Gå til innhold
Hundesonen.no

Livet mitt...

BareLinn

Av BareLinn,
i Alt mulig

Recommended Posts

BareLinn Mentor

BareLinn

Skrevet
Skrevet

Ja.. som noen her inne vet så er jeg psykisk syk,og måtte derfor omplassere hunden min,Luna :P

Men nå i det siste har jeg følt at ting bare raser sammen for meg..

Jeg og typen har stadig krangler om ting&tang..

Jeg er sjalu når han er på jobb,på nett ++...alt!

nettopp fordi jeg, av å sitte hjemme, har blitt en "tenker"..

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få dagene til å gå rundt..

Jeg tjener ingen penger,og har prøvd alt som er men har tydeligvis ikke krav på noe!

Og dette gjør meg bare mer & mer deprimert..

Jeg bor sammen med forloveden min, som betaler lånet,strøm,mat,renovasjon, og alle andre utgifter.. :P Mens jeg stadig spør hjemme om å få låne penger til BIND..

Det er 30,- liksom..Typen pleier stortsett å kjøpe for meg,så jeg slipper å reise 1t i bil, for 30,-

Jeg har heller aldri råd til å kjøpe meg nye klær,parfyme,hårfarge osvosv..

Sånne ting som jentene på min alder faktisk gjør.. :whistle:

+++ at alle dagligdagse ting ikke er dagligdagse for meg lenger..

Ikke går jeg i butikken lenger alene,ikke tar jeg buss,ikke tør jeg gå på fortauet langs hovedveier eller noenting..

Og ennå har jeg 6-uker ventetid igjen før jeg evt kan få behandlingen jeg trenger... :P

Jeg ser ikke noe lys i tunellen..Jeg har skrevet papirer om rehab.penger,men hva er vitsen med å sende dem når det alikvel er 6uker igjen,og jeg trenger penger NÅ...

Jeg sliter med angst,og dette gjør alt mye verre for meg.. :P

Jeg sitter inne hele dagen, og trenger å komme meg ut snart..

Men uten penger kommer jeg heller ingen vei...

Jeg spurte mamma om å låne 300,- til en regning jeg har..

Men hun svarer aldri på meldingene mine...

Og låner meg stortsett aldri noenting... :P

Jeg har inkasso pga av regninger hun aldri betalte når jeg var under 18..

Som nå har gått over på meg..

Ikke engang nå..som hun sitter igjen med en fortjeneste på salg av barndomshjemmet mitt på 150tusen,kan hun hjelpe meg..

Livet mitt føles såå deprimerende,og jeg får stadig hyppigere angst-anfall... :P

Har jeg virkelig ikke krav på noen form for økonomisk støtte???

For jeg merker det nå..Jeg trenger hjelp ! :P:P

Lotta Proficient

Lotta

Skrevet
Skrevet
Livet mitt føles såå deprimerende,og jeg får stadig hyppigere angst-anfall... :whistle:

Har jeg virkelig ikke krav på noen form for økonomisk støtte???

For jeg merker det nå..Jeg trenger hjelp ! :P:P

Er du i akutt pengekrise så er sosialkontoret rette sted å henvende seg. Er det de psykiske problemene dine som tiltar så må du henvende deg til helsevesenet, fortrinnsvis via fastlegen din.

(Ingen av alternativene er særlig forenelige med å anskaffe seg ny valp, kanskje?)

Lykke til

Lotta

Aya Grand Master

Aya

Skrevet
Skrevet
Ja.. som noen her inne vet så er jeg psykisk syk,og måtte derfor omplassere hunden min,Luna :P

Men nå i det siste har jeg følt at ting bare raser sammen for meg..

Jeg og typen har stadig krangler om ting&tang..

Jeg er sjalu når han er på jobb,på nett ++...alt!

nettopp fordi jeg, av å sitte hjemme, har blitt en "tenker"..

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få dagene til å gå rundt..

Jeg tjener ingen penger,og har prøvd alt som er men har tydeligvis ikke krav på noe!

Og dette gjør meg bare mer & mer deprimert..

Jeg bor sammen med forloveden min, som betaler lånet,strøm,mat,renovasjon, og alle andre utgifter.. :P Mens jeg stadig spør hjemme om å få låne penger til BIND..

Det er 30,- liksom..Typen pleier stortsett å kjøpe for meg,så jeg slipper å reise 1t i bil, for 30,-

Jeg har heller aldri råd til å kjøpe meg nye klær,parfyme,hårfarge osvosv..

Sånne ting som jentene på min alder faktisk gjør.. :whistle:

+++ at alle dagligdagse ting ikke er dagligdagse for meg lenger..

Ikke går jeg i butikken lenger alene,ikke tar jeg buss,ikke tør jeg gå på fortauet langs hovedveier eller noenting..

Og ennå har jeg 6-uker ventetid igjen før jeg evt kan få behandlingen jeg trenger... :P

Jeg ser ikke noe lys i tunellen..Jeg har skrevet papirer om rehab.penger,men hva er vitsen med å sende dem når det alikvel er 6uker igjen,og jeg trenger penger NÅ...

Jeg sliter med angst,og dette gjør alt mye verre for meg.. :P

Jeg sitter inne hele dagen, og trenger å komme meg ut snart..

Men uten penger kommer jeg heller ingen vei...

Jeg spurte mamma om å låne 300,- til en regning jeg har..

Men hun svarer aldri på meldingene mine...

Og låner meg stortsett aldri noenting... :P

Jeg har inkasso pga av regninger hun aldri betalte når jeg var under 18..

Som nå har gått over på meg..

Ikke engang nå..som hun sitter igjen med en fortjeneste på salg av barndomshjemmet mitt på 150tusen,kan hun hjelpe meg..

Livet mitt føles såå deprimerende,og jeg får stadig hyppigere angst-anfall... :P

Har jeg virkelig ikke krav på noen form for økonomisk støtte???

For jeg merker det nå..Jeg trenger hjelp ! :P:P

Synd å høre at du sliter sånn, det kan ikke være noe morro.. Jeg vil tro du har krav på sosialstøtte? Hvis du er arbeidsledig, altså.. Først og fremst ville jeg nok avbestilt valpen, for det første har du ikke råd, for det andre tror jeg du trenger å tenke bare på deg selv, og ta hensyn til bare deg selv en periode. Er det mulighet for å skyve frem behandlingen hvis du forteller hvor ille du har det, du må ikke pakke det inn.. Dessuten ville jeg satt meg ned og snakket ordentlig med foreldrene dine, ikke noen beskyldninger og sinne, men si klart og tydelig; jeg føler det sånn når dere gjør sånn.

Lykke til, det skal ikke være nødvendig å ha det sånn som du har det nå!

Lizzie Collaborator

Lizzie

Skrevet
Skrevet

Så fint at du snart skal få hjelp da! Seks uker kan virke lenge, men prøv å tenke positivit likevel selv om det er vanskelig. Vil råde deg til å søke om rehabiliteringspenger nå, så er det gjort liksom, og i tillegg ta kontakt med sosialkontoret slik andre også har foreslått. Her kan du søke om støtte til livsopphold.

Det er tøft å være psykisk syk, mest fordi symptomene ofte er "usynlige" og det kan være vanskelig for andre å forstå at du virkelig er syk. Håper du prater med samboeren din og prøver å forklare ham hvordan du har det. Ellers ønsker jeg deg masse lykke til, og joda det ER lys i tunnellen :whistle: Håper du ser det selv snart..

BareLinn Mentor

BareLinn

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Valpen er er det "usikkert" om nå ja.. Men på en måte hadde det vært et "lys" for meg å faktisk få ha en valp/hund.. For da MÅ jeg ut..Trosse egne grenser på en måte... Så jeg vet ikke..

Jeg hadde jo med meg pappas valp og gikk tur med TineSimbaNana, her om dagen..

Og det går utrolig bra med "andre mennesker" når jeg først kommen ut..

Spør henne selv :P

Bare det at ting er så utrolig vanskelig om dagen..

Og jeg føler jeg blir mindre og mindre verdsatt av di rundt meg..

Samtidig som jeg har utrolig dårlig samvittighet ovenfor samboer..

Tilogmed sagt jeg kan flytte ut..Men han vil ikke det..¨

Så han er jo klar over problemene det måtte medføre... :whistle:

Men det som gjør det så vanskelig er at folk jeg trodde jeg kunne betro meg til, alltid svikter..

Og derfor er det vanskelig å prøve å prate med folk..

Jeg har aldri noe eksakt svar på HVA som feiler meg..Men noe er det..

Og det er hardt :P

Ja jeg er arbeidsledig,og har søkt sosialkontoret,men dem nekter å hjelpe..

Er dem så vrange at jeg må bli narkoman, for å få noe som helst hjelp`?

Det er så slitsomt å bli dårlig hver gang man har hatt en fin kveld..

Nettopp fordi at den fine kvelden MÅ ta slutt... :P

TineSimbaNana Proficient

TineSimbaNana

Skrevet
Skrevet
Så fint at du snart skal få hjelp da! Seks uker kan virke lenge, men prøv å tenke positivit likevel selv om det er vanskelig. Vil råde deg til å søke om rehabiliteringspenger nå, så er det gjort liksom, og i tillegg ta kontakt med sosialkontoret slik andre også har foreslått. Her kan du søke om støtte til livsopphold.

Man må være under behandling når man søker og har rehabiliterings penger..

Trist å lese Linn, og kjæresten din er virkelig snill som hjelper til så mye! :whistle: Innkasso kan heller ikke være særlig gøy.. :glare:

Selvom det ikke er enkelt å tenke positivt så prøv.. kan du ikke kontakte fast lege å få hjelp igjennom der?

BareLinn Mentor

BareLinn

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet
Man må være under behandling når man søker og har rehabiliterings penger..

Trist å lese Linn, og kjæresten din er virkelig snill som hjelper til så mye! :P Innkasso kan heller ikke være særlig gøy.. :glare:

Selvom det ikke er enkelt å tenke positivt så prøv.. kan du ikke kontakte fast lege å få hjelp igjennom der?

Jeg vet åsså at man må være under behandling,men har vurdert å sende papirene nå,sånn at dem har dem til jeg begynner behandling :P

Inkasso er bare ET av mange store problemer for tiden..

Og, Øyvind er bare helt utrolig :P Men samtidig sliter det åsså på meg at han er så snill..

Skjønner? Ting går bare oppiopp... :unsure:

Det er igjennom fastlegen jeg får hjelp..¨

Gikk jo til lege 2-3ganger i uke før,fordi jeg var så dårlig..

Nå er det verre,vil jeg si selv da...

Men jeg får ikke gjort noe mer enn bare å vente...

Ikke er det lett å ringe fastlegen heller...

Når man ikke har noe å ringe for... :whistle:

Aya Grand Master

Aya

Skrevet
Skrevet
Valpen er er det "usikkert" om nå ja.. Men på en måte hadde det vært et "lys" for meg å faktisk få ha en valp/hund.. For da MÅ jeg ut..Trosse egne grenser på en måte... Så jeg vet ikke..

Jeg hadde jo med meg pappas valp og gikk tur med TineSimbaNana, her om dagen..

Og det går utrolig bra med "andre mennesker" når jeg først kommen ut..

Spør henne selv :whistle:

Jeg skjønner godt at du føler det sånn, det gjør jeg virkelig! Men jeg tror allikevel at det er smart av deg å fokusere på deg selv og dine problemer nå.. Du må la deg selv få lov til å ha en dårlig dag, og det er vanskelig med en ung og superaktiv Schæfer i hus. Den sjansen vil komme senere også, garantert, men nå må du prioritere andre ting. Få orden på følelsene dine, få behandling og hjelp. Deretter komme deg ut i jobb så du blir litt mer selvstendig, da vil selvfølelsen også øke. Og DA kan du heller få hund.. Hva med å alliere deg med faren din eller andre i nærheten som har hund, og lage en avtale om at du lufter/passer den fast en eller to dager i uka? Så kommer du deg ut og får et nettverk uten å måtte ha det utrolig store ansvaret det er å ha hund..

Lykke til!

  • 1 month later...
magicka Enthusiast

magicka

Skrevet
Skrevet

Vet hvordan det pengelens-greiene er, og det å måtte låne penger til teite småting som bind, og ikke kunne kjøpe NOE man absolutt ikke TRENGER...og en samboer som betaler ALT..

Glad jeg har fått jobb nå, fattigdom er et *******...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Josefina
      Katter og hunder sammen

      Av Josefina · Skrevet

      Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Busann
      Katter og hunder sammen

      Av Busann · Skrevet

      Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • simira
      Katter og hunder sammen

      Av simira · Skrevet

      Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Josefina
      Katter og hunder sammen

      Av Josefina · Skrevet

      Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • simira
      Katter og hunder sammen

      Av simira · Skrevet

      Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...