Gå til innhold
Hundesonen.no

Springeren Tullas tråd


Huldra

Recommended Posts

Det er vel på tide at Tulla også får sin egen tråd.. :P

Tulla var en ukjent drøm som ble oppfylt i 2005. Jeg skulle ha en hund til (hadde på den tiden en blandingshund), og valget falt på engelsk springer spaniel, som jeg mer eller mindre (u)bevisst hadde hatt lyst på lenge. Vi fant en oppdretter i Sverige som vi likte godt, og som lot oss få kjøpe valp. Vi hentet Tulla i august 2005, og hun var mye større enn jeg hadde trodd! Jeg hadde kjøpt alt for lite halsbånd, for Tulla var hele 10kg ved ni ukers alder!

Cassandra3.jpg

Turen hjem gikk fint, Tulla lå i et åpent bur i baksetet sammen med meg, og i fanget mitt. Hun sov nesten hele veien, ellers var hun rolig, peip ikke en eneste gang, og var bare så utrolig skjønn. Og så luktet hun jo så godt.. Vi sov i bilen den natten, og Tulla sov hele natten igjennom, helt til halv sju, da var det på tide å stå opp mente hun! Hun kravlet over oss, og begynte å leke med ansiktet mitt for å få meg til å våkne. Valpebeit i nesen og i håret, så da var det bare å finne båndet for å ut og lufte! Men det slapp jeg, for Tulla kavet seg over meg og hentet båndet selv, hun! :closedeyes: Trengte jo ikke å sjarmere meg enda mer enn hun allerede hadde gjort, men jammen klarte hun ikke det! (Og det klarer hun hver dag enda..) :P

Det første jeg la merke til med Tulla, og som oppdretteren også sa, var at hun var rolig. Hun var så rolig at jeg nesten ikke merket jeg hadde en valp i huset (bortsett fra tisseflekkene, da..). Hun tok livet med knusende ro, og giret seg sjelden opp for noe. Hun har fått opplevd både fly og bil og buss og tog og ferje, og hun har fått vært på landet og i byen.

springerkull.jpg

Moren Diva med hele kullet sitt.

OliverFasan.jpg

Faren til Tulla, som er SUCH INTUCH FINUCH SVCH LP1 Rowntree No Doubt, Årets Springer og Årets Jaktspringer i Sverige 2004, og Årets Springer 2006 (uoffisielt enda).

Fra første stund har vi trent på kontakt og innkalling. Jeg ville ha en hund som tok frivillig kontakt med meg i alle situasjoner, og som kom på innkalling hver gang jeg klappet (innkallingssignalet). Jeg har fått høre mange ganger at Tulla er ekstremt oppmerksom på meg, og innkallingen sitter, så der har vi i alle fall fått til et bra grunnlag.

Tulla22.JPGValp4.JPG Her er Tulla ni uker.

Jeg hadde planer om å prøve mye rart med Tulla, og det har hun fått. Vi har fremdeles ikke bestemt oss for hva vi skal satse på, for alt er så gøy, og Tulla har tydeligvis mer enn ett talent..

DSCN3920-large.jpg Her går Tulla vanlig spor.

KopiavTulla3_3717.jpg Spesialsøkstrening.

2006_09160064-large.jpg Blodspor; Tulla finner "sårleiet".

Nyebilder2247.jpg Vanlig tur på jordene her, Tulla spretter som en kenguru!

Agilitybildene lar vente på seg, det samme gjør de største lydighetsbildene.

Tulla har også fått prøve seg på utstilling, i hovedsak på valpeshow. Dora7.jpg Her ble hun BIR.

Ellers er Tulla en fornøyelig hund å ha. Hun har veldig stor personlighet, og finner på mye rart. "Typisk Tulla" på hjemmesiden hennes gir en liten smakebit av hva hun kan finne på å gjøre. Dessverre har Tulla allergi, men den er under kontroll. Hun legger også veldig lett på seg, så hun er nesten alltid på slanker'n..

Nyebilder2265.jpg Tulla er tørst, og har endelig lært seg å spise snø..

Melhus15.jpgOg så er hun jo så verdens søteste lille tulle.. :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Spesialsøk

Tulla har jo drevet med spesialsøk en liten stund nå. På søndag begynte hun å sniffe kontaminert heroin, og jeg er overrasket over hvor fort hun tok overgangen fra Yellow Label te som vi har brukt som innledende stoff, og over på heroin. Var fremgang fra da hun gikk på YL og over på heroinet, så jeg er kjempefornøyd!

Bilde035.jpg

Tulla sitter og venter på plattformen.

Bilde036-1.jpg

Tulla søker på boksene.

DSCF1997.jpg

Stikker snuten nedi hullet for rett boks.

selbutreff_februar_2007_071.jpg

Jeg bak plattformen. Jepp, trent inn med klikker. :)

DSCF1995.jpg

Markerer rett boks igjen. Godbitene kaster jeg nedi små hull sånn at de kommer ut over rett boks. Det hvite dere ser, er der godbitene kommer ut.

Tulla_naer2_3714.jpg

Når Tulla markerer rett boks, tar hun snuten nedi, sniffer inn og vrir rundt snuten. Merkelig at hun ikke har fått gnagsår.. :)

KopiavTulla3_3717.jpg

Oversiktsbilde. Bildene er tatt av Munkhaud, Tromsdal og Krogstad. Bildene er tatt mens hun gikk på YL, men det ser jo likt ut uansett hvilket stoff hun går på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Romsøk

:)

Etterhvert er jo målet med spesialsøk at de skal lete gjennom rom (eller biler eller haller osv) og markere hvor stoffet de leter etter ligger. Innlæringen av dette må jo begynne et sted, og man vil helst at hunden skal begynne i venstre hjørne og arbeide seg innover i rommet systematisk. Man begynner med å legge noe hunden vil ha under store blomsterpotter, i dette tilfellet var det en strømpebukseknute brukt til dralek.

DSCF2043.jpg

Tulla sitter fint og venter på kommando for å begynne søket. Jeg viser henne hvor hun skal begynne å lete.

DSCF2038.jpg

Flere potter nå, og Tulla skyver de foran seg og snur de på hodet i jakten på strømpebuksen.

DSCF2025.jpg

Er det noe inni her mon tro? Tulla undersøker.

DSCF2031.jpg

Et noe spesielt tilfelle kanskje, siden Tulla syns pottene var morsomme i seg selv. De triller jo, kan skjønne..!

DSCF2044.jpg

Og så kan man dra de opp langs veggen.

DSCF2018.jpg

Strømpebuksen er funnet, Tulla er fornøyd!

DSCF2041.jpg

Så drar vi litt i den for å få henne mer interessert i søket enn i selve pottene.

Fotograf: Joakim Munkhaug.

Siden Tulla er så leken som hun er, og spesielt med ting som triller, så ble hun fort interessert i pottene, og glemte til tider hva det var hun skulle gjøre. Jeg må bli flinkere til å styre henne, og få henne mer giret på selve gjenstanden hun leter etter. Tror jeg har problemer med å konkurrere mot blomsterpotter, men det går vel på et vis. Hun manglet i alle fall ikke iver eller energi, og hun var slett ikke redd bråket hun lagde da hun smalt pottene inn i veggen for å få de til å velte. Utover i økten skjønte hun heldigvis mer av hva det gikk i, og vi avsluttet første romsøket med fem potter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Da har vi vært på Hoinndagan i Selbu, på spesialsøkskurs med Lennart Wetterholm, som har startet og driver HundCampus i Sverige.

Det var fem-seks hunder på kurset, hvorav to hadde prøvd dette før. Tulla fikk litt spesialbehandling, siden hun har jobbet med dette før, var konsentrert, markerte stoffet, og jobbet bra på tross av forstyrrelser. Fikk høre av Stig Berg (han vi "går i lære" hos), at han hadde "advart" Lennart mot oss.. :P

Jeg kjørte litt mitt eget løp, trente på å ikke slikke på boksen når hun markerte, å bli stående fremfor å gå opp to cm fra boksen for så å gå ned igjen ("trykke" på boksen), og så skulle jeg også trene på å få henne til å "blåse ut" mellom boksene. Akkurat det siste var vanskelig, de andre tingene gikk fint.

Vi ble sendt ut alene for å trene romsøk, noe annerledes enn hva Stig har lært oss. Vi fikk låne en leke, giret henne litt opp (ikke akkurat nødvendig, men men..) og gjemte den i et rom. Hun lette den frem igjen og igjen. Lette også frem en ball. Pice of cake for Tulla, som stresset seg veldig opp over dette. Og så plutselig skulle vi ned igjen og trene på plattformen, og da skulle hun være rolig igjen. Av-knappen ble nok litt slitt i dag, for å si det sånn..

Lennart var veldig imponert over Tulla, og sa at hun hadde ikke noe å gjøre her i Norge, så han kunne gjerne ta henne med til Sverige og trene henne selv.. :P Siden hun markerte stoff, og hadde trent litt på romsøk, ville Lennart at vi skulle prøve å få til et romsøk etter bombe den andre dagen. Mildt sagt skeptisk til dette, sa jeg ja, og håpet Lennart visste hva han drev med.. <_< Vi fikk tre søk på plattform hvor vi skulle lære inn stoffet; (hydrogen?)peroksid, et sprengstoff populært blandt terrorister og andre tullinger. Lennart kom med litt fakta da vi var "ferdige"; til sammen hadde våre tre søk vart i under tre minutter, Tulla hadde vært på rett boks 18 ganger, og ca 3ganger så ofte på de tomme boksene (naturlig, siden hun sjekker ut de tomme boksene for så å gå videre), til sammen hadde hun vært på rett boks/hatt stoffet i nesen i under 30 sekunder. Hun markerte og var "utan tvekan" som han sa. Og han sa faktisk at han aldri hadde sett noen lære inn et nytt stoff så raskt som dette, og at det selvsagt var ganske ekstremt, siden Tulla bare har holdt på med dette i til sammen fem dager. :shocked:

Hele kursgjengen gikk opp til dit jeg og Tulla hadde trent romsøk med leke, og Lennart gjemte en boks med hydrogenperoksid innunder sofaputeryggen på en sofa som var der. Vi gikk inn, Tulla fikk IKKE noen smeller (fikk ikke lukte på noe som fortalte henne hva hun skulle lete etter), og jeg er usikker på om hun i det hele tatt visste hva hun lette etter da jeg sa søk og slapp henne. Hun brydde seg døyten om folka som stod der og så på (akkurat som forventet), og søkte gjennom rommet. Da hun kom til sofaen, stoppet hun opp, og snuste i retning boksen. Jeg turte ikke vente lenger, siden det var relativt nytt med romsøk, og i det hele tatt nytt stoff, så jeg belønnet henne der. Hun fikk godis, for så å hoppe opp i sofaen, og begynte å krafse frem boksen! Nytt klikk og belønning, og tilskuerne klappet! Jeg tror aldri jeg har vært så stolt over henne noen gang, og fikk nesten litt tårer i øynene. :D Lennart sa at han hadde ikke trodd hun kom til å finne det så fort, og at hun var en "jävla stjärna"! :P Og at jeg var en "prinsesse-høne", noe som er litt for internt til å forklares her, men det går på å være en flink trener.

Vi fikk i det hele tatt så mye ros, at jeg tror jeg holder på å bli en smule høy på pæra.. :ahappy: Men på den andre siden er janteloven en teit lov, så dette må man tåle.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nydelige Tulla :ahappy:

Jeg og Kjersti snakket så vidt om det i dag vi også: Du er utroolig flink med henne!

Gleder meg til å høre mer om søkstreningene deres! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige Tulla :D

Jeg og Kjersti snakket så vidt om det i dag vi også: Du er utroolig flink med henne!

Gleder meg til å høre mer om søkstreningene deres! :P

Nååh.. :ahappy: Tusen takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, søte tullerusk! :ahappy:

Men uff da, sniffer hun heroin? :D

Haha! Ja, nå er hun blitt et narkovrak! :P Neida, hun har bare sniffet heroin en gang,og hydrogenperoksid (bombe-stoff) en annen gang, det var nå i helgen på kurs med Lennart Wetterholm. Hun kommer nok til å lære seg mange flere stoff i tiden som kommer, både annen narkotika, og mer pyro og sprengstoff. Hun tar jo dette kjempelett som en lek, så det er jo knallgøy! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste kanskje har fått med seg, har Tulla fått en kompis i hus. Ymer er i krisehjem hos oss frem til han får seg nytt hjem. Jeg trodde ikke at Tulla ville like noe særlig å få en hund til i hus, trodde hun syns det var veldig greit å være enebarn, at hun ville bli sjalu på den andre hunden, at det kom til å bli knuffing og litt "hersing" fra hennes side om å hevde seg og fortelle klart fra at jeg var hennes. Men den gang ei! Hun har virkelig vokst den siste uken, er slett ikke sjalu, selv om Ymer er av de mest kosete og klengete hundene som sikkert finnes! I begynnelsen var det ikke heelt ok at han lå i fanget hele tiden, men etter en liten dag var alt i orden. Han får hoppe opp på meg (selv om hun mener det er hennes jobb), og han får ligge i fanget. Hun blir ikke lei seg hvis han er med ut ti ganger mer enn henne (han er ikke stueren), og klager ikke over at han får sove på rommet vårt mens hun må ligge på stuen. For ikke å snakke om hvordan hun er ute..! Hun er så utrolig demonstrativ der hun går (går) på tur, og når Ymer flyr hit og dit og ikke helt vet hva han skal snuse på, så bryr hun seg ikke og tar det hele med overlegen knusende ro. Hun har jo alltid vært rolig, men dette er helt ekstremt! :shocked: Hun kan stå og snuse på noe, så kommer Ymer og stiller seg under henne og snuser sammen med henne, og det er helt greit. Og vikler båndene seg inn i hverandre og inn i hunder og bein, står hun bare i ro og venter på at jeg skal fikse. Det er nesten litt trist å se på, for hun har blitt så voksen. Lille bebisen min er ikke så liten lenger, og hun virker nesten gammel.. :D

Inne har hun endelig klart å lære Ymer hva drakamp er, og det gjorde hun ved å ta tauet, holde heelt ytterst i noen få tråder, for så å gå bort til han og stappe det inn i munnen hans (noen som sa tvangs-drakamp?).. :D Hun pleier også å kaste ball med seg selv, men nå kaster hun den til Ymer i stedet. Hun har virkelig tatt han under sine vinger og virker ganske så bevisst på at hun holder på å lære han opp til viktige hundeting. Ymer har selvsagt lært seg å kaste ball han også, akkurat som Tulla gjør. Og Ymer har også lært seg å gå trapp som Tulla gjør, dvs løpe trapp. Og beina er i hytt og pine, og jeg fatter ikke at de kommer helskinnet verken opp eller ned. Det ar greit før, da var det bare en hund som løp i trappen, nå er det to, og de tar ikke akkurat hensyn til hverandre, eller til at trappen er såkalt åpen.. :rolleyes: Jeg tror også jeg skal takke Tulla for at Ymer har klart å roe seg ned og sove, for hun demonstrerer tydelig at NÅ skal vi sove, og så sover hun, og da har ikke Ymer å mye valg.. :closedeyes:

To hunder som fungerer sammen er en ny opplevelse hos oss, og slett ikke fraskrekkende. Og Bjarte begynner å bli pinlig klar over det.. hehehe.. :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dette sporgreiene deres høres kjempespennende ut, og så gøy at hun er så flink! Du må fortsette med dette :D

Tenker du på spesialsøket? Sporet går ikke så bra for tiden.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der avslørte jeg hvor mye greie jeg har på spor og søk :D

Ja, jeg mente selvfølgelig spesialsøket!

Hihi.. skjønte nesten det.. :D Er ikke så lett å holde styr på når man ikke driver med det selv.. Tok sin tid før jeg skjønte hva bakpartskontroll var. :rolleyes:

Så moro at hun er så flink, planer om å utdanne/godkjenne henne?

Foreløpig er det bare for gøy, men jeg har jo begynt å innse at hun er kanskje litt over det normale hva angår ferdigheter her, så muligens må jeg finne på noe lurt. Til HundCampus skal jeg en dag, nå er vel spørsmålet hva jeg evt skal finne på der.. :D Vet foreløpig også veldig lite om utdanning og sånn, bortsett fra for oss mennesker, og vet lite om godkjenning. Men vi kan jo ikke slutte nå føler jeg, så vi kommer nok til å fortsette! :D

Så koselig å høre om Tulla og Ymer! Skikkelig skjønn hverdagshistorie!

Ja, det er helt utrolig å se hvor voksen frøkna mi har blitt.. Nesten litt vemodig.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var skikkelig spennende å lese om, kjempegøy! Du må fortsette å skrive om hva dere gjør, og hvordan utviklingen går. Du er virkelig flink med henne, og vakker er hun også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Lennart Wetterholm skrevet om Hoinndagan på Hundcampus.se og der står det endel om meg og Tulla. Ta en titt! Bildet er av oss også. Det står også om oss på Selbu trekk- og brukshundklubb sine sider, med link til Hundcampus.se Må vel nesten innrømme det er litt stas å ligge på fremsiden til HundCampus.. hehe.. :)

Nå har vi nettopp kommet hjem fra agilitykurs, og planen er at vi skal på kurs neste helg også, men jeg vurderer å trekke oss fra det av diverse grunner. Tror ikke vi trenger nok et nybegynnerkurs (instruert på den måten), i tillegg tror jeg at vi kommer til å gjøre mye dumt hvis vi skal prøve oss på bronsemerket i ag så tidlig. Jeg kommer mest sannsynlig til å velge å trene "for meg selv", dvs uten noe kurs.

Nå ligger det to trøtte hunder ved siden av meg her, Ymer fikk ikke prøve agility, selv om han prøvde å overbevise meg ved å være mer fokusert på meg enn Tulla (den dritthunden første dagen), og ved å hoppe inn i bilen selv (ganske utrolig at han kan å hoppe i det hele tatt..). Alle hundene på kurset hadde jevnt god fremgang, og det var morsomt å se hvor gøy noen syns det var, og hvor motivert de ble etterhvert. :)

Vi dro innover på fredag, så da fikk vi jammen trent litt spesialsøk også før teorien begynte. Tulla gikk tilbake på heroin, og ble prøvd på bane (6 bokser på en "planke" på golvet). Det gikk veldig bra, hun skjønte fort at det var boksene hun skulle søke på, og søkte fint. Krevde ingen markering, siden det var første gangen for henne. Jeg tror hun hadde markert hadde jeg latt henne, men det gjorde jeg ikke. Etterpå hadde vi romsøk igjen. Hun hadde aldri vært i rommet før, og denne gangen ble kun heroinlukt gjemt, ikke boksen (som det ble da vi prøvde med Lennart). Stoffet fikk også ligge i 20-30min før vi søkte. Jeg syns det gikk relativt dårlig, men Stig (vår "mentor") mente ikke det. Midt inni søket begynte Tulla å tilby utgangsstilling, gå på benker som stod der og dytte på bruskasser (hvor stoffet ble gjemt), men det var ingen markering. Jeg tviler strengt tatt på at hun skjønte så mye heller, men men. Stig mente det gikk bra, så da så.. :closedeyes:

Vi fikk portforbud til spesialsøksrommet på lørdag etter ag-kurset var ferdig, og det var greit, for Tulla var sliten. Det var en av hennes verre dager, hvor fokus manglet og ditt og datt. Belønningen var ikke god nok (tørrfisk, hallo, det er jo kjempegodt..! :shocked: ) og den nye tau-ballen med tau var slett ikke så spennende som den var da vi dro. Jaja.. Pipe-hønen til instruktøren Anette Mjøen gjorde susen, heldigvis. I dag var hun bedre, som forventet. Andre dag er ofte det, dessverre kan jeg kanskje si. Tenkte at hvis hun var i form skulle vi trene spesialsøk, men da jeg var klar til det etter å ha ryddet ut av rommet, var jammen Stig borte, og jeg antar at døren var låst. Så da ble det ikke spesialsøk i dag heller, til Stig og Anettes store glede, kan jeg tenke meg.. haha.. De syns ikke noe om å slite hunden alt for mye ut på to forskjellige ting samme dag, selv om jeg tror Tulla ville klart det fint i dag, men men.. (jeg skal bygge plattform selv jeg, hirr hirr..) ;)

Jeg og Stig har prøvd å lagt noen planer for fremover, i alle fall snakket om at det er greit å ha planer.. :rolleyes: Så får vi se hva jeg tiden bringer. Jeg har jo lyst til en ting, mens bikkja kanskje bør brukes til noe annet.. Men hvem sier jeg ikke kan gjøre begge deler (uten å si noe mer om hva det er..)? :icon_redface:

Uansett, har du kommet helt hit ned, har du sikkert ikke fått med deg linken.. hoho, så her kommer den en gang til: klikk! ;) (Edit: Denne linken er forandret 20.05, fordi vi ikke lenger lå på førstesiden.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...