Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannstein


Recommended Posts

Skrevet

Jeg bruker Plaque Off og gir tørrfôr, men i og med at jeg har en liten rase, så kommer tannsteinen tilbake. Sitter med både tommelfinger-negl, tannbørste og tannsteinskrape, men tennene er så små at jeg ikke kommer ordentlig til. Det er jekslene bak, som i tillegg er ujevne, som er problemet. Hva gjør dere andre?

Hun har vært dopet ned en gang for å få det fjernet, men jeg har ikke vært flink nok med tannbørsten i ettertid. Tenkte å fjerne det på nytt (starte med blanke ark...eh...tenner) før jeg begynner regelmessig med tannbørste.

Noen tips? :ahappy:

Skrevet

Dra til veterinæren og ta det bort en gang til og vær skikkelig flink etter det.

Får den bitebein? Det er veldig bra mot tannsten

Min hund har aldri hatt tannsten (er 5år) og har fri tilgang til bitebein :ahappy:

Skrevet

Godt poeng, men hun tåler ikke gnagebein og heller ikke Greenies. Narkose reagerer hun negativt på (får pustestans), og beroligende sprøyte mente dyrlegen ikke var nok. :ahappy:

Skrevet
Godt poeng, men hun tåler ikke gnagebein og heller ikke Greenies. Narkose reagerer hun negativt på (får pustestans), og beroligende sprøyte mente dyrlegen ikke var nok. :ahappy:

Er hunden rolig og snill? Dyrlegen tok tannstein på hannhunden min for en stund tilbake. Jeg var med, så han var helt rolig. Da slapp han narkosen (jeg er også veldig skeptisk til den).

Skrevet
Godt poeng, men hun tåler ikke gnagebein og heller ikke Greenies. Narkose reagerer hun negativt på (får pustestans), og beroligende sprøyte mente dyrlegen ikke var nok. :ahappy:

Hmmm... Høres ikke ut som om dette er et enkelt problem å løse. Isak får mye tannstein på kort tid, men han tåler heldigvis både tyggebein, greenies og narkose. (Men tannsteinen blomstrer uansett hva jeg gjør...)

Har du prøvd ut forskjellige typer gnagebein? Kanskje hun tåler noen typer og ikke andre? Det finnes jo ørten forskjellige merker, farger og fasonger i butikkene. Mine pleide å reagere på noen av dem, men ikke på andre (nå ser det ut til at de tåler det meste faktisk).

Har du prøvd å pusse med Bucadog?

Bruker du et fôr som er spesielt mot tannstein? (F.eks eukanuba)

Skrevet
Godt poeng, men hun tåler ikke gnagebein og heller ikke Greenies. Narkose reagerer hun negativt på (får pustestans), og beroligende sprøyte mente dyrlegen ikke var nok. :)

Vår tidligere hund hadde store tannsteinproblemer. Han tålte heller ikke gnagebein og greenies. Redningen vår ble et spesialfor fra Hills, med store biter. (husker ikke hva det het). Dyrlegen forklarte at dette foret ikke "smadres" slik som mange andre når det blir tygd, men deles i nye biter som må tygges. Han fikk halvt av dette og halvt av et annet.

Og så gjorde jeg det til rutine at hver kveld når jeg pusset tennene, pusset jeg hans også. Han syntes det var "namnam" han, fordi tannkremen hadde leversmak :P

Skrevet
Jeg bruker Plaque Off og gir tørrfôr, men i og med at jeg har en liten rase, så kommer tannsteinen tilbake. Sitter med både tommelfinger-negl, tannbørste og tannsteinskrape, men tennene er så små at jeg ikke kommer ordentlig til. Det er jekslene bak, som i tillegg er ujevne, som er problemet. Hva gjør dere andre?

Hun har vært dopet ned en gang for å få det fjernet, men jeg har ikke vært flink nok med tannbørsten i ettertid. Tenkte å fjerne det på nytt (starte med blanke ark...eh...tenner) før jeg begynner regelmessig med tannbørste.

Noen tips? :)

Tja - å bruke tannskrapa du har, f eks? Hunden må holdes (kanskje du behøver hjelp - 2 hender er ikke nok når man har lite trening?) - til å få noen til å trekke leppene bakover/oppover nok til å komme til med tannskrapa - så skraper du bort eventuell "tannstein". Belegg kan pusses bort med tannkost dyppet i vann og koksalt... (Colgate er ikke av veien det heller...).

Tennene bør uansett pusses når du er ferdig med tannskrapen.

Dårlig tannhygiene er faktisk livsfarlig for hunder - bakteriene i munnen (dvs tennene) kan gi alvorlige komplikasjoner også i andre organer (hjertet, f eks) og tannstell bør være første pri!

Lotta

Skrevet

Hei

Noen raser er mer utsate for tannstein enn andre, men mange hunder får tannstein i dag pga at det er veldig mye vegetabilske fettoljer i de fleste forene, bytt til et for som ikke er tilsatt vegetabilske fettoljer og inneholder mere kjøtt så kan det nok bli bedre. Å gi tørket vom hjelper også. Fortyper er feks V&H, NP eller Købers om du ikke har plass til fryseforet

Skrevet

Jeg tror jeg skal forsøke å dra til veten uten å dope, faktisk. Bikkja tåler ikke annet fôr enn et fra Hills (som er for sensitive mager) og V&H. Enkelt skal det ikke være...hehe

Og så skal jeg begynne å pusse oftere, det er egentlig mest belegg og lite tannstein så det er håp.

Lotta: tannskrapa kommer ikke til ordentlig på grunn av at det er mest belegg som sitter inn i kriker og kroker, selv med fire hender. :)

Skrevet
Godt poeng, men hun tåler ikke gnagebein og heller ikke Greenies. Narkose reagerer hun negativt på (får pustestans), og beroligende sprøyte mente dyrlegen ikke var nok. ;)

Hvis dyrlegen har mulighet til å legge ham i narkose med gassanestesi i stedenfor dop, så tror jeg nok at hunden ikke vil reagere. Hvis dere altså ikke kan fjerne det mens han er våken.

Skrevet
Lotta: tannskrapa kommer ikke til ordentlig på grunn av at det er mest belegg som sitter inn i kriker og kroker, selv med fire hender. ;)

Hvis tannsteinen er hard (og ellers er det jo ikke tannstein...) så får du den løs som "flak" om du tar tannskrapa "oppunder" tannkjøttet" og vipper pent nedover. Dessuten er tannskrapene gjerne spisse/tynne i den ene enden (nesten som en tykk stoppenål) - og bikkja må ha rimelig spesielt tannsett om man ikke skal komme til med den...

Skrevet

Ellers så finnes det jo flere forskjellige typer skraper. Du kan kanskje finne en som er bedre egnet til små krinkelkroker på små hunder? Dyrlegen kan sikkert også si litt om hvordan man gjør det, og om hva slags skrape som er best å bruke.

Skrevet

Bor du i Oslo, hadde jeg kanskje dratt til en av de dyrlegene som faktisk har etterutdannet seg på tenner (Doktor Dyregod i Bærum som er virkelig dyktig, det finnes nok flere).

Kanskje du bør ta en skikkelig opprensking, og deretter få evaluert hunden din - om den faktisk er spesielt utsatt. Vår erfaring har vært at selv med samme fôr og stell så kan ene hunden ha perfekt perlerad, mens den andre blir mye fortere stygg - det har med den enkelte hund og de ulike linjene å gjøre. Vi mener å ha sett hvordan pyrea har en arvelig faktor; at det har ligget mer på noen linjer vi har hatt.

Ifølge Doktor Dyregods hjemmeside så er faktorer som påvirker oppbygging av tannstein:

* Individuelle faktorer. Det er stor forskjell fra hund til hund hvor mye mineraler de har i spyttet og hvor mye tannstein de danner

* Forskjeller på fôr.

Har du en hund som er utsatt, må det kanskje sterkere lut til. Og så kan du kanskje få hjelp til å vite hva som er farlig - og hva som ikke er. Jeg blir ofte litt stresset over de mørke feltene i jekslene, men det var visst ikke så ille likevel. Jeg synes jeg får plukket vekk mye fra gapet også til minsten her, ved hjelp av en god tannskrape. Og han er ganske sær. Men når jeg holder ganske løst, uten å tviholde, og tar det pent, så står han fint og gaper hjelpsomt.

Skrevet
Hvis tannsteinen er hard (og ellers er det jo ikke tannstein...) så får du den løs som "flak" om du tar tannskrapa "oppunder" tannkjøttet" og vipper pent nedover. Dessuten er tannskrapene gjerne spisse/tynne i den ene enden (nesten som en tykk stoppenål) - og bikkja må ha rimelig spesielt tannsett om man ikke skal komme til med den...

Der sa du det! Det skal jeg prøve med en gang, det er nok teknikken som har skortet. Belegget (de brun/gule områdene som ikke sitter som tannstein enda) får jeg forsøke å få bort med regelmessig tannpuss.

EDIT: Jippi, det fungerte. Dumme meg har ikke tenkt på å komme oppunder tannkjøttet, så jeg har pirket og skrapet forgjeves. Men nå tok jeg bare neglen og fikk av mye til tross for milde protester med veiving av hodet når jeg fikk tak, men det blir en vanesak. Hun har heldigvis ingenting imot å vise tenner, det er bare akkurat når jeg "løfter" tannkjøttet at hun reagerer litt. Takk for grunnleggende helsetips, det er jo greit å lære noe nytt etter så mange år med hunder som ikke har vært plaget av tannstein.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...