Gå til innhold
Hundesonen.no

Små valper utendørs


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Juhu - de siste spørsmålene er ekstremt relevante, men det krever et minimum av innsikt for å forstå det... :D

På hvilken måte er det relevant? Hvor mange kull JEG har oppdrettet, og hvor lang erfaring JEG har, betyr da slett ingenting for disse omtalte valpene, lille venn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en god oppdretter en som bruker all den viten man etterhvert har om valpers utvikling, på beste måte - for HUNDENE, ikke for valpekjøpere som vil ha bilde av "sin" valp.

Jeg liker IKKE oppdrettere som slipper gud og hvermann til i valpekassa fra første stund, som lar andre hunder i sitt eie som ikke nødvendigvis er veldig ålreit med valper komme borti dem, som gjør ting "fordi det sikkert går så greit så".... at det er deres mening, er greit. Men det gjør dem ikke like skikket som en kunnskapsrik, erfaren oppdretter som VET hva de ulike stadiene hos en valp og for et kull innebærer, til "å ha rett".

Noen meninger er simpelthen RIKTIGERE enn andre.... fordi det ikke er "meninger", men FAKTA. Det finnes flere måter å gjøre ting på ja, noen leverer valper når de er fem-seks uker også, men er det bra? Er det like riktig?

Det å være en god hundemor er noe som valpene preges på. Jeg har ikke referansen her, men mener å ha lest at måten en tispe behandler valpene sine på kan ha mye å gjøre for hvor aktive og gode mødre tispevalpene fra kullet blir videre med egne kull. Og "driver" man for mye med valpene, kan det kanskje være med på å gjøre fokuset på valpene litt mindre hos en tispe som kanskje ikke er helt interessert... som eier "overtar" du, og lar hun deg gjøre det, så kan det minske hennes interesse for valpene.

Nei, fred og ro den første tiden... det er det HUNDER gir hverandre, og da tror jeg at det betyr mer for meg å ha opplevd.

Deretter bør valpenes utvikling styres BEVISST - gjort ut av kunnskap; at de får treffe barn, hunder, andre dyr etterhvert, gjort på en bevisst måte ut fra kunnskap og evne til å styre både omgivelsene (barna og de andre dyrene) OG på hvilket utviklingstrinn valpen er. Litt stress er bra for valper å oppleve, mye er ikke bra - det kommer helt an på hvordan det gjøres.

Og ikke glem... denne diskusjonen er på et generelt grunnlag, ikke rettet mot en enkelt oppdretter, men jeg må si at jeg ble litt forskrekket over endel svar her som mener at "alt er greit".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hvilken måte er det relevant? Hvor mange kull JEG har oppdrettet, og hvor lang erfaring JEG har, betyr da slett ingenting for disse omtalte valpene, lille venn.

Det er relevant for den kunnskap og innsikt du har om temaet, og følgelig for de meningene du gir uttrykk for. (Burde være unødvendig å forklare, men siden jeg med glede gir alle en sjanse, så får du herved også din.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt viljen (og gleden) av å ta masse bilder av sine småvalper - og vet jo selv at man som valpekjøperne mer enn gjerne vil se - se og se.

Det jeg gjorde for å ta bilder av mine valper som nyfødte + 1 uke gamle var å legge et håndkle i valpekassen, og valpen oppe på håndkleet. "Mor" syntes nok selv DET var unødvendig, men jeg syntes nok at målet helliger midlet i en sånn situasjon. (http://www.taildown.homestead.com/files/Mitten/Puppies/Mittenpupsnewborn.html - "bulkene" i håndkleet er et av mors ben... Valpekassen er ikke så stor..)

Mitt siste kull var jo født midt i vinteren, så mine små tok jeg ikke ut før de var nærmere 6 uker - og var såpass stødige på bena at de ikke "velta" hele tiden i all snøen som var da. De var ikke ute mange gangene før jeg leverte dem, men likevel fungerte dem helt utmerket som både inne og utehunder. De var heller ikke utsatt for alt tenkelig og utenkelig før levering, men likevel er de nå trygge og tillitsfulle småvalper, ikke redd noenting jeg har sett, ennå (? - det er jo beardiser, da - så de finner nok på noe å synes er skummelt sånn rundt kjønnsmodningen..).

Jeg tror heller ikke at noen valper tar skade av å bli båret rundt, løftet og sånt - men å tro at det har noe med pregning eller sosialisering å gjøre når de er en uke gamle - tja... Ikke kan de se eller høre og det eneste som står i hodene deres er MAMMA, varme og mat.

Men skikkelig søte var de i hvertfall!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så små valper har ingenting utenfor valperommet å gjøre. Mor og barn skal ha mest mulig fred på dette stadiet. Å snakke om preging i denne settingen er det reneste vrøvl. De er for det første for unge til å preges på noe som helst utenom varme og lukt fra mor, så de har ingen fordel av å taes ut. Dessuten er spevalper ganske sårbare for temp.forandringer,stressymptomer fra mor osv.-de er bare hjelpeløse bebiser. Hos oss er valpene 5 uker før de slippes ut, og ingen fremmede får forstyrre dem og mora før 3 ukers alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at så små valper ikke har noe ute av valpekassa å gjøre jeg, med mindre det er høyst nødvendige ting som skal gjøres, enten klør som skal klippes, underlag som skal byttes o.l.

Når vi får kull, så skal det INGEN andre enn meg og lars, inn på det rommet de første 3 ukene, av den enkle grunn at man ikke vil stresse mor og barn...

Jeg vet heller ikke hvor stor skade de valpene tok av det, sikkert ingen skade i det hele tatt.

Vil bare pressisere at jeg ikke syntes det er ok å ta så små valper ut. Handler om å ikke stresse moren for mye, og la valpene være i sitt rette element (les : valpekassa) I så og så mange uker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det de færreste her inne som kjenner til forholdene og moren til valpekullet. Jovisst kan folk uttale seg generelt, men de vil fortsatt ikke vite hvordan oppdretter, her i dette tilfellet, behandler valpene sine og hvor vidt det er riktig eller galt det han/hun gjør. Enten det er en såkalt erfaren oppdretter eller en tenåring med null erfaring som måtte mene noe om saken.

Selv om man ikke kjenner til forhold rundt dette, kan man jo ha en mening om saken. Det eneste man trenger å vite for å ytre de meningene som har kommet fram her er at ungene bare er en uke gamle og at de blir dratt ut og inn av valpekassen pga unødvendige ting. Om oppdretter er Mor Theresa og valpemoren er tilsvarende i hundeformat, er det jo likevel ikke det som er poenget?

Hva mener du egentlig med 'såkalt' erfaren oppdretter? Jeg synes nå disse damene er rimelig oppegående jeg da, de har nok lært en ting eller to i sine 10-20-30 år som aktive oppdrettere og hundefolk?

Vet ikke hvilken tenåring uten erfaring du siktet til, jeg har aldri oppdrettet et valpekull men jeg er ikke akkurat tenåring lengre. Uansett må jo jeg også få lov til å ha en mening om saken?

Er jo litt inne i fuglehundmiljøet her omkring, dette er liksom folk/oppdrettere som sier 'Pyttpytt, det går sikkert bra' til det aller meste - men ingen av dem har noen stor tro på å dille og flytte for mye på valpene når de er en uke gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, på generelt grunnlag så mener jeg en bør se an tispen, og det er vel oppdretter som kjenner sine hunder best. Å ta valpene ut i noen sekunder for å ta bilder ser ikke jeg på som noe overgrep, i hvert fall. Vil aldri påstå at det er en nødvendighet, men likevel så mener jeg ikke det er så "grusomt" som enkelte skal ha det til.

Selv om man ikke kjenner til forhold rundt dette, kan man jo ha en mening om saken. Det eneste man trenger å vite for å ytre de meningene som har kommet fram her er at ungene bare er en uke gamle og at de blir dratt ut og inn av valpekassen pga unødvendige ting. Om oppdretter er Mor Theresa og valpemoren er tilsvarende i hundeformat, er det jo likevel ikke det som er poenget?

Hva mener du egentlig med 'såkalt' erfaren oppdretter? Jeg synes nå disse damene er rimelig oppegående jeg da, de har nok lært en ting eller to i sine 10-20-30 år som aktive oppdrettere og hundefolk?

Vet ikke hvilken tenåring uten erfaring du siktet til, jeg har aldri oppdrettet et valpekull men jeg er ikke akkurat tenåring lengre. Uansett må jo jeg også få lov til å ha en mening om saken?

Er jo litt inne i fuglehundmiljøet her omkring, dette er liksom folk/oppdrettere som sier 'Pyttpytt, det går sikkert bra' til det aller meste - men ingen av dem har noen stor tro på å dille og flytte for mye på valpene når de er en uke gamle.

Har jeg sagt at jeg betviler noens kompentanse her inne i det hele tatt? Og ja, du kan vel uttale deg om saken generelt, har jeg påstått noe annet? Jeg sikter ikke til noen spesielle - verken oppdrettere eller tenåringer her inne :) Uttaler meg bare GENERELT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan de ta skade av det da? Hundemødre er forskjellige de og tro det eller ei, man må se an tispen, det er ikke sikkert hun er urolig for valpene for alt det du vet. Så lenge moren er trygg og situasjonen er rolig og kontrollert så ser ikke jeg problemet med å begynne å prege valpene så tidlig. Ser neppe for meg at valpene har vært ute i flere timer, og i 25 varmegrader så ser jeg ikke at det skal være et problem.

Hvordan vet du at det ikke er fred og ro rundt tispen og valpene, også når de er ute? Nei, det stemmer hunder er ikke ulver. Og det er jo ikke sikkert den tispen er så ømtålig når det gjelder valpene, som de tispene du har kjent.

Signerer denne. Så lenge ikke moren stresser så ser heller ikke jeg problemet.

For det første, så er det vel ikke rare preginga som skjer før valpene er rundt 3 uker +/- noen dager, så at preging skal være et argument for å drasse med seg 1 uke gamle valper ut - selv om det er 25 varmegrader - er svært unødvendig..

Om tispa ikke er ømtålig når det gjelder valpene, er det noe galt med tispa, spør du meg - og jeg har sett litt mer enn ett kull jeg og.. De SKAL bry seg, de SKAL være ømtålige - det er jobben deres å beskytte de små..

- Selv ei tispe jeg kjente som ikke var en spesielt god mor, brydde seg de første ukene når hun hadde sitt ene kull.. Og min tispe, som hadde kull i sommer, syns det var verdt å sjekke ut når vi tok med kameralinsa ut - den var jo sort og omtrent på størrelse med valpene (ok da, litt større), og hun syns ikke det var veldig aktuelt at vi tok med bebisene hennes ut, altså.. Så hun sjekket at det ikke var en valp, hun, sånn for sikkerhets skyld..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, så er det vel ikke rare preginga som skjer før valpene er rundt 3 uker +/- noen dager, så at preging skal være et argument for å drasse med seg 1 uke gamle valper ut - selv om det er 25 varmegrader - er svært unødvendig..

Nei, nå har jeg aldri ment at det er en god grunn for å ta valpene ut, at de skal preges, men jeg mener at det faktisk ikke gjør noe heller.

Om tispa ikke er ømtålig når det gjelder valpene, er det noe galt med tispa, spør du meg - og jeg har sett litt mer enn ett kull jeg og.. De SKAL bry seg, de SKAL være ømtålige - det er jobben deres å beskytte de små..

- Selv ei tispe jeg kjente som ikke var en spesielt god mor, brydde seg de første ukene når hun hadde sitt ene kull.. Og min tispe, som hadde kull i sommer, syns det var verdt å sjekke ut når vi tok med kameralinsa ut - den var jo sort og omtrent på størrelse med valpene (ok da, litt større), og hun syns ikke det var veldig aktuelt at vi tok med bebisene hennes ut, altså.. Så hun sjekket at det ikke var en valp, hun, sånn for sikkerhets skyld..

Jeg spør ikke deg heller. At tispen faktisk godtar, og innfinner seg med at eier (som hun stoler på) tar opp valpene fra kassen når de er passert en uke, gjør ikke henne automatisk til en dårlig mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hunder finner seg i av eier er ikke noe "bevis" for hvordan de er på NOEN måte... annet enn at de finner seg i eiers innfall av ymse slag... enten de er vettuge eller ei.

Har man en hund som har stor tillit til eier, skal man IKKE misbruke denne tilliten.

Da må man tenke på at "ja, hun har stor tiltro til meg", og så plusse på med litt artskunnskap - og unngå å overdrive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...