Gå til innhold
Hundesonen.no

En valp utenom det vanlige.


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en vennine av meg som har en lapphund/bordercollie blanding, vell hun er jo helt nydelig da, men det er ikke poenget hun har en helt grusom atferd! Fiffi ble hentet ved 5 ukers alder, noe jeg synes er ALT for tidlig(?!) Poenget er det at siden Fiffi kom i hus har hun bjeffet konstant, biter som en gal og er helt fullstending umulig :shocked: nå er Fiffi 12 uker og nå er hun 10 ganger verre. Hun tåler overhodet ikke å bli løftet opp, da biter hun handa av deg omtrent, hun flekker tenner biter og snerrer. Det vennina mi er bekymra for er bitinga, for siden Fiffi flekker tenner til alle som rører henne. Hun vil gjerne ha dette bort fra henne snarest mulig! hva kan hun gjøre? Og så bjeffingen, Fiffi bjeffer 10000 ganger mere enn en miniatyr hund gjør, det er helt utrulig hvor mye lyd hun lager! det nytter å sprute vann i 2 sek, så starter hun igjen, dette er mest ute. noen tips her? Hun er sjekket oss vetrinærn, vaksinert også og hun sa hunden var helt frisk, men det at hun reagerer sånn når hun løftes opp hva kan det være ;) . Må nevne også at hun er en MEGET dominant tispe valp. Tusen takk for ALLE svar og råd :whistle:

Skrevet

Umiddelbart syns jeg dette hørtes ut som en livredd hund, jeg.

Hvordan vil du forklare at hun er dominant? Hun er da bare tolv uker... Sprute vann på? Er dette en metode som blir brukt under kyndig veiledning? Hvis ikke ville jeg snarest slutte med det! Denne hunden tror jeg trenger hjelp fra noen som kan lære både hund og eier hvordan de skal samhandle for å få bukt med biting og bjeffing, uten å ty til (vilkårlig valgte?)straffeprosedyrer.

Skrevet

hva skal jeg si for å overtale vennina mi? hun sier bare at hunden er dum og idiot og kan ingenting og hun vil heller avlive den enn å trene den, dette tror jeg ikke hun mener men jeg har tilbudt meg og hjelpe henne men hun sier da: min hund jeg skal trene den SELV. hva kan jeg si for å få henne til fornuft? <_<

Skrevet

Dette er ikke en dominanat hund, dette er en livredd hund som ble tatt ALTFOR tidlig fra moren og søsknene.

Skrevet

12 uker gammel og hun vil avlive den fordi den er idiot og ikke kan noen ting...? OMG.

Hvilken idiot er det som selger 5 uker gamle valper til andre idioter?

Jeg blir skikkelig trist av å lese dette, og sier som de andre, dette er en redd valp. Valper er IKKE dominante. Denne damen bør snarest kontakte en hundeskole som kan hjelpe henne med valpen. Samtidig bør hun helt slutte med vannsprut og andre straffetiltak som bare gjør valpen mer redd og usikker.

Skrevet

Spør om hun har lyst til å være med deg på hundekurs, fordi du ikke vil dra alene.. Enhver kompetent instruktør vil se at valpen ikke finnes dominant, men er redd, og kanskje hun vil kunne høre på en voksen "fagperson".

Skrevet

.... Ville oppsøkt profesjonell hjelp hos en atferdsspesialist, ikke en instruktør på hundetreningen hvis det var det som var tanken...

Jeg kjenner at jeg blir skikkelig frustrert. Sprute vann på en valp som er livredd?! Hvem i ****** er det sin idè?!

Skrevet

Hei Marlene

uff, dette var trist å lese ;)

Men, jeg kjenner meg litt igjen. Når jeg fikk hunden min var han 7uker. Han var også fælt til å bite (armene og leggene mine så mildt sagt mishandla ut) Bitingen oppstod i situasjoner der jeg måtte irettesette han (eks når han reiv istykker en sko, sofapute, plaget katten osv) Han reagerte rett og slett negativt på fysisk irettesetting (og med det mener jeg å bli tatt i nakken, øre, knipsa på snuta osv) Jeg prøvde de vanligste måtene for irettesetting som jeg hadde lest og hørt om (øre og nakkeristing) men velse valpen reagerte med å flekke tenner for så å gå til angrep på nytt. Rørte jeg på en arm eller et bein så satte han tenna i meg med en gang. Prøvde også å hyle høyt hver gang han beit meg, men uten respons, han fortsatte allikevel.

Jeg var mildt sagt fortvilet og lurte på hva i alle dager det var jeg hadde fått i hus. Men, jeg skjønte for at dette var noe jeg ikke kunne klare å ordne selv, og at det måtte være jeg som gjorde noe galt, og ikke den vesle valpen. For en god valp var han, men jeg så tydelig at han var usikker når det gjaldt kontakt oss i mellom. Så jeg tok kontakt med et hundesenter og meldte oss på valpekurs. Valpekurset startet ikke før han var 12 uker, så mens jeg venta på at ukene skulle gå valgte jeg å gå vekk ifra irettesettingen imens, og heller fjerne han fra situasjonen hvis han gjorde noe galt. Valgte heller å fokusere på å bygge opp et positivt forhold oss i mellom. Vi var mye ute sammen for der kunne han jo ikke finne på like mye ugang som inne. Når vi kom på kurset så hundeinstruktøren at jeg hadde en tendens til å bli "hengende" over hunden når jeg irettesatte, og jeg fortsatte å "henge" over han etter irrettesettingen mens jeg ventet for å se om det hadde noe effekt. Dette er jo en truende situasjon for en liten valp, så er kanskje ikke så rart at han reagerte som han gjorde, man kan jo si det sånn at jeg provoserte frem adferden,, eller i det minste forverret den. Vi jobbet mye sammen gjennom hele kurset, og gikk unghundkurs rett etterpå.

Det plager meg fortsatt den dag i dag at vi fikk en så lei og trasig start sammen, men jeg har samtidig lært så utrolig mye av denne hunden, og er i dag en bedre hundeeier takket være han. Theodor er nå 1år gammel, og er verdens fineste hund. Han er go`gutten min :rolleyes: MEN - vi hadde ikke kommet dit vi er i dag uten MYE TRENING. Det krever mye tid og innsats, og er man ikke villig til det, og velger å legge all skyld over på hunden - istede for å se sine egne feil og lære av det, så burde man etter min mening finne en ny eier til denne valpen mens den ennå er ung, en som er VILLIG til å investere tid og innsats for å få denne valpen trygg, slik at den kan få vist hvilken flott hund den egentlig er .

Skrevet

Jeg tror egentlig ikke vennina vet hva det vil si og ha hund. hun tilbringer ikke så mye tid med den akkurat, går tur med den eneste og bare klager over at hun trekker i båndet. Jeg håper hun tar til fornuft snart og slutter med det barnslige tullet om at hun kan ikke. jeg vil heller si hun VIL ikke! hun sa at hun orker ikke trene hunden fordi den skjønner ingenting, å hun har ikke tolmodighet nok til klikkertrening. første gangs eier dette hun er 18 år. Jeg ønsker ikke å henge ut vennina mi på noen som helst måte men bare å få noen tips om hunden siden hun overhodet ikke vil høre på meg. Men ser vi valpekurs i avisa skal jeg be henne melde seg på, også skal jeg snakke alvorsprat med henne og spørre om hun er villig til og ofre flere timer hver dag for og få den hunden hun ønsker. Ønsker hun ikke det syns jeg hunden burde få nytt hjem. :closedeyes:

Skrevet

Først å fremst burde aldri venninna de tatt i mot denne valpen når den er så ung, helt meningsløst. I hundenes natur forlater ikke moren valpen ved denne alder en gang.

Det er helt hårreisende at de finnes slike folk som gir fra seg valper på dette stadiet. Ta kontakt med en adferdskonsulent og ikke en instruktør. Instruktører er vell og merke flinke instruktører, men ikke adferdskonsulenter, med mindre de er utdannet begge deler.

Jeg kan anbefale Jan Erik Geiro, men det er jo avhengig av hvor du bor. Han holder til i Stavanger, men reiser mye rundt på oppdrag og er å finne overalt. Har selv vært på kurs med han og han er meget dyktig, Men det finnes jo mange forskjellige, sikkert noen flinke rundt der du bor også, det finnes jo endel nå etterhvert.

Lykke til.

Skrevet

Fy f***! :) Jeg tror valpen har det best med avlivning, makan til start på livet! Skulle fått slippe den grusomme venninnen din som ikke vil bedre med den, og som ikke orker å sette seg inn i det å ha hund (eller så skulle kanskje hun ha tatt seg en tur til noen som kan sette sprøyter..) :)

Jeg kan nesten garantere at hvis hun ikke skjerper seg og faktisk gjør noe for valpen (dvs slutter å straffe den, og faktisk heller prøver å trene den, evt også kontakt atferdsspesialist), så kommer det til å ende med en av to ting; avlivning eller omplassering. Evt omplassering for så å ende med avlivning.

Ja, hunden ble tatt fra moren ALT for tidlig, og det hjelper ikke at venninnen din nå har klart å bryte ned all tillit som evt har fantes i den lille kroppen, ved å sprute vann, kjefte og riste i nakken eller gud vet hva hun har gjort. Valpen er livredd, og slett ikke dominant. Jeg syns så utrolig synd på lille valpen, at jeg kunne tenke meg å få den selv og hjelpe den stakkars lille klumpen. :) Jeg stemmer for avlivning, for jeg tror ikke venninnen din kommer til å gidde å gjøre opp igjen for seg.. <_<

Skrevet

jeg sier bare... ekke noe vits og prøve en gang med den holdningen :glare: da burde hun heller gi den bort til SERIØSE folk som kan hund. eller avlive den.... :) DAKKAR :) Vill gjerne høre hva som skjer? sikkert ikke bare meg som vill det :)

Skrevet

Dakar valpen.

5 uker, den har ikke lært bitehemming av sin mamma, ikke lekt ferdig med mor og søsken.

Ikke fått noen positiv preging starten av sitt liv.

jeg tror den kommer til å bli avlivet før eller siden.

Hun burde omplasseres STRAKS til noen som kan hund og forstår seg på valper og positiv trening, ELLER avlives før venninnen din ødelegger den og gjør den mannevond.

Starkas lille dotten.

Skrevet

Jeg tror valpen trenger massevis av sosialisering med jevnaldrene (eller litt eldre) valper og tisper som har hatt valper og vet hvordan de skal håndtere valper på den alderen.

Etter det så trenger hunden positiv oppdragelse og hjelp fra KYNDIGE personer. Folk som kan dette med hundespråk og "problemhunder". Ingenting av dette er valpen sin skyld. Du må få venninna de til å innse det. Alt er ikke hennes skyld heller. Hu vet ikke bedre, men prøv så hardt du kan å overtale henne til og snakke med noen som kan dette.

  • 2 weeks later...
Skrevet
Fy f***! :P Jeg tror valpen har det best med avlivning, makan til start på livet! Skulle fått slippe den grusomme venninnen din som ikke vil bedre med den, og som ikke orker å sette seg inn i det å ha hund (eller så skulle kanskje hun ha tatt seg en tur til noen som kan sette sprøyter..) :whistle:

Jeg kan nesten garantere at hvis hun ikke skjerper seg og faktisk gjør noe for valpen (dvs slutter å straffe den, og faktisk heller prøver å trene den, evt også kontakt atferdsspesialist), så kommer det til å ende med en av to ting; avlivning eller omplassering. Evt omplassering for så å ende med avlivning.

Ja, hunden ble tatt fra moren ALT for tidlig, og det hjelper ikke at venninnen din nå har klart å bryte ned all tillit som evt har fantes i den lille kroppen, ved å sprute vann, kjefte og riste i nakken eller gud vet hva hun har gjort. Valpen er livredd, og slett ikke dominant. Jeg syns så utrolig synd på lille valpen, at jeg kunne tenke meg å få den selv og hjelpe den stakkars lille klumpen. :icon_confused: Jeg stemmer for avlivning, for jeg tror ikke venninnen din kommer til å gidde å gjøre opp igjen for seg.. <_<

Helt enig med deg i alt du skriver. Får helt vondt i sjela.

Man klarer jo godt å lese imellom linjene at denne jenta ikke hadde peiling om hva hun tok i hus. En lapphund er en minst middels aktiv hund - og såklart kunne ikke den andre halvparten ha vært en BC. Er det ikke KLASSISK? :closedeyes: Får vondt i meg når jeg tenker på hvordan den lille har det nå. Redd og skjønner ingenting. :whistle: Også blir jeg irritert på dette kvinnemennesket som jo egentlig rett og slett ikke har peiling. Hadde hun hatt det hadde hun gjort noe. Valpen blir større fort, og snart er det vel sprøyta siden den biter..

Skrevet

5 uker?

Helt sjokkerende, stakkars valp :icon_confused:

Men! Ikke ty til avliving, selv om det er mye jobb å gjøre her, er det absolutt mulig, her ville jeg prøvd å snakket med en hunde psykolog, lært mye om hundens kroppspråk og gått inn dempende som en annen hund og kommuniser med den på hundens eget språk, jeg vet om et tilfelle der en hund som hadde blitt misshandlet og var totalt umulig ble "reddet" fra avliving på denne måten, det var forøvrig en Labrador.

Skrevet

Når en valp blir tatt i fra flokken sin så tidlig, mister den en viktig del av sosialiseringsperioden som skal foregå med hundeflokken! Uff... får håpe det er MULIG å finne noe hjelp.

Skrevet

Jeg blir helt sjokkert, 5 uker! Det er STOR forskjell på valper som er 5 og 8 uker! Denne valpen har gått glipp av mye de 3 ukene den skulle ha vært hos mor og søsken!

  • 2 months later...
Skrevet

oppdatering på hvordan det går!=)

Fiffi har forbedret seg betraktelig! samme har vennina mi, vi starta på kurs sammen ,og det virker som vennina mi og Fiffi koser seg sammen nå, dem trener mange ganger om dagen leker og går turer sammen, og hun biter ikke mere, men bjeffer enda en god del, men da kjøpte dem sånn antibjeff(sånn lydhalsbånd) å da er Fiffi blitt bedre, Fiffi virker også tryggere på seg selv, og samme med vennina mi.

Jeg bruker og være med og gå tur med med, og jeg ser at dem har fått et vennskapsbånd dem i mellom, tror det hjalp at jeg ga vennina mi en alvorsprat og fikk henne til og leie hundebøker! :|

Skrevet

Hva er et antibjeff lydhalsbånd? :| Sitron? Strøm? Det er vel strengt tatt ikke noe særlig å bruke på en liten valp/unghund?

Men ellers er det jo flott at det går så mye bedre, og at venninnen din har skjerpet seg og tatt ansvar for lille tuppa si! :|

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...