Endelig voksen?

[Tonje]

For tiden er jeg og Ike på litt ulike plan føler jeg. Jeg klarer ikke helt sette fingern på det, men det er et eller annet som er forandret. Det begynte egentlig for en stund siden, men jeg har ikke sett "problemet" før nå,etter flere småhendelser jeg ikke helt har likt. Og nå har det skjedd for mye for ofte synes jeg. Det begynte med en dag for en tid tilbake, da vi traff ei boxertispe på tur.Hun var bare 5mnd gammel. Bikkjene leika kjempefint en stund,før Ike plutselig(jeg kunne ikke se hva det var), setter henne kraftig på plass.

Deretter har det vært flere sånne hendelser hvor jeg synes han er litt vel skarp. Under lek med tisper har han avogtil svart de på en måte,med ganske "streng" stemme. Hvis de løper på han eller dulter borti han kraftig,så virker det som om han blir sint.

Han har også utagert mot andre hunder i bånd noen ganger nå,og det har han aldri gjort før.

Og ikveld hadde jeg besøk av ei vennine som hadde med seg en rottweiler hannhund på snart 2år.De har kjent hverandre lenge,og vært mye sammen. Rottweilern har et utmerket språk, og er kjempeflink på demping.

Rottisen satt i sofaen,mens Ike lå på gulvet. Så ser jeg rottisen gløtter ned på Ike, hvorav han stirrer tilbake i 2-3sekunder før han omtrent flyr på med glefs og kjeft. Rottisen hopper unna og demper det han kan. Jeg stopper dyret og de begge roer seg,men venninen min syntes ikke det var noe særlig å ha de sammen etter dette(hun har aldri sett Ike sånn før heller),og dro hjem.

Han er ellers veldig grei,og vi har vært sammen med flere hannhunder den siste tiden uten problemer, så jeg tror ikke det er noe der. Det var en liten dvergschnauser som gikk i rompa hans å knurra forleden dag,og det brydde han seg lite om.

Han har også vært intens på flere tisper den siste tiden, men jeg vet ikke om det kan være tispene(altså, enkelte tisper bryr han seg ikke om,mens andre skal hoppes på så fort de nærmer seg), men han er som sagt vel intens.

Jeg aner ikke om alle disse hendelsene har noen sammenheng,men jeg er litt småfrustrert her jeg sitter. Han har vært litt sånn pussig på tur idag også, gikk bak meg uten å snuse eller dra noe særlig,og oppfører seg rett og slett litt annerledes,uten at jeg klarer å sette fingern på det.

Er det noen som har tips og råd å komme med,blir jeg takknemlig.

Er mulig det ikke er noe problem i det hele tatt,men jeg føler at noe ikke stemmer helt.

Blir nesten litt på gråten,for jeg kjenner ikke igjen denne oppførselen,og han er ikke den samme Ike.

[Terrier]

Magefølelsen er som regel rett. Jeg syns det høres ut som om han har vondt et eller annet sted og vil sterkt anbefale deg å få en hundemassør og veterinær til å gå gjennom kroppen. Hunder gir uttrykk for smerter på en helt annen måte enn mennesker, og ofte resulterer det i endret atferd slik som du beskriver. Draing i båndet, lek med hunder som leker voldsomt (uten at vi ser det) - at han unngår dette er typiske tegn på at han har smerter. Kanskje kan det fikses med en god massasje regelmessig i en periode (hvis det er muskel, sene problematikk) og kanskje har har brukket noe uten at det slår ut i halting (vet om en hund som ble røntget på grunn av noe annet, og da fant de samtidig et gammelt brudd som aldri hadde vært oppdaget).

La han slippe andre hunder, og gi han korte turer med god oppvarming frem til du får utredet dette hos kyndige folk.

[Tonje]

Tusen takk for svar! Jeg skal få tatt en helsesjekk i første omgang,så får vi se.

[Guest Belgerpia]

Ja, det var det første jeg tenkte - "han høres ut som om han har vondt" og ikke vil at andre hunder skal komme borti han.

Ellers kan det være pubertet og at han bare er gretten - kanskje ett par måneder pause fra lek med andre hunder kan være en løsning.

[akela]

Kanskje han begynner å bli såpass voksen at han krever litt respekt og omtanke fra hunder rundt seg? Siden jeg har en slik hannhund sjøl, så er det MIN første tanke

Han er riktig striks med hvordan andre, større hunder bør oppføre seg - og kan si fra til tisper som dulter for mye til ham. Men nå er han også en usedvanlig selvsikker herre, og det har jo også litt å gjøre - hvis din sier fra og kanskje er litt usikker, så virker det annerledes og kanskje mer ukontrollert.

En rottweilerhanne på to år kan stirre nokså intenst - hunder kommuniserer med langt mindre signaler enn VI får med oss også... så det kan jo være noe der.

Vitsen er å passe på så din hund ikke er redd eller usikker, og samtidig ha en solid innkalling og stoppkommando.

Men ja, sjekk helse også. Men aldersmessig og atferdsmessig er min erfaring at hundene fortsetter å utvikle seg nærmest hele livet - jeg ser enorm forskjell på min som snart fem år og da han var to og tre og fire.

[Tonje]

Tusen takk for svar folkens! Jeg skal få tatt han med til veterinæren etter påske,så vi kan utelukke at det er noe fysisk som plager han,om det ikke er det.

Om det ikke er noe galt, er jeg usikker på hvordan jeg skal reagere på disse utfallene hans. Sist idag gikk vi forbi en rottweiler hannhund, og begge bikkjene kjefta og small om hverandre i det vi passerte. Jeg blir litt satt ut,og vet ikke helt hvordan jeg skal reagere. Skal jeg bare dra han med meg uten å si noe? Han er ikke så lett å nå inn til når han er sånn. Hvordan skal jeg oppføre meg på en måte som forteller han at det er unødvendig å bråke å styre sånn?

Jeg ser ikke på ham som en veldig selvsikker hannhund,for han kommer som regel bort til meg i situasjoner hvor jeg ser han ikke helt vet hva han skal gjøre. F.eks en gang for lenge siden da det kom to hannhunder løpende mot oss,og den ene legger hodet over ryggen hans og knurrer. Han går så rolig som han bare kan bort til meg,å jeg ber han bli med meg videre. Det har også hendt at han har stilt seg bak meg(i møte med en bajas av en unghund).

Nei det skal ikke bare være lett..