Gå til innhold
Hundesonen.no

venne bur til voksen hund.


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

hey:) jeg lurer på hvordan venner man en hund på 1 år til og ligge i bur? hvordan går jeg fram? er det mulig for en hund på 1 år og vennes til bur:)? på forhånd takk :D

Skrevet
hey:) jeg lurer på hvordan venner man en hund på 1 år til og ligge i bur? hvordan går jeg fram? er det mulig for en hund på 1 år og vennes til bur:)? på forhånd takk :D

Beklager at jeg spør, men hva er vitsen med å venne en 1. årig hund til å ligge i bur?

Den har vel klart seg fint uten til nå?

Ja, det er absolutt mulig å venne den til å ligge i bur.

:)

Skrevet

det er det at hun skal få ha et krypinn hvor hun får være i fred. hitiil har hun ikke hatt det og må flytte på seg hele tiden når hun skal sove, siden hun er litt nervøs av seg syns jeg hun burde ha et krypinn der hun kan føle seg trygg og at hun kan slappe av der. jeg snakket med en vennine og det hadde funket for henne, hunden ble mere tilfreds og glad når den fikk ta lurene sine i fred. :D

Skrevet

Om det er et krypinn det skal være så trenger du vel ikke å trene? For da trenger ikke døren å lukkes igjen ikke sant. Bare gi henne godis, tyggebein å sånt der og legg henne dit når du ser hun skal til å sove f.eks. Det tar ikke så lang tid før hun finner ut at det er sengen hennes og at hun kan gå dit å legge seg. Døren kan du hekte av eller feste med strips så den ikke er i veien.

Skrevet

Jeg ville begynt med å gjøre buret til et fint sted å være. I buret kan den få mat, "godis" og alt sånt servert. Og når hunden ligger i buret så skal den skjønne "at her blir jeg ikke forstyrret".

Bare gjør buret til noe positivt. :D

Lykke til!

Skrevet

Bra tips her. Jeg tror ikke du trenger å gjøre så mye t av det bare det er positivt. selv ville jeg mye heller ha brukt ei seng som ingen kan være borti. Jeg tenkte akkuratt som deg for noen mnd siden. Jeg prøvde bur. Han gikk inn, men etter en stund gikk han ut igjen. Jeg hadde ikke dør til dette buret fordi det skulle være en plass han har frihet og mulighet til å gå ut hvis han ville. Jeg prøvde etter hvert med seng, og det gikk kjempe fint! Han kan ligge der i timeshvis. Og senga er jo mye finere å se på enn et bur. Det tar også mye mindre plass. Senga ligger under et lite bord, så folk som ikke er på besøk ikke legger merke til hunden. Han kan være ganke plagsom, vil alltid ligge med beina mine og vil ha kos hele tiden, og da sier jeg bare gå å legg deg, og da gjør han det. Når det gjaldt buret sneik han seg ut senere og det tyder jo på at han ikke liker å ligge der. Jeg hadde senga og buret på samme rom.. Hva brukte han? Senga! Det er fullt mulig å bruke senga som en fast liggeplass! Lykke til!

Skrevet

Legg mat i buret, en leke, lokk igjen døra og gå vekk. Kom tilbake om 30minutter, slipp den løs, men ikke ros den for mye, bare la det virke som en naturlig ting.

Hunden vil etterhvert forstå at det er rolig og godt å ligge inne i buret og ikke farlig, slik at du kan bruke det til krypin og et sted og oppbevare hunden når du trenger litt fred selv:)

La alltid burdøra stå åpen med godbiter inne i buret når du ikke trener.

Sikkert endel som er uenige med metoden, men det fungerer :D

Skrevet

Kom tilbake etter 30 minutter? Stenger man en voksen hund som aldri har vært i bur før i et bur skal jeg love deg 30 minutter er alt for lenge å la de være der første, andre, tredje, fjerde og femte gangen... Noen minutter om gangen med lukket dør tror jeg er lurere. Og man må aldri åpne døra mens de piper og roper om å få komme ut.. Da lærer de at det hjelper å rope på mamma, for da slippes de ut igjen. :D

Hunden min har vært i bur mange ganger, vi bruker nemlig å ha henne i bur i bilen. Men jeg ville aldri satt henne i buret i stua, lukt igjen - og gått ut i 30min. ! For det er hun IKKE vandt til! Hun hadde nok hyla og stressa fra jeg gikk ut døra til jeg kom tilbake! Og da er ikke buret positivt i det hele tatt..

og oppbevare hunden når du trenger litt fred selv:)

Syns bur blir feil hvis det skal brukes som en oppbevaringsboks fordi vi mennesker, som fikk oss hunden in the first place, vil ha fred og ikke gidder et eller annet.

Skrevet

Sier som de andre, legg noe godt å tygge på i buret og et behagelig teppe, men skjønner ikke vitsen med å begynne å stenge hunden inne? Hvis den synes at det er greit å ligge i bur, så ligger den der uansett. Og hvis den ikke liker det, og blir stengt inne, blir den vel neppe mindre usikker og nervøs?!

Hunden vil etterhvert forstå at det er rolig og godt å ligge inne i buret og ikke farlig, slik at du kan bruke det til krypin og et sted og oppbevare hunden når du trenger litt fred selv:)

'Et sted å oppbevare hunden når du trenger litt fred'?? Altså, vi bruker bur til vorstehervalpen vår som en del av treningen på at hun til slutt skal kunne ligge rolig inne mens vi er ute, dessverre har hun vist seg å være såpass gira at hun ikke alltid roer like lett ned uten - og vi har heldigvis kommet et langt stykke på vei til at hun skal kunne være løs mens vi er på jobb. Om natten har vi kuttet ut buret, endelig kan hun sove godt i sofaen uten å stresse seg opp. Så jeg er ikke burmotstander i den forstand, så lenge det er meningen at hunden til slutt skal kunne være uten. Og jeg synes det høres helt på trynet ut at buret liksom skal være en oppbevaringsplass for hunden når du ikke gidder å se trynet dens? Har man kjøpt seg hund, må man vel tåle at de er der og?

Skrevet

Jeg er enig med Pointerguri.

Jeg er ikke burmotstander så lenge målet er at man skal klare seg uten bur til slutt.

Men noen valper trenger faktisk et bur/valpegård for å roe seg ned.

Mens andre hunder ikke gjør det.

Et bur er ikke noe man MÅ ha, men skulle man trenge det, ja, så bruk det.

Men vær veldig bevisst på når du bruker det.

For å få fred selv, det er litt feil, da kan det fort bli mer bur enn utenfor buret.

Men jeg ville lært hunden å slappe av på sin plass. bur med åpen dør eller seng.

Men i starten kan bur være tingen, for å roe ned, men tren så fort som mulig med å roe ned uten bur også.

Bær bort valpen til henvist plass når den er sliten, eller har sovnet.

En voksen hund kan legges på sin plass når du ser den er sliten.

Masse ros og godbiter på sin plas, men ikke godbit for lenge, da vil den kreve det alltid.

Lykke til!

Skrevet
Kom tilbake etter 30 minutter? Stenger man en voksen hund som aldri har vært i bur før i et bur skal jeg love deg 30 minutter er alt for lenge å la de være der første, andre, tredje, fjerde og femte gangen... Noen minutter om gangen med lukket dør tror jeg er lurere. Og man må aldri åpne døra mens de piper og roper om å få komme ut.. Da lærer de at det hjelper å rope på mamma, for da slippes de ut igjen. :D

Hunden min har vært i bur mange ganger, vi bruker nemlig å ha henne i bur i bilen. Men jeg ville aldri satt henne i buret i stua, lukt igjen - og gått ut i 30min. ! For det er hun IKKE vandt til! Hun hadde nok hyla og stressa fra jeg gikk ut døra til jeg kom tilbake! Og da er ikke buret positivt i det hele tatt..

Syns bur blir feil hvis det skal brukes som en oppbevaringsboks fordi vi mennesker, som fikk oss hunden in the first place, vil ha fred og ikke gidder et eller annet.

Ikke så uenig med deg der, jeg bruker aldri bur til å oppbevare hunden i, men trådstarteren ville vite en metode, jeg gav han/henne en som han/henne kan prøve ut, hva de vil bruke buret til får være deres egen sak:)

Skrevet
det er det at hun skal få ha et krypinn hvor hun får være i fred. hitiil har hun ikke hatt det og må flytte på seg hele tiden når hun skal sove, siden hun er litt nervøs av seg syns jeg hun burde ha et krypinn der hun kan føle seg trygg og at hun kan slappe av der. jeg snakket med en vennine og det hadde funket for henne, hunden ble mere tilfreds og glad når den fikk ta lurene sine i fred. :D

Om det bare er for å være et krypinn trenger du vel ikke lukke døra...?

Og en seng kan vel sikkert fungere like fint, det er jo opp til oss tobente og sørge for at hunden får ligge i fred når den ligger på plassen sin..

Skrevet

Må si meg enig med molly her. Hvis du bare skal ha bur for at hunden skal ha et "eget" sted ville jeg heller gått for å kjøpe en hundeseng e.l.

Når det gjelder å trene inn bur går det som oftest helt greit uansett alder. Jeg har gjort det ved å legge godbiter i buret å la hunden gå inn og ut som den vil den første stunden. Ikke tving hunden inn mot dens vilje så tror jeg det vil gå helt fint.. De fleste hunder har det jo med å like å ligge i "huler"...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kan du ikke heller gå for en søt, liten hundeseng? En hundeseng og et bur kan jo bli brukt som det samme i din situsasjon, men hundesengen ser bedre ut, og da blir ikke hunden så "innestengt" som i et bur. :wub:

Skrevet

Jeg har en Bichon Frisé gutt på snart 7 år. Jeg fikk han da han var 2 år da hadde han ikke hatt noen krypinn. Men nå har han både bur og to kurver. Han fåretrekker i hvertfall kurvene best. Men hvis du absolutt skal ha et bur burde du få det til være godt å være inni det, legg noe bløtt inni det, få hunden til å føle seg hjemme, og den vil antagelivis begynne å gå dit når den er trett eller bare vil være i fred. Håper du får det til.. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...