Gå til innhold
Hundesonen.no

Små valper utendørs


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Skrevet
Juhu - de siste spørsmålene er ekstremt relevante, men det krever et minimum av innsikt for å forstå det... :D

På hvilken måte er det relevant? Hvor mange kull JEG har oppdrettet, og hvor lang erfaring JEG har, betyr da slett ingenting for disse omtalte valpene, lille venn.

Skrevet

For meg er en god oppdretter en som bruker all den viten man etterhvert har om valpers utvikling, på beste måte - for HUNDENE, ikke for valpekjøpere som vil ha bilde av "sin" valp.

Jeg liker IKKE oppdrettere som slipper gud og hvermann til i valpekassa fra første stund, som lar andre hunder i sitt eie som ikke nødvendigvis er veldig ålreit med valper komme borti dem, som gjør ting "fordi det sikkert går så greit så".... at det er deres mening, er greit. Men det gjør dem ikke like skikket som en kunnskapsrik, erfaren oppdretter som VET hva de ulike stadiene hos en valp og for et kull innebærer, til "å ha rett".

Noen meninger er simpelthen RIKTIGERE enn andre.... fordi det ikke er "meninger", men FAKTA. Det finnes flere måter å gjøre ting på ja, noen leverer valper når de er fem-seks uker også, men er det bra? Er det like riktig?

Det å være en god hundemor er noe som valpene preges på. Jeg har ikke referansen her, men mener å ha lest at måten en tispe behandler valpene sine på kan ha mye å gjøre for hvor aktive og gode mødre tispevalpene fra kullet blir videre med egne kull. Og "driver" man for mye med valpene, kan det kanskje være med på å gjøre fokuset på valpene litt mindre hos en tispe som kanskje ikke er helt interessert... som eier "overtar" du, og lar hun deg gjøre det, så kan det minske hennes interesse for valpene.

Nei, fred og ro den første tiden... det er det HUNDER gir hverandre, og da tror jeg at det betyr mer for meg å ha opplevd.

Deretter bør valpenes utvikling styres BEVISST - gjort ut av kunnskap; at de får treffe barn, hunder, andre dyr etterhvert, gjort på en bevisst måte ut fra kunnskap og evne til å styre både omgivelsene (barna og de andre dyrene) OG på hvilket utviklingstrinn valpen er. Litt stress er bra for valper å oppleve, mye er ikke bra - det kommer helt an på hvordan det gjøres.

Og ikke glem... denne diskusjonen er på et generelt grunnlag, ikke rettet mot en enkelt oppdretter, men jeg må si at jeg ble litt forskrekket over endel svar her som mener at "alt er greit".

Skrevet
På hvilken måte er det relevant? Hvor mange kull JEG har oppdrettet, og hvor lang erfaring JEG har, betyr da slett ingenting for disse omtalte valpene, lille venn.

Det er relevant for den kunnskap og innsikt du har om temaet, og følgelig for de meningene du gir uttrykk for. (Burde være unødvendig å forklare, men siden jeg med glede gir alle en sjanse, så får du herved også din.)

Skrevet

Jeg skjønner godt viljen (og gleden) av å ta masse bilder av sine småvalper - og vet jo selv at man som valpekjøperne mer enn gjerne vil se - se og se.

Det jeg gjorde for å ta bilder av mine valper som nyfødte + 1 uke gamle var å legge et håndkle i valpekassen, og valpen oppe på håndkleet. "Mor" syntes nok selv DET var unødvendig, men jeg syntes nok at målet helliger midlet i en sånn situasjon. (http://www.taildown.homestead.com/files/Mitten/Puppies/Mittenpupsnewborn.html - "bulkene" i håndkleet er et av mors ben... Valpekassen er ikke så stor..)

Mitt siste kull var jo født midt i vinteren, så mine små tok jeg ikke ut før de var nærmere 6 uker - og var såpass stødige på bena at de ikke "velta" hele tiden i all snøen som var da. De var ikke ute mange gangene før jeg leverte dem, men likevel fungerte dem helt utmerket som både inne og utehunder. De var heller ikke utsatt for alt tenkelig og utenkelig før levering, men likevel er de nå trygge og tillitsfulle småvalper, ikke redd noenting jeg har sett, ennå (? - det er jo beardiser, da - så de finner nok på noe å synes er skummelt sånn rundt kjønnsmodningen..).

Jeg tror heller ikke at noen valper tar skade av å bli båret rundt, løftet og sånt - men å tro at det har noe med pregning eller sosialisering å gjøre når de er en uke gamle - tja... Ikke kan de se eller høre og det eneste som står i hodene deres er MAMMA, varme og mat.

Men skikkelig søte var de i hvertfall!

Susanne

Skrevet

Så små valper har ingenting utenfor valperommet å gjøre. Mor og barn skal ha mest mulig fred på dette stadiet. Å snakke om preging i denne settingen er det reneste vrøvl. De er for det første for unge til å preges på noe som helst utenom varme og lukt fra mor, så de har ingen fordel av å taes ut. Dessuten er spevalper ganske sårbare for temp.forandringer,stressymptomer fra mor osv.-de er bare hjelpeløse bebiser. Hos oss er valpene 5 uker før de slippes ut, og ingen fremmede får forstyrre dem og mora før 3 ukers alder.

Skrevet

Jeg mener at så små valper ikke har noe ute av valpekassa å gjøre jeg, med mindre det er høyst nødvendige ting som skal gjøres, enten klør som skal klippes, underlag som skal byttes o.l.

Når vi får kull, så skal det INGEN andre enn meg og lars, inn på det rommet de første 3 ukene, av den enkle grunn at man ikke vil stresse mor og barn...

Jeg vet heller ikke hvor stor skade de valpene tok av det, sikkert ingen skade i det hele tatt.

Vil bare pressisere at jeg ikke syntes det er ok å ta så små valper ut. Handler om å ikke stresse moren for mye, og la valpene være i sitt rette element (les : valpekassa) I så og så mange uker..

Skrevet
Nå er det de færreste her inne som kjenner til forholdene og moren til valpekullet. Jovisst kan folk uttale seg generelt, men de vil fortsatt ikke vite hvordan oppdretter, her i dette tilfellet, behandler valpene sine og hvor vidt det er riktig eller galt det han/hun gjør. Enten det er en såkalt erfaren oppdretter eller en tenåring med null erfaring som måtte mene noe om saken.

Selv om man ikke kjenner til forhold rundt dette, kan man jo ha en mening om saken. Det eneste man trenger å vite for å ytre de meningene som har kommet fram her er at ungene bare er en uke gamle og at de blir dratt ut og inn av valpekassen pga unødvendige ting. Om oppdretter er Mor Theresa og valpemoren er tilsvarende i hundeformat, er det jo likevel ikke det som er poenget?

Hva mener du egentlig med 'såkalt' erfaren oppdretter? Jeg synes nå disse damene er rimelig oppegående jeg da, de har nok lært en ting eller to i sine 10-20-30 år som aktive oppdrettere og hundefolk?

Vet ikke hvilken tenåring uten erfaring du siktet til, jeg har aldri oppdrettet et valpekull men jeg er ikke akkurat tenåring lengre. Uansett må jo jeg også få lov til å ha en mening om saken?

Er jo litt inne i fuglehundmiljøet her omkring, dette er liksom folk/oppdrettere som sier 'Pyttpytt, det går sikkert bra' til det aller meste - men ingen av dem har noen stor tro på å dille og flytte for mye på valpene når de er en uke gamle.

Skrevet

Vel, på generelt grunnlag så mener jeg en bør se an tispen, og det er vel oppdretter som kjenner sine hunder best. Å ta valpene ut i noen sekunder for å ta bilder ser ikke jeg på som noe overgrep, i hvert fall. Vil aldri påstå at det er en nødvendighet, men likevel så mener jeg ikke det er så "grusomt" som enkelte skal ha det til.

Selv om man ikke kjenner til forhold rundt dette, kan man jo ha en mening om saken. Det eneste man trenger å vite for å ytre de meningene som har kommet fram her er at ungene bare er en uke gamle og at de blir dratt ut og inn av valpekassen pga unødvendige ting. Om oppdretter er Mor Theresa og valpemoren er tilsvarende i hundeformat, er det jo likevel ikke det som er poenget?

Hva mener du egentlig med 'såkalt' erfaren oppdretter? Jeg synes nå disse damene er rimelig oppegående jeg da, de har nok lært en ting eller to i sine 10-20-30 år som aktive oppdrettere og hundefolk?

Vet ikke hvilken tenåring uten erfaring du siktet til, jeg har aldri oppdrettet et valpekull men jeg er ikke akkurat tenåring lengre. Uansett må jo jeg også få lov til å ha en mening om saken?

Er jo litt inne i fuglehundmiljøet her omkring, dette er liksom folk/oppdrettere som sier 'Pyttpytt, det går sikkert bra' til det aller meste - men ingen av dem har noen stor tro på å dille og flytte for mye på valpene når de er en uke gamle.

Har jeg sagt at jeg betviler noens kompentanse her inne i det hele tatt? Og ja, du kan vel uttale deg om saken generelt, har jeg påstått noe annet? Jeg sikter ikke til noen spesielle - verken oppdrettere eller tenåringer her inne :) Uttaler meg bare GENERELT.

Skrevet
Hvordan kan de ta skade av det da? Hundemødre er forskjellige de og tro det eller ei, man må se an tispen, det er ikke sikkert hun er urolig for valpene for alt det du vet. Så lenge moren er trygg og situasjonen er rolig og kontrollert så ser ikke jeg problemet med å begynne å prege valpene så tidlig. Ser neppe for meg at valpene har vært ute i flere timer, og i 25 varmegrader så ser jeg ikke at det skal være et problem.

Hvordan vet du at det ikke er fred og ro rundt tispen og valpene, også når de er ute? Nei, det stemmer hunder er ikke ulver. Og det er jo ikke sikkert den tispen er så ømtålig når det gjelder valpene, som de tispene du har kjent.

Signerer denne. Så lenge ikke moren stresser så ser heller ikke jeg problemet.

For det første, så er det vel ikke rare preginga som skjer før valpene er rundt 3 uker +/- noen dager, så at preging skal være et argument for å drasse med seg 1 uke gamle valper ut - selv om det er 25 varmegrader - er svært unødvendig..

Om tispa ikke er ømtålig når det gjelder valpene, er det noe galt med tispa, spør du meg - og jeg har sett litt mer enn ett kull jeg og.. De SKAL bry seg, de SKAL være ømtålige - det er jobben deres å beskytte de små..

- Selv ei tispe jeg kjente som ikke var en spesielt god mor, brydde seg de første ukene når hun hadde sitt ene kull.. Og min tispe, som hadde kull i sommer, syns det var verdt å sjekke ut når vi tok med kameralinsa ut - den var jo sort og omtrent på størrelse med valpene (ok da, litt større), og hun syns ikke det var veldig aktuelt at vi tok med bebisene hennes ut, altså.. Så hun sjekket at det ikke var en valp, hun, sånn for sikkerhets skyld..

Skrevet
For det første, så er det vel ikke rare preginga som skjer før valpene er rundt 3 uker +/- noen dager, så at preging skal være et argument for å drasse med seg 1 uke gamle valper ut - selv om det er 25 varmegrader - er svært unødvendig..

Nei, nå har jeg aldri ment at det er en god grunn for å ta valpene ut, at de skal preges, men jeg mener at det faktisk ikke gjør noe heller.

Om tispa ikke er ømtålig når det gjelder valpene, er det noe galt med tispa, spør du meg - og jeg har sett litt mer enn ett kull jeg og.. De SKAL bry seg, de SKAL være ømtålige - det er jobben deres å beskytte de små..

- Selv ei tispe jeg kjente som ikke var en spesielt god mor, brydde seg de første ukene når hun hadde sitt ene kull.. Og min tispe, som hadde kull i sommer, syns det var verdt å sjekke ut når vi tok med kameralinsa ut - den var jo sort og omtrent på størrelse med valpene (ok da, litt større), og hun syns ikke det var veldig aktuelt at vi tok med bebisene hennes ut, altså.. Så hun sjekket at det ikke var en valp, hun, sånn for sikkerhets skyld..

Jeg spør ikke deg heller. At tispen faktisk godtar, og innfinner seg med at eier (som hun stoler på) tar opp valpene fra kassen når de er passert en uke, gjør ikke henne automatisk til en dårlig mor.

Skrevet

Hva hunder finner seg i av eier er ikke noe "bevis" for hvordan de er på NOEN måte... annet enn at de finner seg i eiers innfall av ymse slag... enten de er vettuge eller ei.

Har man en hund som har stor tillit til eier, skal man IKKE misbruke denne tilliten.

Da må man tenke på at "ja, hun har stor tiltro til meg", og så plusse på med litt artskunnskap - og unngå å overdrive.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...