Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis hunden biter


Marthe

Recommended Posts

Jeg finner nå ikke på dette av eget hode - jeg leser meg til det; det finnes mange kilder på nettet som kan underbygge det som uansett blir korte og delvise smågreier, jeg hører på folk som har jobbet med tjenestehunder, ser hva de gjør, jeg går på foredrag, er med på funksjonsanalyser og andre mentaltester, har tatt figurantutdannelse, og hører på hva dyktige eiere med hunder som har litt å fare med mentalt sier.

Når jeg har tid, kan jeg legge ut en del linker, for dem som EGENTLIG er interessert i mer enn bare å innvende, men uten belegg for det motsatte.

Bare en sånn ting som hva en "vakthund" er... varierer, ikke sant. Selvsikre hunder bjeffer mindre, det er vel nokså alment kjent - det er bare å sjekke ut forskjellene på rottweilere og schäfere i en FA-løype det, når de førstnevnte finner grunn til å si noe, hvis de sier noe. Ed Frawley på Leerburg-siden, som kan være omdiskutert men som har noen tonn med erfaring fra mange hunder i USA-miljøet, skrev et sted at en god "vakthund" - altså en som bjeffer og sier fra når inntrengere er der - gjerne ikke tør gjøre så mer. Men funksjonen å si fra er viktig, og som han skrev - en inntrenger som tør å gå forbi en bjeffende schäfer bør man skyte. Han om det...

Han er jo også veldig bastant når det gjelder å snakke om å trene hunder til personlig forsvar; at det bare er de beste, tryggeste, mentalt solide hundene som tåler det. De jobbes opp i jakt først; gode sports- og tjenestehunder må ha jaktdrift såvel som kamplyst. Alle hunder "kan" jobbes frem i forsvar, også de dårligere hundene - men disse blir de farlige. Sånn kort og unøyaktig sammenfattet.

Og dette med hva er bjeffing - jo, ifølge blant andre Hallgren, så er bjeffingen en måte å si til inntrenger at "jeg ser du kommer, så bare pass deg, du burde stikke av nå", samtidig som hunden også roper til resten av flokken "hjelp, inntrenger på vestre skanse, kom og hjelp". Hunder som bjeffer mye og raskt, er - ifølge blant andre Leerburg-sidens mange svar, siden de er lettest tilgjengelige her å vise til, sjelden kapable til noe mer. For de har jo et alternativ, flukt, stort sett - og er ikke trengt i et hjørne. En hund som er trengt i et hjørne, over sin kapasitet, tja... bites det, så er det i frykt og det er ille. For hva er EGENTLIG hjørnet? Også Leerburg skriver om hunder som misforstår, som tolker situasjonen dit hen de frykter.

Men altså... du har "gårdshundbjeffere", du har hunder som vokter, du har hunder som vaktbjeffer, du har hunder som BEvokter og er kapable til det lille ekstra om nødvendig (som endel mastiffer, som ikke slipper folk UT igjen, de er ikke "alarmert" på samme måte som den viltbjeffende hunden er), du har hunder som er redde og som tyr til vokting av gjenstand/fører for å takle egen usikkerhet (et slags ressursforsvar) etc.

At det er så vanskelig å skjønne? Vel, se på politi og forsvar og brukshundfolk - de tester hundene, får mange svar der, selv om ikke alt besvares heller. Avlen er viktig. Folk som faktisk jobber med hunder som skal og må fremvise aggresjoner når det passer, kan svare mye på dette - hvis man snakker med dem. Men det er vanskelig å forstå hvis man ikke har "grunnlaget". Er man interessert i det, finnes det nok bedre egnede fora - eller virkeligheten - å lære mer. For dette har faktisk relevans til mange raser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 140
  • Created
  • Siste svar
For meg er det en soleklar forskjell på en bikkje som ligger i sofaen og knurrer til eier, og en som forsvarer eier i en truende situasjon. Vet ikke om det er logisk nok for deg, men det funker for meg.

Sorry - men da er ikke "hund" ønskelig pr definisjon, fordi en hvilket som helst hund vil kunne bite på et eller annet tidspunkt. Jeg foretrekker dem som biter for å forsvare eieren, framfor dem som biter for å forsvare sin plass i sofaen...

hehe - Jeg gidder ikke å diskutere murringa til ei dau bikkje med deg igjen, men han truet ingen.. Og han beit ingen.. Hverken av å bli jaget ut av sofaen, eller da en idiot av en ekskjærste til en venninne av meg var og "hentet" henne her, og syns det var passende å herje litt i stua mi og sparke etter bikkja når han allikevel var her.. Den dagen var jeg på jobb, og da var det en truende situasjon (mannen er psykopat, stakkar).. Og igjen, jeg foretrekker at hundene mine i fremtiden gjør som han gjorde i den situasjonen - å rømme ut døra så fort anledningen bød seg - fremfor å forsvare seg selv eller huset..

Og at en hund som ellers er velfungerende og hyggelig kan finne på å bite i en gitt situasjon (som f eks når eier blir overfalt på gata, eller en voldsmann slår inn døra for å "ta ham/henne") har jeg ingen problemer med overhode - om det så er fryktaggresjon som gjør utslaget, so be it, enhvilket som helst idiot (sorry) vil bli trigget av slikt - det er vi (og de) faktisk utstyrt for å gjøre rent fysisk.

Nei, i teorien er jeg forholdsvis enig med deg, jeg ville forstått at en ellers velfungerende hund reagerte på en reel trussel - MEN! Vi snakker om BIKKJER her, og jeg har ikke tenkt å overlate det til hundene mine å bestemme hva som ER en reel trussel og ikke.

Ja, du har oppfattet meg feil, veldig feil. Det er ikke greit å ha en hund som biter "for et godt ord" - i den forstand at det er vanskelig å leve med - men det er forståelig at noen hunder pga sin rase, temperament, sosialisering/manglende sosialisering, trusler og omstendigheter kan komme til å bite (hvilket også er en av grunnene for at jeg mener det kan være hensiktsmessig å være restriktiv i rasepolitikken også.)

Ja - igjen.. Jeg kan forstå at enkelte hunder kan komme til å bite i visse situasjoner.. Men det er ikke ønskelig - hverken at hunden biter i den situasjonen, eller at den havner i en sånn situasjon (det er kanskje vanskelig å se den ørlille forskjellen der?)

Det er heller ikke sikkert at du og jeg ville ha oppfattet de samme tingene som trusler - og ingen av oss VET jo sant å si om noe er farlig før det er for seint (siden vi ikke er synske ).

Vel, jeg er rett nok ikke synsk, men jeg er ikke dum heller :) Jeg veit at f.eks situasjonen med psykopaten var farlig, at det han sa var en reel trussel.. Og jeg syns fortsatt ikke at hunden skal "beskytte" seg eller meg eller whatever.. Jeg ØNSKER ikke en sånn hund.. Selv om jeg veit at den KAN reagere sånn..

Sånn rent hypotetisk, NÅR ville du mene at det var OK at hunden din beit et menneske?

Det er ALDRI ok at en hund biter et menneske, selv om det KAN være forståelig at den reagerer sånn.. Igjen, en ørliten forskjell som kanskje er vanskelig å få med seg?

Kanskje jeg misforstår deg nå, men mener du at alle hunder som alle eier burde vært på offisielle mentaltester for å forebygge bittskader på folk? Jeg er 100% enig med deg i at vi plikter å beskytte hundene våre fra trusler og skader, reelle eller innbildte - men jeg har ingen tro på at vi til enhver tid kan beskytte oss mot (eller forhindre) enhver trussel.

Eh nei? Jeg mener at folk burde skjønne såpass at det ikke er greit at hunder biter folk, og derfor gjør sitt beste for å forhindre at hunden havner i en sånn situasjon hvor den føler den må forsvare seg ved å bite - og at man bør kjenne hunden sin såpass godt at man veit hvor mye eller lite som skal til før den går i forsvar..

OT, men jeg mener som "ikke husky-menneske" at husky "alltid" har vært kortformen for "siberian husky" - men hva vet jeg?

Husky har - så vidt jeg har fått med meg - alltid vært en kortform for trekkhunder blant "massene". Derfor blir det feil å si "av rasen husky", på samme måte som at det blir feil å si "av rasen gjeterhund". Og kortformen for Siberian Husky er, om jeg ikke tar skikkelig feil, siberian..

Ja, jeg hadde også avlivet en hund som tygger vilt og hemningsløst på folk på denne måten - jeg kan ha misforstått, men jeg tror eksempelet er ment som en illustrasjon på at man som hundeeier er forpliktet til å sikre hunden ENDA bedre enn hva disse eierne hadde gjort (altså i løpestreng innenfor et gjerde med låst port...).

Det er ikke så himla lenge siden ei jente på 12 år ble bitt av en schäfer fordi hun klatra over et gjerde.. Så nei, det er ikke nok å holde hunden inne på egen eiendom - og man kan syns at det er så urettferdig og teit og dumt man bare vil, det er ikke ønskelig at hunder biter, ikke engang når de er hjemme hos seg selv og forsvarer gård og grunn mot "trusler".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel hunder vært nyttet til vakthold i noen tusen år for å beskytte oss mennesker, og det er lite i hundeverdenen som slår meg som dummere enn å mene at de nå plutselig skal slutte med det, og at hunder som faktisk gjør det er mentalt dårlige. Det samme er tanken på at hunder kun beskytter seg selv - det finnes sikkert mange sånne hunder også, men jeg vil tro størsteparten faktisk beskytter eieren - rett nok muligens bare som en ressurs for seg selv.

Hva vi synes er dumt og ikke dumt, har ikke så mye å si så lenge det er et lovverk som styrer dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i en situasjon her i fjor sommer. Jeg hadde vært på byn og da jeg kom hjem skulle jeg lufte hundene mine før jeg gikk å la meg. Utenfor blokken min sto det en hel haug med ungdommer og da snakker jeg om 30-40 stykker! Jeg så at de knuste en flaske og spurte de pent om de kunne være så snill og slutte å knuse flasker utenfor blokken min pga hunder og unger som går der hele tiden. Den ene jenten som sto der, begynte å hisse seg noe helt sinsykt og tilslutt sto hun med knytteneven oppi fjeset på meg og truet med å slå meg. Aiko som satt stille og rolig ved siden av meg, begynte da å flekke tenner og knurre på henne. Ally gjorde ingenting for hun skjønte sikkert ingenting av situasjonen da hun bare var 4-5 måneder gammel.

Denne jenten trakk seg litt unna siden Aiko satt der å viste hele tanngarden til henne og sa at hvis jeg sendte hundene på henne ville de ikke være mer i morgen. Politiet kom rett etterpå og brøt opp denne gjengen. En i blokken ved siden av hadde sett hele greien og ringt politiet. De kom bort å snakket med meg etter de hadde fått sendt denne gjengen avgårde til forskjellige kanter og da spurte jeg politiet om hva som hadde skjedd hvis Aiko hadde bete denne jenten for å forsvare meg. Han sa at ingenting hadde skjedd så lenge denne jenten hadde slått meg først. Hadde jeg truet henne og hunden hadde hjulpet meg, ville han blitt avlivet, men så lenge jeg ikke gjorde noen ting og hun hadde slått meg og Aiko hadde gått inn å bitt, kunne hun ikke kreve avlivning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor det skal være så "bra" at hunden begynner å bli aggressiv i visse situasjoner. Kanskje kan det være bra at hunden knurrer den ene gangen noen seriøst skulle stelle i stand bråk, men det er ikke like artig den dagen den litt dumme nabogutten kommer over hekken og slår hunden på hodet. Ja de beste hundene kan kanskje se forskjell på dette, men la oss være ærlige hunder har i beste fall en IQ på linje med en toåring og synes både det å løpe etter sin egen hale og slikke seg selv i rumpa er hensiktsmessige og fornuftige aktiviteter. Den hunden som har størst sannsynlighet for å bite er av typen angrepstrent eller den skulle vokte et eller annet. Vi deler ikke ut kniver til 2 åringer og ber dem bruke kniven i en farlig situasjon. Likeledes er det ikke noe bra når man ønsker at en hund skal bruke sin utømmelige visdom til å skille mellom ekte og fiktive trusler.

Alle hunder har en grense for når dem vil bite, men det ideelle er jo at denne er så høy som mulig. Om dette betyr at hunden ikke ville bitt der det strengt tatt for vår egen fordel så er nå dette en fordel i det store og det hele. En annen ting er at når en hund opptrer aggressivt og det får eieren til å føle seg trygg så godtar man faktisk at hunden opptrer aggressivt.

Men i akkurat dette tilfellet som starter tråden syntes jeg dere er litt slem med henne når dere sier hun bare kunne gått. Det kalles etterpåklokskap og det var faktisk det hun gjorde. At hun får hunden til å bjeffe på kommando er jo heller ikke noe problem. Eneste problemet er kanskje at hunden hennes kunne hatt bedre nerver, men akkurat det vil jeg ikke uttale meg om. Tror heller ikke at hunden kunne blitt avlivet fordi den hadde blitt provosert en del i forkant. Jeg har lest historier før om hunder som for første gang knurrer mot en person i en reell faresituasjon og det er vel og bra det for så vidt(på en veldig Lassie aktig måte), men jeg mener det som en tommelfingerregel er bedre at hunder ikke reagerer enn at de reagerer. Hvordan vet hunder forskjell på en innbruddstyv og noen som bare stakk innom?

Jeg tar meg den frihet og lime litt inn fra bloggen og ser ikke at trådstarter kunne gjort noe anderledes.:

"Jeg begynte rett og slett å bli veldig redd, og prøvde derfor å reise meg opp, for å få ut Tassa. Med en gang jeg reiste meg skulle dama ta meg. Jeg sa ”hvis du kommer nærmere biter hunden”. Hun ga seg ikke for det, hun kom nærmere og prøvde å slå i luften. Da begynte Tassa og knurre sikkelig, og ga en klar advarsel. Allikevel trakk ikke damen seg tilbake. Derfor gjentok jeg igjen; ”hunden biter hvis du ikke går vekk”. Dum nok som hun var, kom hun bare nærmere. Det enste jeg kom på jeg kunne gjøre var å si at Tassa skulle bjeffe. Det tok 0,2 sek, og der satt Tassa i et skikkelig bjeff. Heldigvis så stokk dama skikkelig av"

Edit leste denne historien på den linken Alkela la ut. I denne historien er det et par eksempler på episoder som kunne resultert i et bitt uten at det lå noen trussel til grunn. Hunden er forsåvidt i utganspunktet ganske skadet av treningen den har hatt uten at dette eieren har oppdaget dette. Han/hun føler seg vel trygg med en slik hund.

I have a 4yr. old female GSD with good german working lines. Sasha is Shutzhund trained. Sasha has super intense prey drive with a good balance of defense. She can be a little sharp or nervous at times. Not something I worry much about because she is much more confident than not. My problem is this: About two years ago I had to have her X-Rayed and checked for worms. The vets assistants took her back to another room without me. Later when she came back I could tell she had exposed her anal glands. This was a first for her. I asked them how she did and if there were any problems. They lied and said it was fine. Every since that incident she will not allow the vet to touch her or even look her in the eyes. Needless to say I use a different vet now. My new vet thinks she just an aggressive dog. I have explained that Sasha has never bit anyone. She is obedient and responds to me well. There have been two

times throughout her life where I feel she was going to bite someone. The first time was the mail man. We were behind our vehicle and all of the sudden the mail man came around the car by us. Sasha lunged but I had control. The second time was at the vets office the other day. Sasha has a broken canine. When the vet tried to look at it Sasha lunged. She would have bit her but I had control. I immediately said "onu" and corrected her. Sasha put her ears back and laid down. I cannot let the

vet see her w/o a muzzle on and even then it's hard - Fight or Flight. I even have to give her acepromazine before a visit. Otherwise Sasha is overall good towards people. I can take her anywhere else. I do believe she was started in defense work (table) a little too young. I am wondering if this has anything to do with it. I now don't feel like she should have been worked on the defense table. Is there anything I can do here to get her to realize the vet is a friend?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette med hva er bjeffing - jo, ifølge blant andre Hallgren, så er bjeffingen en måte å si til inntrenger at "jeg ser du kommer, så bare pass deg, du burde stikke av nå", samtidig som hunden også roper til resten av flokken "hjelp, inntrenger på vestre skanse, kom og hjelp". Hunder som bjeffer mye og raskt, er - ifølge blant andre Leerburg-sidens mange svar, siden de er lettest tilgjengelige her å vise til, sjelden kapable til noe mer. For de har jo et alternativ, flukt, stort sett - og er ikke trengt i et hjørne. En hund som er trengt i et hjørne, over sin kapasitet, tja... bites det, så er det i frykt og det er ille. For hva er EGENTLIG hjørnet? Også Leerburg skriver om hunder som misforstår, som tolker situasjonen dit hen de frykter.

Men hva da med de hunder som er avlet for å vokte og bjeffer som et uvær som første strategi, og ikke biter før det er nødvendig? "Nødvendig" er ikke å være trengt opp i et hjørne i denne sammenhengen, men rett og slett at bjeffingen ikke virket. Kan du forklare meg utifra denne modellen om disse hundene har god eller dårlig selvtillit? For de gjør altså begge deler - både bjeffer for å skremme og for å varsle flokken, og så "det lille ekstra" om de (føler de) må.

Hva vi synes er dumt og ikke dumt, har ikke så mye å si så lenge det er et lovverk som styrer dette.

Takk, jeg er fullstendig klar over at de som styrer lovverket gir en lang goddag i hva jeg mener.

Men da kan vi vel kutte ut hele diskusjonen gjerne (den delen som går på hva man SYNES om dette, og ikke på hva som er lov og ikke)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra manimal.no og artikkelen "Når hunder blir farlige" http://www.manimal.no/Artikler/FarligHund.htm

"....en presset hund vil som siste utvei vise aggresjon. [b]Det er viktig å være klar over at aggresjon er en avstandsøkende atferd. Det er meningen at du skal fjerne deg. Om du gjør det, kan hunden føle det som en positiv opplevelse og vil gjerne forsøke denne strategien senere. Om du ikke fjerner deg kan hunden velge å gå inn i en kamp."

Det er mange uliker måter å reagere på alt etter rase, og ser jeg en vilt bjeffende rottweiler i full guffe mot meg tror jeg virkelig jeg hadde blitt psyket ut - kontra å se en vilt gaulende schäfer... det er liksom mer vanlig det, og som oftest ER det ikke allverden bak. Husker jeg hadde en slik schäfer som løp 100 meter mot gamlehannen og bjeffet vilt - da hadde jeg ikke noe sted å gå, det var midt på en slette, så vi bare stod stille vi. Og gammeln stod helt stille og var klar, han hørte nok hva slags bjeffing det var snakk om og følte seg mer selvsikker enn bjefferen. Vel, hunden dreide av 15 meter før oss og løp tilbake til eier. Antagelig skulle den skremme hunden min vekk, men du snakker om å drive forebyggende virksomhet. Men en hund som målrettet og taust går mot meg med "rette" uttrykket... DEN hadde jeg virkelig blitt redd.

Så dette med "vakthund" og "vokterhund" er også ulikt:

"En vokterhund kan ofte virke passiv og ikke aggressiv mot andre hunder eller ulv, men vil likevel bidra til betydelig mindre angrep på sau. Det blir forklart med at vokterhunden kan beskytte sin flokk uten å måtte vise dominans overfor løshunder eller ulver." http://www.fellesaksjonenforulv.org/artikler/vokterhund.htm

Så det er mange ulike greier å sortere her.

Husker en bekjent som hadde glemt å låse døren, og som fikk en fyr på besøk. Hun hadde alltid følt seg trygg med stor, bastant hund som passet på ute pluss en mindre som deltok i bjeffingen. Men fyren var ikke redd, hunden bjeffet og han bare sa hei i rolig tone. Hunden turde ikke gjøre noe mer, den fikk ikke forventet reaksjon (at fyren ble redd) og da klappet den sammen.

Så man VET ikke OM hunden faktisk vil forsvare en heller, hvis ting blir ille :)

Klassikeren er historien om vekteren som tok med seg sin godkjente hund for å stoppe noen som slo en tredjemann. Men istedet gikk folkene på ham - og han ble redd, og hunden ble like redd. I en treningssituasjon er fører på topp og ikke redd, derfor får man aldri trent på reelle situasjoner - MED redsel. Da må man ha en "real" hund, som faktisk "liker" å måle krefter mot en motstander og tror den kan vinne. Tjenestehundene, som i utgangspunktet har rette mentale utgangspunkt, "trenes" jo også til å møte reelle situasjoner - at man ikke setter dem bang på verstingen i første omgang...

Til det som H&M beskriver. Jeg husker jeg så en funksjonsanalyse der fire kullsøsken av brukslinjer deltok. Det var gode hunder generelt, tre bestod, mens den fjerde strøk med glans - der hadde "noe" gått feil med treningen i Heimevernsregi, og hunden hadde fått et reaksjonsmønster som innebar at den gikk på figuranter og figurer og nappet til - der den ikke burde. Ifølge de to drevne dommerne var dette tillært, selv om man også påpekte at man så tendenser til at et par av søsknene heller ikke var vonde å be - men de hadde vettuge eiere og var trent vettugt, og man hadde ikke fremhevet noe som faktisk kunne gjøre hunden farlig i visse situasjoner.

Er man redd selv og ubevisst fremelsker at "hunden passer på", så kan man komme ut og kjøre, så det er lurt å tenke på hva man egentlig gjør. Hunder tar med seg vaner og strategier inn i andre situasjoner også, som den kanskje leser helt annerledes enn vi mennesker gjør, så det er viktig å holde tunga rett i munnen.

Sånn som med den ungdomsgjengen også - selv om jeg hadde hatt lyst, så hadde jeg ALDRI snakket til dem så lenge jeg hadde med hunden. Kanskje hvis jeg hadde vært alene! Men jeg vil ikke sette hunden min i en situasjon hvor ting kan skje som gjør at den tror den må gå i forsvar hvis jeg ikke strekker til. Jeg er hissig nok sjøl, men fordi jeg har en hund som er "på lag" så har jeg forlengst lært når jeg skal gå min vei. Jeg lufter for eksempel sjelden i den perioden om kvelden/natten hvor folk er på vei hjem fra byen, da er det altfor mange fulle tullinger rundt om som skal si voff og bø og kjekke seg for hverandre. Folk er idioter noen ganger, og de kunne jo like gjerne knust flasken i hodet på hunden din eller deg. Og tenk om hunden hadde bitt... det hadde blitt påstand mot påstand, hvem slo først. Og hun jenta høres ut som om hun godt kunne løyet om både det ene og det andre, tullingene vet hva de skal true med nå dessverre - de har fått med seg den nye hundeloven.

Joda, det er lett å være etterpåklok, og det er kanskje lett å høres dømmende ut - men det er også ganske greit å lære av slike opplevelser, så vet man hva man bør gjøre neste gang. Og det ER viktig å ha loven i bakhodet, fordi det er viktig hva eier "synes" om hundens vaktsomhet - altså måten hunden reagerer i visse situasjoner - fordi man bevisst eller ubevisst forsterker den hvis man egentlig synes dette er veldig kjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye har folk her EGENTLIG vært borti skarptrente hunder? Eller vakthunder? Det er liksom et bilde av "den edle hunden", som forsvarer sin eier og bla bla bla. I et land med streng hundelovgivning lever slike hunder farlig - de av dem som faktisk risikerer å bite på EGET initiativ, fordi hunden selv er livredd, og der eier ikke har trent den til å angripe, altså at hunden gjør det når DEN føler seg truet (som når eier blir livredd).

En politihund er IKKE det samme som en vakthund. Politihunder er blant de mest selvsikre, så sikre på seg selv at de er villig til å gå i kamp mot et menneske som utfordrer dem - men de har også lært en slags vurderingsevne; hva som er en REELL trussel. Og da skal det litt mer enn skriking og fekting til, stort sett. Jeg leste forøvrig om en godkjent politihund som, når han ble tatt ut av bilen for å jobbe med en skurks spor eller lignende, beit rundt seg - så for hundeførerens makker gjaldt det å holde seg godt unna. Trygt? Tja, historien ble fortalt som en morohistorie på politihundlagets egen hjemmeside, men fjernet da hunden stakk av på et spor... da sa man hvor snill og god den var :)

En vakthund blir gjerne satt inne på et område, inngjerdet, der den har revirforsvar ELLER sørger for å bjeffe så eier eller andre advares. Hunder som fort bjeffer, er ofte usikre - fordi de prøver å tilkalle hjelp. De er IKKE nødvendigvis selvsikre hunder. Vakthunder som ikke sier noe, men som tror de fikser det selv, de er gjerne hunder med høyere mot - men de skal heller ikke gå på og bite uhemmet.

Her er forøvrig et sitat fra machoguttas helt, han som har Leerburg.com: "If you want a guard dog to be in a fenced enclosure, you wait until the dog is mature and only do defensive training with the dog. But don't let this dog around the general public. It is not a safe animal to be around."

http://www.leerburg.com/def-frst.htm

At noen her mener sin private kjæledegge er slik en god vakthund og familiehund... greit nok. Men dere VET ikke hva den ville gjort utover å bjeffe, gjør dere vel?

Hva hvis den skambiter naboens tenåring som klatrer over gjerdet ditt i et uskyldig ærend? Selv om du bor i utlandet, så er det ansvar. I Norge er det heldigvis ikke lov å være sin egen "lynch mob"... du har heller ikke lov å skyte først og spørre siden, dersom du føler deg truet fordi det er noen i hagen din. Akkurat som hunden din heller ikke har lov til å skambite noen, bare fordi de er på din eiendom. Det har akkurat vært en slik sak, og der hjalp det ikke at porten var låst, hunden stod i bånd på privat eiendom... det ble solid bot fordi hunden beit, og såvidt jeg husker ikke avlivning. Og dette var forøvrig tilregnelige mennesker...

Som Nirm skriver: Utilregnelige folk som er sinnslidende permanent eller i øyeblikket HAR et vern. Sånn er det - og da nytter det ikke å true med hunden, når man faktisk har anledning til å gå unna. Dama var tydelig utilregnelig, for alt man vet kan hun høre alskens stemmer som sier til henne ditten og datten... og da nytter det lite å si at "hunden min tar deg hvis du ikke går".

Men HVA diskuterer vi EGENTLIG?

Jada, fælt at man skal være redd på offentlig sted, det er ingen uenig i. Og ja, klart hunden ble usikker og bjeffet. Men deretter...?

En hund har UANSETT ikke godt av å lære at å bite er greit i noen situasjoner... men ikke i andre. Neste gang biter den kanskje en skrikende unge istedet... skrikingen og ropingen kan føre til assosiasjoner om det negative. Som eier antar jeg man vil beholde hunden i levende live, nok et argument for å beskytte HUNDEN mot å bite - fordi loven er blitt så streng.

At noen vil bli litt macho og si at "øyyy, hunden min må få forsvare meg altså"... det er jo litt synd, hvis det koster hunden livet? Jeg misliker også å måtte gå unna veien, gå en annen vei, stikke vekk når jeg ser det er tullinger i nærheten av ene eller det andre slaget - jeg kunne jo lekt tøffing og marsjert i vei med bikkja, men jeg vil ikke at hunden skal oppleve dette.

Dette MÅ førere som skaffer seg hunder med litt substans, som en malinois, ta til seg og prøve å jobbe med. En eier som blir redd gjør at hunden også blir usikker, redd, risikerer å bite. Skumle greier, for det skal ALDRI være hundens oppgave å passe på eier - ikke for familiehunder og kjæledegger i et land som Norge.

Vel, er ikke sikker her, men min shaefer ble trenet av den Vietnamesiske armeen i 8 uker full tid. De er nok ikke de toeffeste i verden, mener aa ha lest at den Russiske er litt mere disiplinert. Men hva jeg kan bekrefte, er at han beskytter familien. Han er ikke smart nok til aa vurdere en situasjon som jeg ikke kan vurdere. han bjeffer omtrent 4 ganger foer han gaar til angrep, han er et troll aa gaa tur med, han er verdens mest koselig gutt hjemme (shaeferjenta stjeler benet hans flere ganger om dagen) han har angrepet en person som forsoekte aa bryte seg inn i huset, og som fikk 1 uke sykehusopphold (som jeg betalte) (han blir aldri pappa) osv. En skarptrent hund som min hund er, og jada, jeg bor ikke i Norge, saa jeg har ingen problemer med Norsk hundelov, tar vare paa familien, er verdens mest kosete hund, knurrer ALDRI mot familiemedlemmer (inkludert papegoyenen) men jeg vet noyaktig hva han vil gjoere etter 4 bjeff. Derfor tar jegog saa mine forholdsregler. Og for aa vaere helt aerlig, jeg har ikke problemer med dette!

Kan fortelle en litt morsom historie.. Tok Bengi med paa en lokal trening her i Usbekistan. En av oevelsene var at treneren forsoeker aa gi en godbit til hundene, for saa aa slaa h*n paa snuten om h*n aksepterte. etterpaa skulle alle deltakerene forsoeke aa gjoere de samme med de andres hunder. De kom ca 2 meter fra Bengi med godbiten, og han forsoekte aa fly paa personen. De fant fort ut at det var liksom ingn vits aa forsoeke dette igejn. Men igjen, dette er en skarptrenet hund som vet hva han gjoer, er ikke sosial, hilser ikke paa verken mennesker eller dyr, men er en utrolig flott kosehund hjemme, og gjoer det han er trent for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan fortelle en litt morsom historie.. Tok Bengi med paa en lokal trening her i Usbekistan. En av oevelsene var at treneren forsoeker aa gi en godbit til hundene, for saa aa slaa h*n paa snuten om h*n aksepterte. etterpaa skulle alle deltakerene forsoeke aa gjoere de samme med de andres hunder. De kom ca 2 meter fra Bengi med godbiten, og han forsoekte aa fly paa personen. De fant fort ut at det var liksom ingn vits aa forsoeke dette igejn.

Og hensikten med denne øvelsen var? Bortsett fra at dere synes det er festlig at hundene deres prøver å fly på mennsker da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hensikten med denne øvelsen var? Bortsett fra at dere synes det er festlig at hundene deres prøver å fly på mennsker da?

tror hensikten med oevelsen var at hundene ikke skulle akseptere godbiter fra fremmede! Men det var vel litt vanskelig aa skjoenne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvveis OT: Er det bare et rykte, eller stemmer det at hvis en hund har fått læring på at det fungerer å bite seg ut av ekle situasjoner vil den lettere kunne bite igjen, altså vil terskelen for å bite bli lavere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvveis OT: Er det bare et rykte, eller stemmer det at hvis en hund har fått læring på at det fungerer å bite seg ut av ekle situasjoner vil den lettere kunne bite igjen, altså vil terskelen for å bite bli lavere?

tror ikke dette er tilfelle, men da snakker jeg ut fra erfaring med Shaefer. Bengi har angrepet tre ganger, alle tre gangene var det pga angrep paa hus/familie. Min erfaring er at han forstaar at "naa er det alvor" og handler deretter. Jeg har ikke sett noe forandring i hans adfersrmoenster etter at han angrep. Han er like sikker hjemme, kanskje litt mere skeptisk til fremmede. Men han er da heller ikke en "sosial hund, som omgaas masse hunder eller mennesker. Det tar ca to uker med hundetrener foer han aksepterer et nytt menneske eller dyr, og det vet vi, saa vi handler deretter. Men jeg tror ikke hans terskel har endret seg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvveis OT: Er det bare et rykte, eller stemmer det at hvis en hund har fått læring på at det fungerer å bite seg ut av ekle situasjoner vil den lettere kunne bite igjen, altså vil terskelen for å bite bli lavere?

Nei, det er ikke bare et rykte..

Og da snakker man gjerne om hunder som ikke "vil" av forskjellige grunner, som føler seg pressa i situasjoner de ikke trives i, og som biter/prøver å bite for å "forsvare" seg selv eller komme ut av situasjonen. OM det da funker å bite/glefse, så vil lista for å prøve det i en lignende situasjon bli lavere, fordi det har fungert før - og som det blir nevnt her med jevne mellomrom, alt med ryggrad kan lære.. Dette er læring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder har vel ulik biteterskel av natur/genetisk. Dette kan endres ved erfaring eller innlæring, noe som igjen forutsetter visse sider ved hunden; en mentalt sterk hund, som en politihund, er i ett modus (ikke frykt) - en redd hund som biter er i et annet modus (og frykt er ekstremt sterkt).

Og så var det jo denne da: Fra manimal.no og artikkelen "Når hunder blir farlige" http://www.manimal.no/Artikler/FarligHund.htm

"....en presset hund vil som siste utvei vise aggresjon. [b]Det er viktig å være klar over at aggresjon er en avstandsøkende atferd. Det er meningen at du skal fjerne deg. Om du gjør det, kan hunden føle det som en positiv opplevelse og vil gjerne forsøke denne strategien senere."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke bare et rykte..

Og da snakker man gjerne om hunder som ikke "vil" av forskjellige grunner, som føler seg pressa i situasjoner de ikke trives i, og som biter/prøver å bite for å "forsvare" seg selv eller komme ut av situasjonen. OM det da funker å bite/glefse, så vil lista for å prøve det i en lignende situasjon bli lavere, fordi det har fungert før - og som det blir nevnt her med jevne mellomrom, alt med ryggrad kan lære.. Dette er læring..

Ja, det er jo egentlig bare logisk. Og jeg vil tro det også blir logisk å trekke den slutningen at læringen kanskje vil gå fortere i en slik slituasjon, eller virke sterkere, fordi det er så mye "følelser" innblandet; stress, redsel ovs., enn om det bare gjelder at hunden får en godbit for å ikke bjeffe på ringeklokka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror hensikten med oevelsen var at hundene ikke skulle akseptere godbiter fra fremmede! Men det var vel litt vanskelig aa skjoenne!

Djeez! Hadde jeg dratt i gang den øvelsen med min lille tøtte så hadde jeg hatt en hund som beit alt og alle som tok kontakt. Hva er poenget!? HVORFOR skal man oppfordre en skarp hund til å bli skeptisk!?Lyra begynte runderingstreningen i en alder av 4 mnd for å forebygge skepsis til fremmede (selv om hun er sosial for rasen betyr det ikke at hun er sosial), hun har vært med meg på jobb fra hun var 10 uker for å møte fremmede i mange situasjoner, hun har i perioder fått ukentlige turer til dyrlegen hvor hun bare har blitt trent i akspeptere - og like - håndtering og allikevel klikket hun rabiat på ei vennine som var så dum at hun tappet Lyra litt på snuten når Lyra stakk hodet ut av katteluka og gneldret som "velkomst". Jeg "årna opp", fikk damen til å gi Lyra godis og hun satt på fanget hennes og koste under 1 minutt etterpå, men hadde jeg drevet med slik trening som du beskriver her istedet for forebyggende trening så kunne jeg aldri kunnet hatt besøk.. :rolleyes: Et godt tips: hold deg til schæfere! De er tydligvis runde nok.. eller så har du tøffere venner enn meg :)

Edit: jeg vet at begge mine hunder kan bite. Loke har en tillært "biteatferd" som han har fått lov til å utvikle hos tidligere eiere. Den stikker ikke fryktelig dypt i det daglige og han er helt kvitt det på dagligdags håndtering, men den kom frem igjen hos massasjedamen i høst og han bruker alltid munnkurv når vi er hos kiropraktor. I ubehagelige situasjoner kommer han altså med tenna rimelig raskt - raskere enn ønskelig - men det skal mye til før han biter skikkelig til. Allikevel: så snill han enn er, jeg kan si med stor sikkerhet at han kan komme til å bite.

Lyra ville bitt en person som brøyt seg inn her hvis jeg ikke var hjemme eller hvis jeg (eventuellt vi) følte meg truet. Jeg blir dypt overasket hvis hun ikke gjør utfall mot "spøkelsene" på MHen for å si det sånn. Dette visste jeg før jeg kjøpte henne og dette tar jeg hensyn til i det daglige og i treningen av henne. Jeg ser ikke noe galt i at hun er sånn, det er rasetypisk og så lenge jeg er bevisst på det og klarer å håndtere det er hun ikke en fare for andre enn innbruddstyver. Heldigvis varsler hun også (ikke alle i rasen gjør det) og med en stor svart storebror og den lyden hun har så blir jeg dypt overasket hvis noen bryter seg inn. :)

Av mine 6 egeneide hunder er det bare en av de jeg vil si at jeg ikke tror ville ha bitt i en presset situasjon eller hvis noen hadde brutt seg inn.( En av de beit for et godt ord, men han tells vel egentlig ikke :) ) Jeg tror de aller fleste hunder kan og vil bite fortere enn det eieren tror :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvveis OT: Er det bare et rykte, eller stemmer det at hvis en hund har fått læring på at det fungerer å bite seg ut av ekle situasjoner vil den lettere kunne bite igjen, altså vil terskelen for å bite bli lavere?

Nei, det er ikke bare et rykte..

Og da snakker man gjerne om hunder som ikke "vil" av forskjellige grunner, som føler seg pressa i situasjoner de ikke trives i, og som biter/prøver å bite for å "forsvare" seg selv eller komme ut av situasjonen. OM det da funker å bite/glefse, så vil lista for å prøve det i en lignende situasjon bli lavere, fordi det har fungert før - og som det blir nevnt her med jevne mellomrom, alt med ryggrad kan lære.. Dette er læring..

Det er jo sånn atferd etableres! Hvis hunden erfarer at den lykkes i å fjerne ubehag (her en hysterisk dame) ved å bite, er det jo større sjanse for at den vil prøve samme strategi i en senere liknende situasjon! Atferden er som enkelte vil si det; negativt forsterket!

Leser så øyet blir stort og vått her.

Akela snakker om politihunder som er flinke til å vurdere situasjoner. Hm. Trodde poliithunder angriper på kommando, jeg og ikke minst slipper på kommando! Det vil jo si at det er hundeføreren sin vurderingsevne det kommer an på, ikke hundens. Under storer demonstrasjoner med flaskeknusing, kaos og tjo og hei, skulle det tatt seg ut om politihundene angrep etter eget forgodtbefinnende, liksom.

Som hun med dalmatineren sier. Hvis hun hadde instruert bikkja til å angripe, hadde hun hatt et helt annet ansvar! At de utøvende myndigheter kan forstå at en hund som blir presset til det ytterste, eller plagd, tyr til sitt eneste forsvarsmiddel, tennene, eller knurring som er hundens advarsel om at neste skritt er bruk av tennene, viser jo at en hund til en viss grad får lov til å være hund i dette landet.

Det er som jeg sa for lenge siden, forbudt for sivile å bruke hunden sin som våpen, eller true med det samme!

For meg som har en hund som var i nærmest kronisk panikk for alt og alle for et par år siden og som fremdelses trenes på passering, selvom de fleste passerende nå sier "nei, så lydig hund du har," i stedenfor "se å få den drittbikkja på kurs", er det utrolig å lese om denne "knipse på snuta for å lære å ikke ta godis fra fremmede" treningen. Hunden min ville ved en sånn "dressur" bare fått enda en bekreftelse på at fremmede utstrakte menneskehender ikke fører noe godt med seg og snappa etter neste barnehånd som bare vil klappe! Det spiller da ingen rolle hvilket land du bor i, reknes. En hund er en hund uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djeez! Hadde jeg dratt i gang den øvelsen med min lille tøtte så hadde jeg hatt en hund som beit alt og alle som tok kontakt. Hva er poenget!? HVORFOR skal man oppfordre en skarp hund til å bli skeptisk!?Lyra begynte runderingstreningen i en alder av 4 mnd for å forebygge skepsis til fremmede (selv om hun er sosial for rasen betyr det ikke at hun er sosial), hun har vært med meg på jobb fra hun var 10 uker for å møte fremmede i mange situasjoner, hun har i perioder fått ukentlige turer til dyrlegen hvor hun bare har blitt trent i akspeptere - og like - håndtering og allikevel klikket hun rabiat på ei vennine som var så dum at hun tappet Lyra litt på snuten når Lyra stakk hodet ut av katteluka og gneldret som "velkomst". Jeg "årna opp", fikk damen til å gi Lyra godis og hun satt på fanget hennes og koste under 1 minutt etterpå, men hadde jeg drevet med slik trening som du beskriver her istedet for forebyggende trening så kunne jeg aldri kunnet hatt besøk.. :rolleyes: Et godt tips: hold deg til schæfere! De er tydligvis runde nok.. eller så har du tøffere venner enn meg :)

Naa er jo det ikke jeg som trener hunden min paa dette, bare nevnte at dette var en oevelse som ble utfoert av treneren her, ikke bare med min hund, men hunder av ulike raser. Tror forskjellen er at utenfor Norge er det mere vanlig a bruke hunder i vakthold, fordi det er mye mere kriminalitet. Jeg har ikke noe til overs for den typen trening de har her, derfor deltar jeg ikke lenger. Men at en hund trenes til ikke aa akseptere mat eller godbiter fra fremmede er jo fordi en masse hunder blir forgiftet av forgiftet mat som blir gitt av inbruddstyver, saa dette har jo lenge vaert en del av treningen for vakthunder. Besoek?? det gaar ikke her med Bengi loes eller hjemme.

Det er jo sånn atferd etableres! Hvis hunden erfarer at den lykkes i å fjerne ubehag (her en hysterisk dame) ved å bite, er det jo større sjanse for at den vil prøve samme strategi i en senere liknende situasjon! Atferden er som enkelte vil si det; negativt forsterket!

Leser så øyet blir stort og vått her.

Akela snakker om politihunder som er flinke til å vurdere situasjoner. Hm. Trodde poliithunder angriper på kommando, jeg og ikke minst slipper på kommando! Det vil jo si at det er hundeføreren sin vurderingsevne det kommer an på, ikke hundens. Under storer demonstrasjoner med flaskeknusing, kaos og tjo og hei, skulle det tatt seg ut om politihundene angrep etter eget forgodtbefinnende, liksom.

Som hun med dalmatineren sier. Hvis hun hadde instruert bikkja til å angripe, hadde hun hatt et helt annet ansvar! At de utøvende myndigheter kan forstå at en hund som blir presset til det ytterste, eller plagd, tyr til sitt eneste forsvarsmiddel, tennene, eller knurring som er hundens advarsel om at neste skritt er bruk av tennene, viser jo at en hund til en viss grad får lov til å være hund i dette landet.

Det er som jeg sa for lenge siden, forbudt for sivile å bruke hunden sin som våpen, eller true med det samme!

For meg som har en hund som var i nærmest kronisk panikk for alt og alle for et par år siden og som fremdelses trenes på passering, selvom de fleste passerende nå sier "nei, så lydig hund du har," i stedenfor "se å få den drittbikkja på kurs", er det utrolig å lese om denne "knipse på snuta for å lære å ikke ta godis fra fremmede" treningen. Hunden min ville ved en sånn "dressur" bare fått enda en bekreftelse på at fremmede utstrakte menneskehender ikke fører noe godt med seg og snappa etter neste barnehånd som bare vil klappe! Det spiller da ingen rolle hvilket land du bor i, reknes. En hund er en hund uansett!

Helt enig med deg, og som jeg nevner her, jeg deltar ikke paa denne treningen lenger, bare nevnte hva som skjedde da de forsoekte dette med min hund. Du har ogsaa rett i at det spiller ikke noen rolle hvor en bor, en hund er en hund, men i mitt tilfelle saa er hunden jeg har i dag en som ikke vil bli klappet av noen barnehand, han er en skarptrenet shaefer som det tar 1 uke aa sosialisere med noen han ikke kjenner. Dette er ikke noe jeg har valgt (ble ikke informert om den delen av treningen i Vietnam) og har satt meg i en situasjon der jeg ikke kan ha folk paa besoek. Samtidig, som jeg ogsaa har nevnt, saa er han den mest sosiale og kosete shaeferen jeg noeng gang har hatt, og jeg har hatt endel. Paa grunn av min jobb flytter jeg mye, og bor ofte i litt "annerledes" land, og jeg har en 14 aarig datter som ofte maa vare hjemme alene flere netter, og da er det for meg en trygghet aa vite at om noen forsoeker aa komme seg inn paa vart omraade, saa angriper han. Han knurrer aldri, viser aldri tenner, men han angriper. De som han kjenner kan gjoere absolutt hva de vil med han, aldri en reaksjon.

-dobbelpost, bruk siteringsfunksjonen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva har det med saken å gjøre?

Vel, bare at jeg trodde du visste at trening av en brukshund (vakthund) vanligvis inkluderer at de ikke skal akseptere mat eller godbiter fra andre en eieren, nettopp for risikoen for forgiftning ved innbruddsforsoek

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, bare at jeg trodde du visste at trening av en brukshund (vakthund) vanligvis inkluderer at de ikke skal akseptere mat eller godbiter fra andre en eieren, nettopp for risikoen for forgiftning ved innbruddsforsoek

Men var ikke dette en trening i en lokal hundeklubb da? Og er det slik dere driver på med trening i lokale hundeklubber der du bor? Og hva er så morsomt med slikt?

Jo da. Jeg har både schäfer, og trener brukshund (brukshund omfatter ganske mye faktisk...), men jeg går heldigivis ikke rundt og er redd for hverken innbruddstyver eller forgiftninger av hundene mine (god å ha gode nerver...). Sjansene for at noen folk bryter seg inn for å forgifte hundene mine anser jeg at er så ufattelig liten, at jeg ikke ser hensikten med å kanskje ende opp med en hund som flyr på alt og alle bare de stikker fram en godis. At enkelte synes det er morsomt at hundene utagerer, kommer jeg nok aldri til å forstå.

Som hundeeier har man et ansvar om at hundene ikke skal være en trussel ovenfor andre mennesker, eller komme til å skade disse, men det er tydelig at det er forskjell på hvordan enkelte ivaretar det ansvaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var ikke dette en trening i en lokal hundeklubb da? Og er det slik dere driver på med trening i lokale hundeklubber der du bor? Og hva er så morsomt med slikt?

Jo da. Jeg har både schäfer, og trener brukshund (brukshund omfatter ganske mye faktisk...), men jeg går heldigivis ikke rundt og er redd for hverken innbruddstyver eller forgiftninger av hundene mine (god å ha gode nerver...). Sjansene for at noen folk bryter seg inn for å forgifte hundene mine anser jeg at er så ufattelig liten, at jeg ikke ser hensikten med å kanskje ende opp med en hund som flyr på alt og alle bare de stikker fram en godis. At enkelte synes det er morsomt at hundene utagerer, kommer jeg nok aldri til å forstå.

Som hundeeier har man et ansvar om at hundene ikke skal være en trussel ovenfor andre mennesker, eller komme til å skade disse, men det er tydelig at det er forskjell på hvordan enkelte ivaretar det ansvaret.

Kanskje det er forskjellen?? Kan jo hende at forholdene er litt annerledes andre steder? Du skal vaere fryktelig glad for at sjansene for at dine hunder ikke blir forgiftet aller at du risikere innbrudd er saa smaa at du ikke trenger aa vurdere dette. Desverre er det ikke slik alle steder, og derfor maa folk ta sine forholdsregler.

Jeg ivaretar dette ansvaret ved aa soerge for at min hund ikke faar muligheten til aa skade noen uberettiget ved aa passe paa at han ikke kommer i en slik situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...