Gå til innhold
Hundesonen.no

Når motet svikter


Miriam

Recommended Posts

Jeg skal snart ha instruktøreksamen og jeg begynner virkelig å kjenne at nervene melder sin ankomst. Det er en salig blanding av den "vanlige" eksamensangsten kombinert med en intens frykt for å gjøre feil, starte på feil drillprosedyre til feil øvelse, ikke få med meg de som kommer på eksamen med pigg osv. ;)

Jeg går som hjelpeinstruktør også, og nå når jeg sitter og pugger drillprosedyrer for harde livet, tenker jeg at "dette fikser jeg".. Men så vet jeg av erfaring at motet hos meg forsvinner det øyeblikket jeg står og skal drille kurselevene.. Det er jo bare totalt og komplett idiotisk for jeg har jo gjort det veldig bra på teoretisk eksamen, så jeg vet at jeg kan det.

Noen som har gode råd å komme med? Trenger det veldig! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som kanskje kan hjelpe er å gå igjennom hvordan dette kommer til å gå for seg noen ganger før eksamenen. Enten ved å visualisere for deg selv, eller ved å gå dit det skal være og øve deg? Kan hjelpe litt på nerver ihvertfall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk å puste. ;)

Den vakke dum! ;) DET tror jeg Miriam trenger å huske! ;)

Men jeg VET du kan dette her! Så du må bare tenke det når du står der.. at "dette KAN jeg"! Spis en god frokost, gå deg en tur og ta det med ro. Så står du der og ordene bare flyter :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta deg noen drammer dagen før, og kos deg. Legg deg når du begynner å bli susete i hue.

Det hjelper på nervene;)

Nei, ikke noe kunstig stimuli. Det kan slå helt feil ut! Det beste er å være så forbredt som mulig, slik at alt du skal gjøre sitter i ryggmargen! Så smiler du og viser dem at du er trygg i situasjonen. Om du feiler litt, gjør ikke det noe, så lenge du retter deg selv og viser at du ikke får panikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten oppdatering pr 19.04:

Etter endt instruktørsamling i helgen som var, er nervene litt roligere. Jeg får bedre til å bruke stemmen mer, men det er fortsatt en del arbeid igjen <_< Takket være snille, omtenksomme og dyktige instruktører begynner det å hjelpe. Drill- og demoprosedyrene begynner å sitte i ryggmargen, og alt går så meget bedre! ;)

Takk for alle råd og oppmuntrende ord ;) Det har kommet godt med ;)

Hei alle sammen!

Nå har jeg hatt ny eksamen etter at den første gikk litt skeis, jeg kløna med høyre og venstre, og nervene var så høyspente at jeg følte meg helt idiot... Men jeg må jo bare le av det, jeg mener når jeg plutselig ikke kan forskjell på høyre og venstre, da er det ganske ille, hehe :P

Men nå har jeg altså hatt ny eksamen, og den gikk kjempefint. Mye mindre nerver og en litt enklere gruppe enn på den første eksamen, hehe! ;)

Mvh,

Miriam og Josie

*Dobbelpost, mod Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...