Gå til innhold
Hundesonen.no

venne bur til voksen hund.


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

hey:) jeg lurer på hvordan venner man en hund på 1 år til og ligge i bur? hvordan går jeg fram? er det mulig for en hund på 1 år og vennes til bur:)? på forhånd takk :D

Skrevet
hey:) jeg lurer på hvordan venner man en hund på 1 år til og ligge i bur? hvordan går jeg fram? er det mulig for en hund på 1 år og vennes til bur:)? på forhånd takk :D

Beklager at jeg spør, men hva er vitsen med å venne en 1. årig hund til å ligge i bur?

Den har vel klart seg fint uten til nå?

Ja, det er absolutt mulig å venne den til å ligge i bur.

:)

Skrevet

det er det at hun skal få ha et krypinn hvor hun får være i fred. hitiil har hun ikke hatt det og må flytte på seg hele tiden når hun skal sove, siden hun er litt nervøs av seg syns jeg hun burde ha et krypinn der hun kan føle seg trygg og at hun kan slappe av der. jeg snakket med en vennine og det hadde funket for henne, hunden ble mere tilfreds og glad når den fikk ta lurene sine i fred. :D

Skrevet

Om det er et krypinn det skal være så trenger du vel ikke å trene? For da trenger ikke døren å lukkes igjen ikke sant. Bare gi henne godis, tyggebein å sånt der og legg henne dit når du ser hun skal til å sove f.eks. Det tar ikke så lang tid før hun finner ut at det er sengen hennes og at hun kan gå dit å legge seg. Døren kan du hekte av eller feste med strips så den ikke er i veien.

Skrevet

Jeg ville begynt med å gjøre buret til et fint sted å være. I buret kan den få mat, "godis" og alt sånt servert. Og når hunden ligger i buret så skal den skjønne "at her blir jeg ikke forstyrret".

Bare gjør buret til noe positivt. :D

Lykke til!

Skrevet

Bra tips her. Jeg tror ikke du trenger å gjøre så mye t av det bare det er positivt. selv ville jeg mye heller ha brukt ei seng som ingen kan være borti. Jeg tenkte akkuratt som deg for noen mnd siden. Jeg prøvde bur. Han gikk inn, men etter en stund gikk han ut igjen. Jeg hadde ikke dør til dette buret fordi det skulle være en plass han har frihet og mulighet til å gå ut hvis han ville. Jeg prøvde etter hvert med seng, og det gikk kjempe fint! Han kan ligge der i timeshvis. Og senga er jo mye finere å se på enn et bur. Det tar også mye mindre plass. Senga ligger under et lite bord, så folk som ikke er på besøk ikke legger merke til hunden. Han kan være ganke plagsom, vil alltid ligge med beina mine og vil ha kos hele tiden, og da sier jeg bare gå å legg deg, og da gjør han det. Når det gjaldt buret sneik han seg ut senere og det tyder jo på at han ikke liker å ligge der. Jeg hadde senga og buret på samme rom.. Hva brukte han? Senga! Det er fullt mulig å bruke senga som en fast liggeplass! Lykke til!

Skrevet

Legg mat i buret, en leke, lokk igjen døra og gå vekk. Kom tilbake om 30minutter, slipp den løs, men ikke ros den for mye, bare la det virke som en naturlig ting.

Hunden vil etterhvert forstå at det er rolig og godt å ligge inne i buret og ikke farlig, slik at du kan bruke det til krypin og et sted og oppbevare hunden når du trenger litt fred selv:)

La alltid burdøra stå åpen med godbiter inne i buret når du ikke trener.

Sikkert endel som er uenige med metoden, men det fungerer :D

Skrevet

Kom tilbake etter 30 minutter? Stenger man en voksen hund som aldri har vært i bur før i et bur skal jeg love deg 30 minutter er alt for lenge å la de være der første, andre, tredje, fjerde og femte gangen... Noen minutter om gangen med lukket dør tror jeg er lurere. Og man må aldri åpne døra mens de piper og roper om å få komme ut.. Da lærer de at det hjelper å rope på mamma, for da slippes de ut igjen. :D

Hunden min har vært i bur mange ganger, vi bruker nemlig å ha henne i bur i bilen. Men jeg ville aldri satt henne i buret i stua, lukt igjen - og gått ut i 30min. ! For det er hun IKKE vandt til! Hun hadde nok hyla og stressa fra jeg gikk ut døra til jeg kom tilbake! Og da er ikke buret positivt i det hele tatt..

og oppbevare hunden når du trenger litt fred selv:)

Syns bur blir feil hvis det skal brukes som en oppbevaringsboks fordi vi mennesker, som fikk oss hunden in the first place, vil ha fred og ikke gidder et eller annet.

Skrevet

Sier som de andre, legg noe godt å tygge på i buret og et behagelig teppe, men skjønner ikke vitsen med å begynne å stenge hunden inne? Hvis den synes at det er greit å ligge i bur, så ligger den der uansett. Og hvis den ikke liker det, og blir stengt inne, blir den vel neppe mindre usikker og nervøs?!

Hunden vil etterhvert forstå at det er rolig og godt å ligge inne i buret og ikke farlig, slik at du kan bruke det til krypin og et sted og oppbevare hunden når du trenger litt fred selv:)

'Et sted å oppbevare hunden når du trenger litt fred'?? Altså, vi bruker bur til vorstehervalpen vår som en del av treningen på at hun til slutt skal kunne ligge rolig inne mens vi er ute, dessverre har hun vist seg å være såpass gira at hun ikke alltid roer like lett ned uten - og vi har heldigvis kommet et langt stykke på vei til at hun skal kunne være løs mens vi er på jobb. Om natten har vi kuttet ut buret, endelig kan hun sove godt i sofaen uten å stresse seg opp. Så jeg er ikke burmotstander i den forstand, så lenge det er meningen at hunden til slutt skal kunne være uten. Og jeg synes det høres helt på trynet ut at buret liksom skal være en oppbevaringsplass for hunden når du ikke gidder å se trynet dens? Har man kjøpt seg hund, må man vel tåle at de er der og?

Skrevet

Jeg er enig med Pointerguri.

Jeg er ikke burmotstander så lenge målet er at man skal klare seg uten bur til slutt.

Men noen valper trenger faktisk et bur/valpegård for å roe seg ned.

Mens andre hunder ikke gjør det.

Et bur er ikke noe man MÅ ha, men skulle man trenge det, ja, så bruk det.

Men vær veldig bevisst på når du bruker det.

For å få fred selv, det er litt feil, da kan det fort bli mer bur enn utenfor buret.

Men jeg ville lært hunden å slappe av på sin plass. bur med åpen dør eller seng.

Men i starten kan bur være tingen, for å roe ned, men tren så fort som mulig med å roe ned uten bur også.

Bær bort valpen til henvist plass når den er sliten, eller har sovnet.

En voksen hund kan legges på sin plass når du ser den er sliten.

Masse ros og godbiter på sin plas, men ikke godbit for lenge, da vil den kreve det alltid.

Lykke til!

Skrevet
Kom tilbake etter 30 minutter? Stenger man en voksen hund som aldri har vært i bur før i et bur skal jeg love deg 30 minutter er alt for lenge å la de være der første, andre, tredje, fjerde og femte gangen... Noen minutter om gangen med lukket dør tror jeg er lurere. Og man må aldri åpne døra mens de piper og roper om å få komme ut.. Da lærer de at det hjelper å rope på mamma, for da slippes de ut igjen. :D

Hunden min har vært i bur mange ganger, vi bruker nemlig å ha henne i bur i bilen. Men jeg ville aldri satt henne i buret i stua, lukt igjen - og gått ut i 30min. ! For det er hun IKKE vandt til! Hun hadde nok hyla og stressa fra jeg gikk ut døra til jeg kom tilbake! Og da er ikke buret positivt i det hele tatt..

Syns bur blir feil hvis det skal brukes som en oppbevaringsboks fordi vi mennesker, som fikk oss hunden in the first place, vil ha fred og ikke gidder et eller annet.

Ikke så uenig med deg der, jeg bruker aldri bur til å oppbevare hunden i, men trådstarteren ville vite en metode, jeg gav han/henne en som han/henne kan prøve ut, hva de vil bruke buret til får være deres egen sak:)

Skrevet
det er det at hun skal få ha et krypinn hvor hun får være i fred. hitiil har hun ikke hatt det og må flytte på seg hele tiden når hun skal sove, siden hun er litt nervøs av seg syns jeg hun burde ha et krypinn der hun kan føle seg trygg og at hun kan slappe av der. jeg snakket med en vennine og det hadde funket for henne, hunden ble mere tilfreds og glad når den fikk ta lurene sine i fred. :D

Om det bare er for å være et krypinn trenger du vel ikke lukke døra...?

Og en seng kan vel sikkert fungere like fint, det er jo opp til oss tobente og sørge for at hunden får ligge i fred når den ligger på plassen sin..

Skrevet

Må si meg enig med molly her. Hvis du bare skal ha bur for at hunden skal ha et "eget" sted ville jeg heller gått for å kjøpe en hundeseng e.l.

Når det gjelder å trene inn bur går det som oftest helt greit uansett alder. Jeg har gjort det ved å legge godbiter i buret å la hunden gå inn og ut som den vil den første stunden. Ikke tving hunden inn mot dens vilje så tror jeg det vil gå helt fint.. De fleste hunder har det jo med å like å ligge i "huler"...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kan du ikke heller gå for en søt, liten hundeseng? En hundeseng og et bur kan jo bli brukt som det samme i din situsasjon, men hundesengen ser bedre ut, og da blir ikke hunden så "innestengt" som i et bur. :wub:

Skrevet

Jeg har en Bichon Frisé gutt på snart 7 år. Jeg fikk han da han var 2 år da hadde han ikke hatt noen krypinn. Men nå har han både bur og to kurver. Han fåretrekker i hvertfall kurvene best. Men hvis du absolutt skal ha et bur burde du få det til være godt å være inni det, legg noe bløtt inni det, få hunden til å føle seg hjemme, og den vil antagelivis begynne å gå dit når den er trett eller bare vil være i fred. Håper du får det til.. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...