Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om spor


Huldra

Recommended Posts

Skrevet
Det hadde hjulpet veldig om folk hadde forklart hvorfor de mener jeg skal gjøre det på den måten de anbefaler, da har jo jeg også en mulighet til å vurdere svarene, og ikke synse meg frem til hva jeg tror er rett. Du forklarte jo grunnen greit, fordi du mente hun var så sporsugen at hun ikke fikk utløp for det hvis jeg trente sjelden. (Så nå savner jeg grunnen til at jeg bare skal trene blodspor en gang i uken..)

Det er selvsagt stor individuell forskjell på hunder - men det er flere med meg som "advarer" (teit ord men kom ikke på noe bedre) mot overtrening.

Jeg er av den oppfatning at hunden skal få det nye momentet til å synke inn - feste den nye lærdommen. I tillegg må denne nye kunnskapen mikses med den som er der fra før og bearbeides. Det klarer den ikke dersom man legger på nye ting for ofte. Hjernen trenger en liten pause til å bearbeide det dere har trent på. Altså - ikke gjør for mange ting på èn gang.

En sporinstruktør jeg kjenner snakker om trappetrinnseffekten. Dere trener og trener og trener og alt går så glatt som bare det. Men så en dag er alt bare fiasko og det virker som om bikkja har glemt hva et spor er. Dette er for de aller fleste forbigående heldigvis (men for noen betyr det faktisk takk og farvel til sporinteressen). Han hadde ingen vitenskapelig forklaring på dette, men han antok at all lærdommen topper seg hos hunden og at den mentalt får en flipp ;) . Han har holdt massevis av sporkurs og dette er mer regelen enn unntaket.

Jeg spør: hva er hensikten med å trene blod 3 ganger i uka? Klarer hunden å gå et 300 m spor så klarer den å gå 1000 m også. Det trenger den ikke trene på. Men det er alle disse momentene som en ettersøkshund skal mestre som må innlæres - vinkler, avhopp, myr, spore om natten, i drittvær, under steikende sol, langs trafikkert vei, over jorde med sauer/stuter osv. osv. osv. Og disse tingene er komplisert for hunden - ulikt underlag og værforhold gir totalt andre duftoppfattelser og av og til må hunden omstille seg på samme søket (fra skogbunn til tørr grus f.eks). Introduserer man for mange av disse tingene for fort - så tror jeg ikke at hunden får lært skikkelig.

Det er grunnen til at at jeg mener en gang i uka er nok. Jeg gjentar at dette er mitt personlige syn, og man må jo selvsagt gjøre som man selv vil. Det er jo du som kjenner hunden best! Håper du fikk et greit svar ;)

Skrevet
Jeg spør: hva er hensikten med å trene blod 3 ganger i uka? Klarer hunden å gå et 300 m spor så klarer den å gå 1000 m også. Det trenger den ikke trene på. Men det er alle disse momentene som en ettersøkshund skal mestre som må innlæres - vinkler, avhopp, myr, spore om natten, i drittvær, under steikende sol, langs trafikkert vei, over jorde med sauer/stuter osv. osv. osv. Og disse tingene er komplisert for hunden - ulikt underlag og værforhold gir totalt andre duftoppfattelser og av og til må hunden omstille seg på samme søket (fra skogbunn til tørr grus f.eks). Introduserer man for mange av disse tingene for fort - så tror jeg ikke at hunden får lært skikkelig.

Når det gjelder blodspor skal jeg ikke uttale meg, der er jeg definitivt på feil jorde ;)

Dersom samme spørsmål stilles om menneskespor, så mener jeg (også min perosnlige mening selvfølgelig) at en hund som er heit i sporet, må få utløp for "lysta" før den er klar til å konsentrere seg og ta imot læring. En hund som jeg mistenker denne springeren er, har ingen mulighet for å lære seg å gå vinkler på en skikkelig måte når den bare vil fremfremfrem i sporet. Hun har ikke lært at det er ting i sporet hun kan miste, regelrett gå glipp av, morsomme ting! En pinne vil være en ting som vil føre til noe morsomt, men det må hun selvfølgelig lære. En hund som raser frem i sporet vil, som regel, ikke ha kondisjon nok heller til å holde i et par kilometer fordi den brenner av kruttet for tidlig. En slik hund vil heller ikke ha tid til å plukke pinner.

Men som du har helt rett i : Det er individuelt, og man må se på hunden man har foran seg!

Du, Huldra altså, hadde sikkert hatt god nytte av å dra på et sporkurs, men da selvfølgelig med noen som KAN det. Ikke den nærmeste canisskolen som har "sporkurs for nybegynnere" ;)

Skrevet

Jaktlykke og Teddy; takk for svar, veldig informativt og godt forklart! Greit å få en forklaring på hvorfor dere mener ditt og datt, så jeg kan ta litt stilling til det.

Har funnet ut at jeg muligens skal legge spor en smule på hyllen, og heller konsentrere meg om noe annet (spesialsøk), men kommer nok til å gå spor. Skal da ikke gå blodspor, men folkespor, og skal gå spor som er gamle, dvs minst fire dager gamle. Har jo vært på spesialsøkskurs med Lennart Wetterholm, som også snakket litt om spor, og det er der jeg har kommet frem til dette. :ahappy: Spor blir nok bare på gøy enn så lenge. Mine tanker om konkurranse er lagt litt på hyllen for akkurat nå, men for alt jeg vet, ombestemmer jeg meg vel snart.. :rolleyes:

Takk for svar uansett. :D

Skrevet

Har ikke lest alt i tråden her ENDA, men ville bare si at det kan være en idè å gå en god tur med Tulla du "tilfeldigvis" kommer til sporet. La den værste energien buses vekk før nesa kommer ned i sporet. Hvordan begynte du det hele? Bruker du den der "klikkerspor" metoden? Jeg er helt grønn på området, har sendt mail til den lokale hundeklubben og spurt om mulighetene for at jeg og Emma kan få være med på sporkurset de skal holde.

Er bare så sinnsykt komlete med en pitteliten kjempe rask hund som gjør alle bevegelser så fort, og som har dårlig gjenstandsinteresse ute på tur. <_<

Skrevet
Har ikke lest alt i tråden her ENDA, men ville bare si at det kan være en idè å gå en god tur med Tulla du "tilfeldigvis" kommer til sporet. La den værste energien buses vekk før nesa kommer ned i sporet. Hvordan begynte du det hele? Bruker du den der "klikkerspor" metoden? Jeg er helt grønn på området, har sendt mail til den lokale hundeklubben og spurt om mulighetene for at jeg og Emma kan få være med på sporkurset de skal holde.

Er bare så sinnsykt komlete med en pitteliten kjempe rask hund som gjør alle bevegelser så fort, og som har dårlig gjenstandsinteresse ute på tur. <_<

Jeg vet ikke hva "klikkermetoden" er for spor jeg..

Men det vi gjorde da vi skulle lære Tulla å gå spor 8jeg var også helt grønn), var at instruktøren holdt i sporlinen mens jeg gikk inn i skogen. Hunden fikk komme fremover når den hadde nesen i bakken og fulgte sporet.

Det var ikke så dumt dette med å gå tur for plutselig å være inne på et spor, lure henne litt nesten. Jeg prøvde såvidt dette sist gang vi var i skogen, men da skjønte hun ingenting. Jeg latet som om jeg satte henne på sporet, men hun tok ikke poenget.

Skrevet
At du på en måte shaper inn sporinga fra scratch :icon_confused: Dvs, du går rundt og klikker i skogen.

Det er altså klikkermetoden på spor? Ok.. Jeg har jo ikke gjort det sånn, men jeg prøvde et par ganger å klikke når hun plukket opp det hun fant i sporet, men hun enset ikke klikket engang.. <_< Hadde hun ikke "visst" at hun gikk spor (dvs hele opplegget rundt det med sporsele og sporline og hele pakka), så er hun mer mottagelig. Jeg klikker for når hun plukker opp ting hun finner på bakken, og det er kjempefint syns hun. Neste gang vi går der og hun finner samme tingen, plukker hun den opp igjen.

Skrevet

Husker ikke om det var klikkertrening for din hund eller lydighetstrening i teori og praksis - men der sto det iallefall noe om forskjellige måter å lære inn spor på. Godbitspor, klikkerspor og noe andre greier jeg ikke kommer på i farta.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...