Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min herlige lille bamse, min aller beste venn! Du gikk bort så alt alt for tidlig! ;)

Vi har opplevd mye den korte tiden du har vært her, og du har satt noen kraftige spor igjen etter det. 4 måneder gammel var du på ditt første valpeshow, etter det bare ballet det seg på og litt over 2 år gammel var du blitt champion.

i25334885_50610_2.jpg

DSCN6828.JPG

Vi hadde mange problemer sammen du og jeg, til tider lurte jeg på om jeg hadde kompetanse nok til å ta vare på deg slik du fortjente, men vi fikk ting til. Overraskende nok klarte vi å karre oss ut på agilitybanen, og enda mer forbløffende, etter en fiasko av en tissedebut fortsatte vi med å ta opprykket til klasse 2 i løpet av en uke. ;)

agilitytrening.JPG

Du hadde din egen måte å gjøre ting på. Det beste du visste var å få snuse rundt i gode dufter. Du lærte meg hvor lite jeg visste om trening, lokkemetoden, hvordan polvotter ikke liker negativ forsterker og hvor fantastisk klikkertrening er.

Frem til du var et år gråt du hver dag når jeg drout og du måtte være sammen med resten av familien, og hele livet ditt viste du en virkelig glede da jeg kom hjem, uansett om jeg bare hadde vært å hentet posten. Kommer aldri til å glemmde en dag i mars da vi kom hjem fra kurs, du regelrett hylte av glede, klarte ikke stå på fire, klarte ikke stå på 2, i flere minutter klarte du ikke beherske deg pga din glede.

Men desverre tok sykdommen overhånd og vi følte du hadde hatt nok smerte. Du var ikke den samme, og det måtte så alt for mange medisiner og operasjoner til for at du skulle bli bra. :D

i176245491_72033.jpg

Det er tomt her nå. Ingen polvott som hopper til på morgenen for at jeg ikke skal tråkke på han når jeg går ned fra senga, ingen Deco som tripper over stuegulvet fornøyd med å bare være her, ingen irriterende bjeffing når det kommer folk på døren (eller bare en lyd utfor). Jeg savner det så, alt sammen. Savner den lille hvite uinteresserte sprettballen som jeg faktisk klarte å få en liten treningsnarkoman ut av. Gutten som ledet meg inn i en verden jeg ikke ante om, hundeverden. Han jeg tok med meg på både utstillinger og agilitykonkurranser, mye for gleden å være med på ting, men mest for å lære han at andre hunder i nærheten betyr at ting er gøy. Vi hadde bare såvitt startet, begynt å få ting til. Det var så mye mye mer vi skulle teste ut, bare vi to. Men smertene var for mye for deg, du hadde det ikke godt lille venn. Håper du har det supert der du er nå, det fortjener du virkelig.

Livet blir aldri det samme uten deg Deco! Ingen kan nå eller noen sinne målbinne seg med deg. Du var simpelten best!

i165250751_55041.jpg

DSCN9364.JPG

070301.deco%20paa%20tur%20ved%20elven%20(12).JPG

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...