Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du hadde en rose og en kaktus


Aya

Recommended Posts

Hvem ville du gitt de til?

Jeg ville gitt rosen til mamma, fordi hun er så tøff, alltid støtter meg og rett og slett er verdens beste mamma..

Kaktusen går til den ene foreleseren min, som er fullstendig blottet for sosial kompetanse, empati og forståelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosen ville jeg gitt til bestevennen min. Av den enkle grunn at han betyr så uendelig mye for meg.

Kaktusen ville jeg stappet i baken på den som er ansvarlig for hvor mye vi må betale i bilavgifter her i landet. (Og det skulle vært meg en sann fornøyelse!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også gitt rosen min til moren min. Hun hjelpsom og klager ikke :D hun fortjerner så mange roser hun kan få! Når man blir eldre, ser man hvor mye foreldre betyr :D

Kaktusen ville jeg ha stappa oppi rompa til en tidligere x kjæreste jeg hadde i 9.klasse :D Det hadde han hatt godt av!

----

haha var ikke meningen og "ta" ordene fra deg, Wulfi haha la ut innlegget på samme tid :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosen vil jeg faktisk gi til en person her på sonen. :D Nemlig til Jaktlykke (Helga Mari)

Hun var den første "hundepersonen" jeg ble skikkelig kjent med etter jeg flyttet ned her, og hun er verdt sin vekt i gull. Et snillere og greiere menneske skal man lete lenge etter, ho er så positiv og blid og lokker latteren frem uansett hvordan dagen måtte være... Takk for at du finnes!

Kaktusen får min eksmann som påførte mine barn og meg sorg og smerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosen ville jeg gitt til min fantastiske kollega og sjef som tok meg med på lasset når han byttet jobb for noen år siden. Dessuten fordi han også har sørget for at jeg har fått en veldig "anstendig" lønn... :D Han er knakendes god sjef (jeg har to av de, det samme kan ikke sies om han andre) og en person jeg er veldig glad for at er i livet mitt... Han er alltid positiv, og gjør hverdagen på jobb veldig trivelig.

Kaktusen vil jeg gi til en eks som virkelig gjorde livet mitt surt en lang periode...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg HAR faktisk overrakt en kaktus til samferdselsministeren jeg (dog den forrige vi hadde)... :D. Vi troppet opp på kontoret - etter avtale - med kaktus til dama. Hun ble lettet hun - hun fryktet å få ei bløtkake i trynet (det var visst et populært virkemiddel den gangen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare gi bort en rose i første omgang. Kaktusen må jeg tenke litt mer på.

Rosen gir jeg til typen. Fordi han er den han er, fordi han støtter meg, fordi han stiller opp, og pga mange andre grunner :D Det var en svært tung tid når jeg var 15, men jeg fikk det bedre når han kom inn i livet mitt. Vi har hatt være oppturer og nedturer, men det ordner seg alltid til slutt. Så er utrolig takknemlig for at han er her for meg :D :love2:

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...

Rosen går til...Min farmors grav trur jeg :D Hun var alltid der for meg, og har vært en helt naturlig del av hverdagen siden jeg var bitteliten. Hun betydde utrolig mye for meg!

Kaktusen vet jeg helt ærlig ikke hva jeg skulle gjort med...:D Den ene personen jeg gjerne ville gitt den til elsker blomster osv osv, og ville antagelig bare blitt glad. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosen må gå til min mor, støtter meg alltid, alltid like glad når jeg kommer på besøk, ikke et liv verdt å leve uten hun på min side. Samboern fortjener egentlig kanskje en rose han også, som har holdt ut med meg i 6 år... :D

Kaktusen skulle den forrige sjefen min fått laaaaang oppi stumpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosen skulle søstra mi fått, fordi hun betyr veldig, veldig mye for meg. Jeg kan snakke med henne om hva som helst når som helst, og hun er nok den som veit mest om meg og motsatt.

Også ville jeg gitt en kaktus til alle de som sitter en og en i bilene sine og sinker bussen min både morgen og ettermiddag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaktusen skulle jeg plantet i hodet på n&m læreren min som forskjellsbehandler meg og andre, gir meg dårlige karakterer, har gjordt så jeg hater faget og som er totalt blottet for humor!

ARG!

Rosen skulle nok mange fått, men kanskje mine snille foreldre som alltid stiller opp, som kjører meg på utstillinger i Bergen, Stavanger, Tr.heim, Oslo, Sverige you name it, hele året :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosen ville jeg nok gi til min mor. Som alltid har støttet meg i vanskelige perioder, og gått gjennom ufattelig mye for min skyld.

Kaktusen hadde jeg planta opp ned på grava til den andre halvdelen av genene mine (også kalt far...) og håpa den vokste nedover...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at mange ville ha stappa kaktusen opp i baken på en del folk, men jeg kunne godt tenke meg å stappa den ned i halsen på Krl-læreren min, sånn at han for en gangs skyld kunne holde kjeft og la meg vere ifred! :)

Rosen ville jeg vel gitt til...en person som betyr veldig masse for meg, og som hjelper meg og gir meg råd i tunge tider. Hvem det er, er hemmelig :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Rosen får de som har vært så vennlige mot meg de siste dagene. :)

Kaktusen. Vel, det er de som jeg har kranglet med. Spesielt han ene. :)

oh, Aya. Det var forresten en genial tråd, kan jeg "låne" den? *englefjes* Så skal du få en rose og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så utrolig mange jeg ville gitt rosen til, men i første omgang hadde den gått til pappa, som aldri sier nei til å hjelpe, og som er hundebarnevakt minst 2 ganger i uka pga jeg jobber. Jeg åfr låne bil til å kjøre rundt overalt, og han kjører/henter meg alltid når jeg trenger det. Er glad i pappa'n min! :)

Kaktusen hadde jeg gitt til en viss lærer på skolen, kan ikke fordra hverandre og jeg GLEDER meg til å bli ferdig med faget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rose til mamma og pappa, som alltid hjelper og ordner og støtter, selv om de ikke alltid forstår eller er enige i det jeg gjør.. :)

En kaktus.. Vel, akkurat nå så ville jeg vel ikke gitt en kaktus til noen? Kanskje bortsett fra eksen, men det er fordi han liker sånne blomster.. hehe - Og jeg ville vel neppe sparka den opp i ræva hans, han er en årlreit fyr han, nå som vi er skilt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosen går til Mamma! (Kan jeg gi en til kjæresten også? :)) Mamma får den fordi hun alltid er så snill og forståelsesfull. Hadde aldri klart meg uten henne..

Kaktusen hadde uten tvil gått til slekta til pappa! Sykere mennesker må man lete lenge etter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosen skulle vel egentlig Cathrine (goJJo her inne) fått, fordi hun er en så utrolig god venninne! Best å ha! :) Men siden hun alltid lar blomstene stå å forfalle og dø en grusom død, så burde vel heller hun fått en kaktus! De er jo litt lettere å stelle da! En kaktus med rosestempel! :) Hehe!

Men så ville jeg gjerne gitt en rose til mamma å da! Snille mamman min!

En ordentlig stikkende og ond kaktus (ikke sånn som den til goJJo) skulle xen min fått!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...