Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis hunden biter


Marthe

Recommended Posts

Vel, jeg er ikke jurist, og har ikke bodd i Norge paa 20 aar, men jeg mistenker at en bra advokat ville vunnet enhver rettsak der en person blir fysisk angrepet, og hunden forsvarte henne. Viss ikke, saa vil jeg paastaa at vi er paa ville veier der hjemme! Som jeg har nevnt tidligere, i de 7 - 8 land jeg har bodd i, saa ville politiet premiere en hund som "tar" en inbruddstyv, eller forsvarer noen som blir fysisk angrepet. Synes aa huske at en kommenterte at hun hadde vaert paa en forelesning der en politi rep. bekreftet at dette ikke er avlivningsgrunn. Der er jo mye opp til den som tolker situasjonen, men jeg mistenker at en bra advokat kunne handtere dette.

Jeg håper da det:)

Enhver hund som fanger en innbrudstyv burde bli satt på luksusfor for resten av livet, det blir for dumt om at hunden skal straffes når den biter litt i et avskum som lever av å stjele fra folk. Men Norges lover er Norges lover, desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 140
  • Created
  • Siste svar
Jeg håper da det:)

Enhver hund som fanger en innbrudstyv burde bli satt på luksusfor for resten av livet, det blir for dumt om at hunden skal straffes når den biter litt i et avskum som lever av å stjele fra folk. Men Norges lover er Norges lover, desverre.

Du har nok rett! Helt enig med deg. Jeg skulle kjoept det beste som finnes for resten av livet til den hunden! Men jeg maa inroemme at jeg ikke fostaar den Norske lovgivningen helt her. Jeg mener heller ikke at en hund skal springe rundt aa bite folk eller dyr, men den maa faa lov til aa forsvare seg selv og sine! Vet i alle fall at jeg skulle brukt mye penger paa den beste advokaten om jeg hadde kommet i den situasjonen! Virker som det er litt som aa banne i kirka, men jeg foretrekker en hund som 1. jeg kan stole paa hjemme 2. forsvarer seg selv og familien naar det virkelig trengs. Jeg har selv vaert i situasjoner flere ganger der mine hunder har stoppet baade innbrudd og personlig angrep, ikke f... om jeg hadde akseptert aa avlive dem for det, der maa vaere grenser.

Jeg syns IKKE det er ok at en hund biter fordi eier krangler/diskuterer med en annen person. Men når eier blir slått ned(sparket, slått, osv), da syns jeg ikke vi kan stå å si at hunden er dårlig fordi den forsvarer eier.

Helt enig Vicky!

*Dobbelpost Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns IKKE det er ok at en hund biter fordi eier krangler/diskuterer med en annen person. Men når eier blir slått ned(sparket, slått, osv), da syns jeg ikke vi kan stå å si at hunden er dårlig fordi den forsvarer eier.

Det er vel ingen som er uenige med deg i dette! Nå er det nå en gang slik at lovverket i Norge ikke er spesiellt hundevennlig, men selvfølgelig får vi håpe at det brukes skjønn i slike tilfeller som trådstarter var oppe i!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hunder som er lojale nok til å stå side om side ved meg dersom det er trøbbel, og jeg gjør ALT for å unngå at det skjer - inklusive å gå min vei i GOD tid før noe kan risikere å skje. Og det selv om jeg også har mentaltester som viser at jeg har hunder som er solide i hodet og ikke biter ved første fare, og som godt tåler slike opplevelser fordi de avreagerer bra.

I slike situasjoner tar JEG ansvaret - JEG går foran hunden, JEG ville prøve å roe det ned. Ikke minst når du har med en mentalt ustabil person, som godt kan tenkes å reagere svært unormalt - som ikke vil skjønne advarselen din, som kanskje vil reagerer helt annerledes enn forventet på en "sint hund", og som i det hele tatt er fullstendig ute.

(Vel, egentlig er det vel trusselen din vi må kalle det - "ikke rør meg, ellers biter hunden"; det er en trussel fordi du ytrer den FØR dama har lagt hånd på deg.)

Men nettopp FORDI dama er sinnslidende, så kan ikke hun da "lastes" for adferden sin - og du ligger tynnere an enn dersom hunden din hadde bitt i det som kunne virke som forsvar av deg for eksempel i forbindelse med et forsøk på overfallsvoldtekt.

Nå forsvarer hunder egentlig SEG SELV, og en hund som er rask til å bite er ikke ønskelig - du vil ha MYE bjeffing og "støting", før det bites. Og når det snakkes om å "sende hunden på noen", så høres det ut som om den hunden er TRENT til å forsvare fører - det er ikke lov å eie/bruke slike hunder her i Norge. En hund som blir så redd en sinnslidende dame at den biter, og en eier som lar den få gjøre det, vil nok ligge tynt an - dessverre eller heldigvis kan man si.

Å legge ut om hvordan det er i andre land... vel, vi bor i Norge, og må følge norsk lov. Vakthunder a la andre land er ingen ønskelig situasjon, det er ikke "gode" hunder å omgås - for å si det slik, de er kun vakthunder og ingen familiehunder slik alle her så gjerne snakker om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da vitterligen IKKE en slik situasjon som trådstarter beskriver, og spør om. Der skjer hele greia langsomt i forhold, det beskrives som "hun kom nærmere og prøvde å slå i luften". Det er ALT som skjer, ifølge bloggen til trådstarter - og det er ikke noe gjengoverfall en mørk natt, men mer en litt ubehagelig greie som skjer på et offentlig sted med fullt av folk rundt.

En diger mann ville kanskje ikke følt seg truet i det hele tatt, så da blir det etter min oppfatning opp til hundeeier å klare å overbevise om HVOR truet hun følte seg - for at det skal rettferdiggjøre en hund som biter.

Og også i situasjonen som Lockheed beskriver, risikerer hundeeieren kanskje et erstatningssøksmål fra en av voldsmennene, hvis vedkommende blir skambitt. Selv politiet, med sitt mandat, har jo vært forsøkt stilt til ansvar! I en slik situasjon vil kanskje hunden risikere å måtte evalueres, og dersom politiet da finner at den er skarptrent ulovlig eller har farlig lav biteterskel, så kan "bivirkningen" være at hunden oppfattes som "farlig" - og avlives, selv om de samme voldsmennene også tiltales for overfall.

Det har akkurat vært en sak der hundeeier "bare" ble dømt til en stor bot, fordi hun hadde tatt med hunden inn i en situasjon der den kunne reagere - altså bort til en opphetet situasjon. Der var det også krangel og høye ord, men der fikk hundeeier hele skylda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel forhåpentligvis veldig få ulovlig skarptrente hunder rundt om. Måle biteterskel blir vansklig, men man må huske at nødverge og nødrett paragrafen opphever alle andre lover. Motangrept skal være "in-kind" når det kommer til nødverge, og i nødrett skal det man gjør for å forhindre skade ikke skade mer enn potensielt det man forhindrer kan gjøre. Uansett så ville jeg unngått nødrett glatt da det ikke er noen pålitlig paragraf. Derimot Nødretten er fult ut gyldig når man blir angrepet av en eller annen torpedo eller gal mann med kniv.

Men, den kan ikke skambite en person fordi at han dasker til deg litt, derimot om noen kaster seg over deg og går løs på deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva når du ligger i bakken etter å ha bli slått ned? Da kan du ikke gjøre mye og ta noe ansvar.

Vil du heller la hunden din bite og risikere avlivning? Det er jo snakk om å prøve å ta ansvar slik at man unngår både å bli slått ned og at hunden føler seg så truet at den biter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du heller la hunden din bite og risikere avlivning? Det er jo snakk om å prøve å ta ansvar slik at man unngår både å bli slått ned og at hunden føler seg så truet at den biter.

Det er ikke snakk om å la hunden bite, det er snakk om en situasjon der du ikke har kontroll.

Stol på meg, du skal slite godt med å løpe fra en gjeng som virklig er ute etter å ta deg, en person som kommer bakfra og klinker deg nedpå eller en person som PLUTSELIG slår til deg slik at du faller i bakken.

En hund vil ikke risikere avliving pga. om han forsvarte i et slikt tilfelle.

Edit:

Håper da ingen er så syke at de ønsker at hunden deres biter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hunder som er lojale nok til å stå side om side ved meg dersom det er trøbbel, og jeg gjør ALT for å unngå at det skjer - inklusive å gå min vei i GOD tid før noe kan risikere å skje. Og det selv om jeg også har mentaltester som viser at jeg har hunder som er solide i hodet og ikke biter ved første fare, og som godt tåler slike opplevelser fordi de avreagerer bra.

I slike situasjoner tar JEG ansvaret - JEG går foran hunden, JEG ville prøve å roe det ned. Ikke minst når du har med en mentalt ustabil person, som godt kan tenkes å reagere svært unormalt - som ikke vil skjønne advarselen din, som kanskje vil reagerer helt annerledes enn forventet på en "sint hund", og som i det hele tatt er fullstendig ute.

(Vel, egentlig er det vel trusselen din vi må kalle det - "ikke rør meg, ellers biter hunden"; det er en trussel fordi du ytrer den FØR dama har lagt hånd på deg.)

Men nettopp FORDI dama er sinnslidende, så kan ikke hun da "lastes" for adferden sin - og du ligger tynnere an enn dersom hunden din hadde bitt i det som kunne virke som forsvar av deg for eksempel i forbindelse med et forsøk på overfallsvoldtekt.

Nå forsvarer hunder egentlig SEG SELV, og en hund som er rask til å bite er ikke ønskelig - du vil ha MYE bjeffing og "støting", før det bites. Og når det snakkes om å "sende hunden på noen", så høres det ut som om den hunden er TRENT til å forsvare fører - det er ikke lov å eie/bruke slike hunder her i Norge. En hund som blir så redd en sinnslidende dame at den biter, og en eier som lar den få gjøre det, vil nok ligge tynt an - dessverre eller heldigvis kan man si.

Å legge ut om hvordan det er i andre land... vel, vi bor i Norge, og må følge norsk lov. Vakthunder a la andre land er ingen ønskelig situasjon, det er ikke "gode" hunder å omgås - for å si det slik, de er kun vakthunder og ingen familiehunder slik alle her så gjerne snakker om.

Hva mener du med "ikke gode hunder aa omgaas, kun vakthunder og ingen familiehunder"? Min shaefer er absolutt den beste familiehunden jeg har hatt noen gang, og jeg har hatt endel. At han i tillegg beskytter familien og bolig ser jeg ikke som negativt. Hvem stiller sterkest? en "sinnslidene" men oppegaaende og "ute i det fri" dame som attakerer andre mennesker, eller en sunn, oppegaaende hund som foelger sine instinkt?? Tror vi maa stikke fingeren i marka av og til aa tenke litt paa realitetene, og hva vi snakker om.

En veltrenet vakthund er vel som en politigund, noen av de mest oppegaaende hundene vi har, viss ikke hadde de aldri blitt satt til slike oppdrag. Og jeg er sikker paa at de fleste som har en slik hund, kan bekrefte at en slik hund normalt er en av de mest supre familiehundene du kan ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med "ikke gode hunder aa omgaas, kun vakthunder og ingen familiehunder"? Min shaefer er absolutt den beste familiehunden jeg har hatt noen gang, og jeg har hatt endel. At han i tillegg beskytter familien og bolig ser jeg ikke som negativt. Hvem stiller sterkest? en "sinnslidene" men oppegaaende og "ute i det fri" dame som attakerer andre mennesker, eller en sunn, oppegaaende hund som foelger sine instinkt?? Tror vi maa stikke fingeren i marka av og til aa tenke litt paa realitetene, og hva vi snakker om.

En veltrenet vakthund er vel som en politigund, noen av de mest oppegaaende hundene vi har, viss ikke hadde de aldri blitt satt til slike oppdrag. Og jeg er sikker paa at de fleste som har en slik hund, kan bekrefte at en slik hund normalt er en av de mest supre familiehundene du kan ha!

Helt enig med det du sier her! Min hund er vakthund OG familiehund, ikke noe problem, på noen måte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel bare et fåtall mennesker som har LOV til å ha hunder som biter i Norge - og det er politi og millitær, om jeg ikke tar helt feil? Så å sitte og si at man syns det er betryggende at hunden vil forsvare eieren sin - når man bor i Norge - er forholdsvis fjollete, egentlig.. Jeg syns at enkelte av veiene i Norge tåler at jeg kjører i 150 km/t på de, jeg har ikke LOV av den grunn..

Jeg ville vært skeptisk til å ha en hund som "forsvarte" meg i situasjoner DEN mente jeg burde forsvares i, det er hunder vi snakker om, de oppfatter ikke virkeligheten helt som oss mennesker, liksom. Jeg har selv hatt en hund som snudde seg og knurra til en mental pasient som fotfulgte oss noen hundre meter - og som gjorde meg litt beklemt - og jeg syns ikke det var "betryggende" i det hele tatt.. Det var ingen trussel, det var bare en snåling som syns han måtte diskutere strømregninga si med meg. Det er og flust av historier om hunder som ønser seg når eieren klemmer andre, eller lekesloss eller diskuterer heftig osv - og da er det ikke greit å ha en hund som mener h*n må forsvare eieren, eller?

Selvsagt - om jeg blir forsøkt voldtatt og hundene jager bort vedkommende, så ville jeg nok satt pris på det der og da - men jeg ville fortsatt vært betenkt, jeg ville testa ut hvordan de reagerte i situasjoner som kanskje kunne ligne, men som ikke hadde noen reel trussel i seg.

I akkurat denne situasjonen med Crizpo, så er det ikke godt å si hva som hadde skjedd. En hund har ikke lov til å bite folk selv om folket er mentalt forstyrret - og det at hun i forkant advarte den sinnslidende med at hunden kom til å bite, kan - om man spinner litt på det - bli til at hun "sendte hunden på dama".. Og da er den straks et "våpen". Man kan selvsagt håpe på litt forståelse og medfølelse for vanskelige situasjoner - men Norge har en ganske streng hundelov, så jeg ville vel ikke satsa på det, tror jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel bare et fåtall mennesker som har LOV til å ha hunder som biter i Norge - og det er politi og millitær, om jeg ikke tar helt feil? Så å sitte og si at man syns det er betryggende at hunden vil forsvare eieren sin - når man bor i Norge - er forholdsvis fjollete, egentlig.. Jeg syns at enkelte av veiene i Norge tåler at jeg kjører i 150 km/t på de, jeg har ikke LOV av den grunn..

Det som heller er fjollete er å tro at hunder ikke biter. Alle hunder kan bite, det kan dine også, men naturligvis alle hunder har sine terskler. Har hatt en hund som desverre hadde relativt lav terskel for å bite, noe jeg hadde full kontroll på forøvrig. Likevel må jeg få lov til å advare folk som truer en slik hund, det gjør ikke meg til noen lovbryter av den grunn. Jeg kunne latt være å si noe som helst, men det ville jo fått fatale følger...

I akkurat denne situasjonen med Crizpo, så er det ikke godt å si hva som hadde skjedd. En hund har ikke lov til å bite folk selv om folket er mentalt forstyrret - og det at hun i forkant advarte den sinnslidende med at hunden kom til å bite, kan - om man spinner litt på det - bli til at hun "sendte hunden på dama".. Og da er den straks et "våpen". Man kan selvsagt håpe på litt forståelse og medfølelse for vanskelige situasjoner - men Norge har en ganske streng hundelov, så jeg ville vel ikke satsa på det, tror jeg ikke.

Det er lett å tenke på hva man burde gjort etterpå. Men når man står presset opp i en slik situasjon så gjør man det som er tryggest for deg og hunden, å holde det truende, sinnsforvirrede menneske på avstand.

Og en ting til er at folk bør tenke seg om før de slipper ut sånne ustabile mennesker uten tilsyn. Det er ikke trygt for noen, verken personen selv, utenforstående eller dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gått og tenkt litt på denne tråden... Og noen flere tanker fra meg.

Det er en grunn til at mentalt ustabile mennesker slipper straff for ganske alvorlige forbrytelser ofte. De er ikke tilregnelige i gjerningsøyeblikket. Om de burde vært på gata eller ikke, er en annen sak, men nå er ikke akkurat det psykiske helsevesenet det beste er i landet virker det som. Og terskelen for å tvangsinnlegge folk er vel ganske høy?

I Crizpo sin situasjon, så trur jeg faktisk hunden hadde "tapt". Damen er mentalt forstyrret (og ikke tilregnelig), og Crizpo truer med at hunden kan bite, to ganger. Siterer: "Damen sto først på god avstand, men kom nærmere etter hvert". Ergo, Crizpo har mulighet til å trekke seg ut av situasjonen. I tillegg får hunden en kommando om å bjeffe mot personen (og vil kunne oppfattes som en kommando om å bite). Det er stor forskjell å bli overfalt av et menneske, og komme opp i en ubehagelig situasjon. Skal man bruke nødvergeparagrafen, så skal faktisk reaksjonen stå i forhold til trusselen. Men å bruke en sivil hund som våpen for å komme seg ut av en ubehagelig situasjon, er nok veldig uheldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si at Tassa var et våpen når hu bjeffet på komando er vel litt overdrevet. Dama som angrep fikk klar beskjed flere ganger om konsikvensene. og ja, du sier Marthe hadde tid til å komme seg vekk før dama skulle ta hun, men problemet er bare det at mennesker som vi er er så sinnsykt naive, vi tenker ikke" her er det best å kome seg vekk, for hun tar vel meg etterpå". Vi tenker heller "Hun kommer ikke bort til meg, iallefall ikke når jeg har hunden med meg". Vil ikke påstå at Marthe gjorde noe unødvendig, heller ike noe som kan sees på som en trusllen for andre en damen som faktisk var den som begynnte. Dessuten, Marthe sier at vektere kom og tok henne, hvorfor gjorde de ikke det før det gikk så langt? Det er tull det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som heller er fjollete er å tro at hunder ikke biter. Alle hunder kan bite, det kan dine også, men naturligvis alle hunder har sine terskler. Har hatt en hund som desverre hadde relativt lav terskel for å bite, noe jeg hadde full kontroll på forøvrig. Likevel må jeg få lov til å advare folk som truer en slik hund, det gjør ikke meg til noen lovbryter av den grunn. Jeg kunne latt være å si noe som helst, men det ville jo fått fatale følger...

Tror du har misforstått litt. Jeg er fullstendig klar over at mine hunder kan bite i en situasjone hvis om atte - men det er ikke ønskelig i det hele tatt fra min side, og jeg ser ikke på det som betryggende i det hele tatt at de evt hadde et "behov" for å beskytte meg/seg.

Å si at Tassa var et våpen når hu bjeffet på komando er vel litt overdrevet. Dama som angrep fikk klar beskjed flere ganger om konsikvensene. og ja, du sier Marthe hadde tid til å komme seg vekk før dama skulle ta hun, men problemet er bare det at mennesker som vi er er så sinnsykt naive, vi tenker ikke" her er det best å kome seg vekk, for hun tar vel meg etterpå". Vi tenker heller "Hun kommer ikke bort til meg, iallefall ikke når jeg har hunden med meg". Vil ikke påstå at Marthe gjorde noe unødvendig, heller ike noe som kan sees på som en trusllen for andre en damen som faktisk var den som begynnte. Dessuten, Marthe sier at vektere kom og tok henne, hvorfor gjorde de ikke det før det gikk så langt? Det er tull det!

For det første, jeg tror ingen her laster Marthe for å ha reagert som hun gjorde i akkurat denne situasjonen, det er vanskelig å si hva en sjøl hadde gjort om man hadde støtt på sånt sjøl.. Det vi diskuterer, er hvorvidt Tassa hadde hatt "lov" til å bite - og det tror jeg ikke hun har..

For det andre, det er ikke kommandoen om å bjeffe som gjør Tassa til et "våpen", men mer det at Marthe sa at hun kom til å bite.. Og lot hunden stå foran seg? For da veit Marthe at Tassa KAN bite, og hun lar henne fortsatt stå foran, om du skjønner hva jeg mener? Hun bruker hunden til å true damen med.. Og så lenge vedkommende er psykisk syk, så tror jeg det er Marthe/Tassa som hadde fått svi om det hadde skjedd noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hø! Jeg må med skam erkjenne at jeg synes det er helt greit at mine hunder har en grense for hvilke trusler de (antagelig) vil tåle uten å forsvare meg og seg selv. Om bikkja "vinner" eller ikke "vinner" en rettsak hvor den har bitt/forsvart seg mot et mentalt utstabilt og truende menneske er en sak, at det er naturlig og forståelig for hunder å reagere på "merkelig" og "skummel" atferd er en helt annen.

Og jeg ler fremdeles av bildet for mitt indre øye av tjuven som forsøkte seg på bilen vår i Ibsen-huset i Oslo - han så ikke "gamla" som lå og sov baki med gardinene trukket for... (Men han trakk nevene rimelig kjapt til seg da hun kom som et prosjektil over seteryggene for å skremme bort dusten som stakk fingrene inn gjennom gløtten i bilvinduene...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye har folk her EGENTLIG vært borti skarptrente hunder? Eller vakthunder? Det er liksom et bilde av "den edle hunden", som forsvarer sin eier og bla bla bla. I et land med streng hundelovgivning lever slike hunder farlig - de av dem som faktisk risikerer å bite på EGET initiativ, fordi hunden selv er livredd, og der eier ikke har trent den til å angripe, altså at hunden gjør det når DEN føler seg truet (som når eier blir livredd).

En politihund er IKKE det samme som en vakthund. Politihunder er blant de mest selvsikre, så sikre på seg selv at de er villig til å gå i kamp mot et menneske som utfordrer dem - men de har også lært en slags vurderingsevne; hva som er en REELL trussel. Og da skal det litt mer enn skriking og fekting til, stort sett. Jeg leste forøvrig om en godkjent politihund som, når han ble tatt ut av bilen for å jobbe med en skurks spor eller lignende, beit rundt seg - så for hundeførerens makker gjaldt det å holde seg godt unna. Trygt? Tja, historien ble fortalt som en morohistorie på politihundlagets egen hjemmeside, men fjernet da hunden stakk av på et spor... da sa man hvor snill og god den var :)

En vakthund blir gjerne satt inne på et område, inngjerdet, der den har revirforsvar ELLER sørger for å bjeffe så eier eller andre advares. Hunder som fort bjeffer, er ofte usikre - fordi de prøver å tilkalle hjelp. De er IKKE nødvendigvis selvsikre hunder. Vakthunder som ikke sier noe, men som tror de fikser det selv, de er gjerne hunder med høyere mot - men de skal heller ikke gå på og bite uhemmet.

Her er forøvrig et sitat fra machoguttas helt, han som har Leerburg.com: "If you want a guard dog to be in a fenced enclosure, you wait until the dog is mature and only do defensive training with the dog. But don't let this dog around the general public. It is not a safe animal to be around."

http://www.leerburg.com/def-frst.htm

At noen her mener sin private kjæledegge er slik en god vakthund og familiehund... greit nok. Men dere VET ikke hva den ville gjort utover å bjeffe, gjør dere vel?

Hva hvis den skambiter naboens tenåring som klatrer over gjerdet ditt i et uskyldig ærend? Selv om du bor i utlandet, så er det ansvar. I Norge er det heldigvis ikke lov å være sin egen "lynch mob"... du har heller ikke lov å skyte først og spørre siden, dersom du føler deg truet fordi det er noen i hagen din. Akkurat som hunden din heller ikke har lov til å skambite noen, bare fordi de er på din eiendom. Det har akkurat vært en slik sak, og der hjalp det ikke at porten var låst, hunden stod i bånd på privat eiendom... det ble solid bot fordi hunden beit, og såvidt jeg husker ikke avlivning. Og dette var forøvrig tilregnelige mennesker...

Som Nirm skriver: Utilregnelige folk som er sinnslidende permanent eller i øyeblikket HAR et vern. Sånn er det - og da nytter det ikke å true med hunden, når man faktisk har anledning til å gå unna. Dama var tydelig utilregnelig, for alt man vet kan hun høre alskens stemmer som sier til henne ditten og datten... og da nytter det lite å si at "hunden min tar deg hvis du ikke går".

Men HVA diskuterer vi EGENTLIG?

Jada, fælt at man skal være redd på offentlig sted, det er ingen uenig i. Og ja, klart hunden ble usikker og bjeffet. Men deretter...?

En hund har UANSETT ikke godt av å lære at å bite er greit i noen situasjoner... men ikke i andre. Neste gang biter den kanskje en skrikende unge istedet... skrikingen og ropingen kan føre til assosiasjoner om det negative. Som eier antar jeg man vil beholde hunden i levende live, nok et argument for å beskytte HUNDEN mot å bite - fordi loven er blitt så streng.

At noen vil bli litt macho og si at "øyyy, hunden min må få forsvare meg altså"... det er jo litt synd, hvis det koster hunden livet? Jeg misliker også å måtte gå unna veien, gå en annen vei, stikke vekk når jeg ser det er tullinger i nærheten av ene eller det andre slaget - jeg kunne jo lekt tøffing og marsjert i vei med bikkja, men jeg vil ikke at hunden skal oppleve dette.

Dette MÅ førere som skaffer seg hunder med litt substans, som en malinois, ta til seg og prøve å jobbe med. En eier som blir redd gjør at hunden også blir usikker, redd, risikerer å bite. Skumle greier, for det skal ALDRI være hundens oppgave å passe på eier - ikke for familiehunder og kjæledegger i et land som Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye har folk her EGENTLIG vært borti skarptrente hunder? Eller vakthunder? Det er liksom et bilde av "den edle hunden", som forsvarer sin eier og bla bla bla. I et land med streng hundelovgivning lever slike hunder farlig - de av dem som faktisk risikerer å bite på EGET initiativ, fordi hunden selv er livredd, og der eier ikke har trent den til å angripe, altså at hunden gjør det når DEN føler seg truet (som når eier blir livredd).

Jeg har ikke bilde av noen "edel hund" som forsvarer meg - men innser at hundene mine (som de fleste andres her, antagelig) er levende vesener av kjøtt og blod med instinkter og drifter, temperament og vilje som iblant vil agere på trusler. JEG personlig synes det er helt greit og ikke minst forståelig - og jeg skjønner til og med at det gjelder alle raser og individer, uansett. Det er totalt, komplett og fullstendig urealistisk å forvente at et dyr aldri, uansett vil kunne bite eller forsvare seg selv og/eller eieren.

En politihund er IKKE det samme som en vakthund. Politihunder er blant de mest selvsikre, så sikre på seg selv at de er villig til å gå i kamp mot et menneske som utfordrer dem - men de har også lært en slags vurderingsevne; hva som er en REELL trussel. Og da skal det litt mer enn skriking og fekting til, stort sett. Jeg leste forøvrig om en godkjent politihund som, når han ble tatt ut av bilen for å jobbe med en skurks spor eller lignende, beit rundt seg - så for hundeførerens makker gjaldt det å holde seg godt unna. Trygt? Tja, historien ble fortalt som en morohistorie på politihundlagets egen hjemmeside, men fjernet da hunden stakk av på et spor... da sa man hvor snill og god den var :)

Jeg ramler av lasset her Akela... Politihunder er selvsikre og kan resonnere langt forbi menneskers ringe forstand (de færreste av oss er dessverre istand til å skille effektivt mellom reelle og ureelle trusler...) - men den godkjente politihunden du forteller om beit i hytt og gevær? Og?

Hva hvis den skambiter naboens tenåring som klatrer over gjerdet ditt i et uskyldig ærend? Selv om du bor i utlandet, så er det ansvar. I Norge er det heldigvis ikke lov å være sin egen "lynch mob"... du har heller ikke lov å skyte først og spørre siden, dersom du føler deg truet fordi det er noen i hagen din. Akkurat som hunden din heller ikke har lov til å skambite noen, bare fordi de er på din eiendom. Det har akkurat vært en slik sak, og der hjalp det ikke at porten var låst, hunden stod i bånd på privat eiendom... det ble solid bot fordi hunden beit, og såvidt jeg husker ikke avlivning. Og dette var forøvrig tilregnelige mennesker...

Har du noen link til denne saken?

Som Nirm skriver: Utilregnelige folk som er sinnslidende permanent eller i øyeblikket HAR et vern. Sånn er det - og da nytter det ikke å true med hunden, når man faktisk har anledning til å gå unna. Dama var tydelig utilregnelig, for alt man vet kan hun høre alskens stemmer som sier til henne ditten og datten... og da nytter det lite å si at "hunden min tar deg hvis du ikke går".

Mine hunder er dårlig skolerte i norges lover, men vi skal ta et helgekurs snart :D

Men HVA diskuterer vi EGENTLIG?

Jada, fælt at man skal være redd på offentlig sted, det er ingen uenig i. Og ja, klart hunden ble usikker og bjeffet. Men deretter...?

En hund har UANSETT ikke godt av å lære at å bite er greit i noen situasjoner... men ikke i andre. Neste gang biter den kanskje en skrikende unge istedet... skrikingen og ropingen kan føre til assosiasjoner om det negative. Som eier antar jeg man vil beholde hunden i levende live, nok et argument for å beskytte HUNDEN mot å bite - fordi loven er blitt så streng.

At noen vil bli litt macho og si at "øyyy, hunden min må få forsvare meg altså"... det er jo litt synd, hvis det koster hunden livet? Jeg misliker også å måtte gå unna veien, gå en annen vei, stikke vekk når jeg ser det er tullinger i nærheten av ene eller det andre slaget - jeg kunne jo lekt tøffing og marsjert i vei med bikkja, men jeg vil ikke at hunden skal oppleve dette.

Nei, ingen av oss ønsker at bikkjene våre skal bli skremt eller føle seg truet - men jeg kan ikke garantere - uansett - at det aldri vil skje...

Dette MÅ førere som skaffer seg hunder med litt substans, som en malinois, ta til seg og prøve å jobbe med. En eier som blir redd gjør at hunden også blir usikker, redd, risikerer å bite. Skumle greier, for det skal ALDRI være hundens oppgave å passe på eier - ikke for familiehunder og kjæledegger i et land som Norge.

Vel, det skulle ikke forundre meg om en god del hunder har et annet syn på akkurat DET...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les og lær litt mer om hund, atferd, aggresjoner og vaktinstinkt, så skjønner du litt mer - ellers blir det bare å protestere for å protestere? Det er interessant materiale, uansett, siden man lærer en god del om forskjellen mellom usikre, fryktaggressive hunder - og det motsatte.

En god del av dette kan du også lære MYE om hvis man setter deg inn i atferdstesting, noe som burde være aktuelt for mange raser i form av nye MH - da ser man blant annet på hvordan hunder forholder seg til ulike "trusler", og hvordan de reagerer. Blant øvelsene i Funksjonsanalyse er for eksempel en overall som blir dratt opp brått - noen hunder reagerer faktisk med å bite rett i. Disse hundene vil INGEN ønske å treffe... noe sted.

Hunder HAR faktisk ulik biteterskel, noe som både har med individ, rase, arvet mentalitet og videre pådratte erfaringer etc.

Gode hunder evner faktisk å vurdere hva som er reelle trusler, der dårlige, usikre hunder ofte er de som reagerer på skrikende barn, eldre som beveger seg "rart". Samtidig er det å LA en hund få "leve ut" de sidene også forbundet med stort ansvar - som med den politihunden. Man balanserer på en egg, og med mindre man ikke TRENGER en vakt/forsvarshund (noe som knapt er lovlig å ha for sivile), så burde man nok ville holde seg på "riktig" side.

En god EIER kjenner sin hund, vet når den føler seg presset og utsatt, og vil også i så stor grad som mulig SKÅNE den fra alt som kan gjøre noe med hunden som ikke er ønskelig. Å skyve en usikker hund foran seg for å la den passe på... er ikke bra, verken for hunden eller for dens videre liv. Er man en litt redd eier, sånn generelt, så er det faktisk bedre å finne solid, stødig, trygg hund som seint finner grunn til å reagere - enn det er å kjøpe seg en "hund som skal passe på", da kan det bli en litt skummel miks.

Alle hunder kan bite? Ja, de har tenner. Men de har også eiere - som skal ta ansvar for den hunden de har. "Dårlige" hunder som biter altfor fort er det et sinnssykt stort ansvar å ha, det er vel enkelt å skjønne? Men de biter fordi de er redde, ikke fordi de passer på eier. Og den redselen samsvarer ikke nødvendigvis med menneskers oppfatning om hva som er farlig - et barn som løper forbi en hund er neppe noen trussel i våre øyne, right, mens det for en nervøs hund oppfattes som fryktelig skummelt.

Det blir som den gamle regla, det - den som går der med at "hunden skal ta imot vennene dine og jage bort fiendene" og en rekke punkter nedover, som illustrerer de nær umulige kravene mennesker ofte stiller og forventer av hundene.

For hva hvis samme hund som i saken her neste gang treffer en tilbakestående person, som har uberegnelig kroppsspråk og snakker høyt og "rart"? Men som er ute og går tur sammen med pleieren, for å hygge seg i solen... Hva hvis hunden oppfatter denne personen som like truende som den i busskuret? Kan godt skje, det.

------------------------

Stavanger Aftenblad, 28.02.2006

Hundeeier ansvarlig da hund overfalt ektepar

Tidligere overfall av samme hund fikk Gulating lagmannsrett til å omgjøre dom som frifant hundeeier etter hundebitt på ektepar.

Mens Dalane tingrett frifant hundeeieren fra straffeansvar etter at huskyen skadet en kvinne og en mann, har lagmannsretten dømt hundeeieren til å betale 5000 kroner i bot for skadene hunden, av rasen husky, påførte paret.

Saken startet da ekteparet kom til hundeeierens forretning for å gjøre en handel som partene avtalte et par uker før. De fant porten stengt og surret med kjetting, men ga ikke opp. Paret tok seg inn på gårdsplassen foran forretningen via en sti bak bygget. Vel inne på tunet blir paret overrasket av huskyen som kom byksende og overfalt dem. Hunden var bundet i en fem meter lang løpestreng.

Kvinnen fikk store bittskader i arm og lår som måtte opereres. Mannen ble bitt i armen.

Da Dalane tingrett behandlet saken, sa vitner fra politiet at samme huskyen tidligere overfalt en mann. Opplysningen ble imidlertid ikke gjort til vesentlig poeng i saken. Da dommen fra tingretten, som frifant hundeeieren fra ansvar, ble anket til lagmannsretten, gikk påtalemyndigheten grundigere til verks og dokumenterte det tidligere angrepet huskyen gjorde mot en kommuneansatt i Eigersund. Mannen var på hundeeierens eiendom for å inspisere virksomheten da han ble overfalt og bitt av huskyen. I etterkant av denne episoden ble hundeeieren sterkt oppfordret til å forsikre seg om at hundeholdet ikke ville skade mennesker.

Lagmannsretten bemerker som en helhetsvurdering at hundeeieren ikke har forholdt seg så påpasselig og aktsom som det er rimelig å kreve for å sikre lovovertredelser og sikre seg mot at hundeholdet skader noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les og lær litt mer om hund, atferd, aggresjoner og vaktinstinkt, så skjønner du litt mer - ellers blir det bare å protestere for å protestere?

Beklager å måtte si det - men akkurat denne innfallsvinkelen virker som regel mot sin hensikt (om hensikten da er å dele kunnskap og innsikt med seg...? - men det er det kanskje ikke, egentlig?) -

Jeg tror det blir vanskelig å finne vitenskapelig materiale som motsier min oppfatning om denne saken - som er så enkel som at hunder er av kjøtt og blod, og at alle på et eller annet nivå vil reagere med å forsvare seg og/eller eier ved å bite. (Har du dokumentasjon som sier at noen hunder aldri vil bite og at det er naturlig så er jeg lutter øre.)

Det er interessant materiale, uansett, siden man lærer en god del om forskjellen mellom usikre, fryktaggressive hunder - og det motsatte.

Og forskjellen har du kanskje illustrert med beskrivelsen av de politihundene med overnaturlige evner, og politihunden (som visstnok VAR godkjent?) som beit rundt seg? Eller hva var det der, igjen?

En god del av dette kan du også lære MYE om hvis man setter deg inn i atferdstesting, noe som burde være aktuelt for mange raser i form av nye MH - da ser man blant annet på hvordan hunder forholder seg til ulike "trusler", og hvordan de reagerer. Blant øvelsene i Funksjonsanalyse er for eksempel en overall som blir dratt opp brått - noen hunder reagerer faktisk med å bite rett i. Disse hundene vil INGEN ønske å treffe... noe sted.

Og poenget er?

Hunder HAR faktisk ulik biteterskel, noe som både har med individ, rase, arvet mentalitet og videre pådratte erfaringer etc.

Det er nøyaktig det jeg sier.

Gode hunder evner faktisk å vurdere hva som er reelle trusler, der dårlige, usikre hunder ofte er de som reagerer på skrikende barn, eldre som beveger seg "rart". Samtidig er det å LA en hund få "leve ut" de sidene også forbundet med stort ansvar - som med den politihunden. Man balanserer på en egg, og med mindre man ikke TRENGER en vakt/forsvarshund (noe som knapt er lovlig å ha for sivile), så burde man nok ville holde seg på "riktig" side.

Dette er med respekt å melde bare tull. INGEN (ei heller våre høyt betalte rettspsykiatere) kan FAKTISK vurdere REELLE trusler hos sinnslidende - det er derfor de påtreffes i skumle situasjoner rett som det er, og dreper folk når de er ute på permisjon. Dersom en vanlig hund i gata skal ha slike evner så mener jeg alvorlig at vi bør ringe VG og Se og Hør umiddelbart.

En god EIER kjenner sin hund, vet når den føler seg presset og utsatt, og vil også i så stor grad som mulig SKÅNE den fra alt som kan gjøre noe med hunden som ikke er ønskelig. Å skyve en usikker hund foran seg for å la den passe på... er ikke bra, verken for hunden eller for dens videre liv. Er man en litt redd eier, sånn generelt, så er det faktisk bedre å finne solid, stødig, trygg hund som seint finner grunn til å reagere - enn det er å kjøpe seg en "hund som skal passe på", da kan det bli en litt skummel miks.

I det ene øyeblikket sier du at ingen her egentlig VET hvordan hunden vil reagere - for i det neste å si at en god eier kjenner sin hund... Ikke mange gode eiere her inne, mao...? Å insinuere at man "skyver hunden foran seg" hvis en hund av en eller annen grunn skulle treffe et sinnsykt menneske på gata (dem begynner det å bli mange av etterhvert, særlig i storbyene...) - er å unnlate å ta i betraktning de faktiske forhold i samfunnet. Det er vanskelig å spå - særlig om fremtiden...

Alle hunder kan bite? Ja, de har tenner. Men de har også eiere - som skal ta ansvar for den hunden de har. "Dårlige" hunder som biter altfor fort er det et sinnssykt stort ansvar å ha, det er vel enkelt å skjønne? Men de biter fordi de er redde, ikke fordi de passer på eier. Og den redselen samsvarer ikke nødvendigvis med menneskers oppfatning om hva som er farlig - et barn som løper forbi en hund er neppe noen trussel i våre øyne, right, mens det for en nervøs hund oppfattes som fryktelig skummelt.

- Så fortell meg - hva er å bite "alt for fort"?

Det blir som den gamle regla, det - den som går der med at "hunden skal ta imot vennene dine og jage bort fiendene" og en rekke punkter nedover, som illustrerer de nær umulige kravene mennesker ofte stiller og forventer av hundene.

Er det noen her som har urealistiske krav til både hund og eier så er det dem som tror at vi kan forhindre enhver trussel alltid...

For hva hvis samme hund som i saken her neste gang treffer en tilbakestående person, som har uberegnelig kroppsspråk og snakker høyt og "rart"? Men som er ute og går tur sammen med pleieren, for å hygge seg i solen... Hva hvis hunden oppfatter denne personen som like truende som den i busskuret? Kan godt skje, det.

Ja, hva så? I en slik situasjon vil antagelig eier oppleve det hele veldig annerledes, tror du ikke?

------------------------

Stavanger Aftenblad, 28.02.2006

Hundeeier ansvarlig da hund overfalt ektepar

Tidligere overfall av samme hund fikk Gulating lagmannsrett til å omgjøre dom som frifant hundeeier etter hundebitt på ektepar.

Mens Dalane tingrett frifant hundeeieren fra straffeansvar etter at huskyen skadet en kvinne og en mann, har lagmannsretten dømt hundeeieren til å betale 5000 kroner i bot for skadene hunden, av rasen husky, påførte paret.

Saken startet da ekteparet kom til hundeeierens forretning for å gjøre en handel som partene avtalte et par uker før. De fant porten stengt og surret med kjetting, men ga ikke opp. Paret tok seg inn på gårdsplassen foran forretningen via en sti bak bygget. Vel inne på tunet blir paret overrasket av huskyen som kom byksende og overfalt dem. Hunden var bundet i en fem meter lang løpestreng.

Kvinnen fikk store bittskader i arm og lår som måtte opereres. Mannen ble bitt i armen.

Da Dalane tingrett behandlet saken, sa vitner fra politiet at samme huskyen tidligere overfalt en mann. Opplysningen ble imidlertid ikke gjort til vesentlig poeng i saken. Da dommen fra tingretten, som frifant hundeeieren fra ansvar, ble anket til lagmannsretten, gikk påtalemyndigheten grundigere til verks og dokumenterte det tidligere angrepet huskyen gjorde mot en kommuneansatt i Eigersund. Mannen var på hundeeierens eiendom for å inspisere virksomheten da han ble overfalt og bitt av huskyen. I etterkant av denne episoden ble hundeeieren sterkt oppfordret til å forsikre seg om at hundeholdet ikke ville skade mennesker.

Lagmannsretten bemerker som en helhetsvurdering at hundeeieren ikke har forholdt seg så påpasselig og aktsom som det er rimelig å kreve for å sikre lovovertredelser og sikre seg mot at hundeholdet skader noen.

I helhetsvurderingen er det vel rimelig å anta at man har tatt hensyn til at denne hunden også tidligere har bitt folk, kanskje? ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen, Lotta? Du har i diskusjon etter diskusjon vært på folk som har raser som har en tendens til å bli hundeaggressive, påpekt i en diskusjon en gang at min gamlings protestering over å bli jaget fra sofaen var en uting og sagt gang på gang at "dårlige" hunder bør avlives, mens her så syns du det er "greit" at hunder biter i visse situasjoner? Forklar meg, vær så snill, for jeg skjønner ikke logikken her?

Det er ingen her som sier at hunder ikke er av kjøtt og blod og kan reagere med å bite i visse situasjoner - det vi prøver å få frem, er at sånt er ikke ønskelig, hverken at hunden faktisk biter, eller at den havner i sånne situasjoner.. At det er vårt ansvar som hundeeiere å prøve å unngå å sette hunden i situasjoner hvor den kan bite - som f.eks å la hunden stå foran seg og bjeffe på en sinnslidende mens man sier "kommer du nærmere nå, så biter hunden".

Jeg har hatt hund som jeg visste sannsynligvis ville bite i visse situasjoner - og han var ingen koselig hund å ha, sånn egentlig, fordi jeg måtte passe på han hele tiden. En mentaltest av han ville vist at han var fryktaggressiv, med lav terskel for å forsvare seg selv. Og det du halvveis sier her - sånn jeg oppfatter det - så hadde det vært "greit" fordi han var av kjøtt og blod? Fordi at levende vesner som hunder er, har forskjellige terskler og bør tas hensyn til? Jeg regner med at jeg har oppfatta deg feil..

En hund SKAL - syns jeg - ha HØY terskel for å bite, selv om vedkommende trussel er sinnslidende, drita full, gjør teite ting som å stikke hånda inn i bilen osv. Jeg ØNSKER en høy bitterskel på mine hunder, og jeg syns ikke det er greit i det hele tatt at de føler for å forsvare seg/meg alt ettersom hva DE mener er en trussel - de er bare bikkjer, det er ikke alltid "truslene" de føler, faktisk ER trusler, eller?

Har forøvrig hund som passer på bilen sjøl, hun brøler til folk om de kommer for nær - og hvis en idiot allikevel velger å putte hånda inn i bilen, så syns jeg ikke det er "greit" at hun biter (jeg tviler sterkt på at hun ville gjort det da, hun ville antageligvis bare krøpet lenger inn i bilen) - samme hvor dumt det er å putte hånda inn i en bil med fremmede hunder, samme hvor "rett atferd" det måtte være for henne å passe på.. En ting er at de "skremmer" folk med lyd, det er noe helt annet at de faktisk BITER..

Ja, hunder er av kjøtt og blod, og i visse situasjoner så vil de kanskje føle at de MÅ forsvare seg - og en ansvarlig eier kjenner hunden sin godt nok til å vite hvor mye som skal til før de føler at de MÅ, og gjør sitt beste for å unngå å havne i en sånn situasjon. Derav dette med mentaltester, der kan man lære mye om hundens terskler og hvordan den reagerer..

EDIT: Må legge til at reaksjoner som denne huskyen har/hadde (morsomt nok så har de skrevet "av rasen husky" - som at det er en rase?) er avlivningsgrunn i min bok.. Javisst, idiotisk av folkene å klatre inn på en eiendom som var låst, idiotisk av de å gå så nære hunden at den kunne få tak i de - men idioter er det dessverre mange av.. Og jeg ser ikke helt at det alene skal være noen grunn for at hunder kan bite?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel hunder vært nyttet til vakthold i noen tusen år for å beskytte oss mennesker, og det er lite i hundeverdenen som slår meg som dummere enn å mene at de nå plutselig skal slutte med det, og at hunder som faktisk gjør det er mentalt dårlige. Det samme er tanken på at hunder kun beskytter seg selv - det finnes sikkert mange sånne hunder også, men jeg vil tro størsteparten faktisk beskytter eieren - rett nok muligens bare som en ressurs for seg selv.

Og angående vakthunder som bjeffer vs. tier stille og sammenhengen med mentalitet - dette er vel noe man har kokt sammen i eget hode? Det er faktisk ingen mangel på hunderaser som er designet for å varsle så langt det går (både trusselen og "flokken"), og ikke GJØR noe før det er tvingende nødvendig. Det henger liksom ikke i hop med teorien om varselmentalitet, for da har jo disse hundene lav selvtillit når de varsler, og god selvtillit når de "angriper"? :rolleyes:

Jeg kan forresten ikke helt forstå hva noen skal med en vakthund som ikke varsler - det høres mer ut som en ren angrepshund som er laget for å drepe og ikke for å beskytte eiendeler eller folk - og sånne tror jeg det er få mennesker i verden som har behov for (og dermed finnes det vel ikke så mange heller).

Jeg har hunder - hunder kan bite, det er helt naturlig for dem, og jeg forventer at de gjør det når de presses langt nok. Dette går inn på diskusjonen om hva en hund skal tåle - og jeg mener at en god del folk er blodig urettferdige mot hundene sine når de forventer så mye som de gjør.

Jeg vil selvsagt ikke at noen av mine hunder skal havne i en situasjon der de føler seg tvunget til å forsvare seg eller meg - for da er de enten redde (noe jeg selvsagt ikke vil at de skal være) eller det er en reell trusselsituasjon (som er uønsket i seg selv) som kan føre til at de mister livet. Når det er sagt - hadde en av mine hunder forsvart seg/meg i en reell trusselsituasjon og jeg trodde det var sannsynlig at "vår beskytter" staten ikke ville dele mitt (hundens) syn på saken - så hadde jeg pakket sammen og flyttet ut av landet før de fikk fatt i bikkja. Dødsstraff for å gjøre som instinktene forteller, være modig og beskytte sin eier i stedet for å stikke av - det blir ikke galere enn det.

Angående den huskyen, så var det kanskje riktig avgjørelse med tanke på at den hadde angrepet noen før - men hadde noen klatret over mitt to meter høye gjerde - med et svært påmontert skilt hvor det står at hunden går løs - og blitt bitt, så BØR det være den klatrende idiotens ansvar ene og alene - men jeg hadde nok flyttet likevel, for her i landet har innbruddstyver, rømte mentalpasienter og idioter langt bedre rettsvern enn det jeg og hundene mine har. Det er så fullstendig på trynet at jeg vet ikke hva jeg skal si.. Takke meg til land som gir folk et visst ansvar for egne handlinger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt - om jeg blir forsøkt voldtatt og hundene jager bort vedkommende, så ville jeg nok satt pris på det der og da - men jeg ville fortsatt vært betenkt, jeg ville testa ut hvordan de reagerte i situasjoner som kanskje kunne ligne, men som ikke hadde noen reel trussel i seg.

Ja!

At noen vil bli litt macho og si at "øyyy, hunden min må få forsvare meg altså"... det er jo litt synd, hvis det koster hunden livet? Jeg misliker også å måtte gå unna veien, gå en annen vei, stikke vekk når jeg ser det er tullinger i nærheten av ene eller det andre slaget - jeg kunne jo lekt tøffing og marsjert i vei med bikkja, men jeg vil ikke at hunden skal oppleve dette.

Og ja!

Det er ingen her som sier at hunder ikke er av kjøtt og blod og kan reagere med å bite i visse situasjoner - det vi prøver å få frem, er at sånt er ikke ønskelig, hverken at hunden faktisk biter, eller at den havner i sånne situasjoner.. At det er vårt ansvar som hundeeiere å prøve å unngå å sette hunden i situasjoner hvor den kan bite - som f.eks å la hunden stå foran seg og bjeffe på en sinnslidende mens man sier "kommer du nærmere nå, så biter hunden".

(...)

En hund SKAL - syns jeg - ha HØY terskel for å bite, selv om vedkommende trussel er sinnslidende, drita full, gjør teite ting som å stikke hånda inn i bilen osv. Jeg ØNSKER en høy bitterskel på mine hunder, og jeg syns ikke det er greit i det hele tatt at de føler for å forsvare seg/meg alt ettersom hva DE mener er en trussel - de er bare bikkjer, det er ikke alltid "truslene" de føler, faktisk ER trusler, eller?

(...)

Ja, hunder er av kjøtt og blod, og i visse situasjoner så vil de kanskje føle at de MÅ forsvare seg - og en ansvarlig eier kjenner hunden sin godt nok til å vite hvor mye som skal til før de føler at de MÅ, og gjør sitt beste for å unngå å havne i en sånn situasjon. Derav dette med mentaltester, der kan man lære mye om hundens terskler og hvordan den reagerer..

Og ja en gang til!

Jeg er forøvrig ganske sikker på hvordan Tulla ville reagert i den situasjonen, hun er ikke trent til å verken bjeffe eller bite, men hun er ikke den sikreste hunden i verden. Hadde jeg ikke gått unna (noe jeg selvsagt ville prøvd å gjort), hadde hun bjeffet, kanskje knurret, "kastet" seg unna. Hadde vi vært trengt oppi et hjørne og ikke kommet oss noen vei, og damen hadde kommet imot oss, hadde hun hoppet opp og markert (bitt, dvs holdebitt) i armen hennes. Det er jo ingen ønskelig situasjon akkurat, selv om jeg selvsagt syns det føles betryggende å "vite" at Tulla hadde gjort det hadde faren vært reell. Men det betyr ikke at jeg vil at hun skulle ha gjort det.. Og hadde det skjedd et forsøk på overfallsvoldtekt eller hva det nå ble kalt, hvor hunden hadde "forsvart" meg på ett eller annet vis, hadde jeg tatt kontakt med spesialister på atferd, og fått hjelp til å vurdere hunden (vi har ikke noen form for mentalttest enda så jeg vet ikke om hun hadde "tålt" det), og fått hjelp til trening.

Forrige hunden, som forsåvidt hadde fryktaggresjon, er jeg ganske sikker på at ikke hadde bitt i en slik situasjon. Han tålte fulle folk som ramlet over han, de merkeligste narkomane som ville hilse, krangling osv. Han hadde en ekstremt høy terskel for å bite, til tross for at han hadde fryktaggresjon. Jeg tror ikke han i denne situasjonen ville ha glefset engang (noe han "rett som det var" gjorde). Han ville ha trukket seg unna, og bjeffet, ganske enkelt.

Ellers synes jeg 2ne og akela sa det nokså greit. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen, Lotta? Du har i diskusjon etter diskusjon vært på folk som har raser som har en tendens til å bli hundeaggressive, påpekt i en diskusjon en gang at min gamlings protestering over å bli jaget fra sofaen var en uting og sagt gang på gang at "dårlige" hunder bør avlives, mens her så syns du det er "greit" at hunder biter i visse situasjoner? Forklar meg, vær så snill, for jeg skjønner ikke logikken her?

For meg er det en soleklar forskjell på en bikkje som ligger i sofaen og knurrer til eier, og en som forsvarer eier i en truende situasjon. Vet ikke om det er logisk nok for deg, men det funker for meg.

Det er ingen her som sier at hunder ikke er av kjøtt og blod og kan reagere med å bite i visse situasjoner - det vi prøver å få frem, er at sånt er ikke ønskelig, hverken at hunden faktisk biter, eller at den havner i sånne situasjoner.. At det er vårt ansvar som hundeeiere å prøve å unngå å sette hunden i situasjoner hvor den kan bite - som f.eks å la hunden stå foran seg og bjeffe på en sinnslidende mens man sier "kommer du nærmere nå, så biter hunden".

Sorry - men da er ikke "hund" ønskelig pr definisjon, fordi en hvilket som helst hund vil kunne bite på et eller annet tidspunkt. Jeg foretrekker dem som biter for å forsvare eieren, framfor dem som biter for å forsvare sin plass i sofaen...

Og at en hund som ellers er velfungerende og hyggelig kan finne på å bite i en gitt situasjon (som f eks når eier blir overfalt på gata, eller en voldsmann slår inn døra for å "ta ham/henne") har jeg ingen problemer med overhode - om det så er fryktaggresjon som gjør utslaget, so be it, enhvilket som helst idiot (sorry) vil bli trigget av slikt - det er vi (og de) faktisk utstyrt for å gjøre rent fysisk.

Jeg har hatt hund som jeg visste sannsynligvis ville bite i visse situasjoner - og han var ingen koselig hund å ha, sånn egentlig, fordi jeg måtte passe på han hele tiden. En mentaltest av han ville vist at han var fryktaggressiv, med lav terskel for å forsvare seg selv. Og det du halvveis sier her - sånn jeg oppfatter det - så hadde det vært "greit" fordi han var av kjøtt og blod? Fordi at levende vesner som hunder er, har forskjellige terskler og bør tas hensyn til? Jeg regner med at jeg har oppfatta deg feil..

Ja, du har oppfattet meg feil, veldig feil. Det er ikke greit å ha en hund som biter "for et godt ord" - i den forstand at det er vanskelig å leve med - men det er forståelig at noen hunder pga sin rase, temperament, sosialisering/manglende sosialisering, trusler og omstendigheter kan komme til å bite (hvilket også er en av grunnene for at jeg mener det kan være hensiktsmessig å være restriktiv i rasepolitikken også.)

En hund SKAL - syns jeg - ha HØY terskel for å bite, selv om vedkommende trussel er sinnslidende, drita full, gjør teite ting som å stikke hånda inn i bilen osv. Jeg ØNSKER en høy bitterskel på mine hunder, og jeg syns ikke det er greit i det hele tatt at de føler for å forsvare seg/meg alt ettersom hva DE mener er en trussel - de er bare bikkjer, det er ikke alltid "truslene" de føler, faktisk ER trusler, eller?

Det er heller ikke sikkert at du og jeg ville ha oppfattet de samme tingene som trusler - og ingen av oss VET jo sant å si om noe er farlig før det er for seint (siden vi ikke er synske ).

Har forøvrig hund som passer på bilen sjøl, hun brøler til folk om de kommer for nær - og hvis en idiot allikevel velger å putte hånda inn i bilen, så syns jeg ikke det er "greit" at hun biter (jeg tviler sterkt på at hun ville gjort det da, hun ville antageligvis bare krøpet lenger inn i bilen) - samme hvor dumt det er å putte hånda inn i en bil med fremmede hunder, samme hvor "rett atferd" det måtte være for henne å passe på.. En ting er at de "skremmer" folk med lyd, det er noe helt annet at de faktisk BITER..

Sånn rent hypotetisk, NÅR ville du mene at det var OK at hunden din beit et menneske?

Ja, hunder er av kjøtt og blod, og i visse situasjoner så vil de kanskje føle at de MÅ forsvare seg - og en ansvarlig eier kjenner hunden sin godt nok til å vite hvor mye som skal til før de føler at de MÅ, og gjør sitt beste for å unngå å havne i en sånn situasjon. Derav dette med mentaltester, der kan man lære mye om hundens terskler og hvordan den reagerer..

Kanskje jeg misforstår deg nå, men mener du at alle hunder som alle eier burde vært på offisielle mentaltester for å forebygge bittskader på folk? Jeg er 100% enig med deg i at vi plikter å beskytte hundene våre fra trusler og skader, reelle eller innbildte - men jeg har ingen tro på at vi til enhver tid kan beskytte oss mot (eller forhindre) enhver trussel.

EDIT: Må legge til at reaksjoner som denne huskyen har/hadde (morsomt nok så har de skrevet "av rasen husky" - som at det er en rase?) er avlivningsgrunn i min bok.. Javisst, idiotisk av folkene å klatre inn på en eiendom som var låst, idiotisk av de å gå så nære hunden at den kunne få tak i de - men idioter er det dessverre mange av.. Og jeg ser ikke helt at det alene skal være noen grunn for at hunder kan bite?

OT, men jeg mener som "ikke husky-menneske" at husky "alltid" har vært kortformen for "siberian husky" - men hva vet jeg?

Ja, jeg hadde også avlivet en hund som tygger vilt og hemningsløst på folk på denne måten - jeg kan ha misforstått, men jeg tror eksempelet er ment som en illustrasjon på at man som hundeeier er forpliktet til å sikre hunden ENDA bedre enn hva disse eierne hadde gjort (altså i løpestreng innenfor et gjerde med låst port...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...