Gå til innhold
Hundesonen.no

Alder


HHC

Recommended Posts

Skrevet

Jess, da tenkte jeg skulle, igjen spørre om noen her kunne gi meg noen råd..

Jeg har alltid likt å være med eldre mennesker, da jeg var 7 var min beste venninne 11år.

Jeg føler at det er mye mye bedre å være med de eldre enn de på min alder. Guttene som går på samme trinn som meg (med få unntak) er så utrolig umodne og barnslige...! Det verste er at jeg ganske ofte syntes det om venninnene mine også. :P De har fortsatt en del fjortis vaner, de skal liksom rope sånn "Øy, *** er forelska i deg" etter folk ovs. En del sånn fjortis saker..

Jeg har jo en del venner som er eldre enn meg, men samtidig har jeg en del på samme alder, som jeg går mye med på skolen ovs.. Men klarer ikke omgåes dem på samme måte, så for og ikke være sær eller noe slikt må jeg liksom dempe noen av meningene mine om det de driver med innimellom.. Så begynner de "Å, du skal være så voksen du" i 7klasse var det 2 barnslige unger, jeg ikke liker i dag heller som HVER gang jeg sa noe annet enn de sa "Åå, du er så veslevoksen du"

Problemet har jo også en annen side. Jeg hadde nok best likt å kun omgåes 17-18åringer, å dette funker som regel greit, men de som er eldre enn det syntes ofte jeg er "liten". Kan jo forstå det også, men føler liksom at en del voksne ser ned på meg pga alderen min.

Så har vi den siste siden, faller alltid for eldre gutter. (kanskje ikke så rart om man ser slike som jeg går ikke klasse med neei...! :P ) Han forrige som jeg likte var 26år, vet ikke om folk hadde sett på ham som pedofil om det hadde skjedd noe mer med oss? (jeg er 16..)

Grunnen til at jeg ofte faller for disse tror jeg, er at i forhold til de fleste i 15-16års alderen har jeg kommet over "æsj, han er stygg, han kan du ikke like". Sluttet med den utseende først greia som var veldig i 8klasse... : P

Dessuten når jeg omgåes eldre og oppfører meg som dem tror jeg at de har litt forventninger til mine opplevelser i forhold til den alderen de syntes jeg passer til. Eks dro på fest med noen 16åringer jeg kjenner godt, den gangen var jeg 14år.Mens de nærmet seg 17. Folka der syntes det funka de, jeg oppførte meg ikke som noen typisk fjortiss. Men allikevel, så begynte hu ene liksom å snakke om "Hva er din verste opplevelse i senga" "Hvem er den beste du har holdt på med?" ++++

Kan ikke akkurat si du kan sammenligne en 14åring og en 17åring der, så den gangen følte jeg meg nokså utenfor akkurat der og da..

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg, føler at jeg er litt lost, passer ikke helt inn med de på min alder, å ikke helt med de som er en del eldre heller. Jeg har jo mine stunder jeg er 16 jeg og :P

EDIT; Spent på om noen svarer på denne... :whistle:

Skrevet

Joda, jeg kan svare. :P

For det første så er du ikke alene om å ha det slik, og det er dessverre en alder hvor du ikke er barn, men heller ikke voksen. Den må bare gjennomleves. :P

Tenk heller slik at det kommer ofte slike kommentarer fra folk som føler seg litt barnslig rundt deg, eller gjerne skulle vært mer moden. Bare pass på at du ikke kommenterer andre som barnslige. Ha litt "store sko" og omgås alle som er hyggelige, uavhengig av alder.

Apropos uavhengig av alder. At 16 år gamle jenter tiltrekkes av eldre gutter er en klisje av dimensjoner, og det er selvsagt stas for unge jenter å møte gutter som er mer menn enn barn. MEN de 26 år gamle guttene som foretrekker å henge med 16 år gamle jenter, er de som IKKE er modne. Ofte syns de det er stas at unge jenter svermer for dem fordi ingen på dems egen alder gjør det (sorry, men det er ofte slik). Og som oftest handler det kun om sex og det at 16 år gamle jenter ikke setter samme krav til guttene som det jevnaldrende jenter ville gjort (lar seg lettere lede). Og der skal du passe deg godt. Jeg vet hva enkelte gutter snakker om når de ikke er til stede, og la deg ikke lure til noe som helst. Det stikker sjeldent dyp fra guttens side, men de vet hva de skal si og gjøre for å få deg til å tro motsatt. Jeg har aldri hatt kamerater som syns 16 åringer er passende partner; 16 åringer, ja til og med 20 åringer, blir regnet som barn og har ingen tiltrekningskraft på dem.

Poenget er å være klar over at det er naturlig at man faller for eldre gutter, og menn (26 åringer er menn), men at man skal passe seg for å gjøre noe mer enn å være avstandsforelsket. Skjønner? :P

Bedre å være singel og ha helt hjerte, og vente til man finner noen som er på samme nett som deg. Videregående pleier å være stedet der det møtes mange ulike folk og amn ser at gutter på sin egen alder faktisk kan være vel så modne som en selv. :whistle:

Og for all del: ikke la deg tro du er noe annet enn 16 år, så hvis de eldre vennene dine gjør ting som du ikke er helt med på, så si for all del nei. Gjelder alkohol, festing, sex etc. Du kommer i såfall aldri til å angre, og når du selv er i midten av 20 årene kan du se på en 16 åring og ikke fatte at de kan være like store som det du føler deg nå. Et av livets merkverdigheter! :P

Skrevet

Hehe, joda, takk! Ta det med ro, tror absolutt ikke at det skjer noe mer med en 26åring, for all del! :P

Dessuten har vi bare snakket sammen som bekjente, intet mer! :whistle:

Og foreløpig har jeg ikke gjordt noe særlig jeg har angret på i ettertid, så ligger kanskje ikke så ille ann allikevel?:P

Forresten; Ser nå at forelska ikke var det rette ordet, mer betatt av herlig personlighet:)

Skrevet

Jeg har følt det slik som deg,. jeg har venner som både er endel yngre enn meg og endel eldre enn meg. For meg er det ikke alderen som er viktig, meg hvordan folkene er og om man kommer overens. Det er kanskje litt vanskeligere å bli aksepeter når man er ung når man har eldre venner. Husker selv i 16-17 års alderen da jeg hadde flere voksne venner som var i slutten av 20- midten av 30 årene. Mange syns det var skikkelig rart! Men vi stortrivdes sammen og hadde det så gøy. Mange lurte på om hva de eldre så i oss "små unger", men kan vel si at vi var sånn " mer voksen for alderen". (vi = jeg og veninna mi)

Jeg trivdes best i selskap med eldre, istedet for med de barnslige guttene på samme alder som bare ville drikke seg dritings og være teite. Men jeg kan skjønna andre spes voksne at de kan synes at det kan være skummelt med at unge jenter henger sammen med voksne menn. For det finnes mange utspekulerte og utnyttere. Det er ikke til å legge sjul på.

Men i mitt tilfelle var det ikke slik. Jeg bodde i ei bygd hvor alle kjente alle, så foreldrene mine stole på oss, selv om jeg var på fest med menn som var 10-13 år eldre enn meg.

Heldigvis er det lettere nå, når man selv er eldre. Man kan velge hvem man vil være sammen med uansett alder, uten å bli sett rart på. Men som sagt, når jeg skal bli kjent med nye mennesker, er alder ikke noe jeg legger vekt på.

Skrevet

Det gjør ikke jeg heller - for all del. Tenker ikke på alderen.

Men har jo raskt funnet ut av 20 16åringer jeg blir kjent med er jeg meget godt på bølgelengde med maks 2. Går helt ok sammen med folk på min alder. Men har som du og venninna di alltid blitt omtalt som voksen for alderen (av eldre) og som veslevoksen av de på samme alder.

Men håper jeg kan ha det som dere å ha det gøy med de eldre vennene jeg har. Syntes det er kjempe koslig! Skal bare legge til at jeg aldri skravler så lenge på telefonen som med en som er noen og 40år eldre enn meg, nemlig oppdretter! :whistle: hehe :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Du er nok ikke helt alene om det å trives godt sammen med folk som er eldre enn deg. Og du kan jo, selv om det ikke hjelper akkurat nå, trøste deg med at når du passerer 20 så har ikke alder så veldig mye å si lenger. Da spiller det ingen rolle om folk er fem eller ti år eldre enn del (eller enda større aldersforskjell for den saks skyld).

Ha det gøy sammen med de vennene du har og ikke bry deg om hva andre sier om aldersforskjellen. Men pass deg også litt. Spesielt noen eldre gutter som velger å være sammen med såpass mye yngre jenter bør få det til å ringe noen varselsbjeller. Men jeg har en venninde som ble sammen med en 23-åring når hun var 14 (møttes gjennom felles hobby). De var sammen i fem år og de er fortsatt gode venner. Og han er virkelig en grei fyr. Så alle eldre menn som blir viser interesse for yngre jenter er ikke pedofile utnyttere, men det er jo ikke helt riktig. Mye synsing her nå, men jeg håper du forstår hva jeg vil fram til. Og en ting til er at man på veldig mange måter er på helt forskjellig punkt i livet med forskjellen 16 og 26.

Men å ha venner som er eldre enn seg tror jeg kan føre til mye positivt hvis det er de rette vennene. Så lenge man trives sammen og tilfører hverandre noe positivt (som selvfølgelig må gå begge veier) ser jeg ingen grunn til at alder skal ha noe å si. Personlighet, holdninger og interesse rangerer langt over alder på lista mi for hva som er vintig i ett vennskapsforhold (og forhold til menn og for den saks skyld). Nei, kos deg med vennene dine og drit i hva klassekamerater måtte synes om det (men pass på at du ikke melder deg helt ut av klassen også da).

Skrevet

Etter 10. klasse begynte jeg å føle det veldig sånn. Jeg ble også sammen med en som var 5 år eldre enn meg da jeg var 15.

Men jeg føler på en måte at "venna" mine henger igjen fra ungdomskolen ennå. Nå går jeg grunnkurs (for tredje gang), og ja, da er de fleste 3 år yngre, og fy så gammel jeg føler meg til tide. Jeg kan godt tulle og ha mine barnslige tider (men hvem har vel ikke det?!). Jeg føler meg og har aldri følt meg som en av klassen pga av dette. (dette gjelder alle grunnkursene jeg har gått).

Men ettersom typen er 5 år eldre så blir det til at vi er mer med de på den alderen hans, enn på min. Jeg har noen få gode venner som jeg føler meg på lik linje med (kan nevnes at ho ene faktisk er 16, men føler det akkurat like dann).

Noe svar har jeg ikke til deg, men er nok flere der ute som føler det som deg. :D Så du er ikke alene.

Skrevet

Jeg er nesten bare med folk som er eldre enn meg. De fleste nære vennene mine er over 22 år gammel (jeg er 18). Ene bestevenninnen min er 25 år gammel og vi merker ikke i det hele tatt at det er alders forskjell mellom oss (bortsett fra at hun kan forelske seg i 30 år gamle fyrer, og det er gamlinger for meg :D )

Spiller ingen rolle om folk er yngre/eldre enn seg selv så lenge man kommer overens med hverandre vel? :)

Skrevet

Hjelper litt når du er bare 2år eldre enn og meg da :D

Men jeg klarer meg nok, jeg er trossalt 18 og har silikon! haha :D

(Togsnakk Bergen-Oslo :D )

Skrevet

Da jeg var 13 var mine beste kompiser 18-20, og vennene mine er noen av de enda, men nå har de barn og er opptatte... <_<

Min beste venninne er derimot 3 år yngre enn meg.

Vennene mine var også som regel gutter, helt til de begynte å se på meg på "feil" måte i henhold til kropp. Pubertetsgutter er teite sånn.

Nå er de fleste venner jenter :D

Mine kjærester har også alltid vært eldre, bortsett fra en, og han var så barnslig synes jeg, og jeg hadde null respekt for ham siden han var yngre, så det endte dårlig.

Nåværende er 28,5 år, jeg er 23.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...