Gå til innhold
Hundesonen.no

Alder


HHC

Recommended Posts

Skrevet

Jess, da tenkte jeg skulle, igjen spørre om noen her kunne gi meg noen råd..

Jeg har alltid likt å være med eldre mennesker, da jeg var 7 var min beste venninne 11år.

Jeg føler at det er mye mye bedre å være med de eldre enn de på min alder. Guttene som går på samme trinn som meg (med få unntak) er så utrolig umodne og barnslige...! Det verste er at jeg ganske ofte syntes det om venninnene mine også. :P De har fortsatt en del fjortis vaner, de skal liksom rope sånn "Øy, *** er forelska i deg" etter folk ovs. En del sånn fjortis saker..

Jeg har jo en del venner som er eldre enn meg, men samtidig har jeg en del på samme alder, som jeg går mye med på skolen ovs.. Men klarer ikke omgåes dem på samme måte, så for og ikke være sær eller noe slikt må jeg liksom dempe noen av meningene mine om det de driver med innimellom.. Så begynner de "Å, du skal være så voksen du" i 7klasse var det 2 barnslige unger, jeg ikke liker i dag heller som HVER gang jeg sa noe annet enn de sa "Åå, du er så veslevoksen du"

Problemet har jo også en annen side. Jeg hadde nok best likt å kun omgåes 17-18åringer, å dette funker som regel greit, men de som er eldre enn det syntes ofte jeg er "liten". Kan jo forstå det også, men føler liksom at en del voksne ser ned på meg pga alderen min.

Så har vi den siste siden, faller alltid for eldre gutter. (kanskje ikke så rart om man ser slike som jeg går ikke klasse med neei...! :P ) Han forrige som jeg likte var 26år, vet ikke om folk hadde sett på ham som pedofil om det hadde skjedd noe mer med oss? (jeg er 16..)

Grunnen til at jeg ofte faller for disse tror jeg, er at i forhold til de fleste i 15-16års alderen har jeg kommet over "æsj, han er stygg, han kan du ikke like". Sluttet med den utseende først greia som var veldig i 8klasse... : P

Dessuten når jeg omgåes eldre og oppfører meg som dem tror jeg at de har litt forventninger til mine opplevelser i forhold til den alderen de syntes jeg passer til. Eks dro på fest med noen 16åringer jeg kjenner godt, den gangen var jeg 14år.Mens de nærmet seg 17. Folka der syntes det funka de, jeg oppførte meg ikke som noen typisk fjortiss. Men allikevel, så begynte hu ene liksom å snakke om "Hva er din verste opplevelse i senga" "Hvem er den beste du har holdt på med?" ++++

Kan ikke akkurat si du kan sammenligne en 14åring og en 17åring der, så den gangen følte jeg meg nokså utenfor akkurat der og da..

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg, føler at jeg er litt lost, passer ikke helt inn med de på min alder, å ikke helt med de som er en del eldre heller. Jeg har jo mine stunder jeg er 16 jeg og :P

EDIT; Spent på om noen svarer på denne... :whistle:

Skrevet

Joda, jeg kan svare. :P

For det første så er du ikke alene om å ha det slik, og det er dessverre en alder hvor du ikke er barn, men heller ikke voksen. Den må bare gjennomleves. :P

Tenk heller slik at det kommer ofte slike kommentarer fra folk som føler seg litt barnslig rundt deg, eller gjerne skulle vært mer moden. Bare pass på at du ikke kommenterer andre som barnslige. Ha litt "store sko" og omgås alle som er hyggelige, uavhengig av alder.

Apropos uavhengig av alder. At 16 år gamle jenter tiltrekkes av eldre gutter er en klisje av dimensjoner, og det er selvsagt stas for unge jenter å møte gutter som er mer menn enn barn. MEN de 26 år gamle guttene som foretrekker å henge med 16 år gamle jenter, er de som IKKE er modne. Ofte syns de det er stas at unge jenter svermer for dem fordi ingen på dems egen alder gjør det (sorry, men det er ofte slik). Og som oftest handler det kun om sex og det at 16 år gamle jenter ikke setter samme krav til guttene som det jevnaldrende jenter ville gjort (lar seg lettere lede). Og der skal du passe deg godt. Jeg vet hva enkelte gutter snakker om når de ikke er til stede, og la deg ikke lure til noe som helst. Det stikker sjeldent dyp fra guttens side, men de vet hva de skal si og gjøre for å få deg til å tro motsatt. Jeg har aldri hatt kamerater som syns 16 åringer er passende partner; 16 åringer, ja til og med 20 åringer, blir regnet som barn og har ingen tiltrekningskraft på dem.

Poenget er å være klar over at det er naturlig at man faller for eldre gutter, og menn (26 åringer er menn), men at man skal passe seg for å gjøre noe mer enn å være avstandsforelsket. Skjønner? :P

Bedre å være singel og ha helt hjerte, og vente til man finner noen som er på samme nett som deg. Videregående pleier å være stedet der det møtes mange ulike folk og amn ser at gutter på sin egen alder faktisk kan være vel så modne som en selv. :whistle:

Og for all del: ikke la deg tro du er noe annet enn 16 år, så hvis de eldre vennene dine gjør ting som du ikke er helt med på, så si for all del nei. Gjelder alkohol, festing, sex etc. Du kommer i såfall aldri til å angre, og når du selv er i midten av 20 årene kan du se på en 16 åring og ikke fatte at de kan være like store som det du føler deg nå. Et av livets merkverdigheter! :P

Skrevet

Hehe, joda, takk! Ta det med ro, tror absolutt ikke at det skjer noe mer med en 26åring, for all del! :P

Dessuten har vi bare snakket sammen som bekjente, intet mer! :whistle:

Og foreløpig har jeg ikke gjordt noe særlig jeg har angret på i ettertid, så ligger kanskje ikke så ille ann allikevel?:P

Forresten; Ser nå at forelska ikke var det rette ordet, mer betatt av herlig personlighet:)

Skrevet

Jeg har følt det slik som deg,. jeg har venner som både er endel yngre enn meg og endel eldre enn meg. For meg er det ikke alderen som er viktig, meg hvordan folkene er og om man kommer overens. Det er kanskje litt vanskeligere å bli aksepeter når man er ung når man har eldre venner. Husker selv i 16-17 års alderen da jeg hadde flere voksne venner som var i slutten av 20- midten av 30 årene. Mange syns det var skikkelig rart! Men vi stortrivdes sammen og hadde det så gøy. Mange lurte på om hva de eldre så i oss "små unger", men kan vel si at vi var sånn " mer voksen for alderen". (vi = jeg og veninna mi)

Jeg trivdes best i selskap med eldre, istedet for med de barnslige guttene på samme alder som bare ville drikke seg dritings og være teite. Men jeg kan skjønna andre spes voksne at de kan synes at det kan være skummelt med at unge jenter henger sammen med voksne menn. For det finnes mange utspekulerte og utnyttere. Det er ikke til å legge sjul på.

Men i mitt tilfelle var det ikke slik. Jeg bodde i ei bygd hvor alle kjente alle, så foreldrene mine stole på oss, selv om jeg var på fest med menn som var 10-13 år eldre enn meg.

Heldigvis er det lettere nå, når man selv er eldre. Man kan velge hvem man vil være sammen med uansett alder, uten å bli sett rart på. Men som sagt, når jeg skal bli kjent med nye mennesker, er alder ikke noe jeg legger vekt på.

Skrevet

Det gjør ikke jeg heller - for all del. Tenker ikke på alderen.

Men har jo raskt funnet ut av 20 16åringer jeg blir kjent med er jeg meget godt på bølgelengde med maks 2. Går helt ok sammen med folk på min alder. Men har som du og venninna di alltid blitt omtalt som voksen for alderen (av eldre) og som veslevoksen av de på samme alder.

Men håper jeg kan ha det som dere å ha det gøy med de eldre vennene jeg har. Syntes det er kjempe koslig! Skal bare legge til at jeg aldri skravler så lenge på telefonen som med en som er noen og 40år eldre enn meg, nemlig oppdretter! :whistle: hehe :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Du er nok ikke helt alene om det å trives godt sammen med folk som er eldre enn deg. Og du kan jo, selv om det ikke hjelper akkurat nå, trøste deg med at når du passerer 20 så har ikke alder så veldig mye å si lenger. Da spiller det ingen rolle om folk er fem eller ti år eldre enn del (eller enda større aldersforskjell for den saks skyld).

Ha det gøy sammen med de vennene du har og ikke bry deg om hva andre sier om aldersforskjellen. Men pass deg også litt. Spesielt noen eldre gutter som velger å være sammen med såpass mye yngre jenter bør få det til å ringe noen varselsbjeller. Men jeg har en venninde som ble sammen med en 23-åring når hun var 14 (møttes gjennom felles hobby). De var sammen i fem år og de er fortsatt gode venner. Og han er virkelig en grei fyr. Så alle eldre menn som blir viser interesse for yngre jenter er ikke pedofile utnyttere, men det er jo ikke helt riktig. Mye synsing her nå, men jeg håper du forstår hva jeg vil fram til. Og en ting til er at man på veldig mange måter er på helt forskjellig punkt i livet med forskjellen 16 og 26.

Men å ha venner som er eldre enn seg tror jeg kan føre til mye positivt hvis det er de rette vennene. Så lenge man trives sammen og tilfører hverandre noe positivt (som selvfølgelig må gå begge veier) ser jeg ingen grunn til at alder skal ha noe å si. Personlighet, holdninger og interesse rangerer langt over alder på lista mi for hva som er vintig i ett vennskapsforhold (og forhold til menn og for den saks skyld). Nei, kos deg med vennene dine og drit i hva klassekamerater måtte synes om det (men pass på at du ikke melder deg helt ut av klassen også da).

Skrevet

Etter 10. klasse begynte jeg å føle det veldig sånn. Jeg ble også sammen med en som var 5 år eldre enn meg da jeg var 15.

Men jeg føler på en måte at "venna" mine henger igjen fra ungdomskolen ennå. Nå går jeg grunnkurs (for tredje gang), og ja, da er de fleste 3 år yngre, og fy så gammel jeg føler meg til tide. Jeg kan godt tulle og ha mine barnslige tider (men hvem har vel ikke det?!). Jeg føler meg og har aldri følt meg som en av klassen pga av dette. (dette gjelder alle grunnkursene jeg har gått).

Men ettersom typen er 5 år eldre så blir det til at vi er mer med de på den alderen hans, enn på min. Jeg har noen få gode venner som jeg føler meg på lik linje med (kan nevnes at ho ene faktisk er 16, men føler det akkurat like dann).

Noe svar har jeg ikke til deg, men er nok flere der ute som føler det som deg. :D Så du er ikke alene.

Skrevet

Jeg er nesten bare med folk som er eldre enn meg. De fleste nære vennene mine er over 22 år gammel (jeg er 18). Ene bestevenninnen min er 25 år gammel og vi merker ikke i det hele tatt at det er alders forskjell mellom oss (bortsett fra at hun kan forelske seg i 30 år gamle fyrer, og det er gamlinger for meg :D )

Spiller ingen rolle om folk er yngre/eldre enn seg selv så lenge man kommer overens med hverandre vel? :)

Skrevet

Hjelper litt når du er bare 2år eldre enn og meg da :D

Men jeg klarer meg nok, jeg er trossalt 18 og har silikon! haha :D

(Togsnakk Bergen-Oslo :D )

Skrevet

Da jeg var 13 var mine beste kompiser 18-20, og vennene mine er noen av de enda, men nå har de barn og er opptatte... <_<

Min beste venninne er derimot 3 år yngre enn meg.

Vennene mine var også som regel gutter, helt til de begynte å se på meg på "feil" måte i henhold til kropp. Pubertetsgutter er teite sånn.

Nå er de fleste venner jenter :D

Mine kjærester har også alltid vært eldre, bortsett fra en, og han var så barnslig synes jeg, og jeg hadde null respekt for ham siden han var yngre, så det endte dårlig.

Nåværende er 28,5 år, jeg er 23.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...