettaskremt.

Ellers er hun skuddredd så hvis hun hører et skudd legger hun halen mellom beina og gjemmer seg.

[Huldra]

Angrep er det beste forsvar, er det jo noen som mener.. Jeg har ikke inntrykk av at alle hunde-redde hunder underkaster seg eller går bort. Det kan også variere hva en hund velger å gjøre, ut i fra situasjonen. Var min forrige hund i bånd, "angrep" han (utagerte), var han løs, underkastet han seg ved å innby til lek, hvis den andre hunden yppet når han var løs, løp han bort, selv om den andre hunden kunne følge etter.

Det samme gjelder Tulla, selv om hun stort sett er trygg på andre hunder. Men hvis den andre hunden begynner å true eller kjefte, så kan hun enten trekke seg unna, eller svare. Det kommer mest an på den andre hunden, og hvor de er i forhold til hverandre på rangstigen, om de kjenner hverandre osv.

En annen hund som jeg passet en gang, var veldig redd andre hunder, før hun ble kjent med de. Hun trakk seg unna, dvs løp det hun maktet (det var en borzoi, så hun kunne løpe liksom). Hun hoppet over strømgjerder for å komme seg unna en stor golden-hann som var snill som dagen var lang, men hadde litt høy haleføring da han skulle hilse. Etterhvert som hun ble tryggere, kunne hun leke med andre hunder, og i løpet av den perioden jeg passet henne, sa hun faktisk ifra til andre hunder for første gang i hele sitt liv! Eieren hadde opplevd at hunden bare la seg ned og hylte når hun ble redd. Hun ble kjent med Tulla mens jeg passet henne, og første gang Tulla skulle hilse på henne, merket hun tydeligvis at borzoien var skeptisk. Tulla trakk seg unna, og overså henne. Lot borzoien komme innpå henne når hun turte, og stod i ro sånn at hun fikk snuse på Tulla i rumpa osv. Etterhvert ble den kjempegode venner, og borzoien lærte masse av å være med Tulla, som det å si ifra, leke på Tulla-vis, og å ikke være så redd andre hunder.

Hunden jeg har i krisehjem nå, syns andre hunder er litt småskumle, han ser på de, legger halen ned, og går unna. Et par ganger har han knurret lavt mens han passerte på nært hold, men også han trekker seg unna hvis den andre hunden blir for innpåsliten. Hunder er jo forskjellige, og jeg har inntrykk av at samme "problem" (fx. skeptisk til andre hunder) kan "løses" på forskjellig vis av forskjellige hunder.

[Djervekvinnen]

Takk for svar dere! Ja det er vel forskjell på hvordan hundene reagerer. Nå vet jeg ihvertfall at min hund er sånn. Forsvarer seg ved redsel. Prøver jo å unngå slike situasjoner, men man vet aldri når hun vil reagere slik igjen, siden de er veldig forskjellig fra hund til hund. Vet ihvertfall at svære hunder kan utløse det. Heldigvis er hun ikke slik med små hunder.

Det som er så dumt er jo at folk tror hun er aggressiv når hun reagere slik. Tror hun vil være "ond, slem, og typisk farlig dobermann". Det er synd. Men men, jeg vet ihvertfall at det er fordi hun er redd, så jeg får unngå det.

Det værste er vel at så veldig mange spør: kan vi hilse, stopper opp og vil snakke og sånn. Og jeg er ikke alltid like flink til å si nei heller.

[Terrier]

Jeg vet ikke om det er lurt å unngå problemet. Da får hun aldri erfart at det faktisk er OK og trygt å møte større hunder. Det du derimot må unngå er at hun hilser på utrygge, store hunder.

Jeg har lagt inn en rutine på å møte alle møtende hunder, eller hunder som kommer bort, med et stort smil og lys stemme. Min tispe reagerer veldig på det, og tar det mer med ro fordi hun skjønner at hun ikke trenger å beskytte "oss". Hvis jeg derimot blir irritert på løshunder, eller ikke sier noe - da tar hun skjea i egen hånd og kan bli gneldrete og brysk. Hvis vi trener, eller hun er opptatt med andre ting er problemet med løshunder som kommer bort et stort problem. VAR et stort problem, nå kan jeg styre de situasjonene mye lettere ved å møte den hunden med godis og vennlighet. Hun kan fortsatt bli irritert, men det kan hjelpe mye å legge inn et forarbeid for å gå hunder i møte.

Hvis min ikke oppfører seg når en fremmed hund hilser på meg, får hun ikke oppmerksomhet. Oppfører hun seg bra, får begge hundene belønning. Det demper eventuel aggresjon fra den fremmede hunden OG min egen. De forbinder hverandre med en kilde til belønning og kos, og blir mindre opptatt av hverandre.

[Nirm]

Bogar "tilter" ganske godt om fremmede hunder kommer stormende bort til han. Er han løs, kan han i de situasjonene storme mot de og lage et sabla leven, men gjør aldri noe enn å bråke. Det er han for redd til. På sine eldre dager har han heldigvis blitt matvrak, og han er lettere å trene med. Så jeg har brukt klikkeren mye til det formålet. Og belønnet for å kunne se rolig på hunder på kortere og kortere avstand, sitte rolig helt ut til veikanten når de passerer mm. Skape en forventning fra meg når det kommer andre hunder, og han blir mer opptatt av det, enn hundene som kommer. Bruker konsekvent ikke leke i slike situasjoner for å ikke dra opp situasjonen med herjing, in case den andre hunden ikke synes det er så kult og eier ikke har helt kontroll.

Anbefaler den boka de selger på Canis ang klikker og dempende signaler. Mye fine framgangsmåter for å trene opp hunder som er hundeaggressive, men kan fint brukes på andre hunder som ikke oppfører seg pent rundt fremmede hunder.

Du må bli flinkere til å ikke stoppe, og ta Hera ut av de situasjonene. Ikke bli stående om hu ikke liker seg der. Ikke bry deg om hva de tenker om dobermenn og aggressivitet etc. Konsentrer deg om Hera. Blir du stående og prate med noen, så ha fokus mot henne hele tiden, belønn henne for ønsket atferd og ta henne vekk derifra før det blir for mye for henne.

[Marianne]

Dette høres desverre litt for kjent ut..

Hos oss kom problemet etter at Lita fikk vondt i ryggen. Hun begynte å brøle i frykt for at de andre skulle gjøre henne vondt også har det blitt sittende fast i hodet hennes, selvom ryggen er finfin.

Nirm kommer med noen gode råd her, det er noe av det samme jeg gjør. Skape trygghet er liksom alfaomega her! IKKE bli stående når Hera er engstelig, det gjør bare vondt værre. Det jeg jobber MYE med er at Lita skal tilby lineføring/fri ved fot når vi passerer andre hunder og når jeg er flink og fokuserer på henne og ikke den andre hunden så går det kjempe fint! Begynner med en gang jeg ser den andre hunden, får henne inn på plass og begynner å trene. Hvis hun kaster seg fram i båndet og brøler bare begynner jeg å gå bakover inntil hun snur seg til meg, klikk og godbit. Tok litt tid før hun tok poenget, men det går veldig mye bedre nå

Det som er "merkelig" er at det sjelden/aldri blir slosskamp ut av det! Det hender jo at Lita er løs og får løpt bort og bølt, og hun er en av de som gjerne brøler den andre hunden midt oppi fjeset <_< Det har kun skjedd en gang at det har blitt kamp og det var i møte med en annen fryktelig usikker hund. (Lita beskyttet seg i baklengsgalopp *flirer*) Alle de andre hundene ser at hun ikke er farlig, men bare fryktelig redd. Hadde det bare vært så med eierene.......

Håper du klarer å løse det med Hera! Lykke til! Det er ingen umulighet å løse det, det tar bare ofte litt tid...

[Lockheed]

Har lagt merke til i et par tilfeller at hunden min er skeptisk til søpplekasser når noen kommer borti dem (hul lyd) og biler som er nærme av større størrelse i fart, det jeg pleier å gjøre er å ignorere tingen og ikke vise tegn til redsel selv heller, bare være helt normal, ikke gjøre noe ut av det vanlige, for å bygge opp motet på hunden kan du også leke med den rundt ting som han kanskje er litt redd (si hule lyder fra søpplekasser, få en kammerat til å dunke litt på den mens du leker fetch eller hva enn nå dere liker )