Gå til innhold
Hundesonen.no

pomeranian eiere se hit


pomeranianfan

Recommended Posts

Har ikke pomme selv. Men etter min erfaring så er pommene herlige små vesen med mye liv og ett stort hjerte! Noen plasser kan man lese om hvor vanskelig pommene er å lære opp, mens andre steder står de at de er lettlærte. Så det er ikke til å bli klok på. Men jeg tror ikke de er så vanskelig å lære opp.

Angående gneldringen så er de vel som mange andre miniatyr hunder. Men ikke noe spesielt gneldrete tror jeg. Ikke de som jeg har møtt ihvertfall!

Herlig rase er vel det eneste jeg kan si! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann

Det virker ikke som om du har satt deg ordentlig inn i rasen enda, så det ville jeg gjort før du bestemmer deg for at du skal ha en pom.

Pommer er nedavlet fra store trekkhunder, dvs at de vet ikke selv hvor små der er. De tror enda at de er størrelse alaskan malamute. Dette må du tenke godt over når en lar pommen sin hilse på større hunder osv. Pom er spisshund, og bjeffing ligger i dem. De vakter over hjemmet og familien sin og gir lyd fra seg med en gang det er lyder som kan "true". Dette vil de aller fleste pom gjøre,uansett hvor mye man trener på å få det vekk. Selvfølgelig kan man alltid "dempe" hundens lyst til bjeffing, men man får aldri en helt taus pom. Tåler man ikke bjeffing, styr unna rasen :)

Nå vet jeg ikke hva dun pom er for noe. Men vanlige pomeranianer er svært lærevillige,aktive og livlige. De elsker utfordringer, og kan bli litt av noen arbeidsnarkomaner hvis de er vant med å få bruke hodet.

Mine hunder tar pointet kjempefort når de skal lære noe nytt. Twiggy (minstevalpen min) løp igjennom tuneller på agility banen bare 4 mnd gammel. Begge to ELSKER å få jobbe.

De kan trenes opp til sirkus triks,brukes i lydighet,agility,spor, ja bare fantasien setter grenser.

En pom tilpasser seg svært lett livsstilen til sin eier. Er de vant med en liten tur i nabolaget om dagen så krever de heller ikke mer. Er de vant med å få være med på alt og trener ofte, vil de klare å holde tritt med det.

Mine hunder er med på lange fjellturer,treninger osv uten problemer. Men samtidig så roer de seg fint ned når det ikke skjer noe.

Ønsker deg lykke til med valget av rase. men husk å skjekk opp i oppdretterne og ta kontakt med dem du syns virker seriøse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...