Gå til innhold
Hundesonen.no

Alder


HHC

Recommended Posts

Jess, da tenkte jeg skulle, igjen spørre om noen her kunne gi meg noen råd..

Jeg har alltid likt å være med eldre mennesker, da jeg var 7 var min beste venninne 11år.

Jeg føler at det er mye mye bedre å være med de eldre enn de på min alder. Guttene som går på samme trinn som meg (med få unntak) er så utrolig umodne og barnslige...! Det verste er at jeg ganske ofte syntes det om venninnene mine også. :P De har fortsatt en del fjortis vaner, de skal liksom rope sånn "Øy, *** er forelska i deg" etter folk ovs. En del sånn fjortis saker..

Jeg har jo en del venner som er eldre enn meg, men samtidig har jeg en del på samme alder, som jeg går mye med på skolen ovs.. Men klarer ikke omgåes dem på samme måte, så for og ikke være sær eller noe slikt må jeg liksom dempe noen av meningene mine om det de driver med innimellom.. Så begynner de "Å, du skal være så voksen du" i 7klasse var det 2 barnslige unger, jeg ikke liker i dag heller som HVER gang jeg sa noe annet enn de sa "Åå, du er så veslevoksen du"

Problemet har jo også en annen side. Jeg hadde nok best likt å kun omgåes 17-18åringer, å dette funker som regel greit, men de som er eldre enn det syntes ofte jeg er "liten". Kan jo forstå det også, men føler liksom at en del voksne ser ned på meg pga alderen min.

Så har vi den siste siden, faller alltid for eldre gutter. (kanskje ikke så rart om man ser slike som jeg går ikke klasse med neei...! :P ) Han forrige som jeg likte var 26år, vet ikke om folk hadde sett på ham som pedofil om det hadde skjedd noe mer med oss? (jeg er 16..)

Grunnen til at jeg ofte faller for disse tror jeg, er at i forhold til de fleste i 15-16års alderen har jeg kommet over "æsj, han er stygg, han kan du ikke like". Sluttet med den utseende først greia som var veldig i 8klasse... : P

Dessuten når jeg omgåes eldre og oppfører meg som dem tror jeg at de har litt forventninger til mine opplevelser i forhold til den alderen de syntes jeg passer til. Eks dro på fest med noen 16åringer jeg kjenner godt, den gangen var jeg 14år.Mens de nærmet seg 17. Folka der syntes det funka de, jeg oppførte meg ikke som noen typisk fjortiss. Men allikevel, så begynte hu ene liksom å snakke om "Hva er din verste opplevelse i senga" "Hvem er den beste du har holdt på med?" ++++

Kan ikke akkurat si du kan sammenligne en 14åring og en 17åring der, så den gangen følte jeg meg nokså utenfor akkurat der og da..

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg, føler at jeg er litt lost, passer ikke helt inn med de på min alder, å ikke helt med de som er en del eldre heller. Jeg har jo mine stunder jeg er 16 jeg og :P

EDIT; Spent på om noen svarer på denne... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg kan svare. :P

For det første så er du ikke alene om å ha det slik, og det er dessverre en alder hvor du ikke er barn, men heller ikke voksen. Den må bare gjennomleves. :P

Tenk heller slik at det kommer ofte slike kommentarer fra folk som føler seg litt barnslig rundt deg, eller gjerne skulle vært mer moden. Bare pass på at du ikke kommenterer andre som barnslige. Ha litt "store sko" og omgås alle som er hyggelige, uavhengig av alder.

Apropos uavhengig av alder. At 16 år gamle jenter tiltrekkes av eldre gutter er en klisje av dimensjoner, og det er selvsagt stas for unge jenter å møte gutter som er mer menn enn barn. MEN de 26 år gamle guttene som foretrekker å henge med 16 år gamle jenter, er de som IKKE er modne. Ofte syns de det er stas at unge jenter svermer for dem fordi ingen på dems egen alder gjør det (sorry, men det er ofte slik). Og som oftest handler det kun om sex og det at 16 år gamle jenter ikke setter samme krav til guttene som det jevnaldrende jenter ville gjort (lar seg lettere lede). Og der skal du passe deg godt. Jeg vet hva enkelte gutter snakker om når de ikke er til stede, og la deg ikke lure til noe som helst. Det stikker sjeldent dyp fra guttens side, men de vet hva de skal si og gjøre for å få deg til å tro motsatt. Jeg har aldri hatt kamerater som syns 16 åringer er passende partner; 16 åringer, ja til og med 20 åringer, blir regnet som barn og har ingen tiltrekningskraft på dem.

Poenget er å være klar over at det er naturlig at man faller for eldre gutter, og menn (26 åringer er menn), men at man skal passe seg for å gjøre noe mer enn å være avstandsforelsket. Skjønner? :P

Bedre å være singel og ha helt hjerte, og vente til man finner noen som er på samme nett som deg. Videregående pleier å være stedet der det møtes mange ulike folk og amn ser at gutter på sin egen alder faktisk kan være vel så modne som en selv. :whistle:

Og for all del: ikke la deg tro du er noe annet enn 16 år, så hvis de eldre vennene dine gjør ting som du ikke er helt med på, så si for all del nei. Gjelder alkohol, festing, sex etc. Du kommer i såfall aldri til å angre, og når du selv er i midten av 20 årene kan du se på en 16 åring og ikke fatte at de kan være like store som det du føler deg nå. Et av livets merkverdigheter! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, joda, takk! Ta det med ro, tror absolutt ikke at det skjer noe mer med en 26åring, for all del! :P

Dessuten har vi bare snakket sammen som bekjente, intet mer! :whistle:

Og foreløpig har jeg ikke gjordt noe særlig jeg har angret på i ettertid, så ligger kanskje ikke så ille ann allikevel?:P

Forresten; Ser nå at forelska ikke var det rette ordet, mer betatt av herlig personlighet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har følt det slik som deg,. jeg har venner som både er endel yngre enn meg og endel eldre enn meg. For meg er det ikke alderen som er viktig, meg hvordan folkene er og om man kommer overens. Det er kanskje litt vanskeligere å bli aksepeter når man er ung når man har eldre venner. Husker selv i 16-17 års alderen da jeg hadde flere voksne venner som var i slutten av 20- midten av 30 årene. Mange syns det var skikkelig rart! Men vi stortrivdes sammen og hadde det så gøy. Mange lurte på om hva de eldre så i oss "små unger", men kan vel si at vi var sånn " mer voksen for alderen". (vi = jeg og veninna mi)

Jeg trivdes best i selskap med eldre, istedet for med de barnslige guttene på samme alder som bare ville drikke seg dritings og være teite. Men jeg kan skjønna andre spes voksne at de kan synes at det kan være skummelt med at unge jenter henger sammen med voksne menn. For det finnes mange utspekulerte og utnyttere. Det er ikke til å legge sjul på.

Men i mitt tilfelle var det ikke slik. Jeg bodde i ei bygd hvor alle kjente alle, så foreldrene mine stole på oss, selv om jeg var på fest med menn som var 10-13 år eldre enn meg.

Heldigvis er det lettere nå, når man selv er eldre. Man kan velge hvem man vil være sammen med uansett alder, uten å bli sett rart på. Men som sagt, når jeg skal bli kjent med nye mennesker, er alder ikke noe jeg legger vekt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør ikke jeg heller - for all del. Tenker ikke på alderen.

Men har jo raskt funnet ut av 20 16åringer jeg blir kjent med er jeg meget godt på bølgelengde med maks 2. Går helt ok sammen med folk på min alder. Men har som du og venninna di alltid blitt omtalt som voksen for alderen (av eldre) og som veslevoksen av de på samme alder.

Men håper jeg kan ha det som dere å ha det gøy med de eldre vennene jeg har. Syntes det er kjempe koslig! Skal bare legge til at jeg aldri skravler så lenge på telefonen som med en som er noen og 40år eldre enn meg, nemlig oppdretter! :whistle: hehe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du er nok ikke helt alene om det å trives godt sammen med folk som er eldre enn deg. Og du kan jo, selv om det ikke hjelper akkurat nå, trøste deg med at når du passerer 20 så har ikke alder så veldig mye å si lenger. Da spiller det ingen rolle om folk er fem eller ti år eldre enn del (eller enda større aldersforskjell for den saks skyld).

Ha det gøy sammen med de vennene du har og ikke bry deg om hva andre sier om aldersforskjellen. Men pass deg også litt. Spesielt noen eldre gutter som velger å være sammen med såpass mye yngre jenter bør få det til å ringe noen varselsbjeller. Men jeg har en venninde som ble sammen med en 23-åring når hun var 14 (møttes gjennom felles hobby). De var sammen i fem år og de er fortsatt gode venner. Og han er virkelig en grei fyr. Så alle eldre menn som blir viser interesse for yngre jenter er ikke pedofile utnyttere, men det er jo ikke helt riktig. Mye synsing her nå, men jeg håper du forstår hva jeg vil fram til. Og en ting til er at man på veldig mange måter er på helt forskjellig punkt i livet med forskjellen 16 og 26.

Men å ha venner som er eldre enn seg tror jeg kan føre til mye positivt hvis det er de rette vennene. Så lenge man trives sammen og tilfører hverandre noe positivt (som selvfølgelig må gå begge veier) ser jeg ingen grunn til at alder skal ha noe å si. Personlighet, holdninger og interesse rangerer langt over alder på lista mi for hva som er vintig i ett vennskapsforhold (og forhold til menn og for den saks skyld). Nei, kos deg med vennene dine og drit i hva klassekamerater måtte synes om det (men pass på at du ikke melder deg helt ut av klassen også da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 10. klasse begynte jeg å føle det veldig sånn. Jeg ble også sammen med en som var 5 år eldre enn meg da jeg var 15.

Men jeg føler på en måte at "venna" mine henger igjen fra ungdomskolen ennå. Nå går jeg grunnkurs (for tredje gang), og ja, da er de fleste 3 år yngre, og fy så gammel jeg føler meg til tide. Jeg kan godt tulle og ha mine barnslige tider (men hvem har vel ikke det?!). Jeg føler meg og har aldri følt meg som en av klassen pga av dette. (dette gjelder alle grunnkursene jeg har gått).

Men ettersom typen er 5 år eldre så blir det til at vi er mer med de på den alderen hans, enn på min. Jeg har noen få gode venner som jeg føler meg på lik linje med (kan nevnes at ho ene faktisk er 16, men føler det akkurat like dann).

Noe svar har jeg ikke til deg, men er nok flere der ute som føler det som deg. :D Så du er ikke alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nesten bare med folk som er eldre enn meg. De fleste nære vennene mine er over 22 år gammel (jeg er 18). Ene bestevenninnen min er 25 år gammel og vi merker ikke i det hele tatt at det er alders forskjell mellom oss (bortsett fra at hun kan forelske seg i 30 år gamle fyrer, og det er gamlinger for meg :D )

Spiller ingen rolle om folk er yngre/eldre enn seg selv så lenge man kommer overens med hverandre vel? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var 13 var mine beste kompiser 18-20, og vennene mine er noen av de enda, men nå har de barn og er opptatte... <_<

Min beste venninne er derimot 3 år yngre enn meg.

Vennene mine var også som regel gutter, helt til de begynte å se på meg på "feil" måte i henhold til kropp. Pubertetsgutter er teite sånn.

Nå er de fleste venner jenter :D

Mine kjærester har også alltid vært eldre, bortsett fra en, og han var så barnslig synes jeg, og jeg hadde null respekt for ham siden han var yngre, så det endte dårlig.

Nåværende er 28,5 år, jeg er 23.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...