Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hundesertifikat"


Bee

Recommended Posts

Hei,

Nå som det i det siste har vært diskusjoner om store hunderaser med vakt-/vokteregenskaper og uegnede eiere kom jeg inn på tanken å høre hva dere ville hatt som reglement for et evt. "Hundesertifikat".

Presiserer at jeg ikke er ute etter om vi trenger et slikt sertifikat for hund eller ikke.

Spørsmål jeg stiller meg blir noe som; Hva skulle inngått under en slik prøve -kun teorikurs eller i tillegg x antall praktiske treninger hos sertifisert hundeskole? Hvem skulle i såfall stått for å gitt ut disse sertifikatene? Skal de gjelde for spesifikke raser og i såfall hvilke?

I praksis er dette vanskelig å gjennomføre, men hva om du fikk ta del i denne avgjørelsen, hva ville dine kriterier vært?

Selv ser jeg for meg at minimunskravet burde vært et teorikurs som omhandlet gjennomgang av lovverk, forhåndsregler man må ta som eier av typen hund, etikk, lydighetstrening og tilslutt det som går inn under helse. Krav om praktisk trening og hvem som skulle stått ansvarlig for utdeling av sertifikatene er et vanskeligere spørsmål... noen som har lyst til å komme med sine innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med praktisk trening ser jeg ikke poenget med. Hver hund er ulik, ikke alle vil trene med hunden sin, hvorfor skulle ei dame på 80 som er ute etter selskap trene hunden og bry seg om lydighetstrening?

Teorikurs med lovverk, helse og etikk, gjerne med hundetyper og bruksområder hadde jeg godtatt.

Påbudt vaksinasjon/helsekontroll årlig/bi-årlig kanskje også.

Problemet er at det ikke er noe apparat i bakgrunn som kan ta seg av de som ikke gjennomfører kurset, eller som ikke egner seg til å ha hund. At man gjennomfører kurset betyr ikke at man blir en bedre hundeeier.

At jeg har tatt lappen og bestått teorien der betyr ikke at jeg alltid holder fartsgrensene og holder meg innenfor loven hele tida..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hei,

Nå som det i det siste har vært diskusjoner om store hunderaser med vakt-/vokteregenskaper og uegnede eiere kom jeg inn på tanken å høre hva dere ville hatt som reglement for et evt. "Hundesertifikat".

Presiserer at jeg ikke er ute etter om vi trenger et slikt sertifikat for hund eller ikke.

Spørsmål jeg stiller meg blir noe som; Hva skulle inngått under en slik prøve -kun teorikurs eller i tillegg x antall praktiske treninger hos sertifisert hundeskole? Hvem skulle i såfall stått for å gitt ut disse sertifikatene? Skal de gjelde for spesifikke raser og i såfall hvilke?

I praksis er dette vanskelig å gjennomføre, men hva om du fikk ta del i denne avgjørelsen, hva ville dine kriterier vært?

Selv ser jeg for meg at minimunskravet burde vært et teorikurs som omhandlet gjennomgang av lovverk, forhåndsregler man må ta som eier av typen hund, etikk, lydighetstrening og tilslutt det som går inn under helse. Krav om praktisk trening og hvem som skulle stått ansvarlig for utdeling av sertifikatene er et vanskeligere spørsmål... noen som har lyst til å komme med sine innspill?

Tja........

Om ett sånt opplegg skulle lages etter mitt hode så ville jeg vel tenkt meg følgende:

Teorikurs delt inn i x antall moduler:

* Generelt om hund

- Opprinnelse

- Valg av rase

- Basis behov

* Helse

- Førstehjelp

- Pelsstell/kloklipp

- vaksinering

- ormkur osv.

* Hunden og loven

Før kjøp av hund må man da avlegge en skriftlig eksamen, hvorpå man får tildelt en midlertidig lisens som er gyldig til hunden man skaffer seg er 12 måneder gammel.

Innen den tid må man ha gjennomført ett grunnkurs med valpen/hunden!

Dette kurset avsluttes med en skriftlig og en praktisk prøve, og om man består tildeles sertifikat for å ha hund.

Sertifikatet er evigvarende, men man kan miste det dersom det foreligger dyrevernsmessige årsaker til at innehaver bør fradømmes retten til å ha dyr.

Altså - man må bare ta sertifikatet en gang.

Jeg ser også for meg at folk som har hatt hund i ett visst antall år faktisk automatisk får sertifikat.

Jeg mener også at det bør innføres lisens på oppdrett.

At jeg har tatt lappen og bestått teorien der betyr ikke at jeg alltid holder fartsgrensene og holder meg innenfor loven hele tida..

Nei, men du er smart nok til å tatt til deg lærdom og du vet hvordan du skal handtere bilen liksom..

*Dobbeltpost. Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men du er smart nok til å tatt til deg lærdom og du vet hvordan du skal handtere bilen liksom..

Jupps, det er nok de fleste som greier, til og med de som aldri skulle hatt lappen.

Sånn vil det bli med "hundelappen" også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et interessant tema, som det blir spennende å følge.

Personlig ser jeg det som langt mere gjennomførbart å ha sertifikat på oppdretterne, jeg - ikke nødvendigvis alle og enhver som skal kjøpe en hund..

Som nevnt tidlgere så er det en vesentlig forskjell på den 70 år gamle bestemoren som skal ha dvergpuddel nr 17 i rekka' kontra oppdrettere av raser som pøser ut kull på kull i markedet.

Det legges jo skyld på oppdretterne av hundene uansett - at det er noe galt med hunden/foreldrene, at oppdr. ikke greide å følge opp, at den solgte til feil folk, etc.

Hvorfor ikke da gi dem noe mere krav, og ansvar, slik at de kan være bedre forberedt på oppfølgig og støtte til de valpekjøperne de skaffer seg?

Modulene som Belgerpia her beskriver er fine, men i tilleg - avl, genetikk, problemhundadferd, hvordan man arrangerer kurs for egne valpekjøpere, etc - slikt som burde være noe som oppdrettere kan litt mere om enn den vanlige mannen i gata'.

Dette vil først og fremst gjelde oppdrettere av rasehunder (enklere - mtp kontrollorganet NKK), men så etterhvert utøkes til blandingshundoppdrettere.

OK, umulig å sjekke alle - selvsagt. Men sånn på sikt kunne man jo kreve at annonsestedene (finn.no, canis, etc) også har et ansvar for å sjekke dette.

Dette kan gjøres så enkelt at alle oppdr. må registrere seg i et sentralt register, også må de bruke sitt medl.nummer der før de kan annonsere valper. OK, noen vil kanskje jukse med det også - men da er det jo lett å sjekke i hvertfall.

Og oppdr. som jukser med dette er det jo enkelt å gjøre noe med - frata dem hundemor og valpene.

Og det at raseklubb ikke var det primære stedet å lete etter seriøse oppdrettere i den opprinnelige teksten skar meg langt ned i hjertet å lese... Jo jøss - det finnes oppdrettere som er flinke og likevel ikke er medlem av raseklubben, men hvor vanlig der dèt da - i forhold til motsatt?

Det var mine foreløpige 5 cents om temaet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja SusanneL, du sier noe veldig vettugt der. Oppdrettere burde det vært stilt langt høyere krav til enn hva vi har pr d.d. Man skal være forsiktig med å sette raser i bås, men det er ikke til å stikke under en stol at enkelte raser er langt mer krevende enn andre, derav burde det spesiellt blitt stilt krav til oppdrettere av slike typer raser.

Er selv eier av en krevende rase som ennå er tallmessig liten her til lands. Joda de har en lang liste over positive sider og i rette hender kan de være en perfekt familiehund, men de krever sin eier. Der har oppdretter et stort ansvar ved å formidle rett informasjon om rasen til valpekjøpere og plukke ut rette kjøpere til sine valper, samt å være behjelpelig ovenfor valpekjøpere også etter de er levert til sitt nye hjem. Heldigvis er de fleste oppdretterne her til lands flinke til det, men rasen blir bare mer og mer populær og som med andre populære raser medfører det ofte useriøse aktører etterhvert.

Samtidig er jeg enig i at det burde vært innført lisens for oppdrettere av alle raser. Og det er kanskje stedet å begynne, da det er lettere gjennomførbart enn et sertifikat for alle som skal kjøpe hund. Grunnen til at jeg nevner spesielt krevende raser er at jeg føler ansvaret er større for de oppdretterene og samtidig kan det være med å hjelpe på at vi slipper å se flere raseforbud. Et hundesertifikat kunne også gjort sitt. Selvfølgelig vil vi alltid se de som jukser seg til det de kan klare, noe vi ser under alle typer lovverk. Kunne man derimot ha hjulpet på helheten ved å innføre lisens for oppdrettere og/eller et sertifikat for hundeeiere ville det hjulpet langt på vei.

Takk for gode innspill Belgerpia. Ser også for meg at dersom et slikt sertifikat hadde blitt innført kunne det vært stilt andre krav til de som har hatt hund i x antall år, selv om jeg ser begrensningene i å gjennomføre det men i min perfekte verden hadde det vært slik :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...