Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du hadde en rose og en kaktus


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Hvem ville du gitt de til?

Jeg ville gitt rosen til mamma, fordi hun er så tøff, alltid støtter meg og rett og slett er verdens beste mamma..

Kaktusen går til den ene foreleseren min, som er fullstendig blottet for sosial kompetanse, empati og forståelse.

Skrevet

Rosen ville jeg gitt til bestevennen min. Av den enkle grunn at han betyr så uendelig mye for meg.

Kaktusen ville jeg stappet i baken på den som er ansvarlig for hvor mye vi må betale i bilavgifter her i landet. (Og det skulle vært meg en sann fornøyelse!)

Skrevet

Jeg ville også gitt rosen min til moren min. Hun hjelpsom og klager ikke :D hun fortjerner så mange roser hun kan få! Når man blir eldre, ser man hvor mye foreldre betyr :D

Kaktusen ville jeg ha stappa oppi rompa til en tidligere x kjæreste jeg hadde i 9.klasse :D Det hadde han hatt godt av!

----

haha var ikke meningen og "ta" ordene fra deg, Wulfi haha la ut innlegget på samme tid :D

Skrevet

En rose på min stefars grav.

Kaktusen.. den kan min usannsynlig teite, vanskelige, humorløse og late sjef få - gjerne der sola aldri skinner.

Skrevet

Rosen vil jeg faktisk gi til en person her på sonen. :D Nemlig til Jaktlykke (Helga Mari)

Hun var den første "hundepersonen" jeg ble skikkelig kjent med etter jeg flyttet ned her, og hun er verdt sin vekt i gull. Et snillere og greiere menneske skal man lete lenge etter, ho er så positiv og blid og lokker latteren frem uansett hvordan dagen måtte være... Takk for at du finnes!

Kaktusen får min eksmann som påførte mine barn og meg sorg og smerte.

Skrevet

Rosen ville jeg gitt til min fantastiske kollega og sjef som tok meg med på lasset når han byttet jobb for noen år siden. Dessuten fordi han også har sørget for at jeg har fått en veldig "anstendig" lønn... :D Han er knakendes god sjef (jeg har to av de, det samme kan ikke sies om han andre) og en person jeg er veldig glad for at er i livet mitt... Han er alltid positiv, og gjør hverdagen på jobb veldig trivelig.

Kaktusen vil jeg gi til en eks som virkelig gjorde livet mitt surt en lang periode...

Skrevet

Jeg HAR faktisk overrakt en kaktus til samferdselsministeren jeg (dog den forrige vi hadde)... :D. Vi troppet opp på kontoret - etter avtale - med kaktus til dama. Hun ble lettet hun - hun fryktet å få ei bløtkake i trynet (det var visst et populært virkemiddel den gangen).

Skrevet

Jeg vil bare gi bort en rose i første omgang. Kaktusen må jeg tenke litt mer på.

Rosen gir jeg til typen. Fordi han er den han er, fordi han støtter meg, fordi han stiller opp, og pga mange andre grunner :D Det var en svært tung tid når jeg var 15, men jeg fikk det bedre når han kom inn i livet mitt. Vi har hatt være oppturer og nedturer, men det ordner seg alltid til slutt. Så er utrolig takknemlig for at han er her for meg :D :love2:

:D

Skrevet

Hmmm...

Rosen går til...Min farmors grav trur jeg :D Hun var alltid der for meg, og har vært en helt naturlig del av hverdagen siden jeg var bitteliten. Hun betydde utrolig mye for meg!

Kaktusen vet jeg helt ærlig ikke hva jeg skulle gjort med...:D Den ene personen jeg gjerne ville gitt den til elsker blomster osv osv, og ville antagelig bare blitt glad. :D

Skrevet

Rosen må gå til min mor, støtter meg alltid, alltid like glad når jeg kommer på besøk, ikke et liv verdt å leve uten hun på min side. Samboern fortjener egentlig kanskje en rose han også, som har holdt ut med meg i 6 år... :D

Kaktusen skulle den forrige sjefen min fått laaaaang oppi stumpen!

Skrevet

Rosen skulle søstra mi fått, fordi hun betyr veldig, veldig mye for meg. Jeg kan snakke med henne om hva som helst når som helst, og hun er nok den som veit mest om meg og motsatt.

Også ville jeg gitt en kaktus til alle de som sitter en og en i bilene sine og sinker bussen min både morgen og ettermiddag.

Skrevet

Kaktusen skulle jeg plantet i hodet på n&m læreren min som forskjellsbehandler meg og andre, gir meg dårlige karakterer, har gjordt så jeg hater faget og som er totalt blottet for humor!

ARG!

Rosen skulle nok mange fått, men kanskje mine snille foreldre som alltid stiller opp, som kjører meg på utstillinger i Bergen, Stavanger, Tr.heim, Oslo, Sverige you name it, hele året :D

Skrevet

Rosen ville jeg nok gi til min mor. Som alltid har støttet meg i vanskelige perioder, og gått gjennom ufattelig mye for min skyld.

Kaktusen hadde jeg planta opp ned på grava til den andre halvdelen av genene mine (også kalt far...) og håpa den vokste nedover...

Skrevet

Jeg ser at mange ville ha stappa kaktusen opp i baken på en del folk, men jeg kunne godt tenke meg å stappa den ned i halsen på Krl-læreren min, sånn at han for en gangs skyld kunne holde kjeft og la meg vere ifred! :)

Rosen ville jeg vel gitt til...en person som betyr veldig masse for meg, og som hjelper meg og gir meg råd i tunge tider. Hvem det er, er hemmelig :icon_fun:

Guest Just me!!
Skrevet

Rosen får de som har vært så vennlige mot meg de siste dagene. :)

Kaktusen. Vel, det er de som jeg har kranglet med. Spesielt han ene. :)

oh, Aya. Det var forresten en genial tråd, kan jeg "låne" den? *englefjes* Så skal du få en rose og!

Skrevet

Hadde nok gitt en rose til mamma :)

Kaktusen hadde gått til ei jente i klassen, som ikke trenger å nevnes med navn. (Eller jeg vet egentlig ikke om jeg unner henne en kaktus en gang :rolleyes: )

Skrevet

Det er så utrolig mange jeg ville gitt rosen til, men i første omgang hadde den gått til pappa, som aldri sier nei til å hjelpe, og som er hundebarnevakt minst 2 ganger i uka pga jeg jobber. Jeg åfr låne bil til å kjøre rundt overalt, og han kjører/henter meg alltid når jeg trenger det. Er glad i pappa'n min! :)

Kaktusen hadde jeg gitt til en viss lærer på skolen, kan ikke fordra hverandre og jeg GLEDER meg til å bli ferdig med faget!

Skrevet

En rose til mamma og pappa, som alltid hjelper og ordner og støtter, selv om de ikke alltid forstår eller er enige i det jeg gjør.. :)

En kaktus.. Vel, akkurat nå så ville jeg vel ikke gitt en kaktus til noen? Kanskje bortsett fra eksen, men det er fordi han liker sånne blomster.. hehe - Og jeg ville vel neppe sparka den opp i ræva hans, han er en årlreit fyr han, nå som vi er skilt :)

Skrevet

Rosen går til Mamma! (Kan jeg gi en til kjæresten også? :)) Mamma får den fordi hun alltid er så snill og forståelsesfull. Hadde aldri klart meg uten henne..

Kaktusen hadde uten tvil gått til slekta til pappa! Sykere mennesker må man lete lenge etter..

Skrevet

Rosen skulle vel egentlig Cathrine (goJJo her inne) fått, fordi hun er en så utrolig god venninne! Best å ha! :) Men siden hun alltid lar blomstene stå å forfalle og dø en grusom død, så burde vel heller hun fått en kaktus! De er jo litt lettere å stelle da! En kaktus med rosestempel! :) Hehe!

Men så ville jeg gjerne gitt en rose til mamma å da! Snille mamman min!

En ordentlig stikkende og ond kaktus (ikke sånn som den til goJJo) skulle xen min fått!

Guest Christine
Skrevet

Skulle gjerne gitt en kaktus til en viss person her inne..

Rosen ville jeg gitt til mentoren på eksamen i går.. Aldri vært så glad jeg!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...