Gå til innhold
Hundesonen.no

Hviken interesse har folk for å overta en "problem"hund?


Karina+cathy

Recommended Posts

Som overskriften sier så lurer jeg på hva interessen for dette er?onklen min har en nuffe men mer energi enn han orker akkurat nå

denne hunden er engentlig bare en kjempe stor valp,med alt formye energi som den aldri får utløp for...han har ringt til vet for råd å fikk beskjed der at det var bare å ta liv av den..for det var ingen som orket å få en sånn hund i hus..så derfor spør jeg,er det faktisk noen som ser det gode i en sånn hund og er villige til å jobbe med det?den er bare søt,men som sagt 60kg valp er ikke altid like sjarmerende ellers tar han gjerne i mot gode enkle tips som kan hjelpe han å håndtere hunden for å slippe å måtte kvitte seg med den,han har ikke den helt store livs gnisten enda til å dra på kur eller til adferds konsulent...litt om hunden,på tur helt umulig å holde igjen når den ser folk eller dyr..når han får besøk,blir den helt gal,hopper osv..hjelper ikke å snu ryggen til,da hopper den bare på ryggen:)nytter ikke å ha den med hjem til noen da den er som en tornado,ødelegger alt på sin vei..heller ikke så mange som vil ha besøk av noe sånn...den er snart to år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig finnes det folk som ønsker å overta en slik hund. Det som synes å være et problem for din onkel trenger ikke nødvendigvis være noe problem for andre som har kjennskap til rasen og energi og tid å legge i en slik hund. Det høres jo ikke ut som det er no problem med hunden, den er bare meget livsglad og har oppdragelse og manerer lik null.

Men visst han ikke har interesse av å gå på kurs og andre forebyggende ting så kommer han nok ikke lengre enn der han er nå. Etter min mening er det å avlive hunden meget egoistisk. Ta eventuelt kontakt med oppdretter og forhør deg med han/henne. Nuffer er jo vaneligvis meget rolige og stabile hunder, men ettersom jeg husker eller tror har lest en plass er de kanskje ikke like enkle å dressere.

Men for all del.. IKKE gi opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får inn mange såkalte "problemhunder". Det vi gjør er at vi gjerne trener de litt før vi omplasserer de. Ny eier blir også anbefalt til å ta privattimer (som de får 50% avslag på) hos oss. Vi følger de også opp flere ganger per tlf, har de forsatt problemer med hunden, hjelper vi de videre. At veterinæren bare sier at man bør avlive hunden synes jeg er tull. Man bør i hvert fall gi den en mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

okay så det finnes folk som faktisk orker å få en hund som er mer enn en håndfull:)

det er jo kjempe bra,vi får prøve å se om vi ikke kan få noe orden på den i løpet av sommeren så den slipper å flytte,grunnen til at han ikke ønsker å gå på kurs er at han mistet sin kone hardt å brutalt i ung alder nå i høst,det er ikke fordi han ikke vil,men orker bare ikke,skulle gjerne ha tatt den på kurs selv,men 60 kg hund som er som en vår yr kalv blir litt for mye for meg og mine 50 kg...men godt å vite at det finnes håp for den ihvertfall,det ble jeg kjempe glad for,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det den som omtrent ikke er på tur eller gjøres noe som helst med...? Tror du ikke den ville roet seg litt med ordentlig mosjon og litt å tuste med? Hun begynner jo snart å bli voksen nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer på besøk derfra nå,å hun er jo bare helt hærlig :o men kan jo skjønne at det blir litt mye i en tid som dette,men har fått han til å bli med på kurs,gitt noen råd..så får vi nå håpe at det blir orden på dette:)jo turer vil nok løse ganske mange av problemene,så han skulle nå prøve å ta seg sammen å gå en liten tur om morgen og en lengre om kvelden+å la hun svømme litt...så krysser fingrene nå for at dette skal gå bra,for hun er jo bare skjønn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer på besøk derfra nå,å hun er jo bare helt hærlig :o men kan jo skjønne at det blir litt mye i en tid som dette,men har fått han til å bli med på kurs,gitt noen råd..så får vi nå håpe at det blir orden på dette:)jo turer vil nok løse ganske mange av problemene,så han skulle nå prøve å ta seg sammen å gå en liten tur om morgen og en lengre om kvelden+å la hun svømme litt...så krysser fingrene nå for at dette skal gå bra,for hun er jo bare skjønn

Det kan gjerne også være godt for ham etterhvert å ha en anledning til å engasjere seg i noe som flytter fokus litt. Inviter ham med på tur, kurs, trene litt osv om du har anledning, kanskje han har kapasitet til å beholde og trene den med litt hjelp? Huset vil gjerne bli fryktelig tomt om også hunden forsvinner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja sånn som jeg så det i går,er hunden faktisk veldig lett trent så lenge enn har godbit...hun prøvde hele tiden å få øyekontakt satt pent,ikke noen voldsom hund i mine øyne..heller mer en redd og engstlig eier som hang over henne i frykt for hva kan hun finne på nå :o jeg tror med litt jobb i løpet av sommeren så vil denne hunden bli kjempe flott,men sånn grime kan det være noe bra hjelpe middel på tur?har aldri brukt det selv så hvet så lite om det...hadde vært greit om det fantes noen hjelpemidler som kunne lette turen litt,for er det noe hun vil når hun er ute ja så kan ikke ti ville hester stoppe henne,og eventuelt en sele?har jo enda bare en liten hund,men jeg syns hun går finere i sele enn i halsbånd...er det noen med store raser som har opplevd det samme?for hadde det vært noe som hadde kunne gjordt at hun var letter å ha med på tur,så kunne jeg ha gått med henne for å hjelpe til,men etter å ha sett å han strever med å holde henne så tar jeg rett og slett ikke sjangsen nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder går automatisk penere i sele. Dere kan jo prøve det, men hvis hunden først drar, har den det beste utstyret på seg for å kunne utnytte kreftene sine, for å si det sånn. Evt ville jeg brukt grime, ja. Jeg er heller ikke verdens største, så hadde jeg skulle overtatt hunden, hadde jeg i hvertfall i en periode brukt grime. Målet er jo å få en hund som går pent i halsbånd selvsagt. Ellers høres det jo ut som en kjempehund! Med litt trening blir den sikkert grei, og så blir den eldre også, og da kan det jo godt hende den roer seg endel ned, det er vel nokså vanlig for store raser? Kjenner til en sånn stor hund som var på den måten, men nå er han visstnok veeeldig bedagelig.. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel var den når den roet seg? :)

Sorry at jeg ikke har svart før.. Den var vel rundt tre år mener jeg å huske. Mellom tre og fire år ble den veldig rolig. Men den kan fremdeles få noen "klikkebyger", men så har den ikke hatt verdens beste oppvekst heller, og treningen kunne nok vært bedre. Hunden er en omplasseringshund, og var bestekompisen til min forrige hund. Vi har flyttet nå, så det er en stund siden jeg så han sist. Men nå har de fått baby, og det går veldig fint. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innen for den enkelte raser fins det somoftest noen som vil overta "problem" hunder. Jeg har vært på nippen til å gjøre det innen min egen rase, rett og slett fordi jeg forsto at dette var en meget bra hund som hadde behov for en krevende eier ;)

Hva med å kontakte oppdretter og raseklubb. Det kan jo være det fins noen der ute som er erfaren, men gjerne vil ha en nesten voksen nuffe dame istedet for en valp ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som overskriften sier så lurer jeg på hva interessen for dette er?onklen min har en nuffe men mer energi enn han orker akkurat nå

denne hunden er engentlig bare en kjempe stor valp,med alt formye energi som den aldri får utløp for...han har ringt til vet for råd å fikk beskjed der at det var bare å ta liv av den..for det var ingen som orket å få en sånn hund i hus..så derfor spør jeg,er det faktisk noen som ser det gode i en sånn hund og er villige til å jobbe med det?den er bare søt,men som sagt 60kg valp er ikke altid like sjarmerende ellers tar han gjerne i mot gode enkle tips som kan hjelpe han å håndtere hunden for å slippe å måtte kvitte seg med den,han har ikke den helt store livs gnisten enda til å dra på kur eller til adferds konsulent...litt om hunden,på tur helt umulig å holde igjen når den ser folk eller dyr..når han får besøk,blir den helt gal,hopper osv..hjelper ikke å snu ryggen til,da hopper den bare på ryggen:)nytter ikke å ha den med hjem til noen da den er som en tornado,ødelegger alt på sin vei..heller ikke så mange som vil ha besøk av noe sånn...den er snart to år

Jeg synes at onkelen din, i tillegg til å starte med normal hundeoppdragelse og -trening, burde kontakte oppdretteren til hunden sin. Man avliver eller omplasserer ikke en hund uten å ha kontaktet oppdretter først, rett og slett.

Lykke til,

"Lotta"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med oppdretter å raseklubben var ikke dumt,skal si det til han...Ellers så håper jeg at vi kan komme oss på kurs sammen i løpet av mai og at han får reist til vetrinæren å klippet henne så hun får vekk vinter pelsen å klumpene.For hun lukter dritt og vist det blir gjordt så kan det være hun blir litt mer innbydene å ta å kose med...Men nå skal jeg prøve å engasjere meg litt å hjelpe han,selv om jeg får nok å henge fingrene i med ny valp,så får vi se om ikke det blir en løsning på problemet i løpet av sommeren og at hunden kan få bli.Hadde jeg klart å holde henne så kunne jeg ha meldt oss inn i hundeklubben og dreve bruks med henne,men desverre så veier hunden 20 kg mer enn meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som overskriften sier så lurer jeg på hva interessen for dette er?onklen min har en nuffe men mer energi enn han orker akkurat nå

denne hunden er engentlig bare en kjempe stor valp,med alt formye energi som den aldri får utløp for...han har ringt til vet for råd å fikk beskjed der at det var bare å ta liv av den..for det var ingen som orket å få en sånn hund i hus..så derfor spør jeg,er det faktisk noen som ser det gode i en sånn hund og er villige til å jobbe med det?den er bare søt,men som sagt 60kg valp er ikke altid like sjarmerende ellers tar han gjerne i mot gode enkle tips som kan hjelpe han å håndtere hunden for å slippe å måtte kvitte seg med den,han har ikke den helt store livs gnisten enda til å dra på kur eller til adferds konsulent...litt om hunden,på tur helt umulig å holde igjen når den ser folk eller dyr..når han får besøk,blir den helt gal,hopper osv..hjelper ikke å snu ryggen til,da hopper den bare på ryggen:)nytter ikke å ha den med hjem til noen da den er som en tornado,ødelegger alt på sin vei..heller ikke så mange som vil ha besøk av noe sånn...den er snart to år

Dressur og stimuli er vel det denne hunden trenger. Det er absolutt en fordel å ha kontroll på en såpass stor hund. Ville gått ett skikkelig dressurkurs, og fått orden på både hund og eier. Man ringer ikke til veterinær når man har problemer med hundens adferd, man ringer til en hundeskole evt en adferdskonsulent. Og verken grime eller sele løser noen av problemene her, særlig det sistnevnte kan være livfarlig, for begge parter, å sette på en så stor og sterk hund som eier allerede har dårlig kontroll på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke altid det er så enkelt å bare dra på kurs eller til adferdskonsulent,ikke når ting har blitt som det har blitt...(grunnen er nevnt lenger oppe)

Hvis han ikke klarer det, så bør kan kanskje omplassere hunden? Dette hundehodet er verken kjekt for hunden eller eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han ikke klarer det, så bør kan kanskje omplassere hunden? Dette hundehodet er verken kjekt for hunden eller eieren.

Det blir nok til det,men han ville prøve igjennom sommeren å se om ikke det hjalp da.Håper å tror at det vil gå fint,og vist jeg får han med på det kurset jeg skal på så kan det ihvertfall være håp(Jeg kunne ønske jeg kunne hatt henne)Ser nå at jeg ikke har skreve noen grunn likevel for hvorfor at han ikke orker å gå på kurs å sånn,grunnen er at han nå i høst mistet sin kone hardt å brutalt å ble enke mann i en alder av 50,så han sitter nå alene med 3 gutter og hunden.Den hunden var hans kones og derfor vil han ikke bare gi opp selv om han kankje ikke orker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han ikke klarer det, så bør kan kanskje omplassere hunden? Dette hundehodet er verken kjekt for hunden eller eieren.

Helt enig, Crizpo.

Ikke altid det er så enkelt å bare dra på kurs eller til adferdskonsulent,ikke når ting har blitt som det har blitt...(grunnen er nevnt lenger oppe)

Uansett hvor glad han er i hunden er det ikke rett, verken for hund eller eier, å beholde den hvis eier ikke kan gi den det den trenger og har krav på, for at begge parter skal trives. Sånn er det bare. Man kan komme med så mange unnskyldninger man bare vil, men det vil fortsatt ikke rettferdiggjøre forsømmelse av hunden sin. Kan ikke eier ta seg av den så vil nok alternativet være å omplassere, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei og det forstår jeg,men jeg syns både hund å eier bør få en sjanse til å prøve å få dette til...

Absolutt!

Altså, det din onkel har å hanskes med er ikke en aggressiv hund men en overlykkelig og fullstendig uvitende hund! Dette gjør jo saker og ting tildels litt mer lett å hanskes med.

Jeg fikk med meg at du venter valp selv og kan jo strengt tatt ikke håpe på at du har så mye tid til overs, men jeg håper virkelig at du enten selv eller får andre i familien, til å ta et tak for onkelen din (og egentlig, tanten din også :icon_confused:).

Undersøk hvor i nærmiljøet det finnes kurs de kan delta på (helst nærmest mulig med lett tilgang slik at det ikke blir "slitsomt"). Onkelen din er nok ganske så "nede" akkurat nå, og litt hjelp (og et vennlig spark) på veien kan gjøre underverker.

Få din onkel til å skjønne at hunden ikke gjør disse voldsomme tingene fordi den er "slem" eller ønsker det, men rett og slett fordi den ikke har fått beskjed om at "sånt gjør vi ikke". Da mener jeg IKKE fysisk bruk, men rett og slett kroppsspråk! Dette tror jeg nok han kan nå langt med siden du sier at hunden reagerer bra på godbiter. Motivasjonen burde dermed ikke være noe vanskelig å finne, hos hunden :whistle:

Videre, hvis det ikke funker å snu seg når den hopper- så gå UT av rommet. Vent ute i 30 sek og gå så inn igjen.. gjentar det seg, så gjentar dere ved å gå ut igjen.. fortsett til dere blir grønn i ansiktet eller til hunden har tatt "beskjeden". En så stor hund må nemlig dere fjerne dere vekk fra, ikke forsøke å fjerne den vekk fra dere :whistle:

Videre at han har kontaktet veterinær pga adferdsproblemer, vel, noen tenker ikke lengre. Slutt å mas om det (det var ikke til deg, men til andre som har svart her...). Som tidligere nevnt, finn et kurs de kan delta på evt. en adferdsspesialist som kan ta dem alene.

En annen ting, tre sønner sier du.. vel, pappa burde ta dem mer "med" når det gjelder hunden. Det er en toppers mulighet til å få guttene for seg selv og hverdagen litt på avstand. De trenger klart en far som hører etter samt at han får følelsen selv av å være tilstede (noe som godt mulig er hans største samvittighetsnag siden han nå er blitt "en"):

Håper det går bra med både nuffe, onkel og småtroll! Skriv og fortell hvordan det går etterhvert!

*klem*

EDIT: litt ot men at vet sier at avlivning er den eneste mulighet får meg til å tenke at man bør skifte ut den veterinæren.... Ikke et godt råd til en "normal" hund......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt!

Altså, det din onkel har å hanskes med er ikke en aggressiv hund men en overlykkelig og fullstendig uvitende hund! Dette gjør jo saker og ting tildels litt mer lett å hanskes med.

Jeg fikk med meg at du venter valp selv og kan jo strengt tatt ikke håpe på at du har så mye tid til overs, men jeg håper virkelig at du enten selv eller får andre i familien, til å ta et tak for onkelen din (og egentlig, tanten din også :icon_confused:).

Undersøk hvor i nærmiljøet det finnes kurs de kan delta på (helst nærmest mulig med lett tilgang slik at det ikke blir "slitsomt"). Onkelen din er nok ganske så "nede" akkurat nå, og litt hjelp (og et vennlig spark) på veien kan gjøre underverker.

Få din onkel til å skjønne at hunden ikke gjør disse voldsomme tingene fordi den er "slem" eller ønsker det, men rett og slett fordi den ikke har fått beskjed om at "sånt gjør vi ikke". Da mener jeg IKKE fysisk bruk, men rett og slett kroppsspråk! Dette tror jeg nok han kan nå langt med siden du sier at hunden reagerer bra på godbiter. Motivasjonen burde dermed ikke være noe vanskelig å finne, hos hunden :whistle:

Videre, hvis det ikke funker å snu seg når den hopper- så gå UT av rommet. Vent ute i 30 sek og gå så inn igjen.. gjentar det seg, så gjentar dere ved å gå ut igjen.. fortsett til dere blir grønn i ansiktet eller til hunden har tatt "beskjeden". En så stor hund må nemlig dere fjerne dere vekk fra, ikke forsøke å fjerne den vekk fra dere :whistle:

Videre at han har kontaktet veterinær pga adferdsproblemer, vel, noen tenker ikke lengre. Slutt å mas om det (det var ikke til deg, men til andre som har svart her...). Som tidligere nevnt, finn et kurs de kan delta på evt. en adferdsspesialist som kan ta dem alene.

En annen ting, tre sønner sier du.. vel, pappa burde ta dem mer "med" når det gjelder hunden. Det er en toppers mulighet til å få guttene for seg selv og hverdagen litt på avstand. De trenger klart en far som hører etter samt at han får følelsen selv av å være tilstede (noe som godt mulig er hans største samvittighetsnag siden han nå er blitt "en"):

Håper det går bra med både nuffe, onkel og småtroll! Skriv og fortell hvordan det går etterhvert!

*klem*

EDIT: litt ot men at vet sier at avlivning er den eneste mulighet får meg til å tenke at man bør skifte ut den veterinæren.... Ikke et godt råd til en "normal" hund......

Tusen takk for ett kjempe flott og omtenktsomt svar:)Vi skal klare dette sammen(håper jeg)skal ihvertfall gi beskjed etterhvert hvilken vei ting går

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: litt ot men at vet sier at avlivning er den eneste mulighet får meg til å tenke at man bør skifte ut den veterinæren.... Ikke et godt råd til en "normal" hund......

Blander meg bare litt inn for å fortelle at hun har allerede gitt han beskjed om at han bør skifte veterinær. Jeg håper selv at aldri min hund blir syk når han har vakt.... (Ikke bare pga dette tullete rådet, men det har nemlig skjedd en gang for mye med en hund jeg hadde tidligere....)

....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blander meg bare litt inn for å fortelle at hun har allerede gitt han beskjed om at han bør skifte veterinær. Jeg håper selv at aldri min hund blir syk når han har vakt.... (det har nemlig skjedd en gang for mye med en hund jeg hadde tidligere....)

Bra å vite :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten drøm om å overta en omplasseringshund en gang, en som virkelig trenger et godt og stabilt hjem. Men det må bli når jeg veit jeg har all kunnskapen og mulighetene. Tror det er mange med den følelsen i magen :icon_confused: Dessuten er det jo en gruppe mennesker som har hund for å TRENE og faktisk liker å ha mye å sette fingrene i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...