Gå til innhold
Hundesonen.no

Små valper utendørs


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Juhu - de siste spørsmålene er ekstremt relevante, men det krever et minimum av innsikt for å forstå det... :D

På hvilken måte er det relevant? Hvor mange kull JEG har oppdrettet, og hvor lang erfaring JEG har, betyr da slett ingenting for disse omtalte valpene, lille venn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en god oppdretter en som bruker all den viten man etterhvert har om valpers utvikling, på beste måte - for HUNDENE, ikke for valpekjøpere som vil ha bilde av "sin" valp.

Jeg liker IKKE oppdrettere som slipper gud og hvermann til i valpekassa fra første stund, som lar andre hunder i sitt eie som ikke nødvendigvis er veldig ålreit med valper komme borti dem, som gjør ting "fordi det sikkert går så greit så".... at det er deres mening, er greit. Men det gjør dem ikke like skikket som en kunnskapsrik, erfaren oppdretter som VET hva de ulike stadiene hos en valp og for et kull innebærer, til "å ha rett".

Noen meninger er simpelthen RIKTIGERE enn andre.... fordi det ikke er "meninger", men FAKTA. Det finnes flere måter å gjøre ting på ja, noen leverer valper når de er fem-seks uker også, men er det bra? Er det like riktig?

Det å være en god hundemor er noe som valpene preges på. Jeg har ikke referansen her, men mener å ha lest at måten en tispe behandler valpene sine på kan ha mye å gjøre for hvor aktive og gode mødre tispevalpene fra kullet blir videre med egne kull. Og "driver" man for mye med valpene, kan det kanskje være med på å gjøre fokuset på valpene litt mindre hos en tispe som kanskje ikke er helt interessert... som eier "overtar" du, og lar hun deg gjøre det, så kan det minske hennes interesse for valpene.

Nei, fred og ro den første tiden... det er det HUNDER gir hverandre, og da tror jeg at det betyr mer for meg å ha opplevd.

Deretter bør valpenes utvikling styres BEVISST - gjort ut av kunnskap; at de får treffe barn, hunder, andre dyr etterhvert, gjort på en bevisst måte ut fra kunnskap og evne til å styre både omgivelsene (barna og de andre dyrene) OG på hvilket utviklingstrinn valpen er. Litt stress er bra for valper å oppleve, mye er ikke bra - det kommer helt an på hvordan det gjøres.

Og ikke glem... denne diskusjonen er på et generelt grunnlag, ikke rettet mot en enkelt oppdretter, men jeg må si at jeg ble litt forskrekket over endel svar her som mener at "alt er greit".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hvilken måte er det relevant? Hvor mange kull JEG har oppdrettet, og hvor lang erfaring JEG har, betyr da slett ingenting for disse omtalte valpene, lille venn.

Det er relevant for den kunnskap og innsikt du har om temaet, og følgelig for de meningene du gir uttrykk for. (Burde være unødvendig å forklare, men siden jeg med glede gir alle en sjanse, så får du herved også din.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt viljen (og gleden) av å ta masse bilder av sine småvalper - og vet jo selv at man som valpekjøperne mer enn gjerne vil se - se og se.

Det jeg gjorde for å ta bilder av mine valper som nyfødte + 1 uke gamle var å legge et håndkle i valpekassen, og valpen oppe på håndkleet. "Mor" syntes nok selv DET var unødvendig, men jeg syntes nok at målet helliger midlet i en sånn situasjon. (http://www.taildown.homestead.com/files/Mitten/Puppies/Mittenpupsnewborn.html - "bulkene" i håndkleet er et av mors ben... Valpekassen er ikke så stor..)

Mitt siste kull var jo født midt i vinteren, så mine små tok jeg ikke ut før de var nærmere 6 uker - og var såpass stødige på bena at de ikke "velta" hele tiden i all snøen som var da. De var ikke ute mange gangene før jeg leverte dem, men likevel fungerte dem helt utmerket som både inne og utehunder. De var heller ikke utsatt for alt tenkelig og utenkelig før levering, men likevel er de nå trygge og tillitsfulle småvalper, ikke redd noenting jeg har sett, ennå (? - det er jo beardiser, da - så de finner nok på noe å synes er skummelt sånn rundt kjønnsmodningen..).

Jeg tror heller ikke at noen valper tar skade av å bli båret rundt, løftet og sånt - men å tro at det har noe med pregning eller sosialisering å gjøre når de er en uke gamle - tja... Ikke kan de se eller høre og det eneste som står i hodene deres er MAMMA, varme og mat.

Men skikkelig søte var de i hvertfall!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så små valper har ingenting utenfor valperommet å gjøre. Mor og barn skal ha mest mulig fred på dette stadiet. Å snakke om preging i denne settingen er det reneste vrøvl. De er for det første for unge til å preges på noe som helst utenom varme og lukt fra mor, så de har ingen fordel av å taes ut. Dessuten er spevalper ganske sårbare for temp.forandringer,stressymptomer fra mor osv.-de er bare hjelpeløse bebiser. Hos oss er valpene 5 uker før de slippes ut, og ingen fremmede får forstyrre dem og mora før 3 ukers alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at så små valper ikke har noe ute av valpekassa å gjøre jeg, med mindre det er høyst nødvendige ting som skal gjøres, enten klør som skal klippes, underlag som skal byttes o.l.

Når vi får kull, så skal det INGEN andre enn meg og lars, inn på det rommet de første 3 ukene, av den enkle grunn at man ikke vil stresse mor og barn...

Jeg vet heller ikke hvor stor skade de valpene tok av det, sikkert ingen skade i det hele tatt.

Vil bare pressisere at jeg ikke syntes det er ok å ta så små valper ut. Handler om å ikke stresse moren for mye, og la valpene være i sitt rette element (les : valpekassa) I så og så mange uker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det de færreste her inne som kjenner til forholdene og moren til valpekullet. Jovisst kan folk uttale seg generelt, men de vil fortsatt ikke vite hvordan oppdretter, her i dette tilfellet, behandler valpene sine og hvor vidt det er riktig eller galt det han/hun gjør. Enten det er en såkalt erfaren oppdretter eller en tenåring med null erfaring som måtte mene noe om saken.

Selv om man ikke kjenner til forhold rundt dette, kan man jo ha en mening om saken. Det eneste man trenger å vite for å ytre de meningene som har kommet fram her er at ungene bare er en uke gamle og at de blir dratt ut og inn av valpekassen pga unødvendige ting. Om oppdretter er Mor Theresa og valpemoren er tilsvarende i hundeformat, er det jo likevel ikke det som er poenget?

Hva mener du egentlig med 'såkalt' erfaren oppdretter? Jeg synes nå disse damene er rimelig oppegående jeg da, de har nok lært en ting eller to i sine 10-20-30 år som aktive oppdrettere og hundefolk?

Vet ikke hvilken tenåring uten erfaring du siktet til, jeg har aldri oppdrettet et valpekull men jeg er ikke akkurat tenåring lengre. Uansett må jo jeg også få lov til å ha en mening om saken?

Er jo litt inne i fuglehundmiljøet her omkring, dette er liksom folk/oppdrettere som sier 'Pyttpytt, det går sikkert bra' til det aller meste - men ingen av dem har noen stor tro på å dille og flytte for mye på valpene når de er en uke gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, på generelt grunnlag så mener jeg en bør se an tispen, og det er vel oppdretter som kjenner sine hunder best. Å ta valpene ut i noen sekunder for å ta bilder ser ikke jeg på som noe overgrep, i hvert fall. Vil aldri påstå at det er en nødvendighet, men likevel så mener jeg ikke det er så "grusomt" som enkelte skal ha det til.

Selv om man ikke kjenner til forhold rundt dette, kan man jo ha en mening om saken. Det eneste man trenger å vite for å ytre de meningene som har kommet fram her er at ungene bare er en uke gamle og at de blir dratt ut og inn av valpekassen pga unødvendige ting. Om oppdretter er Mor Theresa og valpemoren er tilsvarende i hundeformat, er det jo likevel ikke det som er poenget?

Hva mener du egentlig med 'såkalt' erfaren oppdretter? Jeg synes nå disse damene er rimelig oppegående jeg da, de har nok lært en ting eller to i sine 10-20-30 år som aktive oppdrettere og hundefolk?

Vet ikke hvilken tenåring uten erfaring du siktet til, jeg har aldri oppdrettet et valpekull men jeg er ikke akkurat tenåring lengre. Uansett må jo jeg også få lov til å ha en mening om saken?

Er jo litt inne i fuglehundmiljøet her omkring, dette er liksom folk/oppdrettere som sier 'Pyttpytt, det går sikkert bra' til det aller meste - men ingen av dem har noen stor tro på å dille og flytte for mye på valpene når de er en uke gamle.

Har jeg sagt at jeg betviler noens kompentanse her inne i det hele tatt? Og ja, du kan vel uttale deg om saken generelt, har jeg påstått noe annet? Jeg sikter ikke til noen spesielle - verken oppdrettere eller tenåringer her inne :) Uttaler meg bare GENERELT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan de ta skade av det da? Hundemødre er forskjellige de og tro det eller ei, man må se an tispen, det er ikke sikkert hun er urolig for valpene for alt det du vet. Så lenge moren er trygg og situasjonen er rolig og kontrollert så ser ikke jeg problemet med å begynne å prege valpene så tidlig. Ser neppe for meg at valpene har vært ute i flere timer, og i 25 varmegrader så ser jeg ikke at det skal være et problem.

Hvordan vet du at det ikke er fred og ro rundt tispen og valpene, også når de er ute? Nei, det stemmer hunder er ikke ulver. Og det er jo ikke sikkert den tispen er så ømtålig når det gjelder valpene, som de tispene du har kjent.

Signerer denne. Så lenge ikke moren stresser så ser heller ikke jeg problemet.

For det første, så er det vel ikke rare preginga som skjer før valpene er rundt 3 uker +/- noen dager, så at preging skal være et argument for å drasse med seg 1 uke gamle valper ut - selv om det er 25 varmegrader - er svært unødvendig..

Om tispa ikke er ømtålig når det gjelder valpene, er det noe galt med tispa, spør du meg - og jeg har sett litt mer enn ett kull jeg og.. De SKAL bry seg, de SKAL være ømtålige - det er jobben deres å beskytte de små..

- Selv ei tispe jeg kjente som ikke var en spesielt god mor, brydde seg de første ukene når hun hadde sitt ene kull.. Og min tispe, som hadde kull i sommer, syns det var verdt å sjekke ut når vi tok med kameralinsa ut - den var jo sort og omtrent på størrelse med valpene (ok da, litt større), og hun syns ikke det var veldig aktuelt at vi tok med bebisene hennes ut, altså.. Så hun sjekket at det ikke var en valp, hun, sånn for sikkerhets skyld..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, så er det vel ikke rare preginga som skjer før valpene er rundt 3 uker +/- noen dager, så at preging skal være et argument for å drasse med seg 1 uke gamle valper ut - selv om det er 25 varmegrader - er svært unødvendig..

Nei, nå har jeg aldri ment at det er en god grunn for å ta valpene ut, at de skal preges, men jeg mener at det faktisk ikke gjør noe heller.

Om tispa ikke er ømtålig når det gjelder valpene, er det noe galt med tispa, spør du meg - og jeg har sett litt mer enn ett kull jeg og.. De SKAL bry seg, de SKAL være ømtålige - det er jobben deres å beskytte de små..

- Selv ei tispe jeg kjente som ikke var en spesielt god mor, brydde seg de første ukene når hun hadde sitt ene kull.. Og min tispe, som hadde kull i sommer, syns det var verdt å sjekke ut når vi tok med kameralinsa ut - den var jo sort og omtrent på størrelse med valpene (ok da, litt større), og hun syns ikke det var veldig aktuelt at vi tok med bebisene hennes ut, altså.. Så hun sjekket at det ikke var en valp, hun, sånn for sikkerhets skyld..

Jeg spør ikke deg heller. At tispen faktisk godtar, og innfinner seg med at eier (som hun stoler på) tar opp valpene fra kassen når de er passert en uke, gjør ikke henne automatisk til en dårlig mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hunder finner seg i av eier er ikke noe "bevis" for hvordan de er på NOEN måte... annet enn at de finner seg i eiers innfall av ymse slag... enten de er vettuge eller ei.

Har man en hund som har stor tillit til eier, skal man IKKE misbruke denne tilliten.

Da må man tenke på at "ja, hun har stor tiltro til meg", og så plusse på med litt artskunnskap - og unngå å overdrive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...