Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppkast


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg har en leonberger på 3år. Ho kaster opp maten sin ca 1 - 2 ganger i mnd.

Ho har holdt på sånn i ca 2år og jeg fatter ikke hva det er. Ho er også veldig vansklig i mat veien.

Men ikke når det gjelder avføring fra katt, hjort, hest. Hvordan få ho til å slutte med det?????

Er det noen som har det samme problemet?

Er det noen som har noe tips/råd å gi.

Har vært hos dyrlegen og tatt noen blodprøver, og de fant ikke noe.

Husker ikke helt hva de sjekket, det er en stund siden.

Skrevet

hva slags fòr gir du henne? Og når hun kaster opp , er det rett etter hun har spist?

Han ene jeg har her begynte fra han var liten å kaste opp sånn ett par ganger i månden, så ble det problemer med betente analkjertler, så øyebetennelse, oftere oppkast også gnaging i labber. Tok lang tid før jeg luktet lunta at det kunne være allergi.

Fòrallergi kan ikke testes med blodprøve så der må man teste ut med et allergifòr/ sensitive fòr .

Tar du en blodprøve/allergitest så finner man også ut om hunden har andre allergier. Det som ofte henger sammen er husmiddallergi og fòrallergi. Så hvis hunden er positiv på husmiddallergi gjennom blodrpøve så er det stor sjans at den har fòrallergi i en slags grad.

Test ut med å skifte fòr til et som er mer skånsom mot magen og se hva som skjer etter 5-8uker

Skrevet

Shira har gått på flere typer tørr for, men no får ho våt for som heter Hundemat fra fatland ølen.

Det består av kuvom, lever, lunge og svor. Det spiser ho med appetitt hvis jeg blander i makrell i tomat.

Veldig matlei hund.

Det pleier som oftes å gå 3 - 5 timer etter at ho har spist, så kommer maten i retur.

Skal sjekke det med allergi.

Takk for tipset. :ahappy:

Skrevet

Nå vet jeg lite på dette området, men stusset litt over at du blander inn makrell i tomat. Dette vil jeg anta er rimelig sterk for magen hennes? Men igjen, når det ikke skjer hver gang-så vet jeg jo ikke om det kan ha noen som helst betydning for problemet.

Det kan ikke være andre muligheter da? At det er spesielt på de dagene dere har vært i veldig aktivitet eller motsatt, som faktisk setter dette igang?

Skrevet

Hunden til en i klassen min har fått diagnosen bulimi, hvis det ikke er jeg som tar helt feil nå. Den kaster opp maten sin ganske ofte.

Skrevet
Hunden til en i klassen min har fått diagnosen bulimi, hvis det ikke er jeg som tar helt feil nå. Den kaster opp maten sin ganske ofte.

Kan hunder ha bulimi? :ahappy: Hørtes merkelig ut.

Skrevet

Hei!

Jeg har hatt en hund som har kastet mye opp. Min erfaring er at ferkfor (V&H) var lettere fordøyelig enn tørrfor. Nå hadde min hund mange andre plager også, og generelt nedsatt allmentilstand, men dette med oppkast var noe som fulgte henne gjennom hele hennes 9 mnd. lange liv. Vet anbefalte for for ømfintlig mage, og det hjalp, men siden du har en matlei hund er jeg ikke sikker på at det vil være noen innertier på smak, men vel verd å forsøke. Foret er også lettere fordøyelig om det er oppbløtt i vann.

Ang. bulemi har jeg ikke hørt om det på hund, men noen sykdommer kan gi anorektisia. Ved feks. nyreproblemer er det ikke uvanlig at hundene blir anorektiske.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...