Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannstein


Recommended Posts

Skrevet

Jeg bruker Plaque Off og gir tørrfôr, men i og med at jeg har en liten rase, så kommer tannsteinen tilbake. Sitter med både tommelfinger-negl, tannbørste og tannsteinskrape, men tennene er så små at jeg ikke kommer ordentlig til. Det er jekslene bak, som i tillegg er ujevne, som er problemet. Hva gjør dere andre?

Hun har vært dopet ned en gang for å få det fjernet, men jeg har ikke vært flink nok med tannbørsten i ettertid. Tenkte å fjerne det på nytt (starte med blanke ark...eh...tenner) før jeg begynner regelmessig med tannbørste.

Noen tips? :ahappy:

Skrevet

Dra til veterinæren og ta det bort en gang til og vær skikkelig flink etter det.

Får den bitebein? Det er veldig bra mot tannsten

Min hund har aldri hatt tannsten (er 5år) og har fri tilgang til bitebein :ahappy:

Skrevet

Godt poeng, men hun tåler ikke gnagebein og heller ikke Greenies. Narkose reagerer hun negativt på (får pustestans), og beroligende sprøyte mente dyrlegen ikke var nok. :ahappy:

Skrevet
Godt poeng, men hun tåler ikke gnagebein og heller ikke Greenies. Narkose reagerer hun negativt på (får pustestans), og beroligende sprøyte mente dyrlegen ikke var nok. :ahappy:

Er hunden rolig og snill? Dyrlegen tok tannstein på hannhunden min for en stund tilbake. Jeg var med, så han var helt rolig. Da slapp han narkosen (jeg er også veldig skeptisk til den).

Skrevet
Godt poeng, men hun tåler ikke gnagebein og heller ikke Greenies. Narkose reagerer hun negativt på (får pustestans), og beroligende sprøyte mente dyrlegen ikke var nok. :ahappy:

Hmmm... Høres ikke ut som om dette er et enkelt problem å løse. Isak får mye tannstein på kort tid, men han tåler heldigvis både tyggebein, greenies og narkose. (Men tannsteinen blomstrer uansett hva jeg gjør...)

Har du prøvd ut forskjellige typer gnagebein? Kanskje hun tåler noen typer og ikke andre? Det finnes jo ørten forskjellige merker, farger og fasonger i butikkene. Mine pleide å reagere på noen av dem, men ikke på andre (nå ser det ut til at de tåler det meste faktisk).

Har du prøvd å pusse med Bucadog?

Bruker du et fôr som er spesielt mot tannstein? (F.eks eukanuba)

Skrevet
Godt poeng, men hun tåler ikke gnagebein og heller ikke Greenies. Narkose reagerer hun negativt på (får pustestans), og beroligende sprøyte mente dyrlegen ikke var nok. :)

Vår tidligere hund hadde store tannsteinproblemer. Han tålte heller ikke gnagebein og greenies. Redningen vår ble et spesialfor fra Hills, med store biter. (husker ikke hva det het). Dyrlegen forklarte at dette foret ikke "smadres" slik som mange andre når det blir tygd, men deles i nye biter som må tygges. Han fikk halvt av dette og halvt av et annet.

Og så gjorde jeg det til rutine at hver kveld når jeg pusset tennene, pusset jeg hans også. Han syntes det var "namnam" han, fordi tannkremen hadde leversmak :P

Skrevet
Jeg bruker Plaque Off og gir tørrfôr, men i og med at jeg har en liten rase, så kommer tannsteinen tilbake. Sitter med både tommelfinger-negl, tannbørste og tannsteinskrape, men tennene er så små at jeg ikke kommer ordentlig til. Det er jekslene bak, som i tillegg er ujevne, som er problemet. Hva gjør dere andre?

Hun har vært dopet ned en gang for å få det fjernet, men jeg har ikke vært flink nok med tannbørsten i ettertid. Tenkte å fjerne det på nytt (starte med blanke ark...eh...tenner) før jeg begynner regelmessig med tannbørste.

Noen tips? :)

Tja - å bruke tannskrapa du har, f eks? Hunden må holdes (kanskje du behøver hjelp - 2 hender er ikke nok når man har lite trening?) - til å få noen til å trekke leppene bakover/oppover nok til å komme til med tannskrapa - så skraper du bort eventuell "tannstein". Belegg kan pusses bort med tannkost dyppet i vann og koksalt... (Colgate er ikke av veien det heller...).

Tennene bør uansett pusses når du er ferdig med tannskrapen.

Dårlig tannhygiene er faktisk livsfarlig for hunder - bakteriene i munnen (dvs tennene) kan gi alvorlige komplikasjoner også i andre organer (hjertet, f eks) og tannstell bør være første pri!

Lotta

Skrevet

Hei

Noen raser er mer utsate for tannstein enn andre, men mange hunder får tannstein i dag pga at det er veldig mye vegetabilske fettoljer i de fleste forene, bytt til et for som ikke er tilsatt vegetabilske fettoljer og inneholder mere kjøtt så kan det nok bli bedre. Å gi tørket vom hjelper også. Fortyper er feks V&H, NP eller Købers om du ikke har plass til fryseforet

Skrevet

Jeg tror jeg skal forsøke å dra til veten uten å dope, faktisk. Bikkja tåler ikke annet fôr enn et fra Hills (som er for sensitive mager) og V&H. Enkelt skal det ikke være...hehe

Og så skal jeg begynne å pusse oftere, det er egentlig mest belegg og lite tannstein så det er håp.

Lotta: tannskrapa kommer ikke til ordentlig på grunn av at det er mest belegg som sitter inn i kriker og kroker, selv med fire hender. :)

Skrevet
Godt poeng, men hun tåler ikke gnagebein og heller ikke Greenies. Narkose reagerer hun negativt på (får pustestans), og beroligende sprøyte mente dyrlegen ikke var nok. ;)

Hvis dyrlegen har mulighet til å legge ham i narkose med gassanestesi i stedenfor dop, så tror jeg nok at hunden ikke vil reagere. Hvis dere altså ikke kan fjerne det mens han er våken.

Skrevet
Lotta: tannskrapa kommer ikke til ordentlig på grunn av at det er mest belegg som sitter inn i kriker og kroker, selv med fire hender. ;)

Hvis tannsteinen er hard (og ellers er det jo ikke tannstein...) så får du den løs som "flak" om du tar tannskrapa "oppunder" tannkjøttet" og vipper pent nedover. Dessuten er tannskrapene gjerne spisse/tynne i den ene enden (nesten som en tykk stoppenål) - og bikkja må ha rimelig spesielt tannsett om man ikke skal komme til med den...

Skrevet

Ellers så finnes det jo flere forskjellige typer skraper. Du kan kanskje finne en som er bedre egnet til små krinkelkroker på små hunder? Dyrlegen kan sikkert også si litt om hvordan man gjør det, og om hva slags skrape som er best å bruke.

Skrevet

Bor du i Oslo, hadde jeg kanskje dratt til en av de dyrlegene som faktisk har etterutdannet seg på tenner (Doktor Dyregod i Bærum som er virkelig dyktig, det finnes nok flere).

Kanskje du bør ta en skikkelig opprensking, og deretter få evaluert hunden din - om den faktisk er spesielt utsatt. Vår erfaring har vært at selv med samme fôr og stell så kan ene hunden ha perfekt perlerad, mens den andre blir mye fortere stygg - det har med den enkelte hund og de ulike linjene å gjøre. Vi mener å ha sett hvordan pyrea har en arvelig faktor; at det har ligget mer på noen linjer vi har hatt.

Ifølge Doktor Dyregods hjemmeside så er faktorer som påvirker oppbygging av tannstein:

* Individuelle faktorer. Det er stor forskjell fra hund til hund hvor mye mineraler de har i spyttet og hvor mye tannstein de danner

* Forskjeller på fôr.

Har du en hund som er utsatt, må det kanskje sterkere lut til. Og så kan du kanskje få hjelp til å vite hva som er farlig - og hva som ikke er. Jeg blir ofte litt stresset over de mørke feltene i jekslene, men det var visst ikke så ille likevel. Jeg synes jeg får plukket vekk mye fra gapet også til minsten her, ved hjelp av en god tannskrape. Og han er ganske sær. Men når jeg holder ganske løst, uten å tviholde, og tar det pent, så står han fint og gaper hjelpsomt.

Skrevet
Hvis tannsteinen er hard (og ellers er det jo ikke tannstein...) så får du den løs som "flak" om du tar tannskrapa "oppunder" tannkjøttet" og vipper pent nedover. Dessuten er tannskrapene gjerne spisse/tynne i den ene enden (nesten som en tykk stoppenål) - og bikkja må ha rimelig spesielt tannsett om man ikke skal komme til med den...

Der sa du det! Det skal jeg prøve med en gang, det er nok teknikken som har skortet. Belegget (de brun/gule områdene som ikke sitter som tannstein enda) får jeg forsøke å få bort med regelmessig tannpuss.

EDIT: Jippi, det fungerte. Dumme meg har ikke tenkt på å komme oppunder tannkjøttet, så jeg har pirket og skrapet forgjeves. Men nå tok jeg bare neglen og fikk av mye til tross for milde protester med veiving av hodet når jeg fikk tak, men det blir en vanesak. Hun har heldigvis ingenting imot å vise tenner, det er bare akkurat når jeg "løfter" tannkjøttet at hun reagerer litt. Takk for grunnleggende helsetips, det er jo greit å lære noe nytt etter så mange år med hunder som ikke har vært plaget av tannstein.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...