Gå til innhold
Hundesonen.no

Springeren Tullas tråd


Huldra

Recommended Posts

Det er vel på tide at Tulla også får sin egen tråd.. :P

Tulla var en ukjent drøm som ble oppfylt i 2005. Jeg skulle ha en hund til (hadde på den tiden en blandingshund), og valget falt på engelsk springer spaniel, som jeg mer eller mindre (u)bevisst hadde hatt lyst på lenge. Vi fant en oppdretter i Sverige som vi likte godt, og som lot oss få kjøpe valp. Vi hentet Tulla i august 2005, og hun var mye større enn jeg hadde trodd! Jeg hadde kjøpt alt for lite halsbånd, for Tulla var hele 10kg ved ni ukers alder!

Cassandra3.jpg

Turen hjem gikk fint, Tulla lå i et åpent bur i baksetet sammen med meg, og i fanget mitt. Hun sov nesten hele veien, ellers var hun rolig, peip ikke en eneste gang, og var bare så utrolig skjønn. Og så luktet hun jo så godt.. Vi sov i bilen den natten, og Tulla sov hele natten igjennom, helt til halv sju, da var det på tide å stå opp mente hun! Hun kravlet over oss, og begynte å leke med ansiktet mitt for å få meg til å våkne. Valpebeit i nesen og i håret, så da var det bare å finne båndet for å ut og lufte! Men det slapp jeg, for Tulla kavet seg over meg og hentet båndet selv, hun! :closedeyes: Trengte jo ikke å sjarmere meg enda mer enn hun allerede hadde gjort, men jammen klarte hun ikke det! (Og det klarer hun hver dag enda..) :P

Det første jeg la merke til med Tulla, og som oppdretteren også sa, var at hun var rolig. Hun var så rolig at jeg nesten ikke merket jeg hadde en valp i huset (bortsett fra tisseflekkene, da..). Hun tok livet med knusende ro, og giret seg sjelden opp for noe. Hun har fått opplevd både fly og bil og buss og tog og ferje, og hun har fått vært på landet og i byen.

springerkull.jpg

Moren Diva med hele kullet sitt.

OliverFasan.jpg

Faren til Tulla, som er SUCH INTUCH FINUCH SVCH LP1 Rowntree No Doubt, Årets Springer og Årets Jaktspringer i Sverige 2004, og Årets Springer 2006 (uoffisielt enda).

Fra første stund har vi trent på kontakt og innkalling. Jeg ville ha en hund som tok frivillig kontakt med meg i alle situasjoner, og som kom på innkalling hver gang jeg klappet (innkallingssignalet). Jeg har fått høre mange ganger at Tulla er ekstremt oppmerksom på meg, og innkallingen sitter, så der har vi i alle fall fått til et bra grunnlag.

Tulla22.JPGValp4.JPG Her er Tulla ni uker.

Jeg hadde planer om å prøve mye rart med Tulla, og det har hun fått. Vi har fremdeles ikke bestemt oss for hva vi skal satse på, for alt er så gøy, og Tulla har tydeligvis mer enn ett talent..

DSCN3920-large.jpg Her går Tulla vanlig spor.

KopiavTulla3_3717.jpg Spesialsøkstrening.

2006_09160064-large.jpg Blodspor; Tulla finner "sårleiet".

Nyebilder2247.jpg Vanlig tur på jordene her, Tulla spretter som en kenguru!

Agilitybildene lar vente på seg, det samme gjør de største lydighetsbildene.

Tulla har også fått prøve seg på utstilling, i hovedsak på valpeshow. Dora7.jpg Her ble hun BIR.

Ellers er Tulla en fornøyelig hund å ha. Hun har veldig stor personlighet, og finner på mye rart. "Typisk Tulla" på hjemmesiden hennes gir en liten smakebit av hva hun kan finne på å gjøre. Dessverre har Tulla allergi, men den er under kontroll. Hun legger også veldig lett på seg, så hun er nesten alltid på slanker'n..

Nyebilder2265.jpg Tulla er tørst, og har endelig lært seg å spise snø..

Melhus15.jpgOg så er hun jo så verdens søteste lille tulle.. :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Spesialsøk

Tulla har jo drevet med spesialsøk en liten stund nå. På søndag begynte hun å sniffe kontaminert heroin, og jeg er overrasket over hvor fort hun tok overgangen fra Yellow Label te som vi har brukt som innledende stoff, og over på heroin. Var fremgang fra da hun gikk på YL og over på heroinet, så jeg er kjempefornøyd!

Bilde035.jpg

Tulla sitter og venter på plattformen.

Bilde036-1.jpg

Tulla søker på boksene.

DSCF1997.jpg

Stikker snuten nedi hullet for rett boks.

selbutreff_februar_2007_071.jpg

Jeg bak plattformen. Jepp, trent inn med klikker. :)

DSCF1995.jpg

Markerer rett boks igjen. Godbitene kaster jeg nedi små hull sånn at de kommer ut over rett boks. Det hvite dere ser, er der godbitene kommer ut.

Tulla_naer2_3714.jpg

Når Tulla markerer rett boks, tar hun snuten nedi, sniffer inn og vrir rundt snuten. Merkelig at hun ikke har fått gnagsår.. :)

KopiavTulla3_3717.jpg

Oversiktsbilde. Bildene er tatt av Munkhaud, Tromsdal og Krogstad. Bildene er tatt mens hun gikk på YL, men det ser jo likt ut uansett hvilket stoff hun går på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Romsøk

:)

Etterhvert er jo målet med spesialsøk at de skal lete gjennom rom (eller biler eller haller osv) og markere hvor stoffet de leter etter ligger. Innlæringen av dette må jo begynne et sted, og man vil helst at hunden skal begynne i venstre hjørne og arbeide seg innover i rommet systematisk. Man begynner med å legge noe hunden vil ha under store blomsterpotter, i dette tilfellet var det en strømpebukseknute brukt til dralek.

DSCF2043.jpg

Tulla sitter fint og venter på kommando for å begynne søket. Jeg viser henne hvor hun skal begynne å lete.

DSCF2038.jpg

Flere potter nå, og Tulla skyver de foran seg og snur de på hodet i jakten på strømpebuksen.

DSCF2025.jpg

Er det noe inni her mon tro? Tulla undersøker.

DSCF2031.jpg

Et noe spesielt tilfelle kanskje, siden Tulla syns pottene var morsomme i seg selv. De triller jo, kan skjønne..!

DSCF2044.jpg

Og så kan man dra de opp langs veggen.

DSCF2018.jpg

Strømpebuksen er funnet, Tulla er fornøyd!

DSCF2041.jpg

Så drar vi litt i den for å få henne mer interessert i søket enn i selve pottene.

Fotograf: Joakim Munkhaug.

Siden Tulla er så leken som hun er, og spesielt med ting som triller, så ble hun fort interessert i pottene, og glemte til tider hva det var hun skulle gjøre. Jeg må bli flinkere til å styre henne, og få henne mer giret på selve gjenstanden hun leter etter. Tror jeg har problemer med å konkurrere mot blomsterpotter, men det går vel på et vis. Hun manglet i alle fall ikke iver eller energi, og hun var slett ikke redd bråket hun lagde da hun smalt pottene inn i veggen for å få de til å velte. Utover i økten skjønte hun heldigvis mer av hva det gikk i, og vi avsluttet første romsøket med fem potter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Da har vi vært på Hoinndagan i Selbu, på spesialsøkskurs med Lennart Wetterholm, som har startet og driver HundCampus i Sverige.

Det var fem-seks hunder på kurset, hvorav to hadde prøvd dette før. Tulla fikk litt spesialbehandling, siden hun har jobbet med dette før, var konsentrert, markerte stoffet, og jobbet bra på tross av forstyrrelser. Fikk høre av Stig Berg (han vi "går i lære" hos), at han hadde "advart" Lennart mot oss.. :P

Jeg kjørte litt mitt eget løp, trente på å ikke slikke på boksen når hun markerte, å bli stående fremfor å gå opp to cm fra boksen for så å gå ned igjen ("trykke" på boksen), og så skulle jeg også trene på å få henne til å "blåse ut" mellom boksene. Akkurat det siste var vanskelig, de andre tingene gikk fint.

Vi ble sendt ut alene for å trene romsøk, noe annerledes enn hva Stig har lært oss. Vi fikk låne en leke, giret henne litt opp (ikke akkurat nødvendig, men men..) og gjemte den i et rom. Hun lette den frem igjen og igjen. Lette også frem en ball. Pice of cake for Tulla, som stresset seg veldig opp over dette. Og så plutselig skulle vi ned igjen og trene på plattformen, og da skulle hun være rolig igjen. Av-knappen ble nok litt slitt i dag, for å si det sånn..

Lennart var veldig imponert over Tulla, og sa at hun hadde ikke noe å gjøre her i Norge, så han kunne gjerne ta henne med til Sverige og trene henne selv.. :P Siden hun markerte stoff, og hadde trent litt på romsøk, ville Lennart at vi skulle prøve å få til et romsøk etter bombe den andre dagen. Mildt sagt skeptisk til dette, sa jeg ja, og håpet Lennart visste hva han drev med.. <_< Vi fikk tre søk på plattform hvor vi skulle lære inn stoffet; (hydrogen?)peroksid, et sprengstoff populært blandt terrorister og andre tullinger. Lennart kom med litt fakta da vi var "ferdige"; til sammen hadde våre tre søk vart i under tre minutter, Tulla hadde vært på rett boks 18 ganger, og ca 3ganger så ofte på de tomme boksene (naturlig, siden hun sjekker ut de tomme boksene for så å gå videre), til sammen hadde hun vært på rett boks/hatt stoffet i nesen i under 30 sekunder. Hun markerte og var "utan tvekan" som han sa. Og han sa faktisk at han aldri hadde sett noen lære inn et nytt stoff så raskt som dette, og at det selvsagt var ganske ekstremt, siden Tulla bare har holdt på med dette i til sammen fem dager. :shocked:

Hele kursgjengen gikk opp til dit jeg og Tulla hadde trent romsøk med leke, og Lennart gjemte en boks med hydrogenperoksid innunder sofaputeryggen på en sofa som var der. Vi gikk inn, Tulla fikk IKKE noen smeller (fikk ikke lukte på noe som fortalte henne hva hun skulle lete etter), og jeg er usikker på om hun i det hele tatt visste hva hun lette etter da jeg sa søk og slapp henne. Hun brydde seg døyten om folka som stod der og så på (akkurat som forventet), og søkte gjennom rommet. Da hun kom til sofaen, stoppet hun opp, og snuste i retning boksen. Jeg turte ikke vente lenger, siden det var relativt nytt med romsøk, og i det hele tatt nytt stoff, så jeg belønnet henne der. Hun fikk godis, for så å hoppe opp i sofaen, og begynte å krafse frem boksen! Nytt klikk og belønning, og tilskuerne klappet! Jeg tror aldri jeg har vært så stolt over henne noen gang, og fikk nesten litt tårer i øynene. :D Lennart sa at han hadde ikke trodd hun kom til å finne det så fort, og at hun var en "jävla stjärna"! :P Og at jeg var en "prinsesse-høne", noe som er litt for internt til å forklares her, men det går på å være en flink trener.

Vi fikk i det hele tatt så mye ros, at jeg tror jeg holder på å bli en smule høy på pæra.. :ahappy: Men på den andre siden er janteloven en teit lov, så dette må man tåle.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nydelige Tulla :ahappy:

Jeg og Kjersti snakket så vidt om det i dag vi også: Du er utroolig flink med henne!

Gleder meg til å høre mer om søkstreningene deres! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige Tulla :D

Jeg og Kjersti snakket så vidt om det i dag vi også: Du er utroolig flink med henne!

Gleder meg til å høre mer om søkstreningene deres! :P

Nååh.. :ahappy: Tusen takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, søte tullerusk! :ahappy:

Men uff da, sniffer hun heroin? :D

Haha! Ja, nå er hun blitt et narkovrak! :P Neida, hun har bare sniffet heroin en gang,og hydrogenperoksid (bombe-stoff) en annen gang, det var nå i helgen på kurs med Lennart Wetterholm. Hun kommer nok til å lære seg mange flere stoff i tiden som kommer, både annen narkotika, og mer pyro og sprengstoff. Hun tar jo dette kjempelett som en lek, så det er jo knallgøy! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste kanskje har fått med seg, har Tulla fått en kompis i hus. Ymer er i krisehjem hos oss frem til han får seg nytt hjem. Jeg trodde ikke at Tulla ville like noe særlig å få en hund til i hus, trodde hun syns det var veldig greit å være enebarn, at hun ville bli sjalu på den andre hunden, at det kom til å bli knuffing og litt "hersing" fra hennes side om å hevde seg og fortelle klart fra at jeg var hennes. Men den gang ei! Hun har virkelig vokst den siste uken, er slett ikke sjalu, selv om Ymer er av de mest kosete og klengete hundene som sikkert finnes! I begynnelsen var det ikke heelt ok at han lå i fanget hele tiden, men etter en liten dag var alt i orden. Han får hoppe opp på meg (selv om hun mener det er hennes jobb), og han får ligge i fanget. Hun blir ikke lei seg hvis han er med ut ti ganger mer enn henne (han er ikke stueren), og klager ikke over at han får sove på rommet vårt mens hun må ligge på stuen. For ikke å snakke om hvordan hun er ute..! Hun er så utrolig demonstrativ der hun går (går) på tur, og når Ymer flyr hit og dit og ikke helt vet hva han skal snuse på, så bryr hun seg ikke og tar det hele med overlegen knusende ro. Hun har jo alltid vært rolig, men dette er helt ekstremt! :shocked: Hun kan stå og snuse på noe, så kommer Ymer og stiller seg under henne og snuser sammen med henne, og det er helt greit. Og vikler båndene seg inn i hverandre og inn i hunder og bein, står hun bare i ro og venter på at jeg skal fikse. Det er nesten litt trist å se på, for hun har blitt så voksen. Lille bebisen min er ikke så liten lenger, og hun virker nesten gammel.. :D

Inne har hun endelig klart å lære Ymer hva drakamp er, og det gjorde hun ved å ta tauet, holde heelt ytterst i noen få tråder, for så å gå bort til han og stappe det inn i munnen hans (noen som sa tvangs-drakamp?).. :D Hun pleier også å kaste ball med seg selv, men nå kaster hun den til Ymer i stedet. Hun har virkelig tatt han under sine vinger og virker ganske så bevisst på at hun holder på å lære han opp til viktige hundeting. Ymer har selvsagt lært seg å kaste ball han også, akkurat som Tulla gjør. Og Ymer har også lært seg å gå trapp som Tulla gjør, dvs løpe trapp. Og beina er i hytt og pine, og jeg fatter ikke at de kommer helskinnet verken opp eller ned. Det ar greit før, da var det bare en hund som løp i trappen, nå er det to, og de tar ikke akkurat hensyn til hverandre, eller til at trappen er såkalt åpen.. :rolleyes: Jeg tror også jeg skal takke Tulla for at Ymer har klart å roe seg ned og sove, for hun demonstrerer tydelig at NÅ skal vi sove, og så sover hun, og da har ikke Ymer å mye valg.. :closedeyes:

To hunder som fungerer sammen er en ny opplevelse hos oss, og slett ikke fraskrekkende. Og Bjarte begynner å bli pinlig klar over det.. hehehe.. :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dette sporgreiene deres høres kjempespennende ut, og så gøy at hun er så flink! Du må fortsette med dette :D

Tenker du på spesialsøket? Sporet går ikke så bra for tiden.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der avslørte jeg hvor mye greie jeg har på spor og søk :D

Ja, jeg mente selvfølgelig spesialsøket!

Hihi.. skjønte nesten det.. :D Er ikke så lett å holde styr på når man ikke driver med det selv.. Tok sin tid før jeg skjønte hva bakpartskontroll var. :rolleyes:

Så moro at hun er så flink, planer om å utdanne/godkjenne henne?

Foreløpig er det bare for gøy, men jeg har jo begynt å innse at hun er kanskje litt over det normale hva angår ferdigheter her, så muligens må jeg finne på noe lurt. Til HundCampus skal jeg en dag, nå er vel spørsmålet hva jeg evt skal finne på der.. :D Vet foreløpig også veldig lite om utdanning og sånn, bortsett fra for oss mennesker, og vet lite om godkjenning. Men vi kan jo ikke slutte nå føler jeg, så vi kommer nok til å fortsette! :D

Så koselig å høre om Tulla og Ymer! Skikkelig skjønn hverdagshistorie!

Ja, det er helt utrolig å se hvor voksen frøkna mi har blitt.. Nesten litt vemodig.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var skikkelig spennende å lese om, kjempegøy! Du må fortsette å skrive om hva dere gjør, og hvordan utviklingen går. Du er virkelig flink med henne, og vakker er hun også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Lennart Wetterholm skrevet om Hoinndagan på Hundcampus.se og der står det endel om meg og Tulla. Ta en titt! Bildet er av oss også. Det står også om oss på Selbu trekk- og brukshundklubb sine sider, med link til Hundcampus.se Må vel nesten innrømme det er litt stas å ligge på fremsiden til HundCampus.. hehe.. :)

Nå har vi nettopp kommet hjem fra agilitykurs, og planen er at vi skal på kurs neste helg også, men jeg vurderer å trekke oss fra det av diverse grunner. Tror ikke vi trenger nok et nybegynnerkurs (instruert på den måten), i tillegg tror jeg at vi kommer til å gjøre mye dumt hvis vi skal prøve oss på bronsemerket i ag så tidlig. Jeg kommer mest sannsynlig til å velge å trene "for meg selv", dvs uten noe kurs.

Nå ligger det to trøtte hunder ved siden av meg her, Ymer fikk ikke prøve agility, selv om han prøvde å overbevise meg ved å være mer fokusert på meg enn Tulla (den dritthunden første dagen), og ved å hoppe inn i bilen selv (ganske utrolig at han kan å hoppe i det hele tatt..). Alle hundene på kurset hadde jevnt god fremgang, og det var morsomt å se hvor gøy noen syns det var, og hvor motivert de ble etterhvert. :)

Vi dro innover på fredag, så da fikk vi jammen trent litt spesialsøk også før teorien begynte. Tulla gikk tilbake på heroin, og ble prøvd på bane (6 bokser på en "planke" på golvet). Det gikk veldig bra, hun skjønte fort at det var boksene hun skulle søke på, og søkte fint. Krevde ingen markering, siden det var første gangen for henne. Jeg tror hun hadde markert hadde jeg latt henne, men det gjorde jeg ikke. Etterpå hadde vi romsøk igjen. Hun hadde aldri vært i rommet før, og denne gangen ble kun heroinlukt gjemt, ikke boksen (som det ble da vi prøvde med Lennart). Stoffet fikk også ligge i 20-30min før vi søkte. Jeg syns det gikk relativt dårlig, men Stig (vår "mentor") mente ikke det. Midt inni søket begynte Tulla å tilby utgangsstilling, gå på benker som stod der og dytte på bruskasser (hvor stoffet ble gjemt), men det var ingen markering. Jeg tviler strengt tatt på at hun skjønte så mye heller, men men. Stig mente det gikk bra, så da så.. :closedeyes:

Vi fikk portforbud til spesialsøksrommet på lørdag etter ag-kurset var ferdig, og det var greit, for Tulla var sliten. Det var en av hennes verre dager, hvor fokus manglet og ditt og datt. Belønningen var ikke god nok (tørrfisk, hallo, det er jo kjempegodt..! :shocked: ) og den nye tau-ballen med tau var slett ikke så spennende som den var da vi dro. Jaja.. Pipe-hønen til instruktøren Anette Mjøen gjorde susen, heldigvis. I dag var hun bedre, som forventet. Andre dag er ofte det, dessverre kan jeg kanskje si. Tenkte at hvis hun var i form skulle vi trene spesialsøk, men da jeg var klar til det etter å ha ryddet ut av rommet, var jammen Stig borte, og jeg antar at døren var låst. Så da ble det ikke spesialsøk i dag heller, til Stig og Anettes store glede, kan jeg tenke meg.. haha.. De syns ikke noe om å slite hunden alt for mye ut på to forskjellige ting samme dag, selv om jeg tror Tulla ville klart det fint i dag, men men.. (jeg skal bygge plattform selv jeg, hirr hirr..) ;)

Jeg og Stig har prøvd å lagt noen planer for fremover, i alle fall snakket om at det er greit å ha planer.. :rolleyes: Så får vi se hva jeg tiden bringer. Jeg har jo lyst til en ting, mens bikkja kanskje bør brukes til noe annet.. Men hvem sier jeg ikke kan gjøre begge deler (uten å si noe mer om hva det er..)? :icon_redface:

Uansett, har du kommet helt hit ned, har du sikkert ikke fått med deg linken.. hoho, så her kommer den en gang til: klikk! ;) (Edit: Denne linken er forandret 20.05, fordi vi ikke lenger lå på førstesiden.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...