Hvis hunden biter

[ida]

Insinuerer du at jeg (eller andre som har gitt uttrykk for at det er forklarig og OK om en hund biter i forsvar av eier) aktivt oppsøker situasjoner der dette skulle skje? (Da har du i beste fall misforstått det jeg sier, ihvertfall).

Som flere her har forsøkt å si så er det normal hundeatferd å bite i gitte situasjoner - det er ikke noe en hund behøver å ha lang erfaring med å gjøre...

Insinuerer ingenting, jeg. Trådstarter var i en situasjon der hun kommanderte hunden sin til å halse og derfra har vel diskusjonen utviklet seg til å handle om det er greit at hunden biter for å forsvare fører eller seg selv i ulike situasjoner. Nå har jeg en hund som har lang erfaring i å bruke utfall som en måte å bli kvitt mulige fiender eller truende gåstoler og sykler, alt ettersom. Dette er situasjoner jeg etter beste evne prøver å lære henne å takle ved bruk av alternative strategier. Hadde jeg vært i en tilsvarende situasjon som trådstarter, hadde jeg forlatt stedet i det jeg oppdaget damen, for å unngå en mulig umulig situasjon. Nå er de færreste hunder så utrygge som min, men bevare meg vel for å ha hunden noe annet sted enn godt bak seg, hvis man velger å bli!

Hvis noen skulle kommet overraskende på meg for å overfalle meg, ville nok utfallseksperten ved min side ha fått dem unna før jeg hadde oppfattet hvilket ærend de var ute i, uansett hvor god hun er blitt på "selvavledning"! (Hm, fint begrep jeg fant opp). Hun utviser altså svært normal hundeatferd i visse situasjoner.

Når det er sagt lurer jeg jo litt på hvilke situasjoner man aktivt skulle oppsøke for at hunden skulle få erfaring på utfall/biting. Skjønner jo at en vanlig søndagstur i litt populære utmarksstrøk ikke holder for de fleste.

[Lotta]

Insinuerer ingenting, jeg. Trådstarter var i en situasjon der hun kommanderte hunden sin til å halse og derfra har vel diskusjonen utviklet seg til å handle om det er greit at hunden biter for å forsvare fører eller seg selv i ulike situasjoner.

Det er et relativt langt stykke mellom å halse og å bite, Ida... Og tråden heter faktisk "Hvis hunden biter, i forsvar av eier"...

Nå har jeg en hund som har lang erfaring i å bruke utfall som en måte å bli kvitt mulige fiender eller truende gåstoler og sykler, alt ettersom. Dette er situasjoner jeg etter beste evne prøver å lære henne å takle ved bruk av alternative strategier. Hadde jeg vært i en tilsvarende situasjon som trådstarter, hadde jeg forlatt stedet i det jeg oppdaget damen, for å unngå en mulig umulig situasjon. Nå er de færreste hunder så utrygge som min, men bevare meg vel for å ha hunden noe annet sted enn godt bak seg, hvis man velger å bli!

De fleste av oss har diskutert litt flere tenkelige scenarioer enn den strådstarter beskriver.

Hvis noen skulle kommet overraskende på meg for å overfalle meg, ville nok utfallseksperten ved min side ha fått dem unna før jeg hadde oppfattet hvilket ærend de var ute i, uansett hvor god hun er blitt på "selvavledning"! (Hm, fint begrep jeg fant opp). Hun utviser altså svært normal hundeatferd i visse situasjoner.

Når det er sagt lurer jeg jo litt på hvilke situasjoner man aktivt skulle oppsøke for at hunden skulle få erfaring på utfall/biting. Skjønner jo at en vanlig søndagstur i litt populære utmarksstrøk ikke holder for de fleste.

Hvis ikke jeg har misforstått totalt så har bikkja di fått mer enn tilstrekkelig erfaring på "utfall/biting" - så du kan kanskje spørre den forrige eieren hvordan han gikk fram? (Jeg har ingen tips, ihvertfall, for vi trener ikke på sånt, vi)

[Margrete]

Vel... nå har jeg lest tre sider og skummet resten tilgi meg. Jeg må være helt ærlig å si at jeg ønsker meg en hund som er tørr å stå der, fremfor en som stikker sin vei. En som stikker sin vei er jeg faktisk mer redd for en som blir stående. Grunn, hva med den dagen dyret er alene hjemme og føler seg truet opp i ett hjørne? Eller noen skal inn i buret som er truende? Hva da?

Var en klok kvinne som fortalte meg ett eventur om dette med agresjon en gang. Det handlet om en liten gutt som var i skogen. Skogen var mørkt, store trær og det regnet. Gutten var trygg, for han skulle ikke gå så langt før det var lysning. Så hører han tunge skritt bak seg, trær brekker og han hører tung pust. Det er trollet som har får "ferten" av han. Gutten begynner å gå raskere, trollet går raskere, gutten løper, trollet løper. Nå fant gutten ett fin gjemmested under noen røtter etter ett trevelt. Trollet finne han likevel og rekker å ta tak i han før han får løpt sin vei igjen... Gutten slåss for sitt bare liv, han slår og sparker, hyler og skriker (her ser jeg for meg de hundene som stikker sin vei), trollet slipper ikke. Gutten slåss en lang stund og oppdager at trollet ikke gir seg, og gutten er sliten, han blir passiv men kjemperedd. Denne gutten har nå gått inn i seg selv..

Det var dagens lille morgen eventur.

Nå er det er fortalt, så vil jeg altså ha hunder som tør stå der, men som ikke går i fult forsvar før det er en reel fare for liv og helse, da uten å bli komandert til det ene og det andre. Det skal også være mulig å ta hunden ut av situasjonen, selv etter av forsvaret har startet. Personlig ville jeg gått lenge før de kom opp i en slik situsjon.

Mer historier, denne gangen en sann en. Jeg var på tur med gutta om kom over en full mann, som var ute etter meg... det hadde sin grunn (sikker god i hans hode), men den gidder jeg ikke å ta her. Altså denne mannen, kom helt opp i ansiktet på meg og schæferen går i mellom, knurrer fra langt ned i halsen. Før mannen kom opp i ansiktet på meg og jeg begynte å bli veldig redd, lå han ved føttene mine. Han var helt klart i forsvar for meg. Jeg liker likevel ikke at han tar saken i egne hender så jeg bryter han og går min vei. Her fikk jeg likevel bevis på at skulle jeg bli overfalt av en gal mann som har null respekt for schæfere... så vet jeg at han kommer til å hjelpe meg når jeg mister kontrollen.

[Guest Belgerpia]

Hva er det egentlig man diskuterer i denne tråden?

Joda, jeg har skjønt at diskusjonen går på hvorvidt det er ok at hunden biter i enkelte tilfeller og ikke andre, og at mens noen mener at det beste er om de aldri biter uansett setting, mens andre mener at hunder kan tenke selv når ting er farlig eller ikke........

Jeg tror jeg skjønner hva noen mener er ok, men jeg sliter med å forstå hva Lotta mener er ok. For i de siste innleggene så høres det ut som om at det er greit at hunden viser visse agressjonstendenser i ganske mange settinger sålenge den hører på eier når eier sier at den ikke får bite (denne gangen). Jeg synes det høres mer ut som risikosport, men meg om det.

I min verden handler dette om relasjonen mellom hund og eier. Det handler helt riktig om samspillet mellom hund og eier som Lotta skriver (dog mener jeg at det blir feil at bikkja skal måtte få beskjed om å ikke bite liksom, for i min verden så burde aldri det bli noe tema).

Mine hunder vokser opp i troen på at jeg kan fikse alt, de vet at jeg har kontroll og de behøver ikke ta stilling til hvorvidt verden rundt dem er skummel eller truende - alt de trenger å gjøre er å sjekke med meg om jeg har kontroll eller ikke. Jeg forventer at mine hunder i en trusselsituasjon (slem mann i skogen eller noe), forholder seg rolig sålenge jeg har kontroll på situasjonen, men jeg ville nok sette umåtelig pris på at de ikke stakk av om jeg mista kontrollen - (stor slem mann angriper og jeg klarer ikke å forsvare meg) - jeg ville nok foretrekke at de da hjalp meg.

Jeg ville aldri tillate at mine hunder begynte å vurdere verden ut ifra sitt eget forgodtbefinnende - DET ville blitt skummelt - og fordi jeg faktisk er veldig bevisst på dette med kontroll - så ville jeg bli ekstremt overrasket om noen av mine hunder - dersom DE ble truet - valgte å angripe fremfor å søke ut av situasjonen.

Mulig jeg forventer mye av mine hunder, men jeg har aldri opplevd at noen av mine hunder har forsøkt å ta saken i egne hender. Og det går fint å bli klemt å fulle mennesker også - til og med verbal utskjelling 30 cm fra nesetippen går greit uten at bikkjene ser noen grunn til å involvere seg...........

[Bambings]

Jeg må innrømme at jeg ikke har lest absolutt alle innleggene. Men jeg har i alle fall en ganske sterk mening på dette, og det er at jeg ikke vil ha en hund som biter. Noensinne.

Slik jeg ser det så finnes det flere grunner til å anskaffe seg hund. Jeg har hund fordi jeg liker selskapet og det får meg ut i skogen osv. Jeg har absolutt intet behov for at hunden skal forsvare meg (Da ville jeg kanskje ikke skaffet en 10-kilos rase heller..)

For noen gir det å ha en stor, beskyttende hund en slags trygghetsfølelse. Poenget her er vel kanskje at det ikke er lov i Norge med en slik beskytter?

Som noen har skrevet før meg så ville jeg nok vært glad hvis hunden min en gang hadde reddet meg fra å bli voldtatt. Men Jeg vil på ingen måte bruke hunden for å forebygge at slikt skjer. Det er litt forskjell på hva man føler i et kritisk øyeblikk, og hva man mener på forhånd.

Jeg vil alltid prøve å unngå å sette hunden min i en situasjon hvor han blir så presset at han biter, for det er ingen god situasjon for noen! Det er noe HELT annet med en hund som er trent til å gjøre det, i motsetning til en familiehund som biter for å komme seg vekk fra noe den ikke liker.

Konklusjonen min er så enkel som at for min del, så er det aldri greit at hunden biter, uansett situasjon. Det er jeg, som eier, som skal ta ansvar for at det ikke skjer. Og klarer jeg ikke det - ja, da ligger feilen hos meg. Til syvende og sist er det oss som er grunnen til at hunden havner i de situasjonene den gjør, er det ikke?

[akela]

Det er en STOR forskjell på hunder som er usikre når ting kommer til stykket og viser fryktaggresjon i en truet situasjon, kontra en selvsikker, tjenesteavlet hund som er stødig men som skarptrenes og lærer å "vinne" over figuranten.

Ser man ikke forskjellen på det, så blir dette en fullstendig ikke-diskusjon. Og jeg tror iallfall enkelte her ikke helt er klar over forskjellene på det, hvordan det sistnevnte kan kontrolleres fordi hunden IKKE er pissredd og tror den skal dø - mens de førstnevnte er nettopp det og blir langt vanskeligere å kontrollere og i visse situasjoner også farligere - det er jo nettopp derfor folk som har tjenestehunder skyr usikre, skarpe hunder. Det er også disse som langt raskere vil føle seg truet og reagere med å bite, der utrente, men selvsikre og stødige hunder ville ventet mye, mye lenger og ikke følt seg truet av en situasjon og/eller avreagert raskt når de ser "klemmemottakerens" reaksjon for eksempel.

Jeg tror man skal ha sett litt ulike hunder, fra de usikre og fryktaggressive til de virkelig selvsikre og uredde, av ulike raser, for å se HVOR forskjellig det kan være. Og en border collie som føler seg truet er INGEN slik uredd hund som "stiller opp for mor", den er en REDD hund.

Jeg synes eksemplet til Molly svært godt viser hvor ulikt en også normalt trygg hund kan oppfatte samme situasjon, avhengig av hundeførers redsel og kanskje også "motstanderens" atferd? Og dette var da en amstaff, en rase som skulle være svært trygg i forhold til folk. Det har jo også noe med NÅR man føler seg truet: Digre mannfolk og/eller trente jenter i politi og forsvar har en annen oppfatning av slike situasjoner - det kommer liksom med jobben, enn "folk flest". Og for vanlige folk med en amstaff så blir jo politiet like mye av en "trussel"... som kan true livet til hunden deres....

Dette med politihunder og kommando: Det er vel faktisk situasjoner der hundene går inn i forsvar av fører, leste på politihundsidene om en situasjon der en enslig hundefører kom opp i en mer presset situasjon enn forventet, med flere bråkmakere enn han så fra bilen, og der hunden gikk på en som prøvde å gå på ham bakfra. Men da er hele situasjonen annerledes, og det er dette hunder gjerne lærer å erfare - som trenes slik. Men de har FORUTSETNINGENE for å bli trent også, de er ikke mer eller mindre utstillingsavlede hunder med liten vekt på gemytt utover å være "familiehund".

Og ja, hunder ER ofte skarpere i utlandet - snakket med sjefen for hundetjenesten i en leir som sa at ja, man valgte/gjorde hundene skarpere når man skulle ut på tur, fordi det var nødvendig, mente man da. Vet ikke om dette har endret seg. Men jeg har også hørt FA/K-testdommere snakke litt om hvordan noen importhunder kanskje er mer på kanten enn norske linjer, fordi man har andre forventninger og endel raser er mer "sportshunder" eller "vakthunder" ute, enn det vi forventer og krever.

Og så ER treningsmetoder annerledes - akkurat som mye annet kan være annerledes i disse landene når det gjelder behandling av dyr generelt, ikke bare hunder.

Husker fra en lydighetstrening en gang der det dukket opp en nokså gal flaskesamler, som skulle lete i søppelkassen nær en av hundene - og som brått begynte med noen "karate kid"-greier med kjeppen sin rettet mot en av hundene. Det artige var å se forskjellen på de nokså "seriøse", bruksavlede hundene - kontra de andre; de to brukstispene varslet da fyren begynte å rope og skrike, da han holdt opp og gikk sin vei ble det øyeblikkelig stille fra dem, mens de fortsatte å holde øye med ham - "kontroll" - til han var langt nok unna. De var avslappede midt i det hele. De utstillingsavlede "lettvekterne" gaulet i alle retninger, roet seg dårligere ned etc... det var en ganske illustrerende situasjon.

Nettopp fordi jeg har hunder som er helt ekstremt på lag, så har jeg lært betydningen av det Belgerpia sier - at det er JEG som tar ansvaret. Mine flytter seg ikke, derfor gjør jeg alt for at de skal få slippe å gjøre noe som helst, og gjør ALT jeg kan for at de skal oppfatte mennesker som noe positivt. Men hunder har ulik "grunnpakke", som Loke er inne på, og det er en del raser som det skal utrolig mye til før de oppfatter mennesker som noen trussel... eller er villige til å prøve å gjøre noe med det, med mindre de ikke er usikre og redde "angstbitere" da.

Og så handler det om en ting som også er noe av det som vektlegges på mentaltester: Det å VARSLE kontra det å gå på og sette TENNA i noe. Hunder som går rett på figurant og tar tak eller er helt der og støter, er IKKE ønskelig - akkurat som hunder som løper til skogs heller ikke er ønskelig. Det er også stor forskjell på NÅR hundene skal reagere - noen drar igang for tidlig, utenfor "sitt" område, mens andre gjør det som er ønsket - varsler og reagerer på en rasjonell måte. Derfor stopper man jo figurantene FØR de kommer for nære.

[Lotta]

Jeg tror jeg skjønner hva noen mener er ok, men jeg sliter med å forstå hva Lotta mener er ok. For i de siste innleggene så høres det ut som om at det er greit at hunden viser visse agressjonstendenser i ganske mange settinger sålenge den hører på eier når eier sier at den ikke får bite (denne gangen). Jeg synes det høres mer ut som risikosport, men meg om det.

Det er mulig jeg misforstår, BP? Så jeg skal forsøke å oppsummere, veldig enkelt og firkantet.

Jeg mener det er en risikosport å ha hund. De agerer og reagerer annerledes enn oss i ulike situasjoner og det er ikke alltid enkelt for oss å forutsi nøyaktig (merk NØYAKTIG) hva som vil kunne skje bl a fordi de er av en annen ART enn oss, med lavere intelligens, annet språk og fysiske forutsetninger enn oss.

For meg er det helt vanvittig å kreve at en hund aldri skal kunne komme til å bite - det blir som å si at man kan garantere at et menneske aldri vil kunne drepe (det har vist seg at det kan de fleste, og det er aldri godt å si hvem som gjør det). Jeg synes ikke det er akspetabelt, koselig, forståelig eller greit at hunder viser aggressive tendenser, knurrer eller biter til familien sin eller når de blir behandlet vennlig og hyggelig av "normale" folk under "normale" omstendigheter. Jeg mener de skal være såpass i "vater" at de - selv om de blir usikre av en bjørneklem, f eks - roer seg/avfinner seg med situasjonen hvis eier sier/formidler at "det er OK".

Dog - i motsetning til de fleste her - er jeg av den oppfatning at "shit happens" og uforutsette og skremmende ting skjer (jeg mener vi daglig ser eksempler på at vi hverken kan forutse eller spå om framtida, og at vi omgis av rabiate mennesker med onde hensikter, dessverre.)

Mine hunder vokser opp i troen på at jeg kan fikse alt, de vet at jeg har kontroll og de behøver ikke ta stilling til hvorvidt verden rundt dem er skummel eller truende - alt de trenger å gjøre er å sjekke med meg om jeg har kontroll eller ikke.

Er dine hunder territoriale? Bjeffer de langs gjerdet hvis det kommer folk?

Jeg forventer at mine hunder i en trusselsituasjon (slem mann i skogen eller noe), forholder seg rolig sålenge jeg har kontroll på situasjonen, men jeg ville nok sette umåtelig pris på at de ikke stakk av om jeg mista kontrollen - (stor slem mann angriper og jeg klarer ikke å forsvare meg) - jeg ville nok foretrekke at de da hjalp meg.

100% enig.

Jeg ville aldri tillate at mine hunder begynte å vurdere verden ut ifra sitt eget forgodtbefinnende - DET ville blitt skummelt - og fordi jeg faktisk er veldig bevisst på dette med kontroll - så ville jeg bli ekstremt overrasket om noen av mine hunder - dersom DE ble truet - valgte å angripe fremfor å søke ut av situasjonen.

Det ville jeg også. Det forhindrer ikke at jeg mener de kunne ha bitt om de f eks ble utsatt for et innbrudd når de var alene hjemme, og ble trengt opp i et hjørne.

Til og med verbal utskjelling 30 cm fra nesetippen går greit uten at bikkjene ser noen grunn til å involvere seg...........

Øhh, det har vi (merkelig nok ) aldri fått testa

[Guest Belgerpia]

Er dine hunder territoriale? Bjeffer de langs gjerdet hvis det kommer folk?

OK - nå skrev jeg egentlig langt svar, men etter å ha skrevet og deretter vurdert er konklusjonen NEI.

Vi har tre som bjeffer på gjerdet (i hundegården), men dette trigges av bevegelse heller enn at det er folk, og forekommer som tidtrøyte virker det som, også når vi er ute.

Sistemann bjeffer KUN for å varsle dersom hun står ute i hundegården og vi er inne.

Kun minstemann bjeffer inne om det ringer på, de andre kaster bare ett blikk på oss og lurer på om vi ikke burde slippe inn besøket snart..

[ida]

Insinuerer du at jeg (eller andre som har gitt uttrykk for at det er forklarig og OK om en hund biter i forsvar av eier) aktivt oppsøker situasjoner der dette skulle skje?

Hvis ikke jeg har misforstått totalt så har bikkja di fått mer enn tilstrekkelig erfaring på "utfall/biting" - så du kan kanskje spørre den forrige eieren hvordan han gikk fram? (Jeg har ingen tips, ihvertfall, for vi trener ikke på sånt, vi)

Vet ikke helt om dette var forsøk på å være vittig, eller hva? Men det var da du som antydet at jeg mente at du (og andre) aktivt oppsøker situasjoner der biting i forsvar av eier kunne forekomme. Da svarte jeg at jeg ikke insinuerte noe som helst, men når du sier det slik, lurer jeg litt på hvor du mener slike plasser kunne være. Jeg antydet vel at for min hund så kan jo en søndagstur i litt populære utmarksstrøk by på nok av anledninger til å få utfall, men at dette kanskje ikke var gjengs for de fleste.

Hvorfor i all verden drar du fram tidligere eier? Det kan fort oppleves litt sjofelt!

[Lotta]

Vet ikke helt om dette var forsøk på å være vittig, eller hva?

Nix. Jeg finner ingenting antydningsvis fornøyelig i antydninger (eller insinuasjoner, som dine) om at noen av oss ikke gjør nok for å forhindre (eller aktivt oppsøker) situasjoner hvor hundene våre skulle føle seg truet eller være i reell fare.

Selv forteller du jo ganske åpent og ofte om din egen hunds innlærte bitemønster, da er det kanskje naturlig å foreslå at hvis man lurer på hvordan slikt skjer så må man snakke med noen som vet (i dette tilfellet hundens tidligere eier.).

Men det var da du som antydet at jeg mente at du (og andre) aktivt oppsøker situasjoner der biting i forsvar av eier kunne forekomme. Da svarte jeg at jeg ikke insinuerte noe som helst, men når du sier det slik, lurer jeg litt på hvor du mener slike plasser kunne være.

Huh? Du sier:

"For meg er det utenkelig å gi hunden min noen erfaring på utfall, dvs angrep, i det hele tatt, noensinne." Det kan ikke bety annet enn at enkelte av oss er mer skjødesløse enn deg?

Jeg antydet vel at for min hund så kan jo en søndagstur i litt populære utmarksstrøk by på nok av anledninger til å få utfall, men at dette kanskje ikke var gjengs for de fleste.

For the sake of curiosity - HVOR går du tur med bikkja di, da? (Det må være relativt øde der, siden hun er totalt og komplett beskyttet for enhver mulighet til å kunne føle seg truet?)

Hvorfor i all verden drar du fram tidligere eier? Det kan fort oppleves litt sjofelt!

Første stedet å spørre om man vil vite hvordan atferd er etablert, kanskje?

[reknes]

Det er en STOR forskjell på hunder som er usikre når ting kommer til stykket og viser fryktaggresjon i en truet situasjon, kontra en selvsikker, tjenesteavlet hund som er stødig men som skarptrenes og lærer å "vinne" over figuranten.

Ser man ikke forskjellen på det, så blir dette en fullstendig ikke-diskusjon. Og jeg tror iallfall enkelte her ikke helt er klar over forskjellene på det, hvordan det sistnevnte kan kontrolleres fordi hunden IKKE er pissredd og tror den skal dø - mens de førstnevnte er nettopp det og blir langt vanskeligere å kontrollere og i visse situasjoner også farligere - det er jo nettopp derfor folk som har tjenestehunder skyr usikre, skarpe hunder. Det er også disse som langt raskere vil føle seg truet og reagere med å bite, der utrente, men selvsikre og stødige hunder ville ventet mye, mye lenger og ikke følt seg truet av en situasjon og/eller avreagert raskt når de ser "klemmemottakerens" reaksjon for eksempel.

Jeg tror man skal ha sett litt ulike hunder, fra de usikre og fryktaggressive til de virkelig selvsikre og uredde, av ulike raser, for å se HVOR forskjellig det kan være. Og en border collie som føler seg truet er INGEN slik uredd hund som "stiller opp for mor", den er en REDD hund.

Jeg synes eksemplet til Molly svært godt viser hvor ulikt en også normalt trygg hund kan oppfatte samme situasjon, avhengig av hundeførers redsel og kanskje også "motstanderens" atferd? Og dette var da en amstaff, en rase som skulle være svært trygg i forhold til folk. Det har jo også noe med NÅR man føler seg truet: Digre mannfolk og/eller trente jenter i politi og forsvar har en annen oppfatning av slike situasjoner - det kommer liksom med jobben, enn "folk flest". Og for vanlige folk med en amstaff så blir jo politiet like mye av en "trussel"... som kan true livet til hunden deres....

Dette med politihunder og kommando: Det er vel faktisk situasjoner der hundene går inn i forsvar av fører, leste på politihundsidene om en situasjon der en enslig hundefører kom opp i en mer presset situasjon enn forventet, med flere bråkmakere enn han så fra bilen, og der hunden gikk på en som prøvde å gå på ham bakfra. Men da er hele situasjonen annerledes, og det er dette hunder gjerne lærer å erfare - som trenes slik. Men de har FORUTSETNINGENE for å bli trent også, de er ikke mer eller mindre utstillingsavlede hunder med liten vekt på gemytt utover å være "familiehund".

Og ja, hunder ER ofte skarpere i utlandet - snakket med sjefen for hundetjenesten i en leir som sa at ja, man valgte/gjorde hundene skarpere når man skulle ut på tur, fordi det var nødvendig, mente man da. Vet ikke om dette har endret seg. Men jeg har også hørt FA/K-testdommere snakke litt om hvordan noen importhunder kanskje er mer på kanten enn norske linjer, fordi man har andre forventninger og endel raser er mer "sportshunder" eller "vakthunder" ute, enn det vi forventer og krever.

Og så ER treningsmetoder annerledes - akkurat som mye annet kan være annerledes i disse landene når det gjelder behandling av dyr generelt, ikke bare hunder.

Husker fra en lydighetstrening en gang der det dukket opp en nokså gal flaskesamler, som skulle lete i søppelkassen nær en av hundene - og som brått begynte med noen "karate kid"-greier med kjeppen sin rettet mot en av hundene. Det artige var å se forskjellen på de nokså "seriøse", bruksavlede hundene - kontra de andre; de to brukstispene varslet da fyren begynte å rope og skrike, da han holdt opp og gikk sin vei ble det øyeblikkelig stille fra dem, mens de fortsatte å holde øye med ham - "kontroll" - til han var langt nok unna. De var avslappede midt i det hele. De utstillingsavlede "lettvekterne" gaulet i alle retninger, roet seg dårligere ned etc... det var en ganske illustrerende situasjon.

Nettopp fordi jeg har hunder som er helt ekstremt på lag, så har jeg lært betydningen av det Belgerpia sier - at det er JEG som tar ansvaret. Mine flytter seg ikke, derfor gjør jeg alt for at de skal få slippe å gjøre noe som helst, og gjør ALT jeg kan for at de skal oppfatte mennesker som noe positivt. Men hunder har ulik "grunnpakke", som Loke er inne på, og det er en del raser som det skal utrolig mye til før de oppfatter mennesker som noen trussel... eller er villige til å prøve å gjøre noe med det, med mindre de ikke er usikre og redde "angstbitere" da.

Og så handler det om en ting som også er noe av det som vektlegges på mentaltester: Det å VARSLE kontra det å gå på og sette TENNA i noe. Hunder som går rett på figurant og tar tak eller er helt der og støter, er IKKE ønskelig - akkurat som hunder som løper til skogs heller ikke er ønskelig. Det er også stor forskjell på NÅR hundene skal reagere - noen drar igang for tidlig, utenfor "sitt" område, mens andre gjør det som er ønsket - varsler og reagerer på en rasjonell måte. Derfor stopper man jo figurantene FØR de kommer for nære.

Dette er det beste innlegget jeg har lest her hittil. Topp

[Rottis jentå]

Det er en STOR forskjell på hunder som er usikre når ting kommer til stykket og viser fryktaggresjon i en truet situasjon, kontra en selvsikker, tjenesteavlet hund som er stødig men som skarptrenes og lærer å "vinne" over figuranten.

Ser man ikke forskjellen på det, så blir dette en fullstendig ikke-diskusjon. Og jeg tror iallfall enkelte her ikke helt er klar over forskjellene på det, hvordan det sistnevnte kan kontrolleres fordi hunden IKKE er pissredd og tror den skal dø - mens de førstnevnte er nettopp det og blir langt vanskeligere å kontrollere og i visse situasjoner også farligere - det er jo nettopp derfor folk som har tjenestehunder skyr usikre, skarpe hunder. Det er også disse som langt raskere vil føle seg truet og reagere med å bite, der utrente, men selvsikre og stødige hunder ville ventet mye, mye lenger og ikke følt seg truet av en situasjon og/eller avreagert raskt når de ser "klemmemottakerens" reaksjon for eksempel.

Jeg tror man skal ha sett litt ulike hunder, fra de usikre og fryktaggressive til de virkelig selvsikre og uredde, av ulike raser, for å se HVOR forskjellig det kan være. Og en border collie som føler seg truet er INGEN slik uredd hund som "stiller opp for mor", den er en REDD hund.

Jeg synes eksemplet til Molly svært godt viser hvor ulikt en også normalt trygg hund kan oppfatte samme situasjon, avhengig av hundeførers redsel og kanskje også "motstanderens" atferd? Og dette var da en amstaff, en rase som skulle være svært trygg i forhold til folk. Det har jo også noe med NÅR man føler seg truet: Digre mannfolk og/eller trente jenter i politi og forsvar har en annen oppfatning av slike situasjoner - det kommer liksom med jobben, enn "folk flest". Og for vanlige folk med en amstaff så blir jo politiet like mye av en "trussel"... som kan true livet til hunden deres....

Dette med politihunder og kommando: Det er vel faktisk situasjoner der hundene går inn i forsvar av fører, leste på politihundsidene om en situasjon der en enslig hundefører kom opp i en mer presset situasjon enn forventet, med flere bråkmakere enn han så fra bilen, og der hunden gikk på en som prøvde å gå på ham bakfra. Men da er hele situasjonen annerledes, og det er dette hunder gjerne lærer å erfare - som trenes slik. Men de har FORUTSETNINGENE for å bli trent også, de er ikke mer eller mindre utstillingsavlede hunder med liten vekt på gemytt utover å være "familiehund".

Og ja, hunder ER ofte skarpere i utlandet - snakket med sjefen for hundetjenesten i en leir som sa at ja, man valgte/gjorde hundene skarpere når man skulle ut på tur, fordi det var nødvendig, mente man da. Vet ikke om dette har endret seg. Men jeg har også hørt FA/K-testdommere snakke litt om hvordan noen importhunder kanskje er mer på kanten enn norske linjer, fordi man har andre forventninger og endel raser er mer "sportshunder" eller "vakthunder" ute, enn det vi forventer og krever.

Og så ER treningsmetoder annerledes - akkurat som mye annet kan være annerledes i disse landene når det gjelder behandling av dyr generelt, ikke bare hunder.

Husker fra en lydighetstrening en gang der det dukket opp en nokså gal flaskesamler, som skulle lete i søppelkassen nær en av hundene - og som brått begynte med noen "karate kid"-greier med kjeppen sin rettet mot en av hundene. Det artige var å se forskjellen på de nokså "seriøse", bruksavlede hundene - kontra de andre; de to brukstispene varslet da fyren begynte å rope og skrike, da han holdt opp og gikk sin vei ble det øyeblikkelig stille fra dem, mens de fortsatte å holde øye med ham - "kontroll" - til han var langt nok unna. De var avslappede midt i det hele. De utstillingsavlede "lettvekterne" gaulet i alle retninger, roet seg dårligere ned etc... det var en ganske illustrerende situasjon.

Nettopp fordi jeg har hunder som er helt ekstremt på lag, så har jeg lært betydningen av det Belgerpia sier - at det er JEG som tar ansvaret. Mine flytter seg ikke, derfor gjør jeg alt for at de skal få slippe å gjøre noe som helst, og gjør ALT jeg kan for at de skal oppfatte mennesker som noe positivt. Men hunder har ulik "grunnpakke", som Loke er inne på, og det er en del raser som det skal utrolig mye til før de oppfatter mennesker som noen trussel... eller er villige til å prøve å gjøre noe med det, med mindre de ikke er usikre og redde "angstbitere" da.

Og så handler det om en ting som også er noe av det som vektlegges på mentaltester: Det å VARSLE kontra det å gå på og sette TENNA i noe. Hunder som går rett på figurant og tar tak eller er helt der og støter, er IKKE ønskelig - akkurat som hunder som løper til skogs heller ikke er ønskelig. Det er også stor forskjell på NÅR hundene skal reagere - noen drar igang for tidlig, utenfor "sitt" område, mens andre gjør det som er ønsket - varsler og reagerer på en rasjonell måte. Derfor stopper man jo figurantene FØR de kommer for nære.

Utrolig bra innlegg! Selv har jeg også hund som står ved min side i tykt og tynt, å havne i en situasjon der hunden reagerer ved å virke truende, bjeffe og til slutt biter er ikke ønskelig fra min side! Gjør alt for å unngå det, men jeg synes faktisk at det å vite at hunde støtter meg uansett hva som skulle skje, er en god følelse. Så får folk syne hva de vil, men jeg er trygg med min hund og alle rundt meg, fremmede og kjente, er trygg med min hund (så lenge de ikke finne på noe alvorlig tull). Det teller mest for meg.

Mangen her som sier "hvordan skal en hund se forskjell på en klem og et overfall". Selfølgelig ser en hund forskjell! Hjemme hos oss går halve familien på karate, noe som medfører en del lekeslossing i huset, men hunden ser jo forskjell, merker og føler "spenningen" i luften. Sånn må det jo bare være, tror jeg, mener jeg!

[Aya]

Det er en STOR forskjell på hunder som er usikre når ting kommer til stykket og viser fryktaggresjon i en truet situasjon, kontra en selvsikker, tjenesteavlet hund som er stødig men som skarptrenes og lærer å "vinne" over figuranten.

Ser man ikke forskjellen på det, så blir dette en fullstendig ikke-diskusjon. Og jeg tror iallfall enkelte her ikke helt er klar over forskjellene på det, hvordan det sistnevnte kan kontrolleres fordi hunden IKKE er pissredd og tror den skal dø - mens de førstnevnte er nettopp det og blir langt vanskeligere å kontrollere og i visse situasjoner også farligere - det er jo nettopp derfor folk som har tjenestehunder skyr usikre, skarpe hunder. Det er også disse som langt raskere vil føle seg truet og reagere med å bite, der utrente, men selvsikre og stødige hunder ville ventet mye, mye lenger og ikke følt seg truet av en situasjon og/eller avreagert raskt når de ser "klemmemottakerens" reaksjon for eksempel.

Jeg tror man skal ha sett litt ulike hunder, fra de usikre og fryktaggressive til de virkelig selvsikre og uredde, av ulike raser, for å se HVOR forskjellig det kan være. Og en border collie som føler seg truet er INGEN slik uredd hund som "stiller opp for mor", den er en REDD hund.

Jeg synes eksemplet til Molly svært godt viser hvor ulikt en også normalt trygg hund kan oppfatte samme situasjon, avhengig av hundeførers redsel og kanskje også "motstanderens" atferd? Og dette var da en amstaff, en rase som skulle være svært trygg i forhold til folk. Det har jo også noe med NÅR man føler seg truet: Digre mannfolk og/eller trente jenter i politi og forsvar har en annen oppfatning av slike situasjoner - det kommer liksom med jobben, enn "folk flest". Og for vanlige folk med en amstaff så blir jo politiet like mye av en "trussel"... som kan true livet til hunden deres....

Dette med politihunder og kommando: Det er vel faktisk situasjoner der hundene går inn i forsvar av fører, leste på politihundsidene om en situasjon der en enslig hundefører kom opp i en mer presset situasjon enn forventet, med flere bråkmakere enn han så fra bilen, og der hunden gikk på en som prøvde å gå på ham bakfra. Men da er hele situasjonen annerledes, og det er dette hunder gjerne lærer å erfare - som trenes slik. Men de har FORUTSETNINGENE for å bli trent også, de er ikke mer eller mindre utstillingsavlede hunder med liten vekt på gemytt utover å være "familiehund".

Og ja, hunder ER ofte skarpere i utlandet - snakket med sjefen for hundetjenesten i en leir som sa at ja, man valgte/gjorde hundene skarpere når man skulle ut på tur, fordi det var nødvendig, mente man da. Vet ikke om dette har endret seg. Men jeg har også hørt FA/K-testdommere snakke litt om hvordan noen importhunder kanskje er mer på kanten enn norske linjer, fordi man har andre forventninger og endel raser er mer "sportshunder" eller "vakthunder" ute, enn det vi forventer og krever.

Og så ER treningsmetoder annerledes - akkurat som mye annet kan være annerledes i disse landene når det gjelder behandling av dyr generelt, ikke bare hunder.

Husker fra en lydighetstrening en gang der det dukket opp en nokså gal flaskesamler, som skulle lete i søppelkassen nær en av hundene - og som brått begynte med noen "karate kid"-greier med kjeppen sin rettet mot en av hundene. Det artige var å se forskjellen på de nokså "seriøse", bruksavlede hundene - kontra de andre; de to brukstispene varslet da fyren begynte å rope og skrike, da han holdt opp og gikk sin vei ble det øyeblikkelig stille fra dem, mens de fortsatte å holde øye med ham - "kontroll" - til han var langt nok unna. De var avslappede midt i det hele. De utstillingsavlede "lettvekterne" gaulet i alle retninger, roet seg dårligere ned etc... det var en ganske illustrerende situasjon.

Nettopp fordi jeg har hunder som er helt ekstremt på lag, så har jeg lært betydningen av det Belgerpia sier - at det er JEG som tar ansvaret. Mine flytter seg ikke, derfor gjør jeg alt for at de skal få slippe å gjøre noe som helst, og gjør ALT jeg kan for at de skal oppfatte mennesker som noe positivt. Men hunder har ulik "grunnpakke", som Loke er inne på, og det er en del raser som det skal utrolig mye til før de oppfatter mennesker som noen trussel... eller er villige til å prøve å gjøre noe med det, med mindre de ikke er usikre og redde "angstbitere" da.

Og så handler det om en ting som også er noe av det som vektlegges på mentaltester: Det å VARSLE kontra det å gå på og sette TENNA i noe. Hunder som går rett på figurant og tar tak eller er helt der og støter, er IKKE ønskelig - akkurat som hunder som løper til skogs heller ikke er ønskelig. Det er også stor forskjell på NÅR hundene skal reagere - noen drar igang for tidlig, utenfor "sitt" område, mens andre gjør det som er ønsket - varsler og reagerer på en rasjonell måte. Derfor stopper man jo figurantene FØR de kommer for nære.

Veldig bra innlegg Akela! Hvis det var meg og mitt BC-eksempel du siktet til kan jeg jo legge til at jeg på INGEN måte tror at hunden beskytter meg, han følte seg presset i slike situasjoner (han var løs), men istedet for å stikke av, så gikk han på. Ikke fordi han var så modig, men fordi det var sånn han reagerte da han var redd og ikke likte situasjonen.. Og da var det jo bare opp til meg å sørge for at han aldri havnet i en sånn situasjon, og at jeg alltid hadde kontroll på han. For en tjenestehund blir det vel mer som en oppgave å løse, i motsetning til en livredd hund som oppfatter situasjonen som en kamp på liv og død.

[aniraC]

September 06 gikk min kjære beagle Balder til angrep på hun jeg leier av. Min samboer og jeg satt i stuen da huseieren kommer og kjefter på oss for å ha spilt litt høy musikk. Balder hopper opp i sofaen og uten forvarsel tar han ordentlig tak i armen hennes.

Jeg ble redd etter denne hendelsen, Hva om Balder tar pappa neste gang? Om han f.eks kjefter på meg? Om lillebror og jeg lekesloss?

Spørsmålene surret i hodet mitt.. Det ble ikke noe bedre når huseiren truet med anmeldelse om jeg ikke avlivet han.

Uken etter dro vi til veterinæren og fikk snakket litt om situasjonen. Hun sa at enten måtte vi la han sovne inn, eller omplassere han. Jeg syntes omplassering var uaktuelt da jeg ville vært mye urolig for at det samme ville skjedd igjen.. Så da ble det desverre avlivning.

Balder ble akkurat 8 år..Og jeg savner han maasseee! Men jeg føler jeg gjorde det rette...

[janne og pippi]

September 06 gikk min kjære beagle Balder til angrep på hun jeg leier av. Min samboer og jeg satt i stuen da huseieren kommer og kjefter på oss for å ha spilt litt høy musikk. Balder hopper opp i sofaen og uten forvarsel tar han ordentlig tak i armen hennes.

Jeg ble redd etter denne hendelsen, Hva om Balder tar pappa neste gang? Om han f.eks kjefter på meg? Om lillebror og jeg lekesloss?

Spørsmålene surret i hodet mitt.. Det ble ikke noe bedre når huseiren truet med anmeldelse om jeg ikke avlivet han.

Uken etter dro vi til veterinæren og fikk snakket litt om situasjonen. Hun sa at enten måtte vi la han sovne inn, eller omplassere han. Jeg syntes omplassering var uaktuelt da jeg ville vært mye urolig for at det samme ville skjedd igjen.. Så da ble det desverre avlivning.

Balder ble akkurat 8 år..Og jeg savner han maasseee! Men jeg føler jeg gjorde det rette...

OI! Den stakk i hjertet!

Lei meg på dine vegne

[Wanderlust]

September 06 gikk min kjære beagle Balder til angrep på hun jeg leier av. Min samboer og jeg satt i stuen da huseieren kommer og kjefter på oss for å ha spilt litt høy musikk. Balder hopper opp i sofaen og uten forvarsel tar han ordentlig tak i armen hennes.

Jeg ble redd etter denne hendelsen, Hva om Balder tar pappa neste gang? Om han f.eks kjefter på meg? Om lillebror og jeg lekesloss?

Spørsmålene surret i hodet mitt.. Det ble ikke noe bedre når huseiren truet med anmeldelse om jeg ikke avlivet han.

Uken etter dro vi til veterinæren og fikk snakket litt om situasjonen. Hun sa at enten måtte vi la han sovne inn, eller omplassere han. Jeg syntes omplassering var uaktuelt da jeg ville vært mye urolig for at det samme ville skjedd igjen.. Så da ble det desverre avlivning.

Balder ble akkurat 8 år..Og jeg savner han maasseee! Men jeg føler jeg gjorde det rette...

Jeg ble veldig trist når du fortalte meg om det da det skjedde. Og han har jo blitt omplassert (flere ganger?!) tidligere. Og hatt deres problemer, som sikkert lå igjen fra tidligere. Så du gjorde nok det beste.