Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattunger


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Jeg som endelig hadde funnet ut at katt trenger jeg ikke så lenge jeg ikke blir veldig lat og sliten som gammel slik at jeg ikke kan ha hund...

Nå vil jeg ha liten pus! Den som du vil ha med masken :innocent:

De var nydelige! Nesten som sånn rasekatt som er hmm, hva heter dem. Hellig Birma tror jeg.

Bare at dine var grå og mørk mens de er krem hvit og mørk.

Elsker den rasen jeg beskriver over med blå øyne :rolleyes:

  • 1 year later...
  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar
  • 1 month later...
Skrevet
Utifra bildene har hun samme fargen som en av mine - svart. :)

Jeg vet om katter som har blitt nesten helt brune når de ble eldre, skulle ikke tro de var svarte i det hele tatt, mens andre beholder sin klare svarte farge livet ut. Men det blir en genotype vs. fenotype-diskusjon egentlig. Altså, katten ER svart genetisk, men det kan hende den i løpet av livet blir veldig brun i fargen - altså fenotypisk. Men genetisk er den fortsatt svart. Veldig lite relevant for folk flest, men i oppdrett er det ganske vesentlig (av åpenbare grunner).

"Whiskaskatten" sier meg egentlig veldig lite... :) Men den er vel grå (sølv)?

Man kan få både mørk og lys sølv, så det er meget mulig du har rett i at de er sølv alle sammen. Jeg vet ikke hva du mener med "maske" - om den dekker mye av ansiktet eller om det bare er litt hvitt rundt øyne/munn - sistnevnte kan "lure" deg, og forsvinne senere.

Hvis de faktisk er sølv, så er nok "synderen" det også - i teorien kan han være "dårlig sølv" og se ut som en brun katt, men katter med så dårlig sølv gir som regel ikke bra sølv til ungene sine. Men mammapus er svart, så hun har ingen sølvgener å gi.

Ganske artig å drive å gjette på sånt - man kan jo gjette på hva slags mønster de får også, særlig artig når man ikke aner noe om far og mor har skjult mønster, men det blir jo ikke så mye ut av det uten bilder. :)

http://whiskas.no/no/index.html hvis det kanskje hjalp litt? :rolleyes:

Hmm..kan ikke helt skjønne hva som kan ha gitt de den fargen? Fòrbytte? Markkur? Lillith har vært frisk som en fisk hun... Så vidt jeg kan se er de veldig like bare at tre av de er lysere grå liksom.

Har tenkt på å veie de men jeg vil helst vente til de er litt større før jeg styrer så mye. Alt jeg har er vanlig baderomsvekt og jeg vet ikke om den "finmåler" så godt. At de legger på seg og vokser kan jeg jo se med det blotte øye enn så lenge. De er veldig jevnstore alle man.. et par er mer aktive og høylydte enn de andre men det er jo ikke akkurat uvanlig i et kull. P - piller har jeg ikke lyst å gi når kattungene dier. Da holder jeg heller kattemor sperret inne enn så lenge :P

Kjøkkenvekt? :)

Perserpelsen er nok litt mer krevende ja. Kattungepels er myk (fluffy) og kranglete akkurat som valpepels - den er overhodet ikke selvrensende. Men nå bør jo katter få bli ganske store før de slippes ut (da har jo voksenpelsen kommet), så så lenge huset er noenlunde rent og du ikke får et diaréproblem på kattungen, så går det nok helt greit med langhåret også. :)

Har to langhåete blandingskatter på over 1 år. De er oransj-tabby, tror jeg :) De er helsøsken. Den ene, Findus, har elektrisk og tynn pels. Pusur derimot, har slik skogkatt pels.

Skikkelig fine kattunger! *håpe det ikke var feberfarge* Hvordan går det med dem nå?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...