Usikker hund i møte med større hunder

[C.J]

Hunden min er en flat-tispe på 19 mnd. Hun er skeptisk til hunder på størrelse med henne, eller større. Hvis den større hunden forholder seg rolig, står hun gjerne i ro og logrer usikkert (lav haleføring), mens hun slikker den andre hunden. Hvis den andre hunden er ivrig derimot, trekker hun seg unna. Hvis hun ikke har mulighet for det, f.eks dersom de er løse sammen, og den andre hunden er 'etter' henne, og kanskje kommer brått på (dette gjelder vel hannhunder som prøver seg på henne) viser hun tennene et kort øyeblikk. Hun kan også klynke/hyle(?) et kort sekund. Haleføringen er som regel lav, men dersom hun bare er litt skeptisk logrer hun også litt.

Hun leker greit med hunder hun kjenner, som det er litt størrelse på (en annen flat, en chowchow og en schæfer)

På meg virker hun redd og usikker. Er det det hun er?

Hvordan skal jeg få bort denne usikkerheten? Hvordan få henne trygg på større hunder?

For ca. 7-8 mnd siden lekte hun med en større blandingshund (hann). De lekte løs i hagen, og hadde det kjempegøy. Helt til min hund bråsnur etter denne andre hunden og ser ikke hvor hun løper - rett inn i et hjul som stakk ut fra en stor kjørevogn. Hun hoppet bakover, satt seg ned og hylte lenge. Det hjalp ikke at jeg satt meg foran henne og holdt rundt henne (jeg hadde helt panikk! Trodde hun hadde slått hodet og blitt hjerneskadet:P) Jeg tror hun slo skulderen veldig hardt, for hun måtte bæres store deler av veien hjem, da hun nektet å gå. Hun haltet. Tingen er at jeg tok henne med meg hjem med en gang, og den andre hunden ble fjernet ganske raskt. Siden har hun ikke hilst på denne hunden, og jeg tror kanskje det var etter denne episoden at hun begynte å bli skeptisk overfor større hunder.

Kan det ha med dette å gjøre? At hun assosierer lek med større hunder, - med ubehag?

[C.J]

Ingen som kan gi meg tips?

[Nirm]

Har egentlig ikke så mange konkrete tips, men ta og les "Klikkertrening og dempende signaler" (Selges på Canis). Selv om den retter seg mer mot hunder som er aggressive, er "oppskriftene" der enkle og lette å bruke på andre problemer.

[akela]

Normalt sett skal ikke én negativ opplevelse kunne gjøre så stort utslag, hvis ikke hunden kanskje har vært litt forsiktig av seg i utgangspunktet? Tenk litt tilbake på valpetid etc, om hun var "overhyggelig" og veldig innsmigrende og underkastende - det kan være en pekepinn på om hun egentlig alltid har syntes andre hunder unntatt de kjente kan være litt "skumle"? Så man måtte være overblid for å sikre overlevelse

Men dersom du tror det mest er opplevelsen, eller kombinasjonen av litt lav terskel og opplevelsen, så kan du jo trene det bort. Det ER mange hunder som synes selve hilsesituasjonen - første fase - kan være litt vanskelig. Så der må jo DU gå inn, at du som eier nærmest "garanterer" henne et hyggelig møte, eller at du skal berge henne dersom det er vanskelig...

Du kan kanskje være med henne helt bort til den andre hunden, gå inn og si hei til den i vennlig stemme, få fokus litt vekk fra din hund et øyeblikk, så hun rekker å roe seg før den andre hunden brått bykser til. Det er mange "uhøflige" og brå hunder - som er blitt litt herdet og avslepne, og som stormer bort nær sagt UANSETT motpartens reaksjon. Jeg ser på minsten her, hannhunden, at han ombestemmer seg og snur vekk dersom han er på vei mot en lekker dame og hun begynner å krympe seg og grue seg - for å presse seg på... nei, da kan det være det samme for ham.

Klikkertrening er også en god måte å skape en positiv forventning på, men da forutsetter det at du klarer å se an hunden som kommer - at det faktisk ikke blir noe negativt allikevel. Min erfaring er at hunder som er vant til å møte mange fremmede hunder, som går overens med hundene i parken, likevel kan synes at det "første møtet" kan være litt vanskelig - at det blir så sterkt fokus.

Det er jo litt uvanlig med en flat som reagerer sånn da? Er det både på hannhunder OG tisper? For noen litt myke tisper, som ikke klarer å si fra på "normal" måte til hannhundene, de kan kanskje få litt negative forventninger dersom de treffer for mange pågående og masete hannhunder.

Og er det bare med "nye" hunder, eller med de hun treffer flere ganger?

[C.J]

Normalt sett skal ikke én negativ opplevelse kunne gjøre så stort utslag, hvis ikke hunden kanskje har vært litt forsiktig av seg i utgangspunktet? Tenk litt tilbake på valpetid etc, om hun var "overhyggelig" og veldig innsmigrende og underkastende - det kan være en pekepinn på om hun egentlig alltid har syntes andre hunder unntatt de kjente kan være litt "skumle"? Så man måtte være overblid for å sikre overlevelse

Hun har, når jeg tenker etter, underkastet seg veldig fort som valp, dersom hunden har yppet seg eller bare blitt litt overivrig. Og hun har vel alltid slikket hunder hun hilser på, i munnvikene. Det gjør de vel for å vise respekt, gjør de ikke?

Men dersom du tror det mest er opplevelsen, eller kombinasjonen av litt lav terskel og opplevelsen, så kan du jo trene det bort. Det ER mange hunder som synes selve hilsesituasjonen - første fase - kan være litt vanskelig. Så der må jo DU gå inn, at du som eier nærmest "garanterer" henne et hyggelig møte, eller at du skal berge henne dersom det er vanskelig...

Du kan kanskje være med henne helt bort til den andre hunden, gå inn og si hei til den i vennlig stemme, få fokus litt vekk fra din hund et øyeblikk, så hun rekker å roe seg før den andre hunden brått bykser til. Det er mange "uhøflige" og brå hunder - som er blitt litt herdet og avslepne, og som stormer bort nær sagt UANSETT motpartens reaksjon. Jeg ser på minsten her, hannhunden, at han ombestemmer seg og snur vekk dersom han er på vei mot en lekker dame og hun begynner å krympe seg og grue seg - for å presse seg på... nei, da kan det være det samme for ham.

Nå er jeg ikke så sikker på om denne hendelsen har så mye å si. For hun har jo vært veldig forsiktig av seg, fra hun var valp. Så hun er kanskje bare litt skeptisk av natur? Jeg har prøvd å gå bort til den hunden hun skal hilse på, mens hun selv er løs. Og da har jeg snakket rolig til den, mens jeg har prøvd å lokke henne bort til oss. Og hun vil jo være der jeg er, så hun kommer bort, logrende, og snuser kanskje litt på hunden, men hvis den blir ivrig og vil leke eller snuse bak, så trekker hun seg unna igjen. Og da kan hun stå et stykke unna, og se på meg med halvveis logrende hale, og ørene av og til trukket litt bakover.

Klikkertrening er også en god måte å skape en positiv forventning på, men da forutsetter det at du klarer å se an hunden som kommer - at det faktisk ikke blir noe negativt allikevel. Min erfaring er at hunder som er vant til å møte mange fremmede hunder, som går overens med hundene i parken, likevel kan synes at det "første møtet" kan være litt vanskelig - at det blir så sterkt fokus.

Mener du at jeg skal shape inn "hilse på den andre hunden"? At jeg klikker og belønner når hun tør å nærme seg, også øker jeg kriteriene gradvis?

Det er jo litt uvanlig med en flat som reagerer sånn da? Er det både på hannhunder OG tisper? For noen litt myke tisper, som ikke klarer å si fra på "normal" måte til hannhundene, de kan kanskje få litt negative forventninger dersom de treffer for mange pågående og masete hannhunder.

Og er det bare med "nye" hunder, eller med de hun treffer flere ganger?

Det gjelder vel både hanner og tisper. Hun har aldri gitt beskjed sånn skikkelig, da tenker jeg på glefsing og bøks fremover mot den andre hunden. Det er vel nå i det siste at hun har begynt å vise tennene et kort øyeblikk dersom hunden ikke trekker seg bort fra henne. Det er bare med nye hunder. Men hun treffer jo de samme hundene fra hundeklubben en gang i uken, men reagerer helt likt fra gang til gang. For en uke siden gikk vi en tur i skogen, med 5 hunder løse, der i blant Chantana, en schæfer-tispe og en flat-hann. Chantana storkoste seg og virket ikke usikker, men da var jo alle løse, og ingen tok egentlig noe kontakt med Chantana. Men om de hadde gjort det så tror jeg ikke hun hadde reagert noe annerledes fordi hun er jo alltid løs når hun hilser på disse hundene uansett...

Hun kjenner jo en schæfer-hann, og disse leker ofte sammen. Denne har hun vært i jevnlig kontakt med fra den var 2-3 mnd (er nå 5 mnd). Denne er ganske innpåsliten, og veldig til å hoppe opp og leke. Men dette går helt fint for Chantana. Vet ikke om dette er fordi hun kjenner den, eller om det er fordi den er valp? Kan jo være en kombinasjon. En annen hund hun kjenner, men som hun sjelden treffer fordi den bor i Bergen, er en flat-tispe som er 2,5 mnd eldre enn Chantana. Disse leker supert sammen, og har kjent hverandre siden de var valper.

Jeg skal få noen til å filme dette på sosialiseringen i morgen, så kan du få se

[akela]

Kanskje hun bare ER sånn - litt beskjeden, forsiktig, nølende, nøye og avventende av natur, og så synes hun det blir helt too much når hun treffer balstyrige hunder som er "all over" henne? Var hun en innsmigrende, forsiktig valp så er hun jo bare fortsettelsen av det nå.

Ikke alle hunder "liker" enhver fremmed hund, og noen vil helst være i fred. Det er som folk

En hund jeg kjenner skiller veldig mellom "venner og gode bekjente" - hunder som den kjenner eller de har møtt ofte på tur, og fremmede hunder. De er den null interessert i, men den er ikke redd heller - den vil være i fred og slippe å forholde seg til alt mulig av firbeinte. Det endrer seg når den har "gått tur" med dem, at hund og eier gjør noe sammen med en annen hund og dens eier over litt tid; da innlemmes de i "den utvidede vennekretsen".

Men den hunden er ikke utrygg eller redd, bare uinteressert nå - og den finner seg gjerne noe den driver med selv når det er mye hunder rundt, som gjør at de andre hundene bare går utenom den, uten å gi den fullt fokus.

Kanskje din hund skal få slippe å hilse veldig "målrettet", altså at du ikke maser henne helt bort - hvis den andre hunden likevel ikke er SÅ opptatt av å hilse? Mange hunder er veldig opptatt av å storme bort til andre, men kan gjerne avledes litt - hvis en sjøl hilser, så det roer seg. Og så holder det kanskje at din er "i nærheten". VELDIG vanskelig å forklare, blir usikker om dette er til å skjønne?

Uansett... det som er bra er jo om hun ikke direkte er REDD de andre hundene.

Det KAN høres litt ut nå at hun bare "vender seg innover" og prøver å gjøre seg liten og usynlig og håper "det snart er over" - til det brått blir for mye, og hun begynner å vise tenner??? Å vise tenner er jo ganske sterkt, da høres det jo ut som hun er redd - og at hun ikke "klarer" å fremvise signalene som går foran. Eller kanskje hun EGENTLIG utstråler at hun ikke vil, at det er skummelt, men at endel andre hunder ikke helt tar hensyn?

Ser du noen forskjell på hunders reaksjoner på henne - om de språksikre lar henne være i fred for eksempel? Og du beskriver jo allerede at hun reagerer dårligere på de som du også ser er "masete".

Det er vanskelig å si uten å se, men kanskje du gjennom å jobbe med å gjøre henne tryggere og modigere i andre sammenhenger kan få henne sosialt tryggere også - at hun tåler bedre å "ha dem rundt seg", selv om du ikke får henne til å elske alt og alle?

Hunder er forskjellige, kanskje hun bare er en "lavtliggende" flat... hva sier oppdretter og de som eier kullsøsken? Selv i "de beste familier" kan det komme noen forsiktige små. Kanskje det bare ER sånn, at det er genetisk at hun er blitt en forsiktig liten frøken, og at det ikke er noe "galt" med henne - selv om hun er flat, og at du må skru litt om på forventningene og oppfatningene og ta små skritt.

Jo flere positive små fremganger, jo tryggere blir hun nok - det vil hun nok uansett bli med alderen også, dersom hun ikke får seg noen vemmelige erfaringer. Du får bli "klippen" hennes, det er til stor hjelp for slike hunder, tror jeg. Og så er det nok lurt at hun har "gode venner" på fire bein...