Gå til innhold
Hundesonen.no

Hypotetisk situasjon: usikker valp


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Hva hadde du gjort i denne situasjonen. Du har valpen din i bånd, en større, litt ivrig (men snill) hund løper bort og hilser. Valpen blir redd, drar i båndet med halen mellom beina. Hva gjør du i en sånn situasjon? Jeg er litt usikker på den beste måten å takle dette på.

Skrevet

Hmm.. Ville kanskje bedt eieren om å kontrollere hunden sin litt bedre. Dvs, ta den i bånd og heller føre den sakte frem mot valpen (eller aller helst at valpen skal gå frem selv kanskje, siden den var blitt skremt). Hvis det var "den snille nabohunden som var løs" (jeg kjente hunden, men eieren ikke var til stede), ville jeg bare latt det gå sin gang. Stått rett opp og ned og sett på. Mest sannsynlig tror jeg valpen ville tødd opp litt etterhvert, eller den andre hunden gitt seg etter den verste snusinga, og at valpen da ville tødd opp litt. Jeg tror ikke jeg i den situasjonen kunne gjort så mye som ville gjort ting bedre i alle fall. Jeg har ingen tro på å løfte hunden opp i denne situasjonen, spesielt ikke når jeg er "sikker" på at det vil gå bra, dvs at hunden ikke kommer til å angripe valpen. Hadde eieren vært til stede, hadde jeg ikke gått før valpen var trygg/rolig. Avhengig av hvor dette skjer, ville jeg kanskje også sluppet båndet på valpen (tror ikke det gjør situasjonen bedre for valpen om den i tillegg har et bånd som nykker når jeg holder i det og den løper). Dette tror jeg jeg ville gjort, men er ikke helt sikker, og det er sikkert noen smarte hoder som kommer med svar her som gjør at jeg evt vil reagere annerledes.. :ermm:

Hadde gjort noe helt annet hadde jeg ikke kjent hunden, eller hadde jeg visst hunden ikke var så snill.

Skrevet

Jeg ville ikke løftet den opp i hvertfall, og ikke ville jeg kjeftet på den for å dra i båndet. Jeg ville vel bare oversett den og hilst på den andre hunden, som for å vise valpen at den voksne hunden ikke er farlig, på en slik måte at valpen ikke oppfatter det som trøst.

Men jeg er ingen atferds-spesialist så det er mulig at dette ikke er den rette måten å takle det på..

Skrevet

Jeg ville ha prøvd å backe opp min egen valp uten å trøste. Jeg ville ikke latt henne flykte unna eller løftet henne opp, men jeg ville ha fått fjernet/roet den andre hunden på et vis. Enten ved å be eier ta den i bånd eller å holde et tak i den selv til valpen min fikk roet seg. Lyra kan være usikker når små hunder er voldsomme (og når hun hilser på Napoelitanske matsiffer visstnok :Laugh: ) så hun trenger gjerne å få hilse i sitt tempo. Desverre innebærer hennes tempo å skremme vettet av den andre hunden med gneldring, napping og labbeklask (noe Pepper til Guro merket..) ..hadde noen gjort det med henne så hadde hun tiltet <_<

Skrevet

Nå har jeg vært i den situasjonen. Freya ble plutselig usikker etter et noe ublidt møte med en større hund. Jeg lot henne da ta ting i sitt eget tempo. Sto bare i ro og pratet med den andre hundens eier til hun selv våget seg frampå og hilste forsiktig. Dette har vi nå gjentatt i et halvt år og nå er hun ikke usikker på samme måten lenger. Ja, hun er kjapp til å rygge unna dersom den fremmede hunden er brå, men det går fort over.

Skrevet

Så lenge den andre større hunden faktisk er en grei hund, så hadde jeg ikke gjort noe annet enn å la henne finne ut av at dette er ikke farlig - dvs bare stått rolig uten å gjøre annet enn å holde i båndet.. De har ikke vondt av å erfare at ikke alle hunder har lest hundebøker og er høflige og hilser pent, liksom :ermm:

Skrevet

Jeg er i samme situasjon, omtrent hver gang jeg møter nye hunder, og hunder hun ikke kjenner godt. Så lenge jeg vet at den andre hunden er snill, eller ser at den ikke vil henne noe vondt, så gjør jeg ingenting. Lar henne ta ting i sitt tempo, og prøver hverken å trøste, eller presse henne til noen ting. Vi har derimot en hund som vi møter på enkelte ganger, som ALLTID går løs, og eier har ingen kontroll, og i tillegg har den begynt å bli sint på andre hunder. Har prøvd og ikke gjøre noen ting når de møtes og ikke eier er tilstede, men jeg har blitt nødt til å løfte henne opp to ganger. Den ene gangen la den andre hunden henne i bakken, og slo henne omtrent ned under en bil. Og når hun i tillegg vil skade henne, så tar jeg ikke sjansen på annet.. Selv om jeg helst ikke vil løfte henne opp. Nå virker det heldigvis til at hun forstår at det er kun denne hunden som er slik, og hun reagerer ikke noe annerledes i møte med andre hunder. Men, først og fremst slipper jeg henne, og lar henne ta ting i sitt tempo:)

Skrevet

Hvis det skulle komme opp en slik situasjon, der en hund stormer mot valpen (men ikke er noen trussel, men likevel skremmer valpen) uten at du kan be eieren om å gå rolig mot valpen (den er løs f.eks)

så må du bare oppføre deg helt normalt. Lat som om dette ikke er store greiene, og prøv å få oppmerksomheten til den andre hunden over til deg, istedet for valpen.

Det ville jeg ha gjort.

Men ellers ville jeg ha spurt eieren om å roe ned hunden og gå rolig bort til oss, hvis det har vært muligheten for det :wub:

Skrevet
Hvis det skulle komme opp en slik situasjon, der en hund stormer mot valpen (men ikke er noen trussel, men likevel skremmer valpen) uten at du kan be eieren om å gå rolig mot valpen (den er løs f.eks)

så må du bare oppføre deg helt normalt. Lat som om dette ikke er store greiene, og prøv å få oppmerksomheten til den andre hunden over til deg, istedet for valpen.

Det ville jeg ha gjort.

Men ellers ville jeg ha spurt eieren om å roe ned hunden og gå rolig bort til oss, hvis det har vært muligheten for det :wub:

Enig:)

Men når det kommer en stor hund som utgjør en trussel, stiller saken seg litt annerledes synes jeg:)

Skrevet

Nå har jeg valp på 2 kg da, så situasjonen blir noe anderledes siden en hyper, men snill, stor hund faktisk utgjør en trussel. Men jeg setter meg ned, og tar tak i den andre bikkja, slik at den ikke får slått min med labber eller skremt vannet av henne. Så får hun sitte på beinet mitt eller bak meg til hun finner ut at ikke verden ramler i hodet på henne og hun tør gå å hilse.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...