Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du hadde en rose og en kaktus


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Hvem ville du gitt de til?

Jeg ville gitt rosen til mamma, fordi hun er så tøff, alltid støtter meg og rett og slett er verdens beste mamma..

Kaktusen går til den ene foreleseren min, som er fullstendig blottet for sosial kompetanse, empati og forståelse.

Skrevet

Rosen ville jeg gitt til bestevennen min. Av den enkle grunn at han betyr så uendelig mye for meg.

Kaktusen ville jeg stappet i baken på den som er ansvarlig for hvor mye vi må betale i bilavgifter her i landet. (Og det skulle vært meg en sann fornøyelse!)

Skrevet

Jeg ville også gitt rosen min til moren min. Hun hjelpsom og klager ikke :D hun fortjerner så mange roser hun kan få! Når man blir eldre, ser man hvor mye foreldre betyr :D

Kaktusen ville jeg ha stappa oppi rompa til en tidligere x kjæreste jeg hadde i 9.klasse :D Det hadde han hatt godt av!

----

haha var ikke meningen og "ta" ordene fra deg, Wulfi haha la ut innlegget på samme tid :D

Skrevet

En rose på min stefars grav.

Kaktusen.. den kan min usannsynlig teite, vanskelige, humorløse og late sjef få - gjerne der sola aldri skinner.

Skrevet

Rosen vil jeg faktisk gi til en person her på sonen. :D Nemlig til Jaktlykke (Helga Mari)

Hun var den første "hundepersonen" jeg ble skikkelig kjent med etter jeg flyttet ned her, og hun er verdt sin vekt i gull. Et snillere og greiere menneske skal man lete lenge etter, ho er så positiv og blid og lokker latteren frem uansett hvordan dagen måtte være... Takk for at du finnes!

Kaktusen får min eksmann som påførte mine barn og meg sorg og smerte.

Skrevet

Rosen ville jeg gitt til min fantastiske kollega og sjef som tok meg med på lasset når han byttet jobb for noen år siden. Dessuten fordi han også har sørget for at jeg har fått en veldig "anstendig" lønn... :D Han er knakendes god sjef (jeg har to av de, det samme kan ikke sies om han andre) og en person jeg er veldig glad for at er i livet mitt... Han er alltid positiv, og gjør hverdagen på jobb veldig trivelig.

Kaktusen vil jeg gi til en eks som virkelig gjorde livet mitt surt en lang periode...

Skrevet

Jeg HAR faktisk overrakt en kaktus til samferdselsministeren jeg (dog den forrige vi hadde)... :D. Vi troppet opp på kontoret - etter avtale - med kaktus til dama. Hun ble lettet hun - hun fryktet å få ei bløtkake i trynet (det var visst et populært virkemiddel den gangen).

Skrevet

Jeg vil bare gi bort en rose i første omgang. Kaktusen må jeg tenke litt mer på.

Rosen gir jeg til typen. Fordi han er den han er, fordi han støtter meg, fordi han stiller opp, og pga mange andre grunner :D Det var en svært tung tid når jeg var 15, men jeg fikk det bedre når han kom inn i livet mitt. Vi har hatt være oppturer og nedturer, men det ordner seg alltid til slutt. Så er utrolig takknemlig for at han er her for meg :D :love2:

:D

Skrevet

Hmmm...

Rosen går til...Min farmors grav trur jeg :D Hun var alltid der for meg, og har vært en helt naturlig del av hverdagen siden jeg var bitteliten. Hun betydde utrolig mye for meg!

Kaktusen vet jeg helt ærlig ikke hva jeg skulle gjort med...:D Den ene personen jeg gjerne ville gitt den til elsker blomster osv osv, og ville antagelig bare blitt glad. :D

Skrevet

Rosen må gå til min mor, støtter meg alltid, alltid like glad når jeg kommer på besøk, ikke et liv verdt å leve uten hun på min side. Samboern fortjener egentlig kanskje en rose han også, som har holdt ut med meg i 6 år... :D

Kaktusen skulle den forrige sjefen min fått laaaaang oppi stumpen!

Skrevet

Rosen skulle søstra mi fått, fordi hun betyr veldig, veldig mye for meg. Jeg kan snakke med henne om hva som helst når som helst, og hun er nok den som veit mest om meg og motsatt.

Også ville jeg gitt en kaktus til alle de som sitter en og en i bilene sine og sinker bussen min både morgen og ettermiddag.

Skrevet

Kaktusen skulle jeg plantet i hodet på n&m læreren min som forskjellsbehandler meg og andre, gir meg dårlige karakterer, har gjordt så jeg hater faget og som er totalt blottet for humor!

ARG!

Rosen skulle nok mange fått, men kanskje mine snille foreldre som alltid stiller opp, som kjører meg på utstillinger i Bergen, Stavanger, Tr.heim, Oslo, Sverige you name it, hele året :D

Skrevet

Rosen ville jeg nok gi til min mor. Som alltid har støttet meg i vanskelige perioder, og gått gjennom ufattelig mye for min skyld.

Kaktusen hadde jeg planta opp ned på grava til den andre halvdelen av genene mine (også kalt far...) og håpa den vokste nedover...

Skrevet

Jeg ser at mange ville ha stappa kaktusen opp i baken på en del folk, men jeg kunne godt tenke meg å stappa den ned i halsen på Krl-læreren min, sånn at han for en gangs skyld kunne holde kjeft og la meg vere ifred! :)

Rosen ville jeg vel gitt til...en person som betyr veldig masse for meg, og som hjelper meg og gir meg råd i tunge tider. Hvem det er, er hemmelig :icon_fun:

Guest Just me!!
Skrevet

Rosen får de som har vært så vennlige mot meg de siste dagene. :)

Kaktusen. Vel, det er de som jeg har kranglet med. Spesielt han ene. :)

oh, Aya. Det var forresten en genial tråd, kan jeg "låne" den? *englefjes* Så skal du få en rose og!

Skrevet

Hadde nok gitt en rose til mamma :)

Kaktusen hadde gått til ei jente i klassen, som ikke trenger å nevnes med navn. (Eller jeg vet egentlig ikke om jeg unner henne en kaktus en gang :rolleyes: )

Skrevet

Det er så utrolig mange jeg ville gitt rosen til, men i første omgang hadde den gått til pappa, som aldri sier nei til å hjelpe, og som er hundebarnevakt minst 2 ganger i uka pga jeg jobber. Jeg åfr låne bil til å kjøre rundt overalt, og han kjører/henter meg alltid når jeg trenger det. Er glad i pappa'n min! :)

Kaktusen hadde jeg gitt til en viss lærer på skolen, kan ikke fordra hverandre og jeg GLEDER meg til å bli ferdig med faget!

Skrevet

En rose til mamma og pappa, som alltid hjelper og ordner og støtter, selv om de ikke alltid forstår eller er enige i det jeg gjør.. :)

En kaktus.. Vel, akkurat nå så ville jeg vel ikke gitt en kaktus til noen? Kanskje bortsett fra eksen, men det er fordi han liker sånne blomster.. hehe - Og jeg ville vel neppe sparka den opp i ræva hans, han er en årlreit fyr han, nå som vi er skilt :)

Skrevet

Rosen går til Mamma! (Kan jeg gi en til kjæresten også? :)) Mamma får den fordi hun alltid er så snill og forståelsesfull. Hadde aldri klart meg uten henne..

Kaktusen hadde uten tvil gått til slekta til pappa! Sykere mennesker må man lete lenge etter..

Skrevet

Rosen skulle vel egentlig Cathrine (goJJo her inne) fått, fordi hun er en så utrolig god venninne! Best å ha! :) Men siden hun alltid lar blomstene stå å forfalle og dø en grusom død, så burde vel heller hun fått en kaktus! De er jo litt lettere å stelle da! En kaktus med rosestempel! :) Hehe!

Men så ville jeg gjerne gitt en rose til mamma å da! Snille mamman min!

En ordentlig stikkende og ond kaktus (ikke sånn som den til goJJo) skulle xen min fått!

Guest Christine
Skrevet

Skulle gjerne gitt en kaktus til en viss person her inne..

Rosen ville jeg gitt til mentoren på eksamen i går.. Aldri vært så glad jeg!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...