Gå til innhold
Hundesonen.no

Alder


HHC

Recommended Posts

Skrevet

Jess, da tenkte jeg skulle, igjen spørre om noen her kunne gi meg noen råd..

Jeg har alltid likt å være med eldre mennesker, da jeg var 7 var min beste venninne 11år.

Jeg føler at det er mye mye bedre å være med de eldre enn de på min alder. Guttene som går på samme trinn som meg (med få unntak) er så utrolig umodne og barnslige...! Det verste er at jeg ganske ofte syntes det om venninnene mine også. :P De har fortsatt en del fjortis vaner, de skal liksom rope sånn "Øy, *** er forelska i deg" etter folk ovs. En del sånn fjortis saker..

Jeg har jo en del venner som er eldre enn meg, men samtidig har jeg en del på samme alder, som jeg går mye med på skolen ovs.. Men klarer ikke omgåes dem på samme måte, så for og ikke være sær eller noe slikt må jeg liksom dempe noen av meningene mine om det de driver med innimellom.. Så begynner de "Å, du skal være så voksen du" i 7klasse var det 2 barnslige unger, jeg ikke liker i dag heller som HVER gang jeg sa noe annet enn de sa "Åå, du er så veslevoksen du"

Problemet har jo også en annen side. Jeg hadde nok best likt å kun omgåes 17-18åringer, å dette funker som regel greit, men de som er eldre enn det syntes ofte jeg er "liten". Kan jo forstå det også, men føler liksom at en del voksne ser ned på meg pga alderen min.

Så har vi den siste siden, faller alltid for eldre gutter. (kanskje ikke så rart om man ser slike som jeg går ikke klasse med neei...! :P ) Han forrige som jeg likte var 26år, vet ikke om folk hadde sett på ham som pedofil om det hadde skjedd noe mer med oss? (jeg er 16..)

Grunnen til at jeg ofte faller for disse tror jeg, er at i forhold til de fleste i 15-16års alderen har jeg kommet over "æsj, han er stygg, han kan du ikke like". Sluttet med den utseende først greia som var veldig i 8klasse... : P

Dessuten når jeg omgåes eldre og oppfører meg som dem tror jeg at de har litt forventninger til mine opplevelser i forhold til den alderen de syntes jeg passer til. Eks dro på fest med noen 16åringer jeg kjenner godt, den gangen var jeg 14år.Mens de nærmet seg 17. Folka der syntes det funka de, jeg oppførte meg ikke som noen typisk fjortiss. Men allikevel, så begynte hu ene liksom å snakke om "Hva er din verste opplevelse i senga" "Hvem er den beste du har holdt på med?" ++++

Kan ikke akkurat si du kan sammenligne en 14åring og en 17åring der, så den gangen følte jeg meg nokså utenfor akkurat der og da..

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg, føler at jeg er litt lost, passer ikke helt inn med de på min alder, å ikke helt med de som er en del eldre heller. Jeg har jo mine stunder jeg er 16 jeg og :P

EDIT; Spent på om noen svarer på denne... :whistle:

Skrevet

Joda, jeg kan svare. :P

For det første så er du ikke alene om å ha det slik, og det er dessverre en alder hvor du ikke er barn, men heller ikke voksen. Den må bare gjennomleves. :P

Tenk heller slik at det kommer ofte slike kommentarer fra folk som føler seg litt barnslig rundt deg, eller gjerne skulle vært mer moden. Bare pass på at du ikke kommenterer andre som barnslige. Ha litt "store sko" og omgås alle som er hyggelige, uavhengig av alder.

Apropos uavhengig av alder. At 16 år gamle jenter tiltrekkes av eldre gutter er en klisje av dimensjoner, og det er selvsagt stas for unge jenter å møte gutter som er mer menn enn barn. MEN de 26 år gamle guttene som foretrekker å henge med 16 år gamle jenter, er de som IKKE er modne. Ofte syns de det er stas at unge jenter svermer for dem fordi ingen på dems egen alder gjør det (sorry, men det er ofte slik). Og som oftest handler det kun om sex og det at 16 år gamle jenter ikke setter samme krav til guttene som det jevnaldrende jenter ville gjort (lar seg lettere lede). Og der skal du passe deg godt. Jeg vet hva enkelte gutter snakker om når de ikke er til stede, og la deg ikke lure til noe som helst. Det stikker sjeldent dyp fra guttens side, men de vet hva de skal si og gjøre for å få deg til å tro motsatt. Jeg har aldri hatt kamerater som syns 16 åringer er passende partner; 16 åringer, ja til og med 20 åringer, blir regnet som barn og har ingen tiltrekningskraft på dem.

Poenget er å være klar over at det er naturlig at man faller for eldre gutter, og menn (26 åringer er menn), men at man skal passe seg for å gjøre noe mer enn å være avstandsforelsket. Skjønner? :P

Bedre å være singel og ha helt hjerte, og vente til man finner noen som er på samme nett som deg. Videregående pleier å være stedet der det møtes mange ulike folk og amn ser at gutter på sin egen alder faktisk kan være vel så modne som en selv. :whistle:

Og for all del: ikke la deg tro du er noe annet enn 16 år, så hvis de eldre vennene dine gjør ting som du ikke er helt med på, så si for all del nei. Gjelder alkohol, festing, sex etc. Du kommer i såfall aldri til å angre, og når du selv er i midten av 20 årene kan du se på en 16 åring og ikke fatte at de kan være like store som det du føler deg nå. Et av livets merkverdigheter! :P

Skrevet

Hehe, joda, takk! Ta det med ro, tror absolutt ikke at det skjer noe mer med en 26åring, for all del! :P

Dessuten har vi bare snakket sammen som bekjente, intet mer! :whistle:

Og foreløpig har jeg ikke gjordt noe særlig jeg har angret på i ettertid, så ligger kanskje ikke så ille ann allikevel?:P

Forresten; Ser nå at forelska ikke var det rette ordet, mer betatt av herlig personlighet:)

Skrevet

Jeg har følt det slik som deg,. jeg har venner som både er endel yngre enn meg og endel eldre enn meg. For meg er det ikke alderen som er viktig, meg hvordan folkene er og om man kommer overens. Det er kanskje litt vanskeligere å bli aksepeter når man er ung når man har eldre venner. Husker selv i 16-17 års alderen da jeg hadde flere voksne venner som var i slutten av 20- midten av 30 årene. Mange syns det var skikkelig rart! Men vi stortrivdes sammen og hadde det så gøy. Mange lurte på om hva de eldre så i oss "små unger", men kan vel si at vi var sånn " mer voksen for alderen". (vi = jeg og veninna mi)

Jeg trivdes best i selskap med eldre, istedet for med de barnslige guttene på samme alder som bare ville drikke seg dritings og være teite. Men jeg kan skjønna andre spes voksne at de kan synes at det kan være skummelt med at unge jenter henger sammen med voksne menn. For det finnes mange utspekulerte og utnyttere. Det er ikke til å legge sjul på.

Men i mitt tilfelle var det ikke slik. Jeg bodde i ei bygd hvor alle kjente alle, så foreldrene mine stole på oss, selv om jeg var på fest med menn som var 10-13 år eldre enn meg.

Heldigvis er det lettere nå, når man selv er eldre. Man kan velge hvem man vil være sammen med uansett alder, uten å bli sett rart på. Men som sagt, når jeg skal bli kjent med nye mennesker, er alder ikke noe jeg legger vekt på.

Skrevet

Det gjør ikke jeg heller - for all del. Tenker ikke på alderen.

Men har jo raskt funnet ut av 20 16åringer jeg blir kjent med er jeg meget godt på bølgelengde med maks 2. Går helt ok sammen med folk på min alder. Men har som du og venninna di alltid blitt omtalt som voksen for alderen (av eldre) og som veslevoksen av de på samme alder.

Men håper jeg kan ha det som dere å ha det gøy med de eldre vennene jeg har. Syntes det er kjempe koslig! Skal bare legge til at jeg aldri skravler så lenge på telefonen som med en som er noen og 40år eldre enn meg, nemlig oppdretter! :whistle: hehe :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Du er nok ikke helt alene om det å trives godt sammen med folk som er eldre enn deg. Og du kan jo, selv om det ikke hjelper akkurat nå, trøste deg med at når du passerer 20 så har ikke alder så veldig mye å si lenger. Da spiller det ingen rolle om folk er fem eller ti år eldre enn del (eller enda større aldersforskjell for den saks skyld).

Ha det gøy sammen med de vennene du har og ikke bry deg om hva andre sier om aldersforskjellen. Men pass deg også litt. Spesielt noen eldre gutter som velger å være sammen med såpass mye yngre jenter bør få det til å ringe noen varselsbjeller. Men jeg har en venninde som ble sammen med en 23-åring når hun var 14 (møttes gjennom felles hobby). De var sammen i fem år og de er fortsatt gode venner. Og han er virkelig en grei fyr. Så alle eldre menn som blir viser interesse for yngre jenter er ikke pedofile utnyttere, men det er jo ikke helt riktig. Mye synsing her nå, men jeg håper du forstår hva jeg vil fram til. Og en ting til er at man på veldig mange måter er på helt forskjellig punkt i livet med forskjellen 16 og 26.

Men å ha venner som er eldre enn seg tror jeg kan føre til mye positivt hvis det er de rette vennene. Så lenge man trives sammen og tilfører hverandre noe positivt (som selvfølgelig må gå begge veier) ser jeg ingen grunn til at alder skal ha noe å si. Personlighet, holdninger og interesse rangerer langt over alder på lista mi for hva som er vintig i ett vennskapsforhold (og forhold til menn og for den saks skyld). Nei, kos deg med vennene dine og drit i hva klassekamerater måtte synes om det (men pass på at du ikke melder deg helt ut av klassen også da).

Skrevet

Etter 10. klasse begynte jeg å føle det veldig sånn. Jeg ble også sammen med en som var 5 år eldre enn meg da jeg var 15.

Men jeg føler på en måte at "venna" mine henger igjen fra ungdomskolen ennå. Nå går jeg grunnkurs (for tredje gang), og ja, da er de fleste 3 år yngre, og fy så gammel jeg føler meg til tide. Jeg kan godt tulle og ha mine barnslige tider (men hvem har vel ikke det?!). Jeg føler meg og har aldri følt meg som en av klassen pga av dette. (dette gjelder alle grunnkursene jeg har gått).

Men ettersom typen er 5 år eldre så blir det til at vi er mer med de på den alderen hans, enn på min. Jeg har noen få gode venner som jeg føler meg på lik linje med (kan nevnes at ho ene faktisk er 16, men føler det akkurat like dann).

Noe svar har jeg ikke til deg, men er nok flere der ute som føler det som deg. :D Så du er ikke alene.

Skrevet

Jeg er nesten bare med folk som er eldre enn meg. De fleste nære vennene mine er over 22 år gammel (jeg er 18). Ene bestevenninnen min er 25 år gammel og vi merker ikke i det hele tatt at det er alders forskjell mellom oss (bortsett fra at hun kan forelske seg i 30 år gamle fyrer, og det er gamlinger for meg :D )

Spiller ingen rolle om folk er yngre/eldre enn seg selv så lenge man kommer overens med hverandre vel? :)

Skrevet

Hjelper litt når du er bare 2år eldre enn og meg da :D

Men jeg klarer meg nok, jeg er trossalt 18 og har silikon! haha :D

(Togsnakk Bergen-Oslo :D )

Skrevet

Da jeg var 13 var mine beste kompiser 18-20, og vennene mine er noen av de enda, men nå har de barn og er opptatte... <_<

Min beste venninne er derimot 3 år yngre enn meg.

Vennene mine var også som regel gutter, helt til de begynte å se på meg på "feil" måte i henhold til kropp. Pubertetsgutter er teite sånn.

Nå er de fleste venner jenter :D

Mine kjærester har også alltid vært eldre, bortsett fra en, og han var så barnslig synes jeg, og jeg hadde null respekt for ham siden han var yngre, så det endte dårlig.

Nåværende er 28,5 år, jeg er 23.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...