Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

vår "lille" kosehund Aiwa

Kopiav000_0460.jpg

På utstilling(fikk cert denne dagen)

000_0583.jpg

utenfor huset(hvor sa du at pusen var?)

KopiavAiwa003.jpg

I sofanen med en kattunge.

Aiwa002.jpg

i buret sitt (en kattunge tok plassen hennes).

000_0381.jpg

sammen med Tinka, Småen og Bamse etter en fjelltur. 8)

Aiwaisn4.jpg

vinterbilde av Aiwa i hagen vår

Aiwaisn2.jpg

vakkert hode.

Aiwaisn1.jpg

finhund ser etter pus.

Aiwa8.jpg

utenfor huset(kan dekk hun også).

102_0891.jpg

slapper av i sofanen. 8)

SpeedysnuserpAiwa.jpg

med Speedy på slep :)

Det var et lite utvalg av bilder som vi har av Aiwa! :wink:

  • 3 years later...
Skrevet (endret)

Dette er BABY..eller Babe.. Eller Shaniè som hun egentlig heter.

Hun er igrunne alt du kan ønske det av eb hund...

I tillegg til at hun er blenende VAKKER da

Og her er hun ut på jordet

Close up

Og sammen med Sofia puddel.

Jeg kaller dem bare for Soft Ice og Skjokolade

post-4775-1224525823_thumb.jpg

post-4775-1224526384_thumb.jpg

post-4775-1224526442_thumb.jpg

post-4775-1224526580_thumb.jpg

Endret av Tore
Dobbelt (eller 4dobbel) posting er ikke lov, sett inn flere bilder i samme innlegg, og/eller rediger det siste innlegget
  • 6 months later...
  • 4 weeks later...
Skrevet

Synnøve du etterlyste litt om samojeden. Jeg synes at den korte beskrivelsen svensk polarhundklubb samojed har

er kjempefin og beskrivende:

SAMOJEDEN, denna vänliga sibiriska ras, en av hundvärldens skönheter och dessutom en av de hårt arbetande raserna. Deras tjocka, fluffiga, vita päls gnistrar som snödrivor. Deras svansar böjer sig i vackra plymer över stadiga ryggar. Deras mörka läppar markerar det uttrycksfulla samojedsmilet som gör att dessa hundar alltid ser lyckliga ut.

Deras öron står alert uppresta och deras mörka ögon glimmar av intresse där de går, vaket uppmärksamma på allt som pågår runt omkring dem. Det är inte konstigt att samojeden betraktas som en av de vackraste hundraserna i världen.

En samojed är lyckligast när den känner att den behövs och när den känner att den alltid är medräknad i familjens aktiviteter liksom deras förfäder var när de följde sin stam vid flyttning från betesplats till betesplats

Min personlig erfaring er en snill og rolig hund... Tålmodig. Noe sta til tider. Elsker å jobbe.

En samojed fra trekk linjer trenger å "ta seg ut" ca 3 ganger i uken... Med å "ta seg" ut mener jeg IKKE 1 times gå tur.. agilitytrening eller annen aktivitet... som den også trenger. "RIktig "fysisk" aktivitet vil da være å løpe, trekke forran sykkel eller vogn, ski o.l.

Min hund er ikke av de som trenger mest fysisk jobbing.. men hun elsker å jobbe.. Trekke forran sykkel, ski sparksykkel o.l. Eller bære kløv. Hun uler når hun skjønner hun skal få dra. Men hun trenger IKKE å ta seg helt ut.

Jeg kan feks gå tur med magebelte og la Shaniè få gå forran i sele og dra meg.

Tidsmessig på mosjon trenger ikke min hund noe særlig mere en en gangske gjenomsnittelig hund.. Men hun setter nok mest pris på om hun får "jobbe" i den tiden jeg bruker.

Guest Dratini
Skrevet

Ingen som har bilder av samojeder som virkelig jobber da? Synes det er så utrolig få av disse flotte hundene som brukes :icon_redface: Eller har utstillinger ødelagt denne rasen også?

Skrevet

Som de fleste raser har man ulike individer og linjer.

Noen er mere en arbeidende familiehund/utstillingshund... og så er det de som brukes i trekk.

Utstillingslinjer har nok fått for mye pels og kanskje kortere bein ..spesielt for tisper.

Jeg skulle ønske at reglene for å oppnå championat i Norge var likt som i feks Sverige.

Om jeg ikke tar feil så er kravet 2 cert plus trekkhundprøven (Mila på timen med ca 10-15 kg i sleden).

post-4775-1242901351_thumb.jpg

Skrevet
Ingen som har bilder av samojeder som virkelig jobber da? Synes det er så utrolig få av disse flotte hundene som brukes :whistle: Eller har utstillinger ødelagt denne rasen også?

Arbeidende samojed? jo det har vi biler av vettu:) JA utstillinger har ødelagt mye samojed, korte bein og alt for mye pels på mange. Fysj å fy, sånnt vil ikke vi ha! Det er alt for få som blir brukt ja, desverre.

Heldig vis finns det de som virkelig bruker hundene sine også!

Besøk hos snötrollens:

0904122.jpg

0904123.jpg

0904124.jpg

0904125.jpg

0904126.jpg

Ski.-tur med Frosti

09022803.jpg

Ski-tur med Frost og Fenris

skitur2.jpg

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hærlige bilder fra Snøtrollen Fenrissgutten.

Har sett på flere bilder på snøtrollens hjemmeside.

Jeg holdt på å kjøpe valp fra dem nå i vår... men valgte å vente..

Ang utstillingslinjer og trekklinjer. jeg tror ikkesamojeden er den rasen som har størst kløf mellom disse.

Jeg skulle ønske at NKK endret reglene for chanpionat på samojeden slik at de trengte 2 cert på bestått trekkhundtest (1mil på 1 time med 10-15 kg slede) for å bli utstillingschampion i Norge. Slik de har i Sverige.

Jeg tror nå de fleste samojedene seter stor pris på å jobbe fysisk... uansett linjer. Men fungerer fint for hundeeiere som liker en robust hund som liker å ta seg ut. Ren hundekjøring er det nok ikke så mange som driver uansett. (har tid plass og råd)

Min lille samojed... som stoppet å vokse på 47,8 cm (2,2 cm kortere en laveste tispestandarhøyde) har

4 cert, 3 r-cavib, 7 Ck og 7 HP... bilder av henne ovenfor.

Skrevet

Samojeden vi hadde var 53cm høy og var en grovt bygget hund. hun har vi 5cert på men ikke noe storcert. mange dommere psesielt de finske sa alltid at hun så ut som en hannhund, mens engelske dommere sa at dette er virkelig en brukshund, og du ser ikke sånne flotte bevegelser på hundene som stilles i england og gav henne full pakke i ringen så det er forskjell på dommere på hva dem liker. Jeg så bare når det kom show samojeder(mindre hunder med mye mere pels) i ringen da hadde vi ikke en sjangs i havet på å får noe premie på henne da ble hun alltid plassert bakerst.

Vår samojed kom fra brukshunder og ikke show hunder.

desverre så så vi oss nødt til å omplasere henne for noen år siden grunnet mye knuffing mellom henne og eldste hunden i hus(som resulterte i dyrelegebesøk for eldste hunden flere ganger).

  • 8 months later...
Skrevet (endret)

"Dagens Danny".. 4 1/2 mnd gammel.

(mob.bilde)

"Dagens Danny".. 4 1/2 mnd gammel.

(mob.bilde)

post-4775-12655480533351_thumb.jpg

post-4775-12655481198444_thumb.jpg

Endret av Tore
Dobbelpost

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...