Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn historier!


Guest Maritus

Recommended Posts

Guest Maritus

Har du noe merkelig måte du fant navn på hunden din??? Eller hadde du bare fått inspirasjon fra andre???

På den bikkja mi jeg har nå fikk jeg inspirasjon fra en venn...

Men på den neste hunden har jeg ett "selv mekka" navn!

Det er litt merkelig hvordan jeg fant navnet egentlig! Navnet er My Sprella (uttales Mai Sprella).

Jeg leste i Leseboka her om dagen! Der sto det: My sprella og gråt! Og jeg leste My sprella som ett navn.. Og syntes det var morsomt og søtt så blir vel det neste hund heter når jeg blir voksen..

Har du noe morsom, merkelig,søt historie på hvordan du fant navn på hunden din! Skriv her da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg møtte bullmastiffen min for første gang, var det ikke så vanskelig å finne navn. Det bare datt ned i hodet på meg... Han satt nemlig midt på gulvet med kulerundt mage og bena i kors. Derfor ble det "Buddha" :) Buddha bor desverre ikke hos meg lenger da jeg har utviklet allergi, men vi treffes fortsatt ganske ofte.

Etter to år med nøye granskning, fant jeg min lille prinsesse. Jeg var veldig bestemt på at viss jeg noen gang skulle være så heldig å finne en hund som jeg tåler så skulle den hete Jippi. Nå var dette et P-kull, og det var ønskelig at navnet skulle begynne på P... Derfor ble det Pippi.

Det skulle vise seg at navnet Pippi passet helt utmerket! Hun er rødhåret og ørene hennes sto rett ut (som flettene til Pippi Langstrømpe) da hun var bitteliten valp.

Nå er hun bare 4 mnd og lever fullt og helt opp til navnet sitt. En rødhåret bølle, med andre ord :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus
Da jeg møtte bullmastiffen min for første gang, var det ikke så vanskelig å finne navn. Det bare datt ned i hodet på meg... Han satt nemlig midt på gulvet med kulerundt mage og bena i kors. Derfor ble det "Buddha" :) Buddha bor desverre ikke hos meg lenger da jeg har utviklet allergi, men vi treffes fortsatt ganske ofte.

Etter to år med nøye granskning, fant jeg min lille prinsesse. Jeg var veldig bestemt på at viss jeg noen gang skulle være så heldig å finne en hund som jeg tåler så skulle den hete Jippi. Nå var dette et P-kull, og det var ønskelig at navnet skulle begynne på P... Derfor ble det Pippi.

Det skulle vise seg at navnet Pippi passet helt utmerket! Hun er rødhåret og ørene hennes sto rett ut (som flettene til Pippi Langstrømpe) da hun var bitteliten valp.

Nå er hun bare 4 mnd og lever fullt og helt opp til navnet sitt. En rødhåret bølle, med andre ord :Laugh:

hehe... Sterk da? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste fikk navnet sitt etter en Schæfer en av mine onkler hadde for lenge siden, jeg vet ikke om jeg noengang har møtt den Schæferen, og isåfall var jeg for ung til å huske det, men jeg har hørt flere historier om ham, han var en veldig loyal, lydig hund, og ikke minst klok. Han var så og si alltid på samme plass som eieren, var med på jobb osv, og når han ikke fikk være med lå han og ventet osv. Rett og slett en flott hund(har sett bilde av han og, og han var nesten like flott i utseendet, nydelig "gammeldags" Schæfer)

Han ble desverre påkjørt.

Navnet hang seg fast i hodet mitt, og jeg bestemte meg tidlig for at hunden jeg skulle ha engang i fremtiden skulle få det navnet.. Nemmlig King, typisk Schæfernavn, og gjett om jeg har fått høre det, når jeg nevner navnet på min sheltie, dog lever han opp til navnet, hvertfall mistenker jeg han for å tro at han er konge til tider :) Også ble han stor da, til sheltie å være hvertfall, med en kongelig pelsprakt og flott utstråling og holdning.

Dakota(koda) fikk navnet bare fordi jeg syns det var pent. Ingen historie der.

Mine neste hunder skal hete Ville og Valo, tok til meg en stakkarslig helt utrolig nydelig kattunge for ikke så lenge siden, som eieren(en jeg kjenner) ikke tok seg av, og kalte den Ville Valo, etter vokalisten i HIM, og jeg ble veldig glad i katten på bare det døgnet jeg hadde den før jeg fikk den omplassert, den var blitt så urettferdig behandlet, men likevell kom den nærmest hoppende opp i armene mine når jeg kom, og den ville bare kose heletiden, sov vedsiden av hodet mitt på hodeputa osv + at jeg likte navnet, så det får mine neste hete.. Hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke het Herman når han kom.. Jeg lette som en gal etter et mer passende navn før Loke bare datt ned i hodet på meg, inspirert av Loco..

Lyra skulle egentlig hett Ilsa. Har vært fast bestemt på at min første tispe skulle hete Ilsa de siste 10 - 15 årene. Men min første tispe het Sheila.. Jeg fikk hennne fra nær familie og pga barna i familien valgte jeg å ikke bytte navn (til tross for at jeg hadde hatt en Sheila i heimen før). Rett før jeg bestemte meg for en hund nr 2 sammen med Loke leste jeg boken " Ut å stjæle hester". En fin bok, men det som festet seg mest var navnet på hunden i boken. Lyra. Så da ble det Lyra..hun ER en Lyra og navnet står godt til Loke., Lillith og Lotte som de tre andre firbente heter. Neste tispe derimot skal hete Ilsa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huskyen (som nå står hos en veninne) heter Maya Laska som betyr " mitt kjærtegn" på russisk. Da jeg bodde i Russland satte jeg opp en liste med hundenavn på russisk som betydde noe. Så da jeg var å hilset på valpene hos en veninne så jeg at en av tispene passet til "Laska". Denne tispa endte jeg opp med og vel, hun levde ikke bestandig opp til navnet sitt, men, men;)

Aussien ble født på høsten i Manndalen (utenfor Lyngen). Han skulle egt hete Compadre, men av en eller annen grunn syntes jeg ikke at det passet til ham. Etter mye tenking fant jeg ut at han skulle hete Lyng; født på høsten, red merle i fargen (litt vidde i brann-farge), født utenfor Lyngen (desverre ikke i..) og elsket å løpe i lyngen;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund, Puma, var en omplasseringsbc. Første eier var mildt sagt militærinteressert, så hunden ble oppkalt etter et militært kjøretøy. Lurer på om det er et helikopter, eller en ørkenbil eller noe:p Han passet utrolig godt til navnet, og det er igrunn det kuleste navnet jeg har hatt på en hund noen gang.. Får jeg en malle en gang så er det ikke tvil om hva den skal hete, liksom:p

Hund nr to, Felix, ble oppkalt etter boxeren Felix i Anne B. Ragdes bøker om trønderjenta Lilli og redningshunden Felix. Jeg ønsker meg fremdeles en Boxer, men nå er nok navnet litt oppbrukt.. Lillejenta jeg har nå heter Knott, Akersborg Knott. Jeg vaklet mellom Ilsa, Lily og Maja leenge, men hadde på følelsen at sånne navn ikke kom til å passe til henne. Hun er en liten knott, innpåsliten, veldig "mye" hund, gjørmetroll osv.. I tillegg er navnet rimelig sjeldent (hvem andre oppkaller hunden etter et plagsomt innsekt liksom? Jeg prøver å si at hun er oppkalt etter godteriet, men ingen tror meg), og er enstavelses- i god BC ånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus
Min første hund, Puma, var en omplasseringsbc. Første eier var mildt sagt militærinteressert, så hunden ble oppkalt etter et militært kjøretøy. Lurer på om det er et helikopter, eller en ørkenbil eller noe:p Han passet utrolig godt til navnet, og det er igrunn det kuleste navnet jeg har hatt på en hund noen gang.. Får jeg en malle en gang så er det ikke tvil om hva den skal hete, liksom:p

Hund nr to, Felix, ble oppkalt etter boxeren Felix i Anne B. Ragdes bøker om trønderjenta Lilli og redningshunden Felix. Jeg ønsker meg fremdeles en Boxer, men nå er nok navnet litt oppbrukt.. Lillejenta jeg har nå heter Knott, Akersborg Knott. Jeg vaklet mellom Ilsa, Lily og Maja leenge, men hadde på følelsen at sånne navn ikke kom til å passe til henne. Hun er en liten knott, innpåsliten, veldig "mye" hund, gjørmetroll osv.. I tillegg er navnet rimelig sjeldent (hvem andre oppkaller hunden etter et plagsomt innsekt liksom? Jeg prøver å si at hun er oppkalt etter godteriet, men ingen tror meg), og er enstavelses- i god BC ånd.

Knott var jo ett kuult navn da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg vokste opp, hadde jeg noen venner med verdens reddeste, lille BC - tispe ved navn Tatra. Hun lå stort sett gjemt under sofaen når vi var der og jeg brukte selvfølgelig hauger av tid på å innynde meg hos denne bikkja! Etter hvert ga familien henne bort til en sauebonde utenfor byen og hun fikk et strålende liv!

Min første tispe (en fårehundblanding) ble oppkalt etter denne BC - frøkna og Tatra og jeg hadde tolv herlige år sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus
Da jeg vokste opp, hadde jeg noen venner med verdens reddeste, lille BC - tispe ved navn Tatra. Hun lå stort sett gjemt under sofaen når vi var der og jeg brukte selvfølgelig hauger av tid på å innynde meg hos denne bikkja! Etter hvert ga familien henne bort til en sauebonde utenfor byen og hun fikk et strålende liv!

Min første tispe (en fårehundblanding) ble oppkalt etter denne BC - frøkna og Tatra og jeg hadde tolv herlige år sammen!

Tatra var ett kult navn! Når vi fikk Vesla var hun litt redd og bare lå under stuebordet! Men vi koste med henne omtrent hele tiden da! Men det at hun var redd var litt oppdretterens feil å da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tassen fikk sitt navn etter lange krangler om navn. Søstera mi var skikkelig fjortiss på den tida og ville at han skulle hete snop doggy dog, etter en sang eller no. Men så tenkte jeg på den skjønne boka vi alltid leste når jeg var liten, om den hunden Tassen og da ble vi enige.. :rolleyes:

Abby skulle egentlig hete Kylie. (eller noe tibetansk som min søster ville. Men jeg ville helst ikke rope "kom quinz-za-so" e.l) Så skulle vi finne ett navn på A da. Så vi ventet til vi var og så på valpene og da passet Abby så bra! Abby betyr bringer of joy og det er hun også! :) Absolute adorable abby ble da stamtavle navnet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus
Tassen fikk sitt navn etter lange krangler om navn. Søstera mi var skikkelig fjortiss på den tida og ville at han skulle hete snop doggy dog, etter en sang eller no. Men så tenkte jeg på den skjønne boka vi alltid leste når jeg var liten, om den hunden Tassen og da ble vi enige.. :rolleyes:

Abby skulle egentlig hete Kylie. (eller noe tibetansk som min søster ville. Men jeg ville helst ikke rope "kom quinz-za-so" e.l) Så skulle vi finne ett navn på A da. Så vi ventet til vi var og så på valpene og da passet Abby så bra! Abby betyr bringer of joy og det er hun også! :) Absolute adorable abby ble da stamtavle navnet!

Kusina mi hadde en hest som het Abby!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tassen fikk sitt navn etter lange krangler om navn. Søstera mi var skikkelig fjortiss på den tida og ville at han skulle hete snop doggy dog, etter en sang eller no. Men så tenkte jeg på den skjønne boka vi alltid leste når jeg var liten, om den hunden Tassen og da ble vi enige.. :rolleyes:

Snoop Doggy Dogg er en rapper :) også kjent som Snoop Dog :)

Eldstemannen i huset heter Romeo. Han fikk vel navnet fordi jeg heter Julie. Kan vel si at jeg har fått noen kommentarer på det... På stamtavla heter han Plutonium el Pequeno. Det er chilensk da oppdretterene var chilenske, også var han den minste i kullet og Pequeno betyr liten eller noe lignende..

Yngstemann skulle ha et ungarsk navn da det var en ungarsk rase og at oppdretter ville ha et ungarsk navn på stamtavla. Valpekjøperene kunne bestemme selv, eller så ville oppdretteren gjøre det. Han er fra B-kullet og skulle da også ha et navn på B. Jeg gikk inn på ei nettside som oversatte fra engelsk til ungarsk og satte i gang! Hvert ord jeg kunne komme på som kunne passe til en mudi ble sendt til oversetting. Det var ikke mange som passet med tanke på B'en, men til slutt kom jeg på det perfekte ordet! Champion! På ungarsk betyr det Bajnok! Perfekt!

Navnet skulle ha to ord i seg

, så da ble det å lete etter flere navn, her på sonen og på nettet, men fikk ingen som passet. Men jeg sendte nå inn et navn. Oppdretteren har venner i Ungarn og sendte mail til henne for å få navn til de siste gutta og. Hu svarte da at det første navnet jeg hadde ikke passet til Bajnok, men at Büszke passet perfekt! Det betyr stolt(e).

Så på stamtavlen heter han Sigerdrivas Stolt Champion. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster heter Buster fordi jeg syns det passet han så bra. Mamma hadde kalt han det den lille tiden hun hadde han før jeg fikk han, og jeg fikk meg ikke til å skifte :)

Decoy heter det fordi det var det eneste navnet jeg og Tore ble enige om :) Han hadde hengt seg opp i Mozilla av alle ting <_< (litt nerd kanskje) så jeg drev desperat å lette etter forslag som kunne overgå det. Jeg hadde ingen planer om å la han hete Mozilla - det er jo et feminint navn etter min mening. Så da kom jeg over Decoy, som er en fin beskrivelse på måten tolleren skal arbeide på. De skal jo lokke ender inn på skuddhold. I tillegg så er det i historien til tolleren at det trolig ligger røde decoyhunder langt baki. Syns det passer bra som navn til en toller, selv om vi har fått mange "Hææææ?" når vi har sagt hva han heter hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund, Puma, var en omplasseringsbc. Første eier var mildt sagt militærinteressert, så hunden ble oppkalt etter et militært kjøretøy. Lurer på om det er et helikopter, eller en ørkenbil eller noe:p Han passet utrolig godt til navnet, og det er igrunn det kuleste navnet jeg har hatt på en hund noen gang.. Får jeg en malle en gang så er det ikke tvil om hva den skal hete, liksom:p

Hund nr to, Felix, ble oppkalt etter boxeren Felix i Anne B. Ragdes bøker om trønderjenta Lilli og redningshunden Felix. Jeg ønsker meg fremdeles en Boxer, men nå er nok navnet litt oppbrukt.. Lillejenta jeg har nå heter Knott, Akersborg Knott. Jeg vaklet mellom Ilsa, Lily og Maja leenge, men hadde på følelsen at sånne navn ikke kom til å passe til henne. Hun er en liten knott, innpåsliten, veldig "mye" hund, gjørmetroll osv.. I tillegg er navnet rimelig sjeldent (hvem andre oppkaller hunden etter et plagsomt innsekt liksom? Jeg prøver å si at hun er oppkalt etter godteriet, men ingen tror meg), og er enstavelses- i god BC ånd.

"Knott" var jo et supert navn på en BC! Originalt, det liker jeg. Hehe... så søtt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste tispe derimot skal hete Ilsa :)

Det går jo ikke, det begynner jo ikke på L :shocked::)

De to første hundene mine het Winston og Laurelle, de het det da de kom. Tequila er fra Gran Canaria så da fant jeg ut at hun måtte ha et alkohol-navn :) I tillegg så møtte jeg en hund for maaange år siden som het Tequila, og hun var så sinnsykt kul så da bestemte jeg meg for at jeg en gang skulle ha en hund som het Tequila, også ble det sånn! ;9

Lita het Twistha, det går jo ikke ann :D Jeg la ut en tråd her på sonen, med bilder av henne og spurte hva folk trodde den hunden het, hvor Maria (Vipsen) foreslo Lita, og sånn ble det! Så det er egnetlig Maria som har døpt henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund, Puma, var en omplasseringsbc. Første eier var mildt sagt militærinteressert, så hunden ble oppkalt etter et militært kjøretøy. Lurer på om det er et helikopter, eller en ørkenbil eller noe:p

Tenker så det gnager, men kommer ikke på hvilket kjøretøy det er :icon_confused: Leopard er i hvertfall en norsk tanks, uten at det hjelper noe.

Lisa fikk navnet sitt av to andre hunder. Jeg skulle for noen år siden ha en dobermannvalp med navnet Coralisa, men hun ble avlivet 8 uker gammel - samme uken jeg skulle hente henne. Pga brudd i ene bakbeinet. Den andre hunden er en labrador, hun var moren til en hund jeg hadde som het Embla. Siden historiene tilsa at denne Lisa var en meget dyktig hund, så måtte min også hete det :icon_redface:

Min neste hund skal hete enten Nova eller Smia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke noe spessielt med hvordan jeg valgte navnet Blondie.

Vi hadde vært på sider hvor vi kunne skrive inn noe på norsk og så fikk vi vite hva det var på fransk(siden papillon betyr sommerfugl på fransk).

Men vi fant ikke noe serlig, selv om jeg nå i ettertid har funnet mange fine navn på fransk.

Så fikk vi vite på telefonen ossen valpene så ut og den ene tispen var nesten helt hvit på kroppen meed bare en flekk på fram foten. Denne hadde vi lyst på ut i fra ossen den hørtes ut på telefonen.

Så kikket jeg og mamma på canis etter navn og der stod Blondie med store bokstaver og jeg falt for det med en gang.

Men vi valgte ikke den som hadde mest hvitt på seg, men hun er da fortsatt ganske hvit, og jeg syns hun kler det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Navn og hundene. Den første skulle hete noe på e og jeg fant ikke noe som låt bra. Så kom oppdretter med ERU det fikk jeg greie på senere at er en del av et gudenavn som betyr noe med den ene den spesielle og det stemte godt på denne flatcouted retrieveren. Så var det neste flat der var det tilfeldigheter som gjorde navne valget men det stemte godt. Det var san at sønn min og jeg var og så på valpen og sønnen min utbrøt at hunden var nusselig og jeg hørte tussi du værden hvor skjevt en kan høre. Jeg svarte at skal det vre noe fra hundremeterskogen så må det være Tigergutt og det ble det. Tigergutt bomber enda som tigergutt i hundremeterskogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito het Missy da jeg kjøpte henne (8 mnd gammel) men synes at det var litt for "dollete" og mamma begynte å kalle henne "mesanin" pga hun hatet navnet Missy. Så da døpte jeg henne om etter at en spansk venninne av mamma satt og ramset opp navn. Da hun kom med navnet "Pitufina" (Som er navnet på jentesmurfen i spania) fallt jeg helt. Men jeg skriver navnet som PitOfina, for i spania uttaler man U som O, men i norge hadde hun blitt kallt Pitu hvis jeg hadde skrevet navnet slik, noe jeg ikke ville. Så da ble det Pitofina, alias Pito til daglig :icon_confused:

Twiggy har vært et navn jeg har likt lenge pga jeg synes at supermodellen Twiggy er utrolig spesiell og verdt å huske. Dessuten er det et navn med futt i og hun er min lille "supermodell" :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...