Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker hund i møte med større hunder


C.J

Recommended Posts

Hunden min er en flat-tispe på 19 mnd. Hun er skeptisk til hunder på størrelse med henne, eller større. Hvis den større hunden forholder seg rolig, står hun gjerne i ro og logrer usikkert (lav haleføring), mens hun slikker den andre hunden. Hvis den andre hunden er ivrig derimot, trekker hun seg unna. Hvis hun ikke har mulighet for det, f.eks dersom de er løse sammen, og den andre hunden er 'etter' henne, og kanskje kommer brått på (dette gjelder vel hannhunder som prøver seg på henne) viser hun tennene et kort øyeblikk. Hun kan også klynke/hyle(?) et kort sekund. Haleføringen er som regel lav, men dersom hun bare er litt skeptisk logrer hun også litt.

Hun leker greit med hunder hun kjenner, som det er litt størrelse på (en annen flat, en chowchow og en schæfer)

På meg virker hun redd og usikker. Er det det hun er?

Hvordan skal jeg få bort denne usikkerheten? Hvordan få henne trygg på større hunder?

For ca. 7-8 mnd siden lekte hun med en større blandingshund (hann). De lekte løs i hagen, og hadde det kjempegøy. Helt til min hund bråsnur etter denne andre hunden og ser ikke hvor hun løper - rett inn i et hjul som stakk ut fra en stor kjørevogn. Hun hoppet bakover, satt seg ned og hylte lenge. Det hjalp ikke at jeg satt meg foran henne og holdt rundt henne (jeg hadde helt panikk! Trodde hun hadde slått hodet og blitt hjerneskadet:P) Jeg tror hun slo skulderen veldig hardt, for hun måtte bæres store deler av veien hjem, da hun nektet å gå. Hun haltet. Tingen er at jeg tok henne med meg hjem med en gang, og den andre hunden ble fjernet ganske raskt. Siden har hun ikke hilst på denne hunden, og jeg tror kanskje det var etter denne episoden at hun begynte å bli skeptisk overfor større hunder.

Kan det ha med dette å gjøre? At hun assosierer lek med større hunder, - med ubehag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ikke så mange konkrete tips, men ta og les "Klikkertrening og dempende signaler" (Selges på Canis). Selv om den retter seg mer mot hunder som er aggressive, er "oppskriftene" der enkle og lette å bruke på andre problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Normalt sett skal ikke én negativ opplevelse kunne gjøre så stort utslag, hvis ikke hunden kanskje har vært litt forsiktig av seg i utgangspunktet? Tenk litt tilbake på valpetid etc, om hun var "overhyggelig" og veldig innsmigrende og underkastende - det kan være en pekepinn på om hun egentlig alltid har syntes andre hunder unntatt de kjente kan være litt "skumle"? Så man måtte være overblid for å sikre overlevelse :icon_confused:

Men dersom du tror det mest er opplevelsen, eller kombinasjonen av litt lav terskel og opplevelsen, så kan du jo trene det bort. Det ER mange hunder som synes selve hilsesituasjonen - første fase - kan være litt vanskelig. Så der må jo DU gå inn, at du som eier nærmest "garanterer" henne et hyggelig møte, eller at du skal berge henne dersom det er vanskelig...

Du kan kanskje være med henne helt bort til den andre hunden, gå inn og si hei til den i vennlig stemme, få fokus litt vekk fra din hund et øyeblikk, så hun rekker å roe seg før den andre hunden brått bykser til. Det er mange "uhøflige" og brå hunder - som er blitt litt herdet og avslepne, og som stormer bort nær sagt UANSETT motpartens reaksjon. Jeg ser på minsten her, hannhunden, at han ombestemmer seg og snur vekk dersom han er på vei mot en lekker dame og hun begynner å krympe seg og grue seg - for å presse seg på... nei, da kan det være det samme for ham.

Klikkertrening er også en god måte å skape en positiv forventning på, men da forutsetter det at du klarer å se an hunden som kommer - at det faktisk ikke blir noe negativt allikevel. Min erfaring er at hunder som er vant til å møte mange fremmede hunder, som går overens med hundene i parken, likevel kan synes at det "første møtet" kan være litt vanskelig - at det blir så sterkt fokus.

Det er jo litt uvanlig med en flat som reagerer sånn da? Er det både på hannhunder OG tisper? For noen litt myke tisper, som ikke klarer å si fra på "normal" måte til hannhundene, de kan kanskje få litt negative forventninger dersom de treffer for mange pågående og masete hannhunder.

Og er det bare med "nye" hunder, eller med de hun treffer flere ganger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Normalt sett skal ikke én negativ opplevelse kunne gjøre så stort utslag, hvis ikke hunden kanskje har vært litt forsiktig av seg i utgangspunktet? Tenk litt tilbake på valpetid etc, om hun var "overhyggelig" og veldig innsmigrende og underkastende - det kan være en pekepinn på om hun egentlig alltid har syntes andre hunder unntatt de kjente kan være litt "skumle"? Så man måtte være overblid for å sikre overlevelse :o

Hun har, når jeg tenker etter, underkastet seg veldig fort som valp, dersom hunden har yppet seg eller bare blitt litt overivrig. Og hun har vel alltid slikket hunder hun hilser på, i munnvikene. Det gjør de vel for å vise respekt, gjør de ikke?

Men dersom du tror det mest er opplevelsen, eller kombinasjonen av litt lav terskel og opplevelsen, så kan du jo trene det bort. Det ER mange hunder som synes selve hilsesituasjonen - første fase - kan være litt vanskelig. Så der må jo DU gå inn, at du som eier nærmest "garanterer" henne et hyggelig møte, eller at du skal berge henne dersom det er vanskelig...

Du kan kanskje være med henne helt bort til den andre hunden, gå inn og si hei til den i vennlig stemme, få fokus litt vekk fra din hund et øyeblikk, så hun rekker å roe seg før den andre hunden brått bykser til. Det er mange "uhøflige" og brå hunder - som er blitt litt herdet og avslepne, og som stormer bort nær sagt UANSETT motpartens reaksjon. Jeg ser på minsten her, hannhunden, at han ombestemmer seg og snur vekk dersom han er på vei mot en lekker dame og hun begynner å krympe seg og grue seg - for å presse seg på... nei, da kan det være det samme for ham.

Nå er jeg ikke så sikker på om denne hendelsen har så mye å si. For hun har jo vært veldig forsiktig av seg, fra hun var valp. Så hun er kanskje bare litt skeptisk av natur? Jeg har prøvd å gå bort til den hunden hun skal hilse på, mens hun selv er løs. Og da har jeg snakket rolig til den, mens jeg har prøvd å lokke henne bort til oss. Og hun vil jo være der jeg er, så hun kommer bort, logrende, og snuser kanskje litt på hunden, men hvis den blir ivrig og vil leke eller snuse bak, så trekker hun seg unna igjen. Og da kan hun stå et stykke unna, og se på meg med halvveis logrende hale, og ørene av og til trukket litt bakover.

Klikkertrening er også en god måte å skape en positiv forventning på, men da forutsetter det at du klarer å se an hunden som kommer - at det faktisk ikke blir noe negativt allikevel. Min erfaring er at hunder som er vant til å møte mange fremmede hunder, som går overens med hundene i parken, likevel kan synes at det "første møtet" kan være litt vanskelig - at det blir så sterkt fokus.

Mener du at jeg skal shape inn "hilse på den andre hunden"? :) At jeg klikker og belønner når hun tør å nærme seg, også øker jeg kriteriene gradvis?

Det er jo litt uvanlig med en flat som reagerer sånn da? Er det både på hannhunder OG tisper? For noen litt myke tisper, som ikke klarer å si fra på "normal" måte til hannhundene, de kan kanskje få litt negative forventninger dersom de treffer for mange pågående og masete hannhunder.

Og er det bare med "nye" hunder, eller med de hun treffer flere ganger?

Det gjelder vel både hanner og tisper. Hun har aldri gitt beskjed sånn skikkelig, da tenker jeg på glefsing og bøks fremover mot den andre hunden. Det er vel nå i det siste at hun har begynt å vise tennene et kort øyeblikk dersom hunden ikke trekker seg bort fra henne. Det er bare med nye hunder. Men hun treffer jo de samme hundene fra hundeklubben en gang i uken, men reagerer helt likt fra gang til gang. For en uke siden gikk vi en tur i skogen, med 5 hunder løse, der i blant Chantana, en schæfer-tispe og en flat-hann. Chantana storkoste seg og virket ikke usikker, men da var jo alle løse, og ingen tok egentlig noe kontakt med Chantana. Men om de hadde gjort det så tror jeg ikke hun hadde reagert noe annerledes fordi hun er jo alltid løs når hun hilser på disse hundene uansett...

Hun kjenner jo en schæfer-hann, og disse leker ofte sammen. Denne har hun vært i jevnlig kontakt med fra den var 2-3 mnd (er nå 5 mnd). Denne er ganske innpåsliten, og veldig til å hoppe opp og leke. Men dette går helt fint for Chantana. Vet ikke om dette er fordi hun kjenner den, eller om det er fordi den er valp? Kan jo være en kombinasjon. En annen hund hun kjenner, men som hun sjelden treffer fordi den bor i Bergen, er en flat-tispe som er 2,5 mnd eldre enn Chantana. Disse leker supert sammen, og har kjent hverandre siden de var valper.

Jeg skal få noen til å filme dette på sosialiseringen i morgen, så kan du få se :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hun bare ER sånn - litt beskjeden, forsiktig, nølende, nøye og avventende av natur, og så synes hun det blir helt too much når hun treffer balstyrige hunder som er "all over" henne? Var hun en innsmigrende, forsiktig valp så er hun jo bare fortsettelsen av det nå.

Ikke alle hunder "liker" enhver fremmed hund, og noen vil helst være i fred. Det er som folk :o

En hund jeg kjenner skiller veldig mellom "venner og gode bekjente" - hunder som den kjenner eller de har møtt ofte på tur, og fremmede hunder. De er den null interessert i, men den er ikke redd heller - den vil være i fred og slippe å forholde seg til alt mulig av firbeinte. Det endrer seg når den har "gått tur" med dem, at hund og eier gjør noe sammen med en annen hund og dens eier over litt tid; da innlemmes de i "den utvidede vennekretsen".

Men den hunden er ikke utrygg eller redd, bare uinteressert nå - og den finner seg gjerne noe den driver med selv når det er mye hunder rundt, som gjør at de andre hundene bare går utenom den, uten å gi den fullt fokus.

Kanskje din hund skal få slippe å hilse veldig "målrettet", altså at du ikke maser henne helt bort - hvis den andre hunden likevel ikke er SÅ opptatt av å hilse? Mange hunder er veldig opptatt av å storme bort til andre, men kan gjerne avledes litt - hvis en sjøl hilser, så det roer seg. Og så holder det kanskje at din er "i nærheten". VELDIG vanskelig å forklare, blir usikker om dette er til å skjønne?

Uansett... det som er bra er jo om hun ikke direkte er REDD de andre hundene.

Det KAN høres litt ut nå at hun bare "vender seg innover" og prøver å gjøre seg liten og usynlig og håper "det snart er over" - til det brått blir for mye, og hun begynner å vise tenner??? Å vise tenner er jo ganske sterkt, da høres det jo ut som hun er redd - og at hun ikke "klarer" å fremvise signalene som går foran. Eller kanskje hun EGENTLIG utstråler at hun ikke vil, at det er skummelt, men at endel andre hunder ikke helt tar hensyn?

Ser du noen forskjell på hunders reaksjoner på henne - om de språksikre lar henne være i fred for eksempel? Og du beskriver jo allerede at hun reagerer dårligere på de som du også ser er "masete".

Det er vanskelig å si uten å se, men kanskje du gjennom å jobbe med å gjøre henne tryggere og modigere i andre sammenhenger kan få henne sosialt tryggere også - at hun tåler bedre å "ha dem rundt seg", selv om du ikke får henne til å elske alt og alle?

Hunder er forskjellige, kanskje hun bare er en "lavtliggende" flat... hva sier oppdretter og de som eier kullsøsken? Selv i "de beste familier" kan det komme noen forsiktige små. Kanskje det bare ER sånn, at det er genetisk at hun er blitt en forsiktig liten frøken, og at det ikke er noe "galt" med henne - selv om hun er flat, og at du må skru litt om på forventningene og oppfatningene og ta små skritt.

Jo flere positive små fremganger, jo tryggere blir hun nok - det vil hun nok uansett bli med alderen også, dersom hun ikke får seg noen vemmelige erfaringer. Du får bli "klippen" hennes, det er til stor hjelp for slike hunder, tror jeg. Og så er det nok lurt at hun har "gode venner" på fire bein...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...