Gå til innhold
Hundesonen.no

venne bur til voksen hund.


~Marlene~

Recommended Posts

hey:) jeg lurer på hvordan venner man en hund på 1 år til og ligge i bur? hvordan går jeg fram? er det mulig for en hund på 1 år og vennes til bur:)? på forhånd takk :D

Beklager at jeg spør, men hva er vitsen med å venne en 1. årig hund til å ligge i bur?

Den har vel klart seg fint uten til nå?

Ja, det er absolutt mulig å venne den til å ligge i bur.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er det at hun skal få ha et krypinn hvor hun får være i fred. hitiil har hun ikke hatt det og må flytte på seg hele tiden når hun skal sove, siden hun er litt nervøs av seg syns jeg hun burde ha et krypinn der hun kan føle seg trygg og at hun kan slappe av der. jeg snakket med en vennine og det hadde funket for henne, hunden ble mere tilfreds og glad når den fikk ta lurene sine i fred. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er et krypinn det skal være så trenger du vel ikke å trene? For da trenger ikke døren å lukkes igjen ikke sant. Bare gi henne godis, tyggebein å sånt der og legg henne dit når du ser hun skal til å sove f.eks. Det tar ikke så lang tid før hun finner ut at det er sengen hennes og at hun kan gå dit å legge seg. Døren kan du hekte av eller feste med strips så den ikke er i veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville begynt med å gjøre buret til et fint sted å være. I buret kan den få mat, "godis" og alt sånt servert. Og når hunden ligger i buret så skal den skjønne "at her blir jeg ikke forstyrret".

Bare gjør buret til noe positivt. :D

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra tips her. Jeg tror ikke du trenger å gjøre så mye t av det bare det er positivt. selv ville jeg mye heller ha brukt ei seng som ingen kan være borti. Jeg tenkte akkuratt som deg for noen mnd siden. Jeg prøvde bur. Han gikk inn, men etter en stund gikk han ut igjen. Jeg hadde ikke dør til dette buret fordi det skulle være en plass han har frihet og mulighet til å gå ut hvis han ville. Jeg prøvde etter hvert med seng, og det gikk kjempe fint! Han kan ligge der i timeshvis. Og senga er jo mye finere å se på enn et bur. Det tar også mye mindre plass. Senga ligger under et lite bord, så folk som ikke er på besøk ikke legger merke til hunden. Han kan være ganke plagsom, vil alltid ligge med beina mine og vil ha kos hele tiden, og da sier jeg bare gå å legg deg, og da gjør han det. Når det gjaldt buret sneik han seg ut senere og det tyder jo på at han ikke liker å ligge der. Jeg hadde senga og buret på samme rom.. Hva brukte han? Senga! Det er fullt mulig å bruke senga som en fast liggeplass! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legg mat i buret, en leke, lokk igjen døra og gå vekk. Kom tilbake om 30minutter, slipp den løs, men ikke ros den for mye, bare la det virke som en naturlig ting.

Hunden vil etterhvert forstå at det er rolig og godt å ligge inne i buret og ikke farlig, slik at du kan bruke det til krypin og et sted og oppbevare hunden når du trenger litt fred selv:)

La alltid burdøra stå åpen med godbiter inne i buret når du ikke trener.

Sikkert endel som er uenige med metoden, men det fungerer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom tilbake etter 30 minutter? Stenger man en voksen hund som aldri har vært i bur før i et bur skal jeg love deg 30 minutter er alt for lenge å la de være der første, andre, tredje, fjerde og femte gangen... Noen minutter om gangen med lukket dør tror jeg er lurere. Og man må aldri åpne døra mens de piper og roper om å få komme ut.. Da lærer de at det hjelper å rope på mamma, for da slippes de ut igjen. :D

Hunden min har vært i bur mange ganger, vi bruker nemlig å ha henne i bur i bilen. Men jeg ville aldri satt henne i buret i stua, lukt igjen - og gått ut i 30min. ! For det er hun IKKE vandt til! Hun hadde nok hyla og stressa fra jeg gikk ut døra til jeg kom tilbake! Og da er ikke buret positivt i det hele tatt..

og oppbevare hunden når du trenger litt fred selv:)

Syns bur blir feil hvis det skal brukes som en oppbevaringsboks fordi vi mennesker, som fikk oss hunden in the first place, vil ha fred og ikke gidder et eller annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som de andre, legg noe godt å tygge på i buret og et behagelig teppe, men skjønner ikke vitsen med å begynne å stenge hunden inne? Hvis den synes at det er greit å ligge i bur, så ligger den der uansett. Og hvis den ikke liker det, og blir stengt inne, blir den vel neppe mindre usikker og nervøs?!

Hunden vil etterhvert forstå at det er rolig og godt å ligge inne i buret og ikke farlig, slik at du kan bruke det til krypin og et sted og oppbevare hunden når du trenger litt fred selv:)

'Et sted å oppbevare hunden når du trenger litt fred'?? Altså, vi bruker bur til vorstehervalpen vår som en del av treningen på at hun til slutt skal kunne ligge rolig inne mens vi er ute, dessverre har hun vist seg å være såpass gira at hun ikke alltid roer like lett ned uten - og vi har heldigvis kommet et langt stykke på vei til at hun skal kunne være løs mens vi er på jobb. Om natten har vi kuttet ut buret, endelig kan hun sove godt i sofaen uten å stresse seg opp. Så jeg er ikke burmotstander i den forstand, så lenge det er meningen at hunden til slutt skal kunne være uten. Og jeg synes det høres helt på trynet ut at buret liksom skal være en oppbevaringsplass for hunden når du ikke gidder å se trynet dens? Har man kjøpt seg hund, må man vel tåle at de er der og?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Pointerguri.

Jeg er ikke burmotstander så lenge målet er at man skal klare seg uten bur til slutt.

Men noen valper trenger faktisk et bur/valpegård for å roe seg ned.

Mens andre hunder ikke gjør det.

Et bur er ikke noe man MÅ ha, men skulle man trenge det, ja, så bruk det.

Men vær veldig bevisst på når du bruker det.

For å få fred selv, det er litt feil, da kan det fort bli mer bur enn utenfor buret.

Men jeg ville lært hunden å slappe av på sin plass. bur med åpen dør eller seng.

Men i starten kan bur være tingen, for å roe ned, men tren så fort som mulig med å roe ned uten bur også.

Bær bort valpen til henvist plass når den er sliten, eller har sovnet.

En voksen hund kan legges på sin plass når du ser den er sliten.

Masse ros og godbiter på sin plas, men ikke godbit for lenge, da vil den kreve det alltid.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom tilbake etter 30 minutter? Stenger man en voksen hund som aldri har vært i bur før i et bur skal jeg love deg 30 minutter er alt for lenge å la de være der første, andre, tredje, fjerde og femte gangen... Noen minutter om gangen med lukket dør tror jeg er lurere. Og man må aldri åpne døra mens de piper og roper om å få komme ut.. Da lærer de at det hjelper å rope på mamma, for da slippes de ut igjen. :D

Hunden min har vært i bur mange ganger, vi bruker nemlig å ha henne i bur i bilen. Men jeg ville aldri satt henne i buret i stua, lukt igjen - og gått ut i 30min. ! For det er hun IKKE vandt til! Hun hadde nok hyla og stressa fra jeg gikk ut døra til jeg kom tilbake! Og da er ikke buret positivt i det hele tatt..

Syns bur blir feil hvis det skal brukes som en oppbevaringsboks fordi vi mennesker, som fikk oss hunden in the first place, vil ha fred og ikke gidder et eller annet.

Ikke så uenig med deg der, jeg bruker aldri bur til å oppbevare hunden i, men trådstarteren ville vite en metode, jeg gav han/henne en som han/henne kan prøve ut, hva de vil bruke buret til får være deres egen sak:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er det at hun skal få ha et krypinn hvor hun får være i fred. hitiil har hun ikke hatt det og må flytte på seg hele tiden når hun skal sove, siden hun er litt nervøs av seg syns jeg hun burde ha et krypinn der hun kan føle seg trygg og at hun kan slappe av der. jeg snakket med en vennine og det hadde funket for henne, hunden ble mere tilfreds og glad når den fikk ta lurene sine i fred. :D

Om det bare er for å være et krypinn trenger du vel ikke lukke døra...?

Og en seng kan vel sikkert fungere like fint, det er jo opp til oss tobente og sørge for at hunden får ligge i fred når den ligger på plassen sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig med molly her. Hvis du bare skal ha bur for at hunden skal ha et "eget" sted ville jeg heller gått for å kjøpe en hundeseng e.l.

Når det gjelder å trene inn bur går det som oftest helt greit uansett alder. Jeg har gjort det ved å legge godbiter i buret å la hunden gå inn og ut som den vil den første stunden. Ikke tving hunden inn mot dens vilje så tror jeg det vil gå helt fint.. De fleste hunder har det jo med å like å ligge i "huler"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har en Bichon Frisé gutt på snart 7 år. Jeg fikk han da han var 2 år da hadde han ikke hatt noen krypinn. Men nå har han både bur og to kurver. Han fåretrekker i hvertfall kurvene best. Men hvis du absolutt skal ha et bur burde du få det til være godt å være inni det, legg noe bløtt inni det, få hunden til å føle seg hjemme, og den vil antagelivis begynne å gå dit når den er trett eller bare vil være i fred. Håper du får det til.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...