Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på fly


Benedicte

Recommended Posts

Jeg skal snart ut og fly med vovsen.. Har kjøpt varikennelbur, bestilt plass til hunden og alt det der. Men jeg har aldri vært noe fan av å sende hund avgårde med fly, tanken på at de må være i lasterommet skremmer meg.

Jeg vil gjerne vite litt hva som foregår fra man leverer fra seg hunden, til hunden er i bord om flyet. Hvor leverer man hundene, og er hundene i buret hele tiden(uten at personalet tar den ut - av en eller annen grunn - og så tar den inni igjen)? Transporteres hundene til flyet med en gang, og hvordan blir de lastet inn i lasterommet?

(Jeg tror jeg har sett for mye på "den utrolige reisen" når jeg var liten, der ble ikke burene med hundene i behandlet så pent, og jeg har noia for at hunden min skal føle seg redd)

Jeg har vært med på henting av hund som har flydd, og det ser jo ut til å ha gått ganske fint for seg. Jeg kjenner heller ingen som har noen negative erfaringer med å fly med hund. Nå er ikke aussien min den som blir redd for ingenting, og hvis ellers litt skvetne hunder takler fly veldig bra, så bør vel hun også gjøre det...

Hva er deres erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har reist med fly med Tulla. Hadde henne ute av buret mens de gjennomlyste det, og sendte det med baggasjen. Tulla ventet med oss, og når de begynte å laste i flyet, kom de og hentet oss, og jeg puttet Tulla i buret. Dette var altså rett utenfor flyet. Så løftet de det, satte det på den rullemaskinen som fører bagasjen opp i flyet, og mer så jeg ikke. De tar nok ikke hunden ut, selv om du skal reise langt. Vi reiste fra Trondheim til Bergen. Da vi var fremme, kom hun trillende inn på en sånn stor tralle sammen med en annen hund, begge fremdeles i buret. Den andre hunden, en flat, bjeffet, mens Tulla var stille. Jeg kunne åpne buret med en gang jeg så henne, og ta henne ut og hilse og ha henne i bånd fra da av. De er ikke i buret lengre enn nødvendig, for å si det sånn. :) Har ikke merket at Tulla tok noen skade av det, og hun er ikke verdens tøffeste hund, men ikke verdens mest pysete heller.

Har reist til Bergen med en annen hund også, men da mellomlandet vi i Ålesund en time eller noe. De hentet da buret til oss, slik at hunden fikk ut i mellomtiden. Han var av den mer skeptiske typen, men heller ikke han tok skade av å fly.

De er forresten ikke i lasterommet sammen med baggasjen, men i et rom ved siden av som er mer temperert og lydtett.

Det går så fint, atte! Ingenting å bekymre seg for! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, ikke farlig i det hele tatt! Men ventetiden fra man har landet til man ser hunden virker uendelig lang uansett! Spesielt når bagasjen begynner å komme, da ble jeg nesten litt redd. Men det har vel noe med hvor de plasserer det forskjellige tenker jeg.. Men stort sett kommer hundene først, det er i alle fall min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flydd en god del med mine hunder, kun innen Norge (en tur til Svalbard). Min erfaring er stortsett god.

På de aller fleste flyplasser nå (store og små) så leverer en buret først, før man leverer hunden fra seg (legger de selv i buret på spesialbagasjeavdelingen) 3kvarter-halvtime før flyet går. Så blir de fraktet ut til flyet og lastet inn. På noen flyplasser står de litt lengre ute ved flyet enn ved andre har jeg intrykk av.. Når du henter hunden blir de utlevert der de utleverer spesialbagasje på de store flyplassene. De fleste steder er det et sted ved bagasjebåndene. På små flyplasser (type Kirkenes) kan du ofte få hente hunden ut av flyet selv, så tar personalet kassa inn.

Noen få ganger har jeg ikke vært fornøyd, men stortsett er det ikke noe problem:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen hvor/når etc avhenger ofte om man er med flyet selv eller ikke. Hvis hunden blir sendt til deg - DA bruker man cargo, og hunden må hentes der.

Når man reiser selv kommer ofte hunden inn på egen tralle (en person som KUN tar med hunden på mest skånsomme måte) i den samme hallen somr den øvrige bagasjen kommer inn på rullebåndet.

Inneriks er det ofte enklere (mulig) å få levere/hente hunden selv i flyet. Dette har aldri vært et tema engang på store int. flyplasser.

Men det går som regel MYE greiere enn man tror.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reiste i 3 år 2-4 ganger i uken med fly og hund i på min tidligere arbeidsplass.

Har kun opplevd en gang at noe gikk galt. Og da ble jeg faktisk informert om det og det ble rapportert inn til selskapet osv osv. Det gikk bra! Men hadde turen vært lengre så kunne det vært fatalt (dem hadde stuet bagasje rundt.oppå og forann buret. Noe som ikke skal gjøres. Men med tanke på alle gangen jeg har flydd Norge på kryss og tvers så er sjangsen for å oppleve det samme på promille nivå.

Anngående det å hente hunden selv fra flybuken så har dem blitt meget strenge på det nå. Jeg måtte ha eget kort fra luftfartsverke for å kunne gjøre det. Det var kun dem flyplassene hvor mann går direte ut av flyet på og ikke i tunnel jeg hadde mulighet til å gjøre det uten kort (men flypersonale og bakkemannskap må informeres! Ellers kan dem tro du skal noe helt annet....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...