Gå til innhold
Hundesonen.no

Hypotetisk situasjon: usikker valp


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Hva hadde du gjort i denne situasjonen. Du har valpen din i bånd, en større, litt ivrig (men snill) hund løper bort og hilser. Valpen blir redd, drar i båndet med halen mellom beina. Hva gjør du i en sånn situasjon? Jeg er litt usikker på den beste måten å takle dette på.

Skrevet

Hmm.. Ville kanskje bedt eieren om å kontrollere hunden sin litt bedre. Dvs, ta den i bånd og heller føre den sakte frem mot valpen (eller aller helst at valpen skal gå frem selv kanskje, siden den var blitt skremt). Hvis det var "den snille nabohunden som var løs" (jeg kjente hunden, men eieren ikke var til stede), ville jeg bare latt det gå sin gang. Stått rett opp og ned og sett på. Mest sannsynlig tror jeg valpen ville tødd opp litt etterhvert, eller den andre hunden gitt seg etter den verste snusinga, og at valpen da ville tødd opp litt. Jeg tror ikke jeg i den situasjonen kunne gjort så mye som ville gjort ting bedre i alle fall. Jeg har ingen tro på å løfte hunden opp i denne situasjonen, spesielt ikke når jeg er "sikker" på at det vil gå bra, dvs at hunden ikke kommer til å angripe valpen. Hadde eieren vært til stede, hadde jeg ikke gått før valpen var trygg/rolig. Avhengig av hvor dette skjer, ville jeg kanskje også sluppet båndet på valpen (tror ikke det gjør situasjonen bedre for valpen om den i tillegg har et bånd som nykker når jeg holder i det og den løper). Dette tror jeg jeg ville gjort, men er ikke helt sikker, og det er sikkert noen smarte hoder som kommer med svar her som gjør at jeg evt vil reagere annerledes.. :ermm:

Hadde gjort noe helt annet hadde jeg ikke kjent hunden, eller hadde jeg visst hunden ikke var så snill.

Skrevet

Jeg ville ikke løftet den opp i hvertfall, og ikke ville jeg kjeftet på den for å dra i båndet. Jeg ville vel bare oversett den og hilst på den andre hunden, som for å vise valpen at den voksne hunden ikke er farlig, på en slik måte at valpen ikke oppfatter det som trøst.

Men jeg er ingen atferds-spesialist så det er mulig at dette ikke er den rette måten å takle det på..

Skrevet

Jeg ville ha prøvd å backe opp min egen valp uten å trøste. Jeg ville ikke latt henne flykte unna eller løftet henne opp, men jeg ville ha fått fjernet/roet den andre hunden på et vis. Enten ved å be eier ta den i bånd eller å holde et tak i den selv til valpen min fikk roet seg. Lyra kan være usikker når små hunder er voldsomme (og når hun hilser på Napoelitanske matsiffer visstnok :Laugh: ) så hun trenger gjerne å få hilse i sitt tempo. Desverre innebærer hennes tempo å skremme vettet av den andre hunden med gneldring, napping og labbeklask (noe Pepper til Guro merket..) ..hadde noen gjort det med henne så hadde hun tiltet <_<

Skrevet

Nå har jeg vært i den situasjonen. Freya ble plutselig usikker etter et noe ublidt møte med en større hund. Jeg lot henne da ta ting i sitt eget tempo. Sto bare i ro og pratet med den andre hundens eier til hun selv våget seg frampå og hilste forsiktig. Dette har vi nå gjentatt i et halvt år og nå er hun ikke usikker på samme måten lenger. Ja, hun er kjapp til å rygge unna dersom den fremmede hunden er brå, men det går fort over.

Skrevet

Så lenge den andre større hunden faktisk er en grei hund, så hadde jeg ikke gjort noe annet enn å la henne finne ut av at dette er ikke farlig - dvs bare stått rolig uten å gjøre annet enn å holde i båndet.. De har ikke vondt av å erfare at ikke alle hunder har lest hundebøker og er høflige og hilser pent, liksom :ermm:

Skrevet

Jeg er i samme situasjon, omtrent hver gang jeg møter nye hunder, og hunder hun ikke kjenner godt. Så lenge jeg vet at den andre hunden er snill, eller ser at den ikke vil henne noe vondt, så gjør jeg ingenting. Lar henne ta ting i sitt tempo, og prøver hverken å trøste, eller presse henne til noen ting. Vi har derimot en hund som vi møter på enkelte ganger, som ALLTID går løs, og eier har ingen kontroll, og i tillegg har den begynt å bli sint på andre hunder. Har prøvd og ikke gjøre noen ting når de møtes og ikke eier er tilstede, men jeg har blitt nødt til å løfte henne opp to ganger. Den ene gangen la den andre hunden henne i bakken, og slo henne omtrent ned under en bil. Og når hun i tillegg vil skade henne, så tar jeg ikke sjansen på annet.. Selv om jeg helst ikke vil løfte henne opp. Nå virker det heldigvis til at hun forstår at det er kun denne hunden som er slik, og hun reagerer ikke noe annerledes i møte med andre hunder. Men, først og fremst slipper jeg henne, og lar henne ta ting i sitt tempo:)

Skrevet

Hvis det skulle komme opp en slik situasjon, der en hund stormer mot valpen (men ikke er noen trussel, men likevel skremmer valpen) uten at du kan be eieren om å gå rolig mot valpen (den er løs f.eks)

så må du bare oppføre deg helt normalt. Lat som om dette ikke er store greiene, og prøv å få oppmerksomheten til den andre hunden over til deg, istedet for valpen.

Det ville jeg ha gjort.

Men ellers ville jeg ha spurt eieren om å roe ned hunden og gå rolig bort til oss, hvis det har vært muligheten for det :wub:

Skrevet
Hvis det skulle komme opp en slik situasjon, der en hund stormer mot valpen (men ikke er noen trussel, men likevel skremmer valpen) uten at du kan be eieren om å gå rolig mot valpen (den er løs f.eks)

så må du bare oppføre deg helt normalt. Lat som om dette ikke er store greiene, og prøv å få oppmerksomheten til den andre hunden over til deg, istedet for valpen.

Det ville jeg ha gjort.

Men ellers ville jeg ha spurt eieren om å roe ned hunden og gå rolig bort til oss, hvis det har vært muligheten for det :wub:

Enig:)

Men når det kommer en stor hund som utgjør en trussel, stiller saken seg litt annerledes synes jeg:)

Skrevet

Nå har jeg valp på 2 kg da, så situasjonen blir noe anderledes siden en hyper, men snill, stor hund faktisk utgjør en trussel. Men jeg setter meg ned, og tar tak i den andre bikkja, slik at den ikke får slått min med labber eller skremt vannet av henne. Så får hun sitte på beinet mitt eller bak meg til hun finner ut at ikke verden ramler i hodet på henne og hun tør gå å hilse.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...