Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om spor


Huldra

Recommended Posts

Skrevet
Det hadde hjulpet veldig om folk hadde forklart hvorfor de mener jeg skal gjøre det på den måten de anbefaler, da har jo jeg også en mulighet til å vurdere svarene, og ikke synse meg frem til hva jeg tror er rett. Du forklarte jo grunnen greit, fordi du mente hun var så sporsugen at hun ikke fikk utløp for det hvis jeg trente sjelden. (Så nå savner jeg grunnen til at jeg bare skal trene blodspor en gang i uken..)

Det er selvsagt stor individuell forskjell på hunder - men det er flere med meg som "advarer" (teit ord men kom ikke på noe bedre) mot overtrening.

Jeg er av den oppfatning at hunden skal få det nye momentet til å synke inn - feste den nye lærdommen. I tillegg må denne nye kunnskapen mikses med den som er der fra før og bearbeides. Det klarer den ikke dersom man legger på nye ting for ofte. Hjernen trenger en liten pause til å bearbeide det dere har trent på. Altså - ikke gjør for mange ting på èn gang.

En sporinstruktør jeg kjenner snakker om trappetrinnseffekten. Dere trener og trener og trener og alt går så glatt som bare det. Men så en dag er alt bare fiasko og det virker som om bikkja har glemt hva et spor er. Dette er for de aller fleste forbigående heldigvis (men for noen betyr det faktisk takk og farvel til sporinteressen). Han hadde ingen vitenskapelig forklaring på dette, men han antok at all lærdommen topper seg hos hunden og at den mentalt får en flipp ;) . Han har holdt massevis av sporkurs og dette er mer regelen enn unntaket.

Jeg spør: hva er hensikten med å trene blod 3 ganger i uka? Klarer hunden å gå et 300 m spor så klarer den å gå 1000 m også. Det trenger den ikke trene på. Men det er alle disse momentene som en ettersøkshund skal mestre som må innlæres - vinkler, avhopp, myr, spore om natten, i drittvær, under steikende sol, langs trafikkert vei, over jorde med sauer/stuter osv. osv. osv. Og disse tingene er komplisert for hunden - ulikt underlag og værforhold gir totalt andre duftoppfattelser og av og til må hunden omstille seg på samme søket (fra skogbunn til tørr grus f.eks). Introduserer man for mange av disse tingene for fort - så tror jeg ikke at hunden får lært skikkelig.

Det er grunnen til at at jeg mener en gang i uka er nok. Jeg gjentar at dette er mitt personlige syn, og man må jo selvsagt gjøre som man selv vil. Det er jo du som kjenner hunden best! Håper du fikk et greit svar ;)

Skrevet
Jeg spør: hva er hensikten med å trene blod 3 ganger i uka? Klarer hunden å gå et 300 m spor så klarer den å gå 1000 m også. Det trenger den ikke trene på. Men det er alle disse momentene som en ettersøkshund skal mestre som må innlæres - vinkler, avhopp, myr, spore om natten, i drittvær, under steikende sol, langs trafikkert vei, over jorde med sauer/stuter osv. osv. osv. Og disse tingene er komplisert for hunden - ulikt underlag og værforhold gir totalt andre duftoppfattelser og av og til må hunden omstille seg på samme søket (fra skogbunn til tørr grus f.eks). Introduserer man for mange av disse tingene for fort - så tror jeg ikke at hunden får lært skikkelig.

Når det gjelder blodspor skal jeg ikke uttale meg, der er jeg definitivt på feil jorde ;)

Dersom samme spørsmål stilles om menneskespor, så mener jeg (også min perosnlige mening selvfølgelig) at en hund som er heit i sporet, må få utløp for "lysta" før den er klar til å konsentrere seg og ta imot læring. En hund som jeg mistenker denne springeren er, har ingen mulighet for å lære seg å gå vinkler på en skikkelig måte når den bare vil fremfremfrem i sporet. Hun har ikke lært at det er ting i sporet hun kan miste, regelrett gå glipp av, morsomme ting! En pinne vil være en ting som vil føre til noe morsomt, men det må hun selvfølgelig lære. En hund som raser frem i sporet vil, som regel, ikke ha kondisjon nok heller til å holde i et par kilometer fordi den brenner av kruttet for tidlig. En slik hund vil heller ikke ha tid til å plukke pinner.

Men som du har helt rett i : Det er individuelt, og man må se på hunden man har foran seg!

Du, Huldra altså, hadde sikkert hatt god nytte av å dra på et sporkurs, men da selvfølgelig med noen som KAN det. Ikke den nærmeste canisskolen som har "sporkurs for nybegynnere" ;)

Skrevet

Jaktlykke og Teddy; takk for svar, veldig informativt og godt forklart! Greit å få en forklaring på hvorfor dere mener ditt og datt, så jeg kan ta litt stilling til det.

Har funnet ut at jeg muligens skal legge spor en smule på hyllen, og heller konsentrere meg om noe annet (spesialsøk), men kommer nok til å gå spor. Skal da ikke gå blodspor, men folkespor, og skal gå spor som er gamle, dvs minst fire dager gamle. Har jo vært på spesialsøkskurs med Lennart Wetterholm, som også snakket litt om spor, og det er der jeg har kommet frem til dette. :ahappy: Spor blir nok bare på gøy enn så lenge. Mine tanker om konkurranse er lagt litt på hyllen for akkurat nå, men for alt jeg vet, ombestemmer jeg meg vel snart.. :rolleyes:

Takk for svar uansett. :D

Skrevet

Har ikke lest alt i tråden her ENDA, men ville bare si at det kan være en idè å gå en god tur med Tulla du "tilfeldigvis" kommer til sporet. La den værste energien buses vekk før nesa kommer ned i sporet. Hvordan begynte du det hele? Bruker du den der "klikkerspor" metoden? Jeg er helt grønn på området, har sendt mail til den lokale hundeklubben og spurt om mulighetene for at jeg og Emma kan få være med på sporkurset de skal holde.

Er bare så sinnsykt komlete med en pitteliten kjempe rask hund som gjør alle bevegelser så fort, og som har dårlig gjenstandsinteresse ute på tur. <_<

Skrevet
Har ikke lest alt i tråden her ENDA, men ville bare si at det kan være en idè å gå en god tur med Tulla du "tilfeldigvis" kommer til sporet. La den værste energien buses vekk før nesa kommer ned i sporet. Hvordan begynte du det hele? Bruker du den der "klikkerspor" metoden? Jeg er helt grønn på området, har sendt mail til den lokale hundeklubben og spurt om mulighetene for at jeg og Emma kan få være med på sporkurset de skal holde.

Er bare så sinnsykt komlete med en pitteliten kjempe rask hund som gjør alle bevegelser så fort, og som har dårlig gjenstandsinteresse ute på tur. <_<

Jeg vet ikke hva "klikkermetoden" er for spor jeg..

Men det vi gjorde da vi skulle lære Tulla å gå spor 8jeg var også helt grønn), var at instruktøren holdt i sporlinen mens jeg gikk inn i skogen. Hunden fikk komme fremover når den hadde nesen i bakken og fulgte sporet.

Det var ikke så dumt dette med å gå tur for plutselig å være inne på et spor, lure henne litt nesten. Jeg prøvde såvidt dette sist gang vi var i skogen, men da skjønte hun ingenting. Jeg latet som om jeg satte henne på sporet, men hun tok ikke poenget.

Skrevet
At du på en måte shaper inn sporinga fra scratch :icon_confused: Dvs, du går rundt og klikker i skogen.

Det er altså klikkermetoden på spor? Ok.. Jeg har jo ikke gjort det sånn, men jeg prøvde et par ganger å klikke når hun plukket opp det hun fant i sporet, men hun enset ikke klikket engang.. <_< Hadde hun ikke "visst" at hun gikk spor (dvs hele opplegget rundt det med sporsele og sporline og hele pakka), så er hun mer mottagelig. Jeg klikker for når hun plukker opp ting hun finner på bakken, og det er kjempefint syns hun. Neste gang vi går der og hun finner samme tingen, plukker hun den opp igjen.

Skrevet

Husker ikke om det var klikkertrening for din hund eller lydighetstrening i teori og praksis - men der sto det iallefall noe om forskjellige måter å lære inn spor på. Godbitspor, klikkerspor og noe andre greier jeg ikke kommer på i farta.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...