Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om spor


Huldra

Recommended Posts

Det hadde hjulpet veldig om folk hadde forklart hvorfor de mener jeg skal gjøre det på den måten de anbefaler, da har jo jeg også en mulighet til å vurdere svarene, og ikke synse meg frem til hva jeg tror er rett. Du forklarte jo grunnen greit, fordi du mente hun var så sporsugen at hun ikke fikk utløp for det hvis jeg trente sjelden. (Så nå savner jeg grunnen til at jeg bare skal trene blodspor en gang i uken..)

Det er selvsagt stor individuell forskjell på hunder - men det er flere med meg som "advarer" (teit ord men kom ikke på noe bedre) mot overtrening.

Jeg er av den oppfatning at hunden skal få det nye momentet til å synke inn - feste den nye lærdommen. I tillegg må denne nye kunnskapen mikses med den som er der fra før og bearbeides. Det klarer den ikke dersom man legger på nye ting for ofte. Hjernen trenger en liten pause til å bearbeide det dere har trent på. Altså - ikke gjør for mange ting på èn gang.

En sporinstruktør jeg kjenner snakker om trappetrinnseffekten. Dere trener og trener og trener og alt går så glatt som bare det. Men så en dag er alt bare fiasko og det virker som om bikkja har glemt hva et spor er. Dette er for de aller fleste forbigående heldigvis (men for noen betyr det faktisk takk og farvel til sporinteressen). Han hadde ingen vitenskapelig forklaring på dette, men han antok at all lærdommen topper seg hos hunden og at den mentalt får en flipp ;) . Han har holdt massevis av sporkurs og dette er mer regelen enn unntaket.

Jeg spør: hva er hensikten med å trene blod 3 ganger i uka? Klarer hunden å gå et 300 m spor så klarer den å gå 1000 m også. Det trenger den ikke trene på. Men det er alle disse momentene som en ettersøkshund skal mestre som må innlæres - vinkler, avhopp, myr, spore om natten, i drittvær, under steikende sol, langs trafikkert vei, over jorde med sauer/stuter osv. osv. osv. Og disse tingene er komplisert for hunden - ulikt underlag og værforhold gir totalt andre duftoppfattelser og av og til må hunden omstille seg på samme søket (fra skogbunn til tørr grus f.eks). Introduserer man for mange av disse tingene for fort - så tror jeg ikke at hunden får lært skikkelig.

Det er grunnen til at at jeg mener en gang i uka er nok. Jeg gjentar at dette er mitt personlige syn, og man må jo selvsagt gjøre som man selv vil. Det er jo du som kjenner hunden best! Håper du fikk et greit svar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør: hva er hensikten med å trene blod 3 ganger i uka? Klarer hunden å gå et 300 m spor så klarer den å gå 1000 m også. Det trenger den ikke trene på. Men det er alle disse momentene som en ettersøkshund skal mestre som må innlæres - vinkler, avhopp, myr, spore om natten, i drittvær, under steikende sol, langs trafikkert vei, over jorde med sauer/stuter osv. osv. osv. Og disse tingene er komplisert for hunden - ulikt underlag og værforhold gir totalt andre duftoppfattelser og av og til må hunden omstille seg på samme søket (fra skogbunn til tørr grus f.eks). Introduserer man for mange av disse tingene for fort - så tror jeg ikke at hunden får lært skikkelig.

Når det gjelder blodspor skal jeg ikke uttale meg, der er jeg definitivt på feil jorde ;)

Dersom samme spørsmål stilles om menneskespor, så mener jeg (også min perosnlige mening selvfølgelig) at en hund som er heit i sporet, må få utløp for "lysta" før den er klar til å konsentrere seg og ta imot læring. En hund som jeg mistenker denne springeren er, har ingen mulighet for å lære seg å gå vinkler på en skikkelig måte når den bare vil fremfremfrem i sporet. Hun har ikke lært at det er ting i sporet hun kan miste, regelrett gå glipp av, morsomme ting! En pinne vil være en ting som vil føre til noe morsomt, men det må hun selvfølgelig lære. En hund som raser frem i sporet vil, som regel, ikke ha kondisjon nok heller til å holde i et par kilometer fordi den brenner av kruttet for tidlig. En slik hund vil heller ikke ha tid til å plukke pinner.

Men som du har helt rett i : Det er individuelt, og man må se på hunden man har foran seg!

Du, Huldra altså, hadde sikkert hatt god nytte av å dra på et sporkurs, men da selvfølgelig med noen som KAN det. Ikke den nærmeste canisskolen som har "sporkurs for nybegynnere" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlykke og Teddy; takk for svar, veldig informativt og godt forklart! Greit å få en forklaring på hvorfor dere mener ditt og datt, så jeg kan ta litt stilling til det.

Har funnet ut at jeg muligens skal legge spor en smule på hyllen, og heller konsentrere meg om noe annet (spesialsøk), men kommer nok til å gå spor. Skal da ikke gå blodspor, men folkespor, og skal gå spor som er gamle, dvs minst fire dager gamle. Har jo vært på spesialsøkskurs med Lennart Wetterholm, som også snakket litt om spor, og det er der jeg har kommet frem til dette. :ahappy: Spor blir nok bare på gøy enn så lenge. Mine tanker om konkurranse er lagt litt på hyllen for akkurat nå, men for alt jeg vet, ombestemmer jeg meg vel snart.. :rolleyes:

Takk for svar uansett. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest alt i tråden her ENDA, men ville bare si at det kan være en idè å gå en god tur med Tulla du "tilfeldigvis" kommer til sporet. La den værste energien buses vekk før nesa kommer ned i sporet. Hvordan begynte du det hele? Bruker du den der "klikkerspor" metoden? Jeg er helt grønn på området, har sendt mail til den lokale hundeklubben og spurt om mulighetene for at jeg og Emma kan få være med på sporkurset de skal holde.

Er bare så sinnsykt komlete med en pitteliten kjempe rask hund som gjør alle bevegelser så fort, og som har dårlig gjenstandsinteresse ute på tur. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest alt i tråden her ENDA, men ville bare si at det kan være en idè å gå en god tur med Tulla du "tilfeldigvis" kommer til sporet. La den værste energien buses vekk før nesa kommer ned i sporet. Hvordan begynte du det hele? Bruker du den der "klikkerspor" metoden? Jeg er helt grønn på området, har sendt mail til den lokale hundeklubben og spurt om mulighetene for at jeg og Emma kan få være med på sporkurset de skal holde.

Er bare så sinnsykt komlete med en pitteliten kjempe rask hund som gjør alle bevegelser så fort, og som har dårlig gjenstandsinteresse ute på tur. <_<

Jeg vet ikke hva "klikkermetoden" er for spor jeg..

Men det vi gjorde da vi skulle lære Tulla å gå spor 8jeg var også helt grønn), var at instruktøren holdt i sporlinen mens jeg gikk inn i skogen. Hunden fikk komme fremover når den hadde nesen i bakken og fulgte sporet.

Det var ikke så dumt dette med å gå tur for plutselig å være inne på et spor, lure henne litt nesten. Jeg prøvde såvidt dette sist gang vi var i skogen, men da skjønte hun ingenting. Jeg latet som om jeg satte henne på sporet, men hun tok ikke poenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du på en måte shaper inn sporinga fra scratch :icon_confused: Dvs, du går rundt og klikker i skogen.

Det er altså klikkermetoden på spor? Ok.. Jeg har jo ikke gjort det sånn, men jeg prøvde et par ganger å klikke når hun plukket opp det hun fant i sporet, men hun enset ikke klikket engang.. <_< Hadde hun ikke "visst" at hun gikk spor (dvs hele opplegget rundt det med sporsele og sporline og hele pakka), så er hun mer mottagelig. Jeg klikker for når hun plukker opp ting hun finner på bakken, og det er kjempefint syns hun. Neste gang vi går der og hun finner samme tingen, plukker hun den opp igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke om det var klikkertrening for din hund eller lydighetstrening i teori og praksis - men der sto det iallefall noe om forskjellige måter å lære inn spor på. Godbitspor, klikkerspor og noe andre greier jeg ikke kommer på i farta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...