Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hundesertifikat"


Bee

Recommended Posts

Hei,

Nå som det i det siste har vært diskusjoner om store hunderaser med vakt-/vokteregenskaper og uegnede eiere kom jeg inn på tanken å høre hva dere ville hatt som reglement for et evt. "Hundesertifikat".

Presiserer at jeg ikke er ute etter om vi trenger et slikt sertifikat for hund eller ikke.

Spørsmål jeg stiller meg blir noe som; Hva skulle inngått under en slik prøve -kun teorikurs eller i tillegg x antall praktiske treninger hos sertifisert hundeskole? Hvem skulle i såfall stått for å gitt ut disse sertifikatene? Skal de gjelde for spesifikke raser og i såfall hvilke?

I praksis er dette vanskelig å gjennomføre, men hva om du fikk ta del i denne avgjørelsen, hva ville dine kriterier vært?

Selv ser jeg for meg at minimunskravet burde vært et teorikurs som omhandlet gjennomgang av lovverk, forhåndsregler man må ta som eier av typen hund, etikk, lydighetstrening og tilslutt det som går inn under helse. Krav om praktisk trening og hvem som skulle stått ansvarlig for utdeling av sertifikatene er et vanskeligere spørsmål... noen som har lyst til å komme med sine innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med praktisk trening ser jeg ikke poenget med. Hver hund er ulik, ikke alle vil trene med hunden sin, hvorfor skulle ei dame på 80 som er ute etter selskap trene hunden og bry seg om lydighetstrening?

Teorikurs med lovverk, helse og etikk, gjerne med hundetyper og bruksområder hadde jeg godtatt.

Påbudt vaksinasjon/helsekontroll årlig/bi-årlig kanskje også.

Problemet er at det ikke er noe apparat i bakgrunn som kan ta seg av de som ikke gjennomfører kurset, eller som ikke egner seg til å ha hund. At man gjennomfører kurset betyr ikke at man blir en bedre hundeeier.

At jeg har tatt lappen og bestått teorien der betyr ikke at jeg alltid holder fartsgrensene og holder meg innenfor loven hele tida..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hei,

Nå som det i det siste har vært diskusjoner om store hunderaser med vakt-/vokteregenskaper og uegnede eiere kom jeg inn på tanken å høre hva dere ville hatt som reglement for et evt. "Hundesertifikat".

Presiserer at jeg ikke er ute etter om vi trenger et slikt sertifikat for hund eller ikke.

Spørsmål jeg stiller meg blir noe som; Hva skulle inngått under en slik prøve -kun teorikurs eller i tillegg x antall praktiske treninger hos sertifisert hundeskole? Hvem skulle i såfall stått for å gitt ut disse sertifikatene? Skal de gjelde for spesifikke raser og i såfall hvilke?

I praksis er dette vanskelig å gjennomføre, men hva om du fikk ta del i denne avgjørelsen, hva ville dine kriterier vært?

Selv ser jeg for meg at minimunskravet burde vært et teorikurs som omhandlet gjennomgang av lovverk, forhåndsregler man må ta som eier av typen hund, etikk, lydighetstrening og tilslutt det som går inn under helse. Krav om praktisk trening og hvem som skulle stått ansvarlig for utdeling av sertifikatene er et vanskeligere spørsmål... noen som har lyst til å komme med sine innspill?

Tja........

Om ett sånt opplegg skulle lages etter mitt hode så ville jeg vel tenkt meg følgende:

Teorikurs delt inn i x antall moduler:

* Generelt om hund

- Opprinnelse

- Valg av rase

- Basis behov

* Helse

- Førstehjelp

- Pelsstell/kloklipp

- vaksinering

- ormkur osv.

* Hunden og loven

Før kjøp av hund må man da avlegge en skriftlig eksamen, hvorpå man får tildelt en midlertidig lisens som er gyldig til hunden man skaffer seg er 12 måneder gammel.

Innen den tid må man ha gjennomført ett grunnkurs med valpen/hunden!

Dette kurset avsluttes med en skriftlig og en praktisk prøve, og om man består tildeles sertifikat for å ha hund.

Sertifikatet er evigvarende, men man kan miste det dersom det foreligger dyrevernsmessige årsaker til at innehaver bør fradømmes retten til å ha dyr.

Altså - man må bare ta sertifikatet en gang.

Jeg ser også for meg at folk som har hatt hund i ett visst antall år faktisk automatisk får sertifikat.

Jeg mener også at det bør innføres lisens på oppdrett.

At jeg har tatt lappen og bestått teorien der betyr ikke at jeg alltid holder fartsgrensene og holder meg innenfor loven hele tida..

Nei, men du er smart nok til å tatt til deg lærdom og du vet hvordan du skal handtere bilen liksom..

*Dobbeltpost. Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men du er smart nok til å tatt til deg lærdom og du vet hvordan du skal handtere bilen liksom..

Jupps, det er nok de fleste som greier, til og med de som aldri skulle hatt lappen.

Sånn vil det bli med "hundelappen" også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et interessant tema, som det blir spennende å følge.

Personlig ser jeg det som langt mere gjennomførbart å ha sertifikat på oppdretterne, jeg - ikke nødvendigvis alle og enhver som skal kjøpe en hund..

Som nevnt tidlgere så er det en vesentlig forskjell på den 70 år gamle bestemoren som skal ha dvergpuddel nr 17 i rekka' kontra oppdrettere av raser som pøser ut kull på kull i markedet.

Det legges jo skyld på oppdretterne av hundene uansett - at det er noe galt med hunden/foreldrene, at oppdr. ikke greide å følge opp, at den solgte til feil folk, etc.

Hvorfor ikke da gi dem noe mere krav, og ansvar, slik at de kan være bedre forberedt på oppfølgig og støtte til de valpekjøperne de skaffer seg?

Modulene som Belgerpia her beskriver er fine, men i tilleg - avl, genetikk, problemhundadferd, hvordan man arrangerer kurs for egne valpekjøpere, etc - slikt som burde være noe som oppdrettere kan litt mere om enn den vanlige mannen i gata'.

Dette vil først og fremst gjelde oppdrettere av rasehunder (enklere - mtp kontrollorganet NKK), men så etterhvert utøkes til blandingshundoppdrettere.

OK, umulig å sjekke alle - selvsagt. Men sånn på sikt kunne man jo kreve at annonsestedene (finn.no, canis, etc) også har et ansvar for å sjekke dette.

Dette kan gjøres så enkelt at alle oppdr. må registrere seg i et sentralt register, også må de bruke sitt medl.nummer der før de kan annonsere valper. OK, noen vil kanskje jukse med det også - men da er det jo lett å sjekke i hvertfall.

Og oppdr. som jukser med dette er det jo enkelt å gjøre noe med - frata dem hundemor og valpene.

Og det at raseklubb ikke var det primære stedet å lete etter seriøse oppdrettere i den opprinnelige teksten skar meg langt ned i hjertet å lese... Jo jøss - det finnes oppdrettere som er flinke og likevel ikke er medlem av raseklubben, men hvor vanlig der dèt da - i forhold til motsatt?

Det var mine foreløpige 5 cents om temaet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja SusanneL, du sier noe veldig vettugt der. Oppdrettere burde det vært stilt langt høyere krav til enn hva vi har pr d.d. Man skal være forsiktig med å sette raser i bås, men det er ikke til å stikke under en stol at enkelte raser er langt mer krevende enn andre, derav burde det spesiellt blitt stilt krav til oppdrettere av slike typer raser.

Er selv eier av en krevende rase som ennå er tallmessig liten her til lands. Joda de har en lang liste over positive sider og i rette hender kan de være en perfekt familiehund, men de krever sin eier. Der har oppdretter et stort ansvar ved å formidle rett informasjon om rasen til valpekjøpere og plukke ut rette kjøpere til sine valper, samt å være behjelpelig ovenfor valpekjøpere også etter de er levert til sitt nye hjem. Heldigvis er de fleste oppdretterne her til lands flinke til det, men rasen blir bare mer og mer populær og som med andre populære raser medfører det ofte useriøse aktører etterhvert.

Samtidig er jeg enig i at det burde vært innført lisens for oppdrettere av alle raser. Og det er kanskje stedet å begynne, da det er lettere gjennomførbart enn et sertifikat for alle som skal kjøpe hund. Grunnen til at jeg nevner spesielt krevende raser er at jeg føler ansvaret er større for de oppdretterene og samtidig kan det være med å hjelpe på at vi slipper å se flere raseforbud. Et hundesertifikat kunne også gjort sitt. Selvfølgelig vil vi alltid se de som jukser seg til det de kan klare, noe vi ser under alle typer lovverk. Kunne man derimot ha hjulpet på helheten ved å innføre lisens for oppdrettere og/eller et sertifikat for hundeeiere ville det hjulpet langt på vei.

Takk for gode innspill Belgerpia. Ser også for meg at dersom et slikt sertifikat hadde blitt innført kunne det vært stilt andre krav til de som har hatt hund i x antall år, selv om jeg ser begrensningene i å gjennomføre det men i min perfekte verden hadde det vært slik :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...