Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattunger


Mud

Recommended Posts

Jeg som endelig hadde funnet ut at katt trenger jeg ikke så lenge jeg ikke blir veldig lat og sliten som gammel slik at jeg ikke kan ha hund...

Nå vil jeg ha liten pus! Den som du vil ha med masken :innocent:

De var nydelige! Nesten som sånn rasekatt som er hmm, hva heter dem. Hellig Birma tror jeg.

Bare at dine var grå og mørk mens de er krem hvit og mørk.

Elsker den rasen jeg beskriver over med blå øyne :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar
  • 1 month later...
Utifra bildene har hun samme fargen som en av mine - svart. :)

Jeg vet om katter som har blitt nesten helt brune når de ble eldre, skulle ikke tro de var svarte i det hele tatt, mens andre beholder sin klare svarte farge livet ut. Men det blir en genotype vs. fenotype-diskusjon egentlig. Altså, katten ER svart genetisk, men det kan hende den i løpet av livet blir veldig brun i fargen - altså fenotypisk. Men genetisk er den fortsatt svart. Veldig lite relevant for folk flest, men i oppdrett er det ganske vesentlig (av åpenbare grunner).

"Whiskaskatten" sier meg egentlig veldig lite... :) Men den er vel grå (sølv)?

Man kan få både mørk og lys sølv, så det er meget mulig du har rett i at de er sølv alle sammen. Jeg vet ikke hva du mener med "maske" - om den dekker mye av ansiktet eller om det bare er litt hvitt rundt øyne/munn - sistnevnte kan "lure" deg, og forsvinne senere.

Hvis de faktisk er sølv, så er nok "synderen" det også - i teorien kan han være "dårlig sølv" og se ut som en brun katt, men katter med så dårlig sølv gir som regel ikke bra sølv til ungene sine. Men mammapus er svart, så hun har ingen sølvgener å gi.

Ganske artig å drive å gjette på sånt - man kan jo gjette på hva slags mønster de får også, særlig artig når man ikke aner noe om far og mor har skjult mønster, men det blir jo ikke så mye ut av det uten bilder. :)

http://whiskas.no/no/index.html hvis det kanskje hjalp litt? :rolleyes:

Hmm..kan ikke helt skjønne hva som kan ha gitt de den fargen? Fòrbytte? Markkur? Lillith har vært frisk som en fisk hun... Så vidt jeg kan se er de veldig like bare at tre av de er lysere grå liksom.

Har tenkt på å veie de men jeg vil helst vente til de er litt større før jeg styrer så mye. Alt jeg har er vanlig baderomsvekt og jeg vet ikke om den "finmåler" så godt. At de legger på seg og vokser kan jeg jo se med det blotte øye enn så lenge. De er veldig jevnstore alle man.. et par er mer aktive og høylydte enn de andre men det er jo ikke akkurat uvanlig i et kull. P - piller har jeg ikke lyst å gi når kattungene dier. Da holder jeg heller kattemor sperret inne enn så lenge :P

Kjøkkenvekt? :)

Perserpelsen er nok litt mer krevende ja. Kattungepels er myk (fluffy) og kranglete akkurat som valpepels - den er overhodet ikke selvrensende. Men nå bør jo katter få bli ganske store før de slippes ut (da har jo voksenpelsen kommet), så så lenge huset er noenlunde rent og du ikke får et diaréproblem på kattungen, så går det nok helt greit med langhåret også. :)

Har to langhåete blandingskatter på over 1 år. De er oransj-tabby, tror jeg :) De er helsøsken. Den ene, Findus, har elektrisk og tynn pels. Pusur derimot, har slik skogkatt pels.

Skikkelig fine kattunger! *håpe det ikke var feberfarge* Hvordan går det med dem nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...