Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser avføring


tuppetroll

Recommended Posts

En venninnes hund spiser andre hunders avføring. Jeg synes jeg har hørt et eller annet sted at det er et tegn på at de mangler et stoff i kroppen, og at man skal tilsette noe i maten. Noen tipset henne om ananas, men det har ikke virket (det gjør jo bare at de ikke spiser sin egen avføring, og det har aldri vært problemet)

Noen som vet`?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg skjønte handlet den artikkelen om å være førstemann til plukke opp, så man lekte med hunden om å få tatt det opp før de fikk spist. Hunden til venninnen min spiser ikke når eieren ser på, så den artikkelen er til nada hjelp.

Andre som har hørt om noe man skal gi hunden for å få dem til å slutte å spise bajs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa jeg hadde før sluttet å spise sin egen avføring når jeg fant et fòr som fungerte bedre på henne. Jeg prøvde ut mange fòrtyper frem til jeg fant den typen som passet og da sluttet hun omtrent på dagen. Det fòret som passet til henne var - kontroversiellt nok - Labb, men jeg ville prøvd v&h e.l den dag i dag. Hun spiste som sagt sin egen avføring, noe jeg ikke kan skjønne kan være noe annet enn manglende opptak av noe. Jeg har ingen erfaring med hunder som spiser andre hunders avføring, men noe sier meg at det ikke akkurat er et sunnhetstegn det heller, det er noe med at det aldri har vært smart å spise sin egen arts avføring med tanke på sykdommer etc og det ser ut til å ligge ganske dypt hos de fleste dyr. De artene jeg vet spiser sin egen avføring systematisk er arter som ikke opptar næringen skikkelig i første omgangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren min gir hundene ananas de gangene de spiser merkbart mer avføring enn det de vanligvis gjør, noe som til min store forskrekkelse hjelper hver gang! Så det kan være verdt å prøve kanskje? Aner ikke hvorfor det hjelper, men på samtlige av hennes hunder gjør ananas i alle fall susen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koprofagi (å spise avføring) er ikke uvanlig blant hunder, men temmelig sjeldent blant katter. Her er noen kommentarer om denne sjenerende uvanen:

Koprofage hunder vil ofte spise ikke bare hundeekskrementer, men også ekskrementer fra andre arter, som katter, hunder og kyr. Det er normalt for tisper å spise ekskrementene til sine valper fra fødselen til de er 3 uker gamle. Mange atferdseksperter ser på dette som en naturlig reaksjon for å hindre rovdyr i å oppdage valpene. En del eksperter ser også på koprofagi generelt som normalt for hunder. De fleste hundeeiere synes imidlertid denne oppførselen er upassende. Medisinske faktorer som kan føre til koprofagi er alvorlig tiaminmangel, kronisk bukspyttkjertelsvikt, feilabsorpsjonssyndrom eller utilstrekkelig energiopptak. Dessverre finnes det i tillegg til de medisinske årsakene flere psykologiske årsaker til at valper og voksne hunder kan begynne og spise ekskrementer, så som stress, overpopulasjon eller kjedsomhet.

Blant konsekvensene ved spising av ekskrementer er halitose (dårlig ånde), angrep av parasitter i fordøyelsen og, i alvorlige tilfeller, fordøyelsesproblemer.

Behandling er komplisert ettersom det involverer både å endre hundens atferd og behandle den underliggende årsaken. Ekskrementer bør fjernes så raskt som mulig slik at hunden ikke kan få spist dem. Dette omfatter også å plassere eventuell kattesand på et sted hunden ikke kan komme til. Det er også nødvendig å ha hunden i bånd ute, for å hindre den i å spise opp ekskrementer fra andre hunder, eller fra hester og kyr.

Dersom man antar at problemet ligger i et for med for lite stoffer, så bør man skifte for og se hvordan det vil utvikle seg så. Hvis problemet vedvarer, er det nødvendig å oppsøke veterinær. Man må sikre seg at de medisinske faktorene er utelukket, og veterinæren kan også gi råd til eierne om behandlingen av hunder med koprofagi. Tålmodighet er nøkkelen til å bryte denne uvanen som mange eiere synes er sa ubehagelig.

Så, forskere har ikke funnet ut hvorfor hunder lider av koprofagi - de har bare en masse teorier, som i noen tilfeller har vist seg å stemme. Men, man vet ikke den direkte årsaken - alt er basert på det å anta. dette kan sidestilles med hvorfor hunder ruller seg i egen og andres avføring. det er en rekke teorier rundt dette, men ingen vet direkte grunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. Jeg trodde koprofagi var en form for drøvtygging hos haredyr jeg? :)

Ja, haredyr spiser avføring for å få i seg stoffer og mineraler sånn en gang til..:) (Veldig vitenskapelig utsagn det der). Og det kalles vel koprofagi ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt interessant dette. Har aldri opplevd at noen av mine hunder har spist andre hunders avføring, men avføring fra hester, katter og mennesker har til tider vært attraktivt - spesielt i unghund-stadiet. Noen av de har også mer enn gjerne rullet seg i avføring fra katter.

Når jeg tenker nærmere over det er det bare tispene som har hatt denne adferden, og heldigvis har de alle sluttet med dette når de nådde voksen alder.

Det må jo være en grunn til dette og jeg tror ikke det kan skyldes at de mangler enkelte stoffer i foret fx. Ikke sikker på om det er for å skjule sin egen lukt heller, men har ikke funnet noe godt svar hittil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, haredyr spiser avføring for å få i seg stoffer og mineraler sånn en gang til..;) (Veldig vitenskapelig utsagn det der). Og det kalles vel koprofagi ja.

Etter et kjapt google-søk kom det opp en hel del ekle artikler - det finnes visst folk og som er koprofage av ymse grunner ;) - så koprofagi er tydeligvis bare en samlebetegnelse for alt som spiser avføring.. Men det ser ut til at det regnes som atferdsavvik på omtrent alle andre arter enn gnagere og haredyr (uvisst av hvilken grunn, gnagere er vel i utgangspunktet ikke koprofage på samme måte som haredyr?), så da heter det vel koprofag når bikkjer eter drit og.. Jeg trodde det var en bestemt måte å fordøye føde på jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant dette altså, men ingen har enda greid å svare på mitt spørsmål :rolleyes:

Jeg skrev i startinnlegget at ananas ikke funker, og det er ikke foret - da hun har byttet flere ganger. Er det noen som vet om noe man kan tilsette maten for å få hunden til å slutte å spise eksrementer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev i startinnlegget at ananas ikke funker, og det er ikke foret - da hun har byttet flere ganger. Er det noen som vet om noe man kan tilsette maten for å få hunden til å slutte å spise eksrementer?

Ananas gjør vel bare hundens egen avføring 'uspiselig' eller har jeg misforstått den? Er ikke en vane som har ført/fører til mye oppmerksomhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det bare er blitt en dum uvane? At det startet som en litt tilfeldig greie? Og så er det blitt et mønster? Det er jo endel teorier om mangler og så, men moderne og friske hunder "mangler" vel neppe noe - med det hitechfôret man gir dem... da er det kanskje en ubalanse, at hunden har et problem med opptaket... Hm, var det her inne det var snakk om et tilskudd for hunder som spiste gress?

Jeg hadde én hund en gang som hadde slike vemmelige vaner i en kort periode, før det bare ble borte igjen - men det var kun sin egen, ferske avføring. Ellers har jeg aldri vært borti noen hunder som har bedrevet dette, annet enn en bekjents noe understimulerte gjeng. Men der hjalp det "bare" med mer tur og bedre rydding, for å si det sånn.

Derimot nærer de stor interesse for visse andre arters, det er vel helst hest (delikatesse) og menneske som foretrekkes, tidvis også sauesnacks (som vi kaller det...). Men det er bare et "stopp", så blir det ikke mer sirkus - og nå skal det vel helst være ferskvare også, iallfall på hest...

Men hvis det er andre hunders avføring kun, og det er når eier ikke er tilstede... kan man ikke gjøre noe med dette i en periode? For hunden løper vel ikke rundt fritt uten tilsyn, og er den i en hundegård med andre kan man jo renske opp og begrense tilgangen til andre hunder (lufte dem først)? For hvis man klarer å hindre det i en periode, eller drysse vemmelige saker over andres bæsj og "legge ut en felle" (som jeg også har lest om, men aldri forsøkt eller hørt noe om resultatet på), så kanskje det bare "blir borte"?

Håpet kan jo være der... for ellers er det jo litt vanskelig å sette ananaskrav på dietten til alle hunder i nabolaget ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*humrer litt*

Godt andre svarte før meg, for som Vipsen og Akela sier - det er ikke noe poeng i å tilsette ananas i maten til hunden sålenge det er andres bæsj den spiser og ikke sin egen. Ei heller vil andre tilsettingsgreier stoppe den fra å spise andres bæsj.

Jeg har imidlertid en teori jeg da, for vi hadd hunder som tidvis spiste hverandres bæsj, eller andres bæsj i det store og det hele. Det skjedd imidlertid som oftest vinterstid og når det var veldig veldig kaldt. Vi fikk tips av en grepa hundemann å tilsette mer fett i maten i slike perioder - og det var da vi innførte VH hos oss, og det fungerte merkelig nok. Nå bruker vi konsekvent feitere for vinterstid, og vi har ikke hatt problemet siden.

Så kanskje skal venninnen din forsøke å tilsette litt fett i maten - samtidig som hun helt klart bør passe på hunden og være på henne som en hauk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*humrer litt*

Godt andre svarte før meg, for som Vipsen og Akela sier - det er ikke noe poeng i å tilsette ananas i maten til hunden sålenge det er andres bæsj den spiser og ikke sin egen. Ei heller vil andre tilsettingsgreier stoppe den fra å spise andres bæsj.

Jeg har imidlertid en teori jeg da, for vi hadd hunder som tidvis spiste hverandres bæsj, eller andres bæsj i det store og det hele. Det skjedd imidlertid som oftest vinterstid og når det var veldig veldig kaldt. Vi fikk tips av en grepa hundemann å tilsette mer fett i maten i slike perioder - og det var da vi innførte VH hos oss, og det fungerte merkelig nok. Nå bruker vi konsekvent feitere for vinterstid, og vi har ikke hatt problemet siden.

Så kanskje skal venninnen din forsøke å tilsette litt fett i maten - samtidig som hun helt klart bør passe på hunden og være på henne som en hauk.

AHA!! Takk, BP! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...