Gå til innhold
Hundesonen.no

"vanlige/uvanlige" raser i lydighetsringen


Taran

Recommended Posts

Jeg er "bekjent" med ei som går lydighet med pomme, det syns jeg er flott! Virker som mange tror at de bare er små kosehunder som ikke tåler noe, eller kan brukes til noe. Og de er jo kjempekjappe! Små hunder generelt er jo ganske kjappe, men selvsagt blir apportbukken litt tung å hoppe med, men de tilpasser det vel ganske bra antar jeg. Er enig i at det er mer imponerende å se/høre om noen som driver med en "uvanlig" rase i lp, enn typisk bc. Og jeg tror ikke nødvendigvis at alle som har trent en bc til lp, har trent like mye som noen med golden. Bc'er er virkelig kjappe i hodet sitt, og bare det å trene Tulla (som jeg mener er dum, men som andre som er vant til spaniels mener er relativt smart), er jo en prøvelse! Hun tar ting utrolig treigt i forhold til den bc-blandingen jeg hadde før, så jeg er overbevist om at bc i alle fall tar ting kjappere (stort sett), og at de generelt sett ikke trenger så mange repetisjoner før ting sitter bedre/like godt som hos andre raser som ikke er så kjappe i hodet sitt.

(Og bare sånn at det er sagt, min bc-blanding var halvt irsk setter og de er ikke akkurat kjent for å være spesielt smarte (tvert imot), så det var ikke det som gjorde han kjapp i hodet sitt. Merker det også på den bc-blandingen vi passer nå, han tar ting veldig kjapt og lærer generelt raskere enn det Tulla gjorde da hun var like gammel som han, og forsåvidt også nå.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første lydighetschampionen i Sverige var jo en papillon, så ja: Disse småhundene kan være like gode eller bedre enn hvilken som helst BC bare de får riktig trening og har viljen.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg synes det er mer spennende å se andre hunder enn BC gjøre det bra i lydighet. Selvfølgelig kan alle hunder bli flinke, det kommer jo bare an på hvor mye arbeid som ligger bak. Likevel tror jeg BC gjerne har forutsetningene mer på sin side for å gjøre det bra, fordi dette er raske og livlige hunder som jobber tett med og har god kontakt med fører, og de ønsker å arbeide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første lydighetschampionen i Sverige var jo en papillon, så ja: Disse småhundene kan være like gode eller bedre enn hvilken som helst BC bare de får riktig trening og har viljen.. :)

Jeg har en phalène som jeg trener i lydighet! Håper å debutere i løpet av året! :)

Og så er det jo Cathrine (goJJo) og Mira da! Ganske imponerende med en Bichon Frisè i lydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

wow! setter på elitenivå... det er imponerende spør du meg... må være verdens mest tålmodige dame, så sta og surrete som setterne er:P

Blir ganske imponert over alle lydighetshunder på høyt nivå jeg, men så er jeg jo en fersk stakkar med en setter. Så da skal det kanskje ikke så mye til?:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er "bekjent" med ei som går lydighet med pomme, det syns jeg er flott! Virker som mange tror at de bare er små kosehunder som ikke tåler noe, eller kan brukes til noe.

Er dette noe du hører folk sier, eller går du bare ut fra det, siden mange ikke "bruker" hundene til spesielle konkurranseformål? :D Det er mye positivt med å både være og ha en "liten kosehund" - det betyr ikke at ikke hunden ikke kan ha et godt liv eller at den nødvendigvis blir misforstått eller overbeskyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette noe du hører folk sier, eller går du bare ut fra det, siden mange ikke "bruker" hundene til spesielle konkurranseformål? :D Det er mye positivt med å både være og ha en "liten kosehund" - det betyr ikke at ikke hunden ikke kan ha et godt liv eller at den nødvendigvis blir misforstått eller overbeskyttet.

Det er selvfølgelig ikke noe galt med hunder som "bare" er kosehunder. De fleste hunder, uansett størrelse, er vel egentlig det - inkludert mine. Det huldra sikter til (hvis jeg tolker det rett) er at folk ikke vet om at mange små hunder faktisk kan gjøre det bra på mange områder.

Jeg har mange ganger opplevd å få kommentarer som at "Jøss! Trodde ikke at sånne hunder hadde det i seg", når folk har sett meg trene med Isak. T.o.m lydighetsinstruktører har bemerket dette. Pga sykdom har jeg desverre ikke fått konkurrert med han, og det er synd fordi det hadde vært så utrolig morsomt å stille opp med han i ringen. Jeg har jo ikke trent med han på noe høyt nivå, men på kurs har jeg sett hvor lite jeg måtte jobbe for å oppnå ting i forhold til de fleste andre. Og det var ikke fordi jeg var spesielt god.

Og så er det jo Cathrine (goJJo) og Mira da! Ganske imponerende med en Bichon Frisè i lydighet.

Nå regnes ofte bichon havanais for å egne seg bedre til lydighet enn bichon frisé, men det er mye potensiale hos bichonrasene generelt som folk flest ikke er klar over. Det er synd at man ikke ser mer til dem i hundesportsammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå regnes ofte bichon havanais for å egne seg bedre til lydighet enn bichon frisé, men det er mye potensiale hos bichonrasene generelt som folk flest ikke er klar over. Det er synd at man ikke ser mer til dem i hundesportsammenhenger.

Det er nettopp derfor jeg blir så imponert! Er ikke verdens letteste rase å trene med. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...