Jump to content
Hundesonen.no

Blodspor


Ida:)

Recommended Posts

Jeg her begynt å trene blodspor med min 11 mnd gammel Dachs. Er vedlig gøy forresten.. Men så lurer jeg på hvor lenge det burde gå mellom hver gang?

Takk på forhånd :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Hei!

Så gøy at du har begynt med blodsportrening! Det er en kjempekjekk aktivitet og du og hunden lærer å samarbeide på en flott måte.

Det er litt individuelt hvor ofte du bør trene; noen går lettere lei enn andre. Jeg la spor en gang i uka i starten og deretter hver 14 dag og nå etter at han ble godkjent ettersøkshund en gang i måneden.

Det viktigste er at hunden trives med oppgaven og lykkes hver gang. Dersom det blir for vanskelig kan han gi opp og da mister han motivasjonen til å spore. Kvalitet foran kvantitet; legg opp sportreningen slik at hunden har utbytte av det og at han lærer noe i stedet for å gå mange spor som kanskje hunden ikke helt skjønner bæret av fordi han ikke er moden for oppgaven.

Ikke tren oftere enn en gang i uka i alle fall! Lykke til med treningen. Du kan titte innom hjemmesida mi om du vil; den tar for seg sportrening fra A til Å.

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar.. Ja, det er virkelig gøy.

Hun er veldig vilter og litt "gal" tilvanlig. Så jeg trodde hun ikke skulle skjønne noe av det, og bare vimse rundt. Men når hun lukta blodet, ble hun veldig rolig. Og følgte sporet i rolig temop, men var selfølgelig mye på bærtur. Det hadde jeg ikke trodd. Var så merklig å se.

Link to comment
Share on other sites

Går man for fort fram så er faren der at man skummer gjennom de ulike øvelsene og så lærer hunden ikke skikkelig. Jeg mener at man skal lære inn ett og ett moment for at det skal festes godt hos hunden. "Skynde seg langsomt" har jeg stor tro på. Den skal jo lære å løse de ulike oppgavene selvstendig uten inngripen fra fører. Har man for stor progresjon så tror ikke jeg det blir så godt som om man tar det litt mer piano.

Men - dette er min personlige mening! I tillegg kan man jo risikere at hunden går lei og da sliter man for å få fart i motivasjonen igjen. Dette er jo svært individuelt og man må selv finne ut hva som fungerer for seg og sin hund såklart!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
    • Har ikke kjøkkenvekt så hadde håpet på at noen kanskje hadde samme för og kunne måle opp for meg
    • Veie opp med et dl mål på en bakevekt? Hvis du ikke har fått med fôrkopp med mål fra forhandler. Det kan du spørre om å få, de har det ofte til utdeling.
    • Min valp skal ha 49 g av royal cannin puppy mini 2-10 måneder. Hvor mye er dette i dl?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...