Gå til innhold
Hundesonen.no

"vanlige/uvanlige" raser i lydighetsringen


Taran

Recommended Posts

Jeg er "bekjent" med ei som går lydighet med pomme, det syns jeg er flott! Virker som mange tror at de bare er små kosehunder som ikke tåler noe, eller kan brukes til noe. Og de er jo kjempekjappe! Små hunder generelt er jo ganske kjappe, men selvsagt blir apportbukken litt tung å hoppe med, men de tilpasser det vel ganske bra antar jeg. Er enig i at det er mer imponerende å se/høre om noen som driver med en "uvanlig" rase i lp, enn typisk bc. Og jeg tror ikke nødvendigvis at alle som har trent en bc til lp, har trent like mye som noen med golden. Bc'er er virkelig kjappe i hodet sitt, og bare det å trene Tulla (som jeg mener er dum, men som andre som er vant til spaniels mener er relativt smart), er jo en prøvelse! Hun tar ting utrolig treigt i forhold til den bc-blandingen jeg hadde før, så jeg er overbevist om at bc i alle fall tar ting kjappere (stort sett), og at de generelt sett ikke trenger så mange repetisjoner før ting sitter bedre/like godt som hos andre raser som ikke er så kjappe i hodet sitt.

(Og bare sånn at det er sagt, min bc-blanding var halvt irsk setter og de er ikke akkurat kjent for å være spesielt smarte (tvert imot), så det var ikke det som gjorde han kjapp i hodet sitt. Merker det også på den bc-blandingen vi passer nå, han tar ting veldig kjapt og lærer generelt raskere enn det Tulla gjorde da hun var like gammel som han, og forsåvidt også nå.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første lydighetschampionen i Sverige var jo en papillon, så ja: Disse småhundene kan være like gode eller bedre enn hvilken som helst BC bare de får riktig trening og har viljen.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg synes det er mer spennende å se andre hunder enn BC gjøre det bra i lydighet. Selvfølgelig kan alle hunder bli flinke, det kommer jo bare an på hvor mye arbeid som ligger bak. Likevel tror jeg BC gjerne har forutsetningene mer på sin side for å gjøre det bra, fordi dette er raske og livlige hunder som jobber tett med og har god kontakt med fører, og de ønsker å arbeide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første lydighetschampionen i Sverige var jo en papillon, så ja: Disse småhundene kan være like gode eller bedre enn hvilken som helst BC bare de får riktig trening og har viljen.. :)

Jeg har en phalène som jeg trener i lydighet! Håper å debutere i løpet av året! :)

Og så er det jo Cathrine (goJJo) og Mira da! Ganske imponerende med en Bichon Frisè i lydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

wow! setter på elitenivå... det er imponerende spør du meg... må være verdens mest tålmodige dame, så sta og surrete som setterne er:P

Blir ganske imponert over alle lydighetshunder på høyt nivå jeg, men så er jeg jo en fersk stakkar med en setter. Så da skal det kanskje ikke så mye til?:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er "bekjent" med ei som går lydighet med pomme, det syns jeg er flott! Virker som mange tror at de bare er små kosehunder som ikke tåler noe, eller kan brukes til noe.

Er dette noe du hører folk sier, eller går du bare ut fra det, siden mange ikke "bruker" hundene til spesielle konkurranseformål? :D Det er mye positivt med å både være og ha en "liten kosehund" - det betyr ikke at ikke hunden ikke kan ha et godt liv eller at den nødvendigvis blir misforstått eller overbeskyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette noe du hører folk sier, eller går du bare ut fra det, siden mange ikke "bruker" hundene til spesielle konkurranseformål? :D Det er mye positivt med å både være og ha en "liten kosehund" - det betyr ikke at ikke hunden ikke kan ha et godt liv eller at den nødvendigvis blir misforstått eller overbeskyttet.

Det er selvfølgelig ikke noe galt med hunder som "bare" er kosehunder. De fleste hunder, uansett størrelse, er vel egentlig det - inkludert mine. Det huldra sikter til (hvis jeg tolker det rett) er at folk ikke vet om at mange små hunder faktisk kan gjøre det bra på mange områder.

Jeg har mange ganger opplevd å få kommentarer som at "Jøss! Trodde ikke at sånne hunder hadde det i seg", når folk har sett meg trene med Isak. T.o.m lydighetsinstruktører har bemerket dette. Pga sykdom har jeg desverre ikke fått konkurrert med han, og det er synd fordi det hadde vært så utrolig morsomt å stille opp med han i ringen. Jeg har jo ikke trent med han på noe høyt nivå, men på kurs har jeg sett hvor lite jeg måtte jobbe for å oppnå ting i forhold til de fleste andre. Og det var ikke fordi jeg var spesielt god.

Og så er det jo Cathrine (goJJo) og Mira da! Ganske imponerende med en Bichon Frisè i lydighet.

Nå regnes ofte bichon havanais for å egne seg bedre til lydighet enn bichon frisé, men det er mye potensiale hos bichonrasene generelt som folk flest ikke er klar over. Det er synd at man ikke ser mer til dem i hundesportsammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå regnes ofte bichon havanais for å egne seg bedre til lydighet enn bichon frisé, men det er mye potensiale hos bichonrasene generelt som folk flest ikke er klar over. Det er synd at man ikke ser mer til dem i hundesportsammenhenger.

Det er nettopp derfor jeg blir så imponert! Er ikke verdens letteste rase å trene med. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...