Gå til innhold
Hundesonen.no

Hypotetisk situasjon: usikker valp


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Hva hadde du gjort i denne situasjonen. Du har valpen din i bånd, en større, litt ivrig (men snill) hund løper bort og hilser. Valpen blir redd, drar i båndet med halen mellom beina. Hva gjør du i en sånn situasjon? Jeg er litt usikker på den beste måten å takle dette på.

Skrevet

Hmm.. Ville kanskje bedt eieren om å kontrollere hunden sin litt bedre. Dvs, ta den i bånd og heller føre den sakte frem mot valpen (eller aller helst at valpen skal gå frem selv kanskje, siden den var blitt skremt). Hvis det var "den snille nabohunden som var løs" (jeg kjente hunden, men eieren ikke var til stede), ville jeg bare latt det gå sin gang. Stått rett opp og ned og sett på. Mest sannsynlig tror jeg valpen ville tødd opp litt etterhvert, eller den andre hunden gitt seg etter den verste snusinga, og at valpen da ville tødd opp litt. Jeg tror ikke jeg i den situasjonen kunne gjort så mye som ville gjort ting bedre i alle fall. Jeg har ingen tro på å løfte hunden opp i denne situasjonen, spesielt ikke når jeg er "sikker" på at det vil gå bra, dvs at hunden ikke kommer til å angripe valpen. Hadde eieren vært til stede, hadde jeg ikke gått før valpen var trygg/rolig. Avhengig av hvor dette skjer, ville jeg kanskje også sluppet båndet på valpen (tror ikke det gjør situasjonen bedre for valpen om den i tillegg har et bånd som nykker når jeg holder i det og den løper). Dette tror jeg jeg ville gjort, men er ikke helt sikker, og det er sikkert noen smarte hoder som kommer med svar her som gjør at jeg evt vil reagere annerledes.. :ermm:

Hadde gjort noe helt annet hadde jeg ikke kjent hunden, eller hadde jeg visst hunden ikke var så snill.

Skrevet

Jeg ville ikke løftet den opp i hvertfall, og ikke ville jeg kjeftet på den for å dra i båndet. Jeg ville vel bare oversett den og hilst på den andre hunden, som for å vise valpen at den voksne hunden ikke er farlig, på en slik måte at valpen ikke oppfatter det som trøst.

Men jeg er ingen atferds-spesialist så det er mulig at dette ikke er den rette måten å takle det på..

Skrevet

Jeg ville ha prøvd å backe opp min egen valp uten å trøste. Jeg ville ikke latt henne flykte unna eller løftet henne opp, men jeg ville ha fått fjernet/roet den andre hunden på et vis. Enten ved å be eier ta den i bånd eller å holde et tak i den selv til valpen min fikk roet seg. Lyra kan være usikker når små hunder er voldsomme (og når hun hilser på Napoelitanske matsiffer visstnok :Laugh: ) så hun trenger gjerne å få hilse i sitt tempo. Desverre innebærer hennes tempo å skremme vettet av den andre hunden med gneldring, napping og labbeklask (noe Pepper til Guro merket..) ..hadde noen gjort det med henne så hadde hun tiltet <_<

Skrevet

Nå har jeg vært i den situasjonen. Freya ble plutselig usikker etter et noe ublidt møte med en større hund. Jeg lot henne da ta ting i sitt eget tempo. Sto bare i ro og pratet med den andre hundens eier til hun selv våget seg frampå og hilste forsiktig. Dette har vi nå gjentatt i et halvt år og nå er hun ikke usikker på samme måten lenger. Ja, hun er kjapp til å rygge unna dersom den fremmede hunden er brå, men det går fort over.

Skrevet

Så lenge den andre større hunden faktisk er en grei hund, så hadde jeg ikke gjort noe annet enn å la henne finne ut av at dette er ikke farlig - dvs bare stått rolig uten å gjøre annet enn å holde i båndet.. De har ikke vondt av å erfare at ikke alle hunder har lest hundebøker og er høflige og hilser pent, liksom :ermm:

Skrevet

Jeg er i samme situasjon, omtrent hver gang jeg møter nye hunder, og hunder hun ikke kjenner godt. Så lenge jeg vet at den andre hunden er snill, eller ser at den ikke vil henne noe vondt, så gjør jeg ingenting. Lar henne ta ting i sitt tempo, og prøver hverken å trøste, eller presse henne til noen ting. Vi har derimot en hund som vi møter på enkelte ganger, som ALLTID går løs, og eier har ingen kontroll, og i tillegg har den begynt å bli sint på andre hunder. Har prøvd og ikke gjøre noen ting når de møtes og ikke eier er tilstede, men jeg har blitt nødt til å løfte henne opp to ganger. Den ene gangen la den andre hunden henne i bakken, og slo henne omtrent ned under en bil. Og når hun i tillegg vil skade henne, så tar jeg ikke sjansen på annet.. Selv om jeg helst ikke vil løfte henne opp. Nå virker det heldigvis til at hun forstår at det er kun denne hunden som er slik, og hun reagerer ikke noe annerledes i møte med andre hunder. Men, først og fremst slipper jeg henne, og lar henne ta ting i sitt tempo:)

Skrevet

Hvis det skulle komme opp en slik situasjon, der en hund stormer mot valpen (men ikke er noen trussel, men likevel skremmer valpen) uten at du kan be eieren om å gå rolig mot valpen (den er løs f.eks)

så må du bare oppføre deg helt normalt. Lat som om dette ikke er store greiene, og prøv å få oppmerksomheten til den andre hunden over til deg, istedet for valpen.

Det ville jeg ha gjort.

Men ellers ville jeg ha spurt eieren om å roe ned hunden og gå rolig bort til oss, hvis det har vært muligheten for det :wub:

Skrevet
Hvis det skulle komme opp en slik situasjon, der en hund stormer mot valpen (men ikke er noen trussel, men likevel skremmer valpen) uten at du kan be eieren om å gå rolig mot valpen (den er løs f.eks)

så må du bare oppføre deg helt normalt. Lat som om dette ikke er store greiene, og prøv å få oppmerksomheten til den andre hunden over til deg, istedet for valpen.

Det ville jeg ha gjort.

Men ellers ville jeg ha spurt eieren om å roe ned hunden og gå rolig bort til oss, hvis det har vært muligheten for det :wub:

Enig:)

Men når det kommer en stor hund som utgjør en trussel, stiller saken seg litt annerledes synes jeg:)

Skrevet

Nå har jeg valp på 2 kg da, så situasjonen blir noe anderledes siden en hyper, men snill, stor hund faktisk utgjør en trussel. Men jeg setter meg ned, og tar tak i den andre bikkja, slik at den ikke får slått min med labber eller skremt vannet av henne. Så får hun sitte på beinet mitt eller bak meg til hun finner ut at ikke verden ramler i hodet på henne og hun tør gå å hilse.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...